Skal jeg fortelle det til kona hans?

[gullfisk]

Hvorfor er du så sikker på at en utro mann er den beste til å vurdere hva som er godt for kona og ikke?

"Jeg har ikke sagt det fordi jeg vil ikke såre henne"

Hva får deg til å tro at han nødvendigvis er ærlig i det han sier? Ingen lyver vel mer enn de som er utro, ingen er vel mer egoistiske heller.

Om han lyver eller ikke har ikke en utenforstående noe med. Uansett. Det er en privatsak. Hva får deg til å tro at en ekselskerinne er den beste til å vurdere dette? Hun vet liksom hva som er det beste for hans kone, en fremmed dame? Ingen andre enn han selv og hans kone har noe med hvor ærlig eller ikke ærlig han er. Jeg tror definitivt det er noe enkeltmennesker må vurdere selv, og ikke fremmede med blandede motiver. Innskriver her har dårlig samvittighet, er tydelig litt bitter og har kjærlighetssorg. Du sjriver en lignende sak har ødelagt helsen din. Er det relevant? Er hun den beste til å vite hva han føler, og hva en fremmed dame bør føle og hva som er det beste for henne? Uansett, det er umoralsk å blande seg inn i andres privatanliggende, så sant du ikke er bestevenninnen eller nær slekt. Ekselskerinner har ingen rett til å ta kontakt når situasjonen er slik som denne.

[Yeah_Right!]

Latter i salen...

[Gjest mener jeg ja]

Om han lyver eller ikke har ikke en utenforstående noe med. Uansett. Det er en privatsak. Hva får deg til å tro at en ekselskerinne er den beste til å vurdere dette? Hun vet liksom hva som er det beste for hans kone, en fremmed dame? Ingen andre enn han selv og hans kone har noe med hvor ærlig eller ikke ærlig han er. Jeg tror definitivt det er noe enkeltmennesker må vurdere selv, og ikke fremmede med blandede motiver. Innskriver her har dårlig samvittighet, er tydelig litt bitter og har kjærlighetssorg. Du sjriver en lignende sak har ødelagt helsen din. Er det relevant? Er hun den beste til å vite hva han føler, og hva en fremmed dame bør føle og hva som er det beste for henne? Uansett, det er umoralsk å blande seg inn i andres privatanliggende, så sant du ikke er bestevenninnen eller nær slekt. Ekselskerinner har ingen rett til å ta kontakt når situasjonen er slik som denne.

'' Om han lyver eller ikke har ikke en utenforstående noe med. ''

Det har de så lenge han har dratt de inn i løgnene sine, ja!

Skal man respektere det en løgner sier er sannheten, når det kan skade andre om han nok en gang lyver? Da tilrettelegger man for at løgneren kan fortsette å skade andre.

For noen år siden hadde ikke "utenforstående" noe med at naboungene fikk juling av foreldrene heller.

'' Hva får deg til å tro at en ekselskerinne er den beste til å vurdere dette? ''

Vet du, jeg tror en elskerinne eller en hvilkensomhelst annen person kan være bedre til å vurdere det enn løgneren selv.

'' Hun vet liksom hva som er det beste for hans kone, en fremmed dame? ''

Han har allerede vist at han ikke respekterer andre mennesker ettersom han lyver og leker med følelsene deres, høres han ut som et menneske som tenker på konas beste?

'' Ingen andre enn han selv og hans kone har noe med hvor ærlig eller ikke ærlig han er. ''

Og for at kona skal kunne ha noe med dette å gjøre må hun nødvendigvis vite sannheten først. Da det allerede er stor grunn til å tro at hun blir behandlet like uærlig og illojalt som andre mennesker i livet hans, er det all grunn til å tvile på at han har gitt henne nødvendig informasjon til at hun skal kunne vurdere sin situasjon. Men det er kanskje ok å lalle ektefellen inn i løgner og styr, og dette er noe den andre alltid bør ha grunnlag til å gjennomskue uten innblanding utenfra?

'' Jeg tror definitivt det er noe enkeltmennesker må vurdere selv, og ikke fremmede med blandede motiver. ''

Du tror ikke mannen har like mye blandede motiver?? Han har joallerede bevist at han er i stand til å vise andre veldig liten respekt.

'' Innskriver her har dårlig samvittighet, er tydelig litt bitter og har kjærlighetssorg. ''

Investerer jeg i god tro og finner ut at jeg har blitt svindlet, så holder jeg ikke kjeft om det.

'' Du sjriver en lignende sak har ødelagt helsen din. Er det relevant? ''

Ja.

'' Er hun den beste til å vite hva han føler, og hva en fremmed dame bør føle og hva som er det beste for henne? ''

Når det gjelder han og hans intensjoner: Utenforstående ser ofte en person klarere enn en person ser seg selv.

Ekteskap er revnende likegyldig: En behandler andre med utgangspunkt i at hvert enkelt menneske har rett på å vite sannheten. Om de vil høre den er en annen sak, da er de også i sin fulle rett til å stoppe kjeften på den som prater.

'' Uansett, det er umoralsk å blande seg inn i andres privatanliggende, så sant du ikke er bestevenninnen eller nær slekt. ''

Det høres ut som noe man kunne ha sagt for 100 år siden, men i dag er det vel enighet om at enkeltindividets rettigheter er viktigere enn et ekteskap? Før du svarer: Ja, rett til ærlighet er en ting. Rett til valg er noe annet, men hvorvidt man "vil vite" er ikke et valg i den forstand, det er ikke engang noe man kan, eller bør, regne med å velge: virkelighet er virkelighet. Selv om noen vil leve i uvitenhet kan man aldri skjerme seg for virkeligheten, og det bør man kanskje ikke heller. Dessuten er det snakk om en voksen person, ikke et barn. Om andre voksne er så illusjonerte at de heller vil stikke hodet i jorda så får de gjøre det, men det betyr ikke at vi andre skal unnlate oss å forholde oss til virkeligheten eller la være å formidle informasjon som kan være klargjørende for en annen, selv om man er usikker på om den andre vil late som h*n lever i fantasi eller virkelighet. Vi lever tross alt i virkeligheten.

'' Ekselskerinner har ingen rett til å ta kontakt når situasjonen er slik som denne. ''

Henger man seg mindre opp i titler og lukker skikk og bruk-boka og heller fokuserer på at det dreier seg om en uærlig situasjon, så er det ikke så vanskelig å skjønne at det kan rettferdiggjøres om det så er henne det kommer fra.

[Gjest mener jeg ja]

Om han lyver eller ikke har ikke en utenforstående noe med. Uansett. Det er en privatsak. Hva får deg til å tro at en ekselskerinne er den beste til å vurdere dette? Hun vet liksom hva som er det beste for hans kone, en fremmed dame? Ingen andre enn han selv og hans kone har noe med hvor ærlig eller ikke ærlig han er. Jeg tror definitivt det er noe enkeltmennesker må vurdere selv, og ikke fremmede med blandede motiver. Innskriver her har dårlig samvittighet, er tydelig litt bitter og har kjærlighetssorg. Du sjriver en lignende sak har ødelagt helsen din. Er det relevant? Er hun den beste til å vite hva han føler, og hva en fremmed dame bør føle og hva som er det beste for henne? Uansett, det er umoralsk å blande seg inn i andres privatanliggende, så sant du ikke er bestevenninnen eller nær slekt. Ekselskerinner har ingen rett til å ta kontakt når situasjonen er slik som denne.

'' Uansett, det er umoralsk å blande seg inn i andres privatanliggende, så sant du ikke er bestevenninnen eller nær slekt. ''

La meg correct myself. Jeg er tildels enig i denne, men det er ikke nødvendigvis umoralsk om en elskerinne, eller en fremmed, sier ifra.

Jeg har vokst opp på et sted hvor det er typisk med en logikk som din, og jeg tror du skal lete lengre etter et sted hvor det skjer mer dritt.

En slik "moral" tilrettelegger rett og slett for en lukkethet hvor mye mer dritt kan skje. Enkeltindividet føler seg sikkert lykkelig og trygg så lenge det holder, men når demningen brister er det desto mer omfattende skader.

[gullfisk]

'' Om han lyver eller ikke har ikke en utenforstående noe med. ''

Det har de så lenge han har dratt de inn i løgnene sine, ja!

Skal man respektere det en løgner sier er sannheten, når det kan skade andre om han nok en gang lyver? Da tilrettelegger man for at løgneren kan fortsette å skade andre.

For noen år siden hadde ikke "utenforstående" noe med at naboungene fikk juling av foreldrene heller.

'' Hva får deg til å tro at en ekselskerinne er den beste til å vurdere dette? ''

Vet du, jeg tror en elskerinne eller en hvilkensomhelst annen person kan være bedre til å vurdere det enn løgneren selv.

'' Hun vet liksom hva som er det beste for hans kone, en fremmed dame? ''

Han har allerede vist at han ikke respekterer andre mennesker ettersom han lyver og leker med følelsene deres, høres han ut som et menneske som tenker på konas beste?

'' Ingen andre enn han selv og hans kone har noe med hvor ærlig eller ikke ærlig han er. ''

Og for at kona skal kunne ha noe med dette å gjøre må hun nødvendigvis vite sannheten først. Da det allerede er stor grunn til å tro at hun blir behandlet like uærlig og illojalt som andre mennesker i livet hans, er det all grunn til å tvile på at han har gitt henne nødvendig informasjon til at hun skal kunne vurdere sin situasjon. Men det er kanskje ok å lalle ektefellen inn i løgner og styr, og dette er noe den andre alltid bør ha grunnlag til å gjennomskue uten innblanding utenfra?

'' Jeg tror definitivt det er noe enkeltmennesker må vurdere selv, og ikke fremmede med blandede motiver. ''

Du tror ikke mannen har like mye blandede motiver?? Han har joallerede bevist at han er i stand til å vise andre veldig liten respekt.

'' Innskriver her har dårlig samvittighet, er tydelig litt bitter og har kjærlighetssorg. ''

Investerer jeg i god tro og finner ut at jeg har blitt svindlet, så holder jeg ikke kjeft om det.

'' Du sjriver en lignende sak har ødelagt helsen din. Er det relevant? ''

Ja.

'' Er hun den beste til å vite hva han føler, og hva en fremmed dame bør føle og hva som er det beste for henne? ''

Når det gjelder han og hans intensjoner: Utenforstående ser ofte en person klarere enn en person ser seg selv.

Ekteskap er revnende likegyldig: En behandler andre med utgangspunkt i at hvert enkelt menneske har rett på å vite sannheten. Om de vil høre den er en annen sak, da er de også i sin fulle rett til å stoppe kjeften på den som prater.

'' Uansett, det er umoralsk å blande seg inn i andres privatanliggende, så sant du ikke er bestevenninnen eller nær slekt. ''

Det høres ut som noe man kunne ha sagt for 100 år siden, men i dag er det vel enighet om at enkeltindividets rettigheter er viktigere enn et ekteskap? Før du svarer: Ja, rett til ærlighet er en ting. Rett til valg er noe annet, men hvorvidt man "vil vite" er ikke et valg i den forstand, det er ikke engang noe man kan, eller bør, regne med å velge: virkelighet er virkelighet. Selv om noen vil leve i uvitenhet kan man aldri skjerme seg for virkeligheten, og det bør man kanskje ikke heller. Dessuten er det snakk om en voksen person, ikke et barn. Om andre voksne er så illusjonerte at de heller vil stikke hodet i jorda så får de gjøre det, men det betyr ikke at vi andre skal unnlate oss å forholde oss til virkeligheten eller la være å formidle informasjon som kan være klargjørende for en annen, selv om man er usikker på om den andre vil late som h*n lever i fantasi eller virkelighet. Vi lever tross alt i virkeligheten.

'' Ekselskerinner har ingen rett til å ta kontakt når situasjonen er slik som denne. ''

Henger man seg mindre opp i titler og lukker skikk og bruk-boka og heller fokuserer på at det dreier seg om en uærlig situasjon, så er det ikke så vanskelig å skjønne at det kan rettferdiggjøres om det så er henne det kommer fra.

Jeg er uenig med deg på alle punkter.

[Elis31]

Jeg burde vel hatt ett smiletegn bak den komentaren om staff, for den var ment morsom og ikke støtene.

Ja, jeg står for at når ett par er i terapi, skal ikke elskerinner komme å lempe over sin dårlige samvittighet, den får hun bearbeide på egenhånd. Hun viste jo at de bodde sammen, men at han var utro, nei det er ikke hennes ansvar. Men det er hennes ansvar og ikke ødelegge dette ekteskapet nå, når de er såpass voksene at de faktisk går i terapi og prøver å lappe det sammen.

Vennlig hilsen

Hun blir den store stygge uven fordi mange her mistenker henne for feile motiver når hun vil si fra til kona.

Om forholdet till ekteparet her blir ødelagt fordi hun sier fra, så er det ikke fordi hun sier fra, men evt da fordi kona ikke vil tilgi utroskapen.

Voksne nok til å gå i terapi? Ja men da bør de kanskje være voksen nok til også tåle sannheten.

[Elis31]

'' Om han lyver eller ikke har ikke en utenforstående noe med. ''

Det har de så lenge han har dratt de inn i løgnene sine, ja!

Skal man respektere det en løgner sier er sannheten, når det kan skade andre om han nok en gang lyver? Da tilrettelegger man for at løgneren kan fortsette å skade andre.

For noen år siden hadde ikke "utenforstående" noe med at naboungene fikk juling av foreldrene heller.

'' Hva får deg til å tro at en ekselskerinne er den beste til å vurdere dette? ''

Vet du, jeg tror en elskerinne eller en hvilkensomhelst annen person kan være bedre til å vurdere det enn løgneren selv.

'' Hun vet liksom hva som er det beste for hans kone, en fremmed dame? ''

Han har allerede vist at han ikke respekterer andre mennesker ettersom han lyver og leker med følelsene deres, høres han ut som et menneske som tenker på konas beste?

'' Ingen andre enn han selv og hans kone har noe med hvor ærlig eller ikke ærlig han er. ''

Og for at kona skal kunne ha noe med dette å gjøre må hun nødvendigvis vite sannheten først. Da det allerede er stor grunn til å tro at hun blir behandlet like uærlig og illojalt som andre mennesker i livet hans, er det all grunn til å tvile på at han har gitt henne nødvendig informasjon til at hun skal kunne vurdere sin situasjon. Men det er kanskje ok å lalle ektefellen inn i løgner og styr, og dette er noe den andre alltid bør ha grunnlag til å gjennomskue uten innblanding utenfra?

'' Jeg tror definitivt det er noe enkeltmennesker må vurdere selv, og ikke fremmede med blandede motiver. ''

Du tror ikke mannen har like mye blandede motiver?? Han har joallerede bevist at han er i stand til å vise andre veldig liten respekt.

'' Innskriver her har dårlig samvittighet, er tydelig litt bitter og har kjærlighetssorg. ''

Investerer jeg i god tro og finner ut at jeg har blitt svindlet, så holder jeg ikke kjeft om det.

'' Du sjriver en lignende sak har ødelagt helsen din. Er det relevant? ''

Ja.

'' Er hun den beste til å vite hva han føler, og hva en fremmed dame bør føle og hva som er det beste for henne? ''

Når det gjelder han og hans intensjoner: Utenforstående ser ofte en person klarere enn en person ser seg selv.

Ekteskap er revnende likegyldig: En behandler andre med utgangspunkt i at hvert enkelt menneske har rett på å vite sannheten. Om de vil høre den er en annen sak, da er de også i sin fulle rett til å stoppe kjeften på den som prater.

'' Uansett, det er umoralsk å blande seg inn i andres privatanliggende, så sant du ikke er bestevenninnen eller nær slekt. ''

Det høres ut som noe man kunne ha sagt for 100 år siden, men i dag er det vel enighet om at enkeltindividets rettigheter er viktigere enn et ekteskap? Før du svarer: Ja, rett til ærlighet er en ting. Rett til valg er noe annet, men hvorvidt man "vil vite" er ikke et valg i den forstand, det er ikke engang noe man kan, eller bør, regne med å velge: virkelighet er virkelighet. Selv om noen vil leve i uvitenhet kan man aldri skjerme seg for virkeligheten, og det bør man kanskje ikke heller. Dessuten er det snakk om en voksen person, ikke et barn. Om andre voksne er så illusjonerte at de heller vil stikke hodet i jorda så får de gjøre det, men det betyr ikke at vi andre skal unnlate oss å forholde oss til virkeligheten eller la være å formidle informasjon som kan være klargjørende for en annen, selv om man er usikker på om den andre vil late som h*n lever i fantasi eller virkelighet. Vi lever tross alt i virkeligheten.

'' Ekselskerinner har ingen rett til å ta kontakt når situasjonen er slik som denne. ''

Henger man seg mindre opp i titler og lukker skikk og bruk-boka og heller fokuserer på at det dreier seg om en uærlig situasjon, så er det ikke så vanskelig å skjønne at det kan rettferdiggjøres om det så er henne det kommer fra.

Jeg er enig med deg på bortimot alle punktene

[Gjest mener jeg ja]

Jeg er enig med deg på bortimot alle punktene

Når jeg leser hva jeg har skrevet er jeg ikke så sikker på hva jeg mente selv, men jeg vet hva jeg mener om saken

[Gjest til deg]

'' Om han lyver eller ikke har ikke en utenforstående noe med. ''

Det har de så lenge han har dratt de inn i løgnene sine, ja!

Skal man respektere det en løgner sier er sannheten, når det kan skade andre om han nok en gang lyver? Da tilrettelegger man for at løgneren kan fortsette å skade andre.

For noen år siden hadde ikke "utenforstående" noe med at naboungene fikk juling av foreldrene heller.

'' Hva får deg til å tro at en ekselskerinne er den beste til å vurdere dette? ''

Vet du, jeg tror en elskerinne eller en hvilkensomhelst annen person kan være bedre til å vurdere det enn løgneren selv.

'' Hun vet liksom hva som er det beste for hans kone, en fremmed dame? ''

Han har allerede vist at han ikke respekterer andre mennesker ettersom han lyver og leker med følelsene deres, høres han ut som et menneske som tenker på konas beste?

'' Ingen andre enn han selv og hans kone har noe med hvor ærlig eller ikke ærlig han er. ''

Og for at kona skal kunne ha noe med dette å gjøre må hun nødvendigvis vite sannheten først. Da det allerede er stor grunn til å tro at hun blir behandlet like uærlig og illojalt som andre mennesker i livet hans, er det all grunn til å tvile på at han har gitt henne nødvendig informasjon til at hun skal kunne vurdere sin situasjon. Men det er kanskje ok å lalle ektefellen inn i løgner og styr, og dette er noe den andre alltid bør ha grunnlag til å gjennomskue uten innblanding utenfra?

'' Jeg tror definitivt det er noe enkeltmennesker må vurdere selv, og ikke fremmede med blandede motiver. ''

Du tror ikke mannen har like mye blandede motiver?? Han har joallerede bevist at han er i stand til å vise andre veldig liten respekt.

'' Innskriver her har dårlig samvittighet, er tydelig litt bitter og har kjærlighetssorg. ''

Investerer jeg i god tro og finner ut at jeg har blitt svindlet, så holder jeg ikke kjeft om det.

'' Du sjriver en lignende sak har ødelagt helsen din. Er det relevant? ''

Ja.

'' Er hun den beste til å vite hva han føler, og hva en fremmed dame bør føle og hva som er det beste for henne? ''

Når det gjelder han og hans intensjoner: Utenforstående ser ofte en person klarere enn en person ser seg selv.

Ekteskap er revnende likegyldig: En behandler andre med utgangspunkt i at hvert enkelt menneske har rett på å vite sannheten. Om de vil høre den er en annen sak, da er de også i sin fulle rett til å stoppe kjeften på den som prater.

'' Uansett, det er umoralsk å blande seg inn i andres privatanliggende, så sant du ikke er bestevenninnen eller nær slekt. ''

Det høres ut som noe man kunne ha sagt for 100 år siden, men i dag er det vel enighet om at enkeltindividets rettigheter er viktigere enn et ekteskap? Før du svarer: Ja, rett til ærlighet er en ting. Rett til valg er noe annet, men hvorvidt man "vil vite" er ikke et valg i den forstand, det er ikke engang noe man kan, eller bør, regne med å velge: virkelighet er virkelighet. Selv om noen vil leve i uvitenhet kan man aldri skjerme seg for virkeligheten, og det bør man kanskje ikke heller. Dessuten er det snakk om en voksen person, ikke et barn. Om andre voksne er så illusjonerte at de heller vil stikke hodet i jorda så får de gjøre det, men det betyr ikke at vi andre skal unnlate oss å forholde oss til virkeligheten eller la være å formidle informasjon som kan være klargjørende for en annen, selv om man er usikker på om den andre vil late som h*n lever i fantasi eller virkelighet. Vi lever tross alt i virkeligheten.

'' Ekselskerinner har ingen rett til å ta kontakt når situasjonen er slik som denne. ''

Henger man seg mindre opp i titler og lukker skikk og bruk-boka og heller fokuserer på at det dreier seg om en uærlig situasjon, så er det ikke så vanskelig å skjønne at det kan rettferdiggjøres om det så er henne det kommer fra.

signerer alt du skriver i denne tråden

[Gjest til deg]

Enig, med mener jeg ja. Hvordan kan noen si at de heller foretrekker løgn. Og at det værste er om elskerinna skulle fortelle. Det værste er vel om du har gubbe som lyger deg huden full. Og akkurat som om han skullle slutte med det nå.....i et forhold som sliter. Tipper han er ute på galeien igjen om et par år.

enig i alt du skriver i denne tråden

[Gjest til deg]

Jeg har ikke lest hele tråden. Men det virker som de fleste fraråder deg å informere kona hans.

Dette er jeg enig i!

For i bunn og grunn er dette en sak mellom ham og kona!

Og jeg kan ikke se at det vil komme noe godt ut av det for noen av dere, om du informerer henne.

- Dette er jo absolutt ikke gode nyheter for kona hans, så hun vil neppe takke deg for denne informasjonen.

- Han vil antagelig bare bli forbannet og oppfatte dette som sabotasje fra din side, for å ødelegge hans mulighet til å ordne opp med kona.

- For din egen del er derfor sjansen adskillig større for at du går ut av dette med følelsen av å ha skapt ytterligere problemer for to mennesker, enn med følelsen av å ha gjort en "god gjerning.

Og du vil nok heller fremstå som en hevnlysten og forsmådd elskerinne, enn som en forkjemper for rettferdighet.

Det eneste fornuftige du kan gjøre er å heve deg over dette. Glemme både ham og kona, og heller gå videre med ditt eget liv!

uenig med deg

folk bør ha mulighet til å leve sitt liv på riktige og opplyste premisser... når mannen skjuler utroskapen, så tror kona at han er trofast...

hvis noen fortalte meg at min eks var utro de første gangene, så hadde jeg ikke kastet bort flere år av mitt liv, og kunne funnet en trofast mann og fått barn... nå er jeg nysingle, har passert 43 og kan ikke få barn... om det var elskerinna hans eller andre som hadde sagt ifra, er meg revnende likegyldig....

[løvinne71]

uenig med deg

folk bør ha mulighet til å leve sitt liv på riktige og opplyste premisser... når mannen skjuler utroskapen, så tror kona at han er trofast...

hvis noen fortalte meg at min eks var utro de første gangene, så hadde jeg ikke kastet bort flere år av mitt liv, og kunne funnet en trofast mann og fått barn... nå er jeg nysingle, har passert 43 og kan ikke få barn... om det var elskerinna hans eller andre som hadde sagt ifra, er meg revnende likegyldig....

Her hører det jo med til historien at kona også har vært utro, (uten at vi vet noe om omstendighetene rundt dette)

Og vi vet faktisk heller ikke hva mannen kan ha fortalt kona si selv, eller hva hun evt har funnet ut / forstått på egen hånd!

Uansett er en slik situasjon ofte adskillig mere kompleks enn at det kun dreier seg om utroskap.

Alt tyder på at dette er et par som har slitt med samlivet i lengre tid, og antagelig har såret hverandre mye allerede.

De har vært igjennom er vond og vanskelig periode hvor det har vært mye usikkert og uavklart på hjemmebane. Dette kan ha ført til at de begge har mistet gangsynet, og gjort dumme ting og dårlige vurderinger.

Men poenget er, at de nå, til tross for dette, har bestemt seg for å kjempe for forholdet og sin familie!

For å klare dette, må man fokusere på det positive, "lukke øynene" litt og forsøke å legge de vonde følelsene og opplevelsene bak seg.

Å grave opp mest mulig dritt, eller enda værre, å få dette servert fra en eks-elskerinne, (som har som mål å "lette sin egen samvittighet") er nok til svært liten hjelp i en slik prossess!

Som du burde ha fått med deg, så er det også barn med i bildet her. Og foreldre flest er ofte villige til å strekke seg svært langt, og tåle mye, av hensyn til barna.

Så da blir jo spørsmålet hva som er viktigst:

At trådstarter skal få "lette sin egen samvittighet" ved å gni inn sannheten for hans kone, og ganske sikkert såre henne ytterligere, og gi henne enda dårligere forutsetninger for å redde familien.

Eller om hun bør holde seg pent unna, (siden hun tross alt allerede er ute av bildet,) og så overlate til dem det faktisk gjelder, å ordne opp på egenhånd?

Javel, så er det da en "risiko" for at den hele og fulle sannhet ikke kommer frem.

Men måler man dette opp mot at en kvinne kanskje unngår å bli unødig såret. En familie kanskje overlever, og barn kanskje unngår et splittet hjem, så synes jeg at svaret sier seg selv...

[Gjest ikke fiende]

Ikke visste jeg at jeg hadde startet historiens lengste Dol-tråd!

Har lest gjennom alle innlegg her, og det vil sikkert fortsette å komme flere. Mange som mener jeg er den store stygge ulven her, mange mener det er hans ansvar som har vært utro med meg, mange som har ønske om å vite om ev. ektefelle har vært/er utro, og mange som vil lukke øynene og ignorere sannheten.

Ikke lett å vite hva det rette er, det finnes desverre ikke noe fasitsvar.

Jeg ønsket kun å finne en mann å dele livet med, en som jeg kunne le sammen med, kose med, føle meg elsket - Desverre falt jeg for feil mann med feil hensikter.

Mange som skriver at de nå forsøker å lappe sammen forholdet og at de begge "stiller likt" med sine utroskaper her.

Forskjellen på han og kona er at hun ble tatt på fersken og da startet problemene og de begynte i rådgivning. Ett år senere traff han meg og innledet forhold til meg, mens han har spillt en stakkarslig mann på hjemmebane. Det har vært såååå synd på han, han har det vannskelig med kona som truer med å loppe han for hus, penger, ta fra han barna etc, fått masse støtte fra sin familie fordi det har vært kjempesynd på han som har en sååå slem kone osv, mens han i virkeligheten har levd et dobbeltliv hvor han har vært meget lykkelig sammen meg. Det er dette "bedraget/falskheten" jeg mener hun må få vite om slik at hun kan selv velge om hun vil tilgi dette og fortsette å leve "lykkelig" med han eller ikke.

Nå synes jeg du har vært med på og ødelagt nok for denne familien. Kom deg så langt unna som mulig, ta aldri kontakt med hverken ham eller henne mere og la de ordne opp i dette selv. Den siste kona trenger er deg.

Selv om hun var utro så vet du ikke hvem som først var utro av de. Kanskje har var utro før hun var utro? La de ordne opp selv og ikke bland deg inni andres privatliv.

[Gjest mener jeg ja]

Jeg er uenig med deg på alle punkter.

Det skal du bare være, men jeg hadde mistet all respekt for deg om du visste at mannen min holdt meg eller andre for narr og ikke hadde sagt det til meg, uansett om du var elskerinne eller nabo.

[Gjest mener jeg ja]

Her hører det jo med til historien at kona også har vært utro, (uten at vi vet noe om omstendighetene rundt dette)

Og vi vet faktisk heller ikke hva mannen kan ha fortalt kona si selv, eller hva hun evt har funnet ut / forstått på egen hånd!

Uansett er en slik situasjon ofte adskillig mere kompleks enn at det kun dreier seg om utroskap.

Alt tyder på at dette er et par som har slitt med samlivet i lengre tid, og antagelig har såret hverandre mye allerede.

De har vært igjennom er vond og vanskelig periode hvor det har vært mye usikkert og uavklart på hjemmebane. Dette kan ha ført til at de begge har mistet gangsynet, og gjort dumme ting og dårlige vurderinger.

Men poenget er, at de nå, til tross for dette, har bestemt seg for å kjempe for forholdet og sin familie!

For å klare dette, må man fokusere på det positive, "lukke øynene" litt og forsøke å legge de vonde følelsene og opplevelsene bak seg.

Å grave opp mest mulig dritt, eller enda værre, å få dette servert fra en eks-elskerinne, (som har som mål å "lette sin egen samvittighet") er nok til svært liten hjelp i en slik prossess!

Som du burde ha fått med deg, så er det også barn med i bildet her. Og foreldre flest er ofte villige til å strekke seg svært langt, og tåle mye, av hensyn til barna.

Så da blir jo spørsmålet hva som er viktigst:

At trådstarter skal få "lette sin egen samvittighet" ved å gni inn sannheten for hans kone, og ganske sikkert såre henne ytterligere, og gi henne enda dårligere forutsetninger for å redde familien.

Eller om hun bør holde seg pent unna, (siden hun tross alt allerede er ute av bildet,) og så overlate til dem det faktisk gjelder, å ordne opp på egenhånd?

Javel, så er det da en "risiko" for at den hele og fulle sannhet ikke kommer frem.

Men måler man dette opp mot at en kvinne kanskje unngår å bli unødig såret. En familie kanskje overlever, og barn kanskje unngår et splittet hjem, så synes jeg at svaret sier seg selv...

Ellers er jeg og du enige, men i denne tråden er jeg overrasket over hva du mener.

'' Her hører det jo med til historien at kona også har vært utro, (uten at vi vet noe om omstendighetene rundt dette) ''

Derfor vet vi ikke om det egentlig hører med til historien eller om det er noe mannen sier bare for at de mer naive skal tenke "men hun var jo tross alt utro hun også" og dermed ikke si noe til henne, så han kan beholde flere kort på hånda i en konfliktsituasjon.

'' Og vi vet faktisk heller ikke hva mannen kan ha fortalt kona si selv, eller hva hun evt har funnet ut / forstått på egen hånd! ''

Vet hun det allerede, hva har det da å si om hun blir fortalt det - i forhold til det å bare ha sterke mistanker, tro man holder på å bli gal, og så kanskje få vite det via omveier 10 år etter?

'' Uansett er en slik situasjon ofte adskillig mere kompleks enn at det kun dreier seg om utroskap. ''

Det tar man med i beregningen.

'' Alt tyder på at dette er et par som har slitt med samlivet i lengre tid, og antagelig har såret hverandre mye allerede. ''

Det tar man også med i beregningen.

'' De har vært igjennom er vond og vanskelig periode hvor det har vært mye usikkert og uavklart på hjemmebane. Dette kan ha ført til at de begge har mistet gangsynet, og gjort dumme ting og dårlige vurderinger. ''

Inkludert å utnytte en annen person? Hadde det ikke vært for det kunne jeg ha vært litt mer enig med deg. Jeg mener det faktum at han løy full TS er mer enn nok indikasjoner på at vi her har med en egoist å gjøre.

'' Men poenget er, at de nå, til tross for dette, har bestemt seg for å kjempe for forholdet og sin familie! ''

Det er da sannelig ikke sikkert at hun vil det, kanskje han presser på samvittigheten hennes? Kanskje hun aldri ville ha latt seg presse om hun visste sannheten? Er du i det hele tatt klar over hva menn er i stand til å gjøre for å beholde kona, og er du klar over hvilke taktikker som svært ofte går hånd i hånd med det å være et menneske som får seg til å utnytte utenforstående? Da snakker jeg absolutt ikke bare på grunnlag av hva jeg selv har opplevd, nei.

'' For å klare dette, må man fokusere på det positive, "lukke øynene" litt og forsøke å legge de vonde følelsene og opplevelsene bak seg. ''

Og hvis hun vil gjøre det når hun er informert, så kan det være veldig riktig.

'' Å grave opp mest mulig dritt, eller enda værre, å få dette servert fra en eks-elskerinne, (som har som mål å "lette sin egen samvittighet") er nok til svært liten hjelp i en slik prossess! ''

Det er det nok, men ville hun ha gått med på en slik prosess om hun hadde visst? Er det riktig å skjule sannheten?

Nok en gang må vi sammenligne scenarioene opp mot hverandre og regne ut derifra. Loss vs loss - Konsekvensene av at:

- Kona vil ikke forholde seg til sannheten men får vite det likevel

vs

- Kona vil vite sannheten men ingen sier noe.

Tenk på hva det siste faktisk kan innebære.

'' Som du burde ha fått med deg, så er det også barn med i bildet her. Og foreldre flest er ofte villige til å strekke seg svært langt, og tåle mye, av hensyn til barna. ''

Er det nå nødvendigvis så mye bedre for barn å ha foreldre som bor sammen og "strekker seg svært svært langt" enn å ha foreldre som er ærlige med seg selv og andre, og at det da kanskje ender opp med at de skiller lag? Heller en mor som sliter med å takle sannheten (og får tatt en avgjørelse, eventuelt blitt et sterkere menneske), med hva det innebærer av hvordan hun er i stand til å fungere - både på kort og lang sikt sammenlagt - enn en mor som ikke vil se sannheten, men bevisst eller ubevisst likevel har sine mistanker, og hva det innebærer av konsekvenser når hun må prøve å takle og fortrenge dette.

''' Så da blir jo spørsmålet hva som er viktigst:

At trådstarter skal få "lette sin egen samvittighet" ved å gni inn sannheten for hans kone, og ganske sikkert såre henne ytterligere, og gi henne enda dårligere forutsetninger for å redde familien. ''

Om trådstarter har veid negative konsekvenser opp mot hverandre, dreier det seg ikke først og fremst om å lette sin egen samvittighet. Når man letter sin egen samvittighet kommer man til å føle seg bedre etterpå, og det vet hun nok ganske sikkert at hun ikke kommer til å gjøre, men likevel vurderer hun dette.

'' Eller om hun bør holde seg pent unna, (siden hun tross alt allerede er ute av bildet,) og så overlate til dem det faktisk gjelder, å ordne opp på egenhånd? ''

Akkurat som man burde overlate det til naboen å "ordne opp i" at han har et sinneproblem og banker unga sine?

Jeg har enda et eksempel. Om jeg har en finansrådgiver, en egoistisk og sleip jævel, som har lurt meg til å foreta investeringer, og jeg har gått med stort tap og forstått at jeg har blitt lurt. Skal jeg ikke da si fra til naboen, som jeg vet også har han som investeringsrådgiver, bare fordi jeg vet at naboen har hatt et kundeforhold til han lengre/kjenner han bedre eller hva det måtte være? Skal jeg "la de ordne opp mellom seg", kan jeg i det hele tatt sove godt om natta og greie å tro det at denne finansrådgiveren er så mye ærligere mot naboen min enn han var mot meg? Nå har nemlig naboen arvet noen penger og skal invester enda mer. Nei du, jeg tror jeg lar det være opp til dem jeg, han er jo sikkert ærlig nå, det er jo ikke sikkert naboen vil vite, og dessuten kan jeg jo ikke ødelegge "vennskapet" dem i mellom, det kan jo ha konsekvenser for barna deres som leker sammen i barnehagen???

'' Javel, så er det da en "risiko" for at den hele og fulle sannhet ikke kommer frem.

Men måler man dette opp mot at en kvinne kanskje unngår å bli unødig såret. En familie kanskje overlever, og barn kanskje unngår et splittet hjem, så synes jeg at svaret sier seg selv... ''

Og hvis man sammenligner det med at en kvinne kanskje får foreta sine investeringer på informert grunnlag og slipper alle konsekvenser av å bli ført bak lyset enda lenger, tror jeg også svaret gir seg selv ja.

[løvinne71]

Ellers er jeg og du enige, men i denne tråden er jeg overrasket over hva du mener.

'' Her hører det jo med til historien at kona også har vært utro, (uten at vi vet noe om omstendighetene rundt dette) ''

Derfor vet vi ikke om det egentlig hører med til historien eller om det er noe mannen sier bare for at de mer naive skal tenke "men hun var jo tross alt utro hun også" og dermed ikke si noe til henne, så han kan beholde flere kort på hånda i en konfliktsituasjon.

'' Og vi vet faktisk heller ikke hva mannen kan ha fortalt kona si selv, eller hva hun evt har funnet ut / forstått på egen hånd! ''

Vet hun det allerede, hva har det da å si om hun blir fortalt det - i forhold til det å bare ha sterke mistanker, tro man holder på å bli gal, og så kanskje få vite det via omveier 10 år etter?

'' Uansett er en slik situasjon ofte adskillig mere kompleks enn at det kun dreier seg om utroskap. ''

Det tar man med i beregningen.

'' Alt tyder på at dette er et par som har slitt med samlivet i lengre tid, og antagelig har såret hverandre mye allerede. ''

Det tar man også med i beregningen.

'' De har vært igjennom er vond og vanskelig periode hvor det har vært mye usikkert og uavklart på hjemmebane. Dette kan ha ført til at de begge har mistet gangsynet, og gjort dumme ting og dårlige vurderinger. ''

Inkludert å utnytte en annen person? Hadde det ikke vært for det kunne jeg ha vært litt mer enig med deg. Jeg mener det faktum at han løy full TS er mer enn nok indikasjoner på at vi her har med en egoist å gjøre.

'' Men poenget er, at de nå, til tross for dette, har bestemt seg for å kjempe for forholdet og sin familie! ''

Det er da sannelig ikke sikkert at hun vil det, kanskje han presser på samvittigheten hennes? Kanskje hun aldri ville ha latt seg presse om hun visste sannheten? Er du i det hele tatt klar over hva menn er i stand til å gjøre for å beholde kona, og er du klar over hvilke taktikker som svært ofte går hånd i hånd med det å være et menneske som får seg til å utnytte utenforstående? Da snakker jeg absolutt ikke bare på grunnlag av hva jeg selv har opplevd, nei.

'' For å klare dette, må man fokusere på det positive, "lukke øynene" litt og forsøke å legge de vonde følelsene og opplevelsene bak seg. ''

Og hvis hun vil gjøre det når hun er informert, så kan det være veldig riktig.

'' Å grave opp mest mulig dritt, eller enda værre, å få dette servert fra en eks-elskerinne, (som har som mål å "lette sin egen samvittighet") er nok til svært liten hjelp i en slik prossess! ''

Det er det nok, men ville hun ha gått med på en slik prosess om hun hadde visst? Er det riktig å skjule sannheten?

Nok en gang må vi sammenligne scenarioene opp mot hverandre og regne ut derifra. Loss vs loss - Konsekvensene av at:

- Kona vil ikke forholde seg til sannheten men får vite det likevel

vs

- Kona vil vite sannheten men ingen sier noe.

Tenk på hva det siste faktisk kan innebære.

'' Som du burde ha fått med deg, så er det også barn med i bildet her. Og foreldre flest er ofte villige til å strekke seg svært langt, og tåle mye, av hensyn til barna. ''

Er det nå nødvendigvis så mye bedre for barn å ha foreldre som bor sammen og "strekker seg svært svært langt" enn å ha foreldre som er ærlige med seg selv og andre, og at det da kanskje ender opp med at de skiller lag? Heller en mor som sliter med å takle sannheten (og får tatt en avgjørelse, eventuelt blitt et sterkere menneske), med hva det innebærer av hvordan hun er i stand til å fungere - både på kort og lang sikt sammenlagt - enn en mor som ikke vil se sannheten, men bevisst eller ubevisst likevel har sine mistanker, og hva det innebærer av konsekvenser når hun må prøve å takle og fortrenge dette.

''' Så da blir jo spørsmålet hva som er viktigst:

At trådstarter skal få "lette sin egen samvittighet" ved å gni inn sannheten for hans kone, og ganske sikkert såre henne ytterligere, og gi henne enda dårligere forutsetninger for å redde familien. ''

Om trådstarter har veid negative konsekvenser opp mot hverandre, dreier det seg ikke først og fremst om å lette sin egen samvittighet. Når man letter sin egen samvittighet kommer man til å føle seg bedre etterpå, og det vet hun nok ganske sikkert at hun ikke kommer til å gjøre, men likevel vurderer hun dette.

'' Eller om hun bør holde seg pent unna, (siden hun tross alt allerede er ute av bildet,) og så overlate til dem det faktisk gjelder, å ordne opp på egenhånd? ''

Akkurat som man burde overlate det til naboen å "ordne opp i" at han har et sinneproblem og banker unga sine?

Jeg har enda et eksempel. Om jeg har en finansrådgiver, en egoistisk og sleip jævel, som har lurt meg til å foreta investeringer, og jeg har gått med stort tap og forstått at jeg har blitt lurt. Skal jeg ikke da si fra til naboen, som jeg vet også har han som investeringsrådgiver, bare fordi jeg vet at naboen har hatt et kundeforhold til han lengre/kjenner han bedre eller hva det måtte være? Skal jeg "la de ordne opp mellom seg", kan jeg i det hele tatt sove godt om natta og greie å tro det at denne finansrådgiveren er så mye ærligere mot naboen min enn han var mot meg? Nå har nemlig naboen arvet noen penger og skal invester enda mer. Nei du, jeg tror jeg lar det være opp til dem jeg, han er jo sikkert ærlig nå, det er jo ikke sikkert naboen vil vite, og dessuten kan jeg jo ikke ødelegge "vennskapet" dem i mellom, det kan jo ha konsekvenser for barna deres som leker sammen i barnehagen???

'' Javel, så er det da en "risiko" for at den hele og fulle sannhet ikke kommer frem.

Men måler man dette opp mot at en kvinne kanskje unngår å bli unødig såret. En familie kanskje overlever, og barn kanskje unngår et splittet hjem, så synes jeg at svaret sier seg selv... ''

Og hvis man sammenligner det med at en kvinne kanskje får foreta sine investeringer på informert grunnlag og slipper alle konsekvenser av å bli ført bak lyset enda lenger, tror jeg også svaret gir seg selv ja.

Jeg synes du over-analyserer, og drar sammenligninger som ikke er relevante.

Det er stor forskjell på situasjoner der mangel på informasjon garantert vil være skadelig, (som i dine eksempeler om den sinte naboen, og finansrådgiveren) og situasjoner hvor mangel på informasjon tvert imot kan være en fordel.!

"Man har ikke vondt av noe man ikke vet" er et uttrykk med mye sannhet i seg.

Og i dette tilfelle vil det neppe komme noe godt ut av det, for noen parter, at hun informerer kona.

Men dette blir vi nok ikke enige om dette uansett hvor mye vi argumenterer.

Kort oppsummert så synes hverken jeg, eller de fleste andre som har svart i denne tråden, at det er en ex-elskerinnes oppgave å informere kona om hvilken "drittsekk" hun er gift med.

Særlig ikke med tanke på at elskerinnen nå er ute av bildet, og paret er i en fase hvor de jobber for å få forholdet til å fungere igjen!

Kona kjenner sikkert denne mannens gode og dårlige sider adskillig bedre enn elskerinnen gjør. Og vi vet ingenting om henne, eller hva de deler seg imellom.

Det blir for enkelt å konkludere med at dette er en "notorisk utro mann som bevisst utnytter folk" og som kona bør advares mot før han gjør ytterligere skade

Han kan likegjerne være en mann som har gjort dumme ting pga såret stolthet (f.eks konas utroskap) og det faktum at forholdet har vært usikkert og vanskelig.

Han kan også ha lært av sine "feil." og erfaringen kan faktisk ha gjort ham mere motivert for å satse på kona og familien. Noe som vil komme flere tilgode.

Men det er rett og slett ikke hennes problem lenger, hvordan denne mannen var / er, og hva han forteller / ikke forteller sin kone!

Og om det viser seg i ettertid at kona gjør "feil valg" fordi hun ikke fikk denne informasjonen, så vil det nok neppe falle henne inn å bebreide eks-elskerinnen for å ikke ha sagt ifra.

[Gjest oblixaa]

For å være mer konkret:

''Jeg skjønner ikke hvordan man kan forvente at hun skulle ta hensyn til ei kone hvis ifølge han det var slutt med og de holdt på å gå fra hverandre og i tillegg ei hun ikke kjenner. ''

Cluet ligger her i "holdt på å gå fra hverandre", og hvordan man vurderer dette. Har de flyttet fra hverandre men er fortsatt formelt gift i separasjonstiden, har de faktisk gått fra hverandre.

Holder de på å gå fra hverandre, er de fortsatt sammen, og utfallet kan ofte være usikkert.

Om ikke annet så av hensyn til seg selv og sine egne følelser synes jeg alle kvinner bør være skeptiske til å innlede forhold til menn som "holder på" å gå fra noen, uansett hvor forelsket de er.

Om denne forelskede tredjeparten kjenner kona eller ikke synes jeg er irrelevant.

Er enig med deg at av hensyn til seg selv bør man ikke blande seg opp i sånt. Men nå var jo det ikke det jeg ville frem til da, det jeg ville frem til var ganske enkelt og greit at mannen har det absolutte hovedansvaret her, ikke elskerinnen. Men han får gjøre som han vil, han kommer antakelig bare til å ødelegge for seg selv til slutt likevel. Og det forjener han.

[Gjest oblixaa]

Spørsmålet mitt var ment generelt mot din generelle kommentar om hva forelskede kvinner skal kunne tillate seg å gjøre eller ikke gjøre, uavhengig av hvor lurt eller ikke lurt trådstarter var i denne tråden.

Jeg er altså uenig i at man har "lov" til alt i krig i og kjærlighet.

Hva slags moralsyn hver enkelt har, er vel vanskelig å diskutere nettopp fordi vi er så ulike, med ulike verdier i livet. Men det faktiske forhold er jo at mannen sitter med det absolutte hovedansvar, uansett hvordan man vrir og vender på det! Poenget mitt var at samfunnet oftest legger skylda på elskerinnen, mens det egentlig er den gifte som har hovedansvaret. Jeg ville nok også holdt meg unna en gift mann, eller en mann som holdt på å gå fra kona. Ville ikke meg selv så vondt som å bli involvert i noe sånn. Men jeg dømmer ikke de som gjør det! Alle er eksperter på sitt eget liv, men ingen er eksperter på andres.

[morsan]

Hva slags moralsyn hver enkelt har, er vel vanskelig å diskutere nettopp fordi vi er så ulike, med ulike verdier i livet. Men det faktiske forhold er jo at mannen sitter med det absolutte hovedansvar, uansett hvordan man vrir og vender på det! Poenget mitt var at samfunnet oftest legger skylda på elskerinnen, mens det egentlig er den gifte som har hovedansvaret. Jeg ville nok også holdt meg unna en gift mann, eller en mann som holdt på å gå fra kona. Ville ikke meg selv så vondt som å bli involvert i noe sånn. Men jeg dømmer ikke de som gjør det! Alle er eksperter på sitt eget liv, men ingen er eksperter på andres.

''Poenget mitt var at samfunnet oftest legger skylda på elskerinnen, mens det egentlig er den gifte som har hovedansvaret.''

Poenget mitt er vel at noen automatisk tror at man "legger skylda på elskerinnen" bare fordi man påpeker at hun også burde inneha et visst ansvar for sine handlinger og unnlatelser, selv om det er mannen som utvilsomt har sviktet sin kone.

[srp1365380487]

Ikke visste jeg at jeg hadde startet historiens lengste Dol-tråd!

Har lest gjennom alle innlegg her, og det vil sikkert fortsette å komme flere. Mange som mener jeg er den store stygge ulven her, mange mener det er hans ansvar som har vært utro med meg, mange som har ønske om å vite om ev. ektefelle har vært/er utro, og mange som vil lukke øynene og ignorere sannheten.

Ikke lett å vite hva det rette er, det finnes desverre ikke noe fasitsvar.

Jeg ønsket kun å finne en mann å dele livet med, en som jeg kunne le sammen med, kose med, føle meg elsket - Desverre falt jeg for feil mann med feil hensikter.

Mange som skriver at de nå forsøker å lappe sammen forholdet og at de begge "stiller likt" med sine utroskaper her.

Forskjellen på han og kona er at hun ble tatt på fersken og da startet problemene og de begynte i rådgivning. Ett år senere traff han meg og innledet forhold til meg, mens han har spillt en stakkarslig mann på hjemmebane. Det har vært såååå synd på han, han har det vannskelig med kona som truer med å loppe han for hus, penger, ta fra han barna etc, fått masse støtte fra sin familie fordi det har vært kjempesynd på han som har en sååå slem kone osv, mens han i virkeligheten har levd et dobbeltliv hvor han har vært meget lykkelig sammen meg. Det er dette "bedraget/falskheten" jeg mener hun må få vite om slik at hun kan selv velge om hun vil tilgi dette og fortsette å leve "lykkelig" med han eller ikke.

Hehe, ja dette var jo atskillig mer pikant!

Sikker på du ikke bare har lyst til å hevne deg, da...?

Motivene bør være reine før man gjør noe sånt, dette er jo bare egna til å gjøre vondt verre. Men han har ikke vist seg som en mann...

Vær bare glad du ikke er del av dette mer. Finn en du kan være stolt av!