Min samboer ser meg ikke....

[Gjest Nina 1234]

Min samboer er blitt totalt avhengig av data og jeg føler at det går utover forholdet vårt.

Vi er relativt nyforelskede og har bodd sammen litt over et år. Jeg og min datter på ti flyttet til hans hjemsted og vi bor sammen i hans hus.

Jeg kjenner ikke mange her, og jeg føler at vårt sosiale liv er noe begrenset i utgangspunktet.

Da jeg ble kjent med min samboer var han en aktiv person, med mange jern i ilden. Vi gikk turer, var på fisketur, på cafe og vi koste oss hjemme med video og god mat. Selv om jeg innimellom savnet hjemstedet mitt og familien var jeg ikke et øyeblikk i tvil om at dette var et riktig valg.

I utgangspunktet var han negativ til datamaskin da han mente at det er bortkastet tid å sitte foran skjermen. Men likevel kjøpte han en til meg slik at jeg lettere kunne holde kontakt med familie og venner.

Nå er det han som sitter ved maskinen og nå vet jeg ikke min arme råd. Om jeg sier at han ikke gjør noe annet er det helt riktig. Jeg føler meg ensom og lei meg og oppnår ingen kontakt.

Det siste halve året har han sittet ved dataen. Og han bare sitter der. Sier ingenting om jeg ikke går igang med en samtale. Vi har pcen i stua men han er helt oppslukt og ser verken meg eller noe annet. Han leser ikke avisa lengre,og jeg føler at når vi er borte kan han ikke komme seg hjem fort nok. Når det gjelder huslige sysler gjør han det han må, men ikke mer. Utendørs friluftsaktiviteter kan jeg se langt etter. Jeg kunne fortsatt regla her for den er lang.

Selv ser han overhodet ikke noe problem. At jeg er deprimert og lei meg ser han ikke selv om vi har snakket om det.

Han er i utgangspunktet en voksen fornuftig familiemann og jeg skjønner ikke hva som går av han. Han er snill og omsorgsfull i bunn og grunn og min datter er svært glad i han. Han er pliktoppfyllende i forhold til jobb.

Jeg har vært inne på tanken om han lider av vinterdepresjon. I såfall blir det kanskje bedre til våren.

Når han sitter ved dataen spiller han spill, laster ned musikk og holder på med diverse programmer. Han har dataen i stua så det er ingen problem for meg å sjekke hva han driver med. Han har ingen interesse av chatting og pengespill heldigvis.

Skulle så gjerne hatt noen gode råd?

[Spirello]

Dette må du ikke gi deg på.. Si det som det er.. eller vis han dette innlegget her, så kanskje han skjønner det. Ta det opp uten å anklage eller kjefte. Det er sunt å ha sine egen ting også, men man må ta hensyn og ikke bruke all sin tid på det.

Samboern min liker å spille playstasion, og det gjør han når jeg ikke er hjemme, eller hvis jeg skal drive med pcn, eller trene. Men han spør alltid først om det passer. Vi satt faktisk tre timer en lørdag da jeg drev med bilder og pc, og han spilte.. og det var deilig å ha litt "alenetid" selv om vi begge satt i stua. Men vi er mest sammen, og finner på ting sammen. Hadde han spilt hele tiden hadde jeg blitt gal. Han er også nesten umulig å få kontakt med når han er midt i spillet. men vi blir enige om ca.tid først vi..

Jeg sier f.eks at "jeg trener styrke en times tid på rommet, så da kan jo du spille hvis du vil?". Eller jeg skal drive med pcn osv. For det er jo motsatt og.. Hvis jeg sitter med pcn og ikke er oppmerksom mot han så vil jo han føle seg oversett - så vi har en ålreit løsning sånn sett, at vi blir enige først.. Han kan og spørre om det passer å spille hvis det ikke er noe på tv, og da kan jeg sette meg å lese eller noe..

Først må du få han til å forstå hva det gjør med deg, hvordan du føler det - for så å bli enige om en ordning begge kan leve med. Men ikke glem å ha kjæreste-tid som før heller.. Få litt faste ting også, tur på søndager? "Date" en gang i uka, eller annen hver uke hvor det bare er dere to.. Vi skla på "date" i dag selv om vi har vært sammen 1,5 år, og jeg gleder meg vilt - kribler i magen

Det er viktig å ikke bare ha et hverdagsliv med husvask, jobb og stress og tv-titting. Unn dere å være på "date"-stadiet av og til, det opprettholder forelskelsen.. Og gjør at man får mye mye høyere terskel for å irritere seg over hverandre.

[Gjest Nina 1234]

Dette må du ikke gi deg på.. Si det som det er.. eller vis han dette innlegget her, så kanskje han skjønner det. Ta det opp uten å anklage eller kjefte. Det er sunt å ha sine egen ting også, men man må ta hensyn og ikke bruke all sin tid på det.

Samboern min liker å spille playstasion, og det gjør han når jeg ikke er hjemme, eller hvis jeg skal drive med pcn, eller trene. Men han spør alltid først om det passer. Vi satt faktisk tre timer en lørdag da jeg drev med bilder og pc, og han spilte.. og det var deilig å ha litt "alenetid" selv om vi begge satt i stua. Men vi er mest sammen, og finner på ting sammen. Hadde han spilt hele tiden hadde jeg blitt gal. Han er også nesten umulig å få kontakt med når han er midt i spillet. men vi blir enige om ca.tid først vi..

Jeg sier f.eks at "jeg trener styrke en times tid på rommet, så da kan jo du spille hvis du vil?". Eller jeg skal drive med pcn osv. For det er jo motsatt og.. Hvis jeg sitter med pcn og ikke er oppmerksom mot han så vil jo han føle seg oversett - så vi har en ålreit løsning sånn sett, at vi blir enige først.. Han kan og spørre om det passer å spille hvis det ikke er noe på tv, og da kan jeg sette meg å lese eller noe..

Først må du få han til å forstå hva det gjør med deg, hvordan du føler det - for så å bli enige om en ordning begge kan leve med. Men ikke glem å ha kjæreste-tid som før heller.. Få litt faste ting også, tur på søndager? "Date" en gang i uka, eller annen hver uke hvor det bare er dere to.. Vi skla på "date" i dag selv om vi har vært sammen 1,5 år, og jeg gleder meg vilt - kribler i magen

Det er viktig å ikke bare ha et hverdagsliv med husvask, jobb og stress og tv-titting. Unn dere å være på "date"-stadiet av og til, det opprettholder forelskelsen.. Og gjør at man får mye mye høyere terskel for å irritere seg over hverandre.

Tusen takk for kloke ord, Spirello!

[Spirello]

Tusen takk for kloke ord, Spirello!

Bare hyggelig, lykke til ) Det går hvis man vil! men man må jobbe med det, hele tiden.. og være bevisst på sin egen oppførsel mot den andre.