Gjort det slutt på grunn av at han ikke har kommet over sin tidligere x?

[Gjest Amalie77]

Det ble slutt med typen min for snart 2 mnd. siden. Vi er begge i midten av trevde årene, og det var han som gjorde det slutt etter 1 års tid. Jeg fikk ikke noen god grunn og han kom heller ikke og snakket med meg, men gjorde dette over telefonen. Jeg har sendt han noen mailer og spurt om grunnen.Han at han har mistet gnisten og hadde begynt å tenke på neste fase i forholdet vårt. Han ville ikke til neste fase, skrev han. Han har ikke satt stor nok pris på meg og var ikke klar for et nytt forhold. Han sier også at vi ikke kommer til å ha et forhold senere. Hans følelser for meg var endret seg, og han var blitt nesten likegyldig. Problemet var hos han og ikke hos meg. Han sier at han ikke har tatt nok hensyn til meg den siste tiden, men det har jeg følt hele tiden. Det dreier seg om at vi har hatt ulikt synspunkt hvor ofte vi skulle treffes, og han har vært motvillig til å møte meg på halvveien. Dette problemet har jeg tatt opp med han mange ganger, men fått alltid det samme svaret. Det har jeg aldri slått meg til ro med, fordi jeg vet at han har kunnet viss han hadde lagt godviljen til. Vi har truffet hverandre 2-3 ganger pr. uke. Hele diskusjonen har stått om en dag ekstra. Jeg har ofte vært skuffet og frustrert over dette. Jeg har spurt han flere ganger under tiden vi var sammens om han ikke var interessert nok, men det har han nektet på. Jeg har sagt jeg ikke følte meg versatt, kom bakerst i køen og var skuffet. Det virket ikke som om han var så interessert i meg. Jeg har hatt det kjempetøft i tiden etter at det ble slutt, følt at jeg ikke har fått noen god grunn. Han har et 10 års samboerskap bak seg. Det ble slutt knapt et år før jeg møtte han. Han har sagt at det ble slutt i fellesskap og at de ikke har så mye kontakt. Når jeg spurte om hun hadde ny type, så var han ganske avvisende da han svarte. Det har han vært stort sett når jeg har spurt noe om henne, selv om det ikke er mange spørsmålene jeg har stilt. Dette skjønner jeg ikke helt, fordi var det slutt i fellesskap, så skulle han vel ha klart å pratet om henne. Det henger det to bilder av henne i stuen. På det ene er han, hun og hans datter, mens på det andre er det kun hun og datteren hans. Bildene henger litt skjult på en reol, men siden hun ikke er moren til datteren, så burde vel han ha tatt disse bildene ned? Det har stilt seg litt anerledes om hun hadde vært moren til datteren, mener jeg. Eller er det jeg som overreagerer? I sommer så sendte han en mms fra ferien sin til henne. Det var et bilde av seg selv i bar overkropp ved bassengkanten.Det er greit at han skal ønske henne god sommer, men han kunne gjerne ha valgt et annet bilde- i hvertfall ikke et bilde av seg selv. Dette fant jeg ut på telefonen min, fordi jeg fikk samme mms. Jeg mener at han kunne godt ha sendt henne en sommermelding, men med et annet motiv enn bilde av seg selv. Overreagerer jeg eller er det vanlig å sende slike bilder både til sin kjæreste og x? Jeg har også sett at han har sendt mms til henne i løpet av høsten og nå er begge påmeldt et løp som har påmeldingsfrist om 4 mnd. Jeg synes det er litt for tilfeldig at hun er påmeldt et løp hun aldri har deltatt i tidligere, og at begge to er registret 4 mnd. før fristens utløp. Påmeldingen til løpet er også nettopp lagt ut. Jeg tror egentlig de har mer kontakt enn han har sagt til meg. Ikke at de har møttes, men snakket sammens på telefon eller mail. Det er greit at hun skal delta i løpet, men at hun melder seg på så tdlig virker avtalt. Det er litt for påfallende. Jeg tror kankje at det ikke ble slutt i fellesskap, men at hun har gjort det slutt, og at han ikke har kommet over x'n sin. Han ville gjerne prøve, men har ikke klart det.Det er kanskje derfor han ikke har villet treffe meg så ofte som jeg har ville treffe han. Han har kanskje sammenlignet oss for mye og ikke gitt meg den sjansen jeg fortjente. Nå har han kanskje etablert mer og mer kontakt med henne og håper at det kan bli det to igjen? Kan dette føre til at hans følelser for meg dør ut og han blir mer likegyldig? Han vet jeg har hatt det for jævlig, men har ikke tatt alt for mye kontakt før jul. Jeg har kun fått noen junkmail og en julemms. Ellers så har han svart på meldinger jeg har sendt. Jeg har spurt om vi skulle bevare et vennskap, selv om jeg egentlig håper at han vil bli sammens med meg igjen. Bevaring av vennskap har han ikke svart på, men sa at han hadde ikke for vane å ombestemme seg etter at han hadde bestemt seg for noe (at det skulle være slutt). Jeg ble sykemeldt før jul og skrev det til han. Jeg skrev at jeg ikke klarte å fungere på jobb. Da fikk jeg til svar at han hadde mer enn nok med seg selv og ønsket meg god bedring.Jeg ble svært skuffet,følte dette som svært ufølsomt og lite forståelse. Når det skal sies så har han skrevet tidliger at han sliter mellom øynene, men hva han mener med det vet jeg ikke. Jeg har spurt hva han sliter med, men ikke fått noe svar. Jeg har lurt på om han følelsemessige problemer, men det har jeg ikke spurt han om. Jeg snakket med han på tlf. like over jul, men bare om dagligdagse ting. Han fikk da forståelse for at jeg ikke var i så godt humør som jeg gav inntrykk av. Han har i ettertid sendt meg flere morromms, sendte meg en melding om han kunne komme på besøk en dag han var i strøket. Jeg vet ikke om han ville på besøk eller skulle hente noen ting han har her. Jeg sa at det ikke passet akkurat da, men han kunne komme litt senere på dagen. Det ville han tydeligvis ikke. Han sendte meg en ny melding for noen dager siden, og spurte hvordan det gikk med meg og skrev hva han gjorde på selv. Etter at jeg svarte, så sendte han kommentar på svaret mitt, men det var ikke nødvendig. Når han ikke kunne ta noe særlig kontakt før jul, så skjønner jeg ikke hvorfor han gjør det nå? Han vet at jeg er utrolig skuffet og såret, men det har han visst hele tiden.Vil han bare bevare vennskapet eller vet han ikke om han har gjort det riktige? Han skrev til meg da det ble slutt at han måtte være for meg selv lang tid fremover. Dette var bare noe han måtte finne ut av selv. Det tolket jeg dithen at han ikke ville ha så mye kontakt eller innblanding i fra meg. Eller har han rett og slett ikke kommet seg over sin x?

[Gjest Ulvinnen]

Han har gjort det slutt med deg. Så det er ikke noen vits i å prøve å gruble over om det skyldes at han ikke har glemt eksen, eller om det er en annen grunn.

Du er så involvert i ham, at jeg ikke tror det er bra for deg å prøve å holde på noe vennskap nå. Det må eventuelt komme senere, når følelsene dine har kjølnet.

Du må komme deg videre, han er et tilbakelagt stadium.

[Gjest Amalie77]

Han har gjort det slutt med deg. Så det er ikke noen vits i å prøve å gruble over om det skyldes at han ikke har glemt eksen, eller om det er en annen grunn.

Du er så involvert i ham, at jeg ikke tror det er bra for deg å prøve å holde på noe vennskap nå. Det må eventuelt komme senere, når følelsene dine har kjølnet.

Du må komme deg videre, han er et tilbakelagt stadium.

Ikke rart man grubler når ting kommer brått på og man oppdager at de har hatt mer kontakt enn han har sagt...Dette er jo å føre folk bak lyset...Er man kommet over noen så burde man ikke ha problemer om å prate om sin x eller bilder hengende på veggen...

[Gjest Ulvinnen]

Ikke rart man grubler når ting kommer brått på og man oppdager at de har hatt mer kontakt enn han har sagt...Dette er jo å føre folk bak lyset...Er man kommet over noen så burde man ikke ha problemer om å prate om sin x eller bilder hengende på veggen...

Jeg sier ikke at det er rart at du grubler, bare at det ikke hjelper deg.

De bildene burde du vel ha stusset på før også? Mens dere var sammen?

[Gjest]

Jeg sier ikke at det er rart at du grubler, bare at det ikke hjelper deg.

De bildene burde du vel ha stusset på før også? Mens dere var sammen?

Joda, bildene har jeg grublet over fra dag en... Jeg tenkte mange ganger å si noe, men siden datteren var på bildene gjorde jeg det ikke. I tillegg så ville jeg se om han tok de ned på eget initiativ. Det kunne jo tenkes etterhvert... Hun var tross alt ikke moren til datteren, han hadde fått seg fått seg ny kjæreste, derfor burde han også tenke litt. Det er vel heller ikke det enkleste "problemet" å ta opp....

[songbirdy]

Jeg tror at når man har kommet i 30åra og er i et forhold man kanskje ikke er 100% tilfreds med, så presser det seg frem en avgjørelse på hvorvidt man vil fortsette eller ikke.

Dere ble involvert før det hadde gått et år etter bruddet med forrige samboer. Det var nok for tidlig for han. Du følte hele tiden at han ikke gav deg nok, og ikke var engasjert nok i deg. Det var han tydeligvis ikke! Kanskje er grunnen at han ikke har vært ferdig med henne? Siden han ikke vil si så mye om dette, så tviler jeg på at du vil få noe svar. Dessverre. Det vil kanskje gnage deg lenge, men du vil komme over det!

Du må prøve å jobbe med det helt konkret - for at det ikke skal ta all plass i livet ditt. Jeg tenker da på at du er sykmeldt og dårlig pga hele greia. Prøv heller å fylle dagene/ettermiddagene/kveldene dine med andre ting enn å sitte å tenke på han, analysere situasjoner, tonefall og blikk!

Hele tilværelsen din må ikke kretse rundt han, det er kvelende! Du må rett og slett ta deg selv i nakken og kaste deg ut av det mønsteret du sitter i. Ellers kan du bli der... og det ønsker du vel ikke... Slutt å ta kontakt med han. Slutt å sende sms og slutt å svare på de tullegreiene du får fra han. Han har kanskje tatt kontakt nå fordi han har ørlite dårlig samvittighet, men han ønsker deg ikke tilbake.

Jeg håper du har et nettverk som du kan tilbringe tid sammen med. Folk du kan snakke med og som du kan finne på ting sammen med. Bruk tiden din på mennesker som vil ha deg i nærheten, er glad i deg og setter pris på deg på den riktige måten! Ønsker deg alt godt og lykke til!

[Gjest Amalie77]

Jeg tror at når man har kommet i 30åra og er i et forhold man kanskje ikke er 100% tilfreds med, så presser det seg frem en avgjørelse på hvorvidt man vil fortsette eller ikke.

Dere ble involvert før det hadde gått et år etter bruddet med forrige samboer. Det var nok for tidlig for han. Du følte hele tiden at han ikke gav deg nok, og ikke var engasjert nok i deg. Det var han tydeligvis ikke! Kanskje er grunnen at han ikke har vært ferdig med henne? Siden han ikke vil si så mye om dette, så tviler jeg på at du vil få noe svar. Dessverre. Det vil kanskje gnage deg lenge, men du vil komme over det!

Du må prøve å jobbe med det helt konkret - for at det ikke skal ta all plass i livet ditt. Jeg tenker da på at du er sykmeldt og dårlig pga hele greia. Prøv heller å fylle dagene/ettermiddagene/kveldene dine med andre ting enn å sitte å tenke på han, analysere situasjoner, tonefall og blikk!

Hele tilværelsen din må ikke kretse rundt han, det er kvelende! Du må rett og slett ta deg selv i nakken og kaste deg ut av det mønsteret du sitter i. Ellers kan du bli der... og det ønsker du vel ikke... Slutt å ta kontakt med han. Slutt å sende sms og slutt å svare på de tullegreiene du får fra han. Han har kanskje tatt kontakt nå fordi han har ørlite dårlig samvittighet, men han ønsker deg ikke tilbake.

Jeg håper du har et nettverk som du kan tilbringe tid sammen med. Folk du kan snakke med og som du kan finne på ting sammen med. Bruk tiden din på mennesker som vil ha deg i nærheten, er glad i deg og setter pris på deg på den riktige måten! Ønsker deg alt godt og lykke til!

Takk for svar, og jeg prøver virkelig å ta meg sammen. Noen dager går det greit, mens andre dager er helt for jævelige.

Jeg vet at man må prøve å jobbe med ting, men det er ikke så enkelt. Jeg er ikke sykemeldt lenger og prøver etter beste evne å få ting i hverdagen til å fungere, men det jaggu meg ikke enkelt...

Jeg lurer på en del hvordan kan du si at han ikke vil ønske meg tilbake om bruddet skyldes at han ikke var klar for kjæreste. Etter min mening så må du da være "mrs. Perfekt", for at han skal glemme sin tidligere x. Det er det vel ingen som er, eller?

Det at han ikke har "gitt alt" er ikke noe som nylig har oppstått, men han har vært slik fra dag en. Dette er jo egentlig noe som burde dabbet av etterhvert, viss han virkelig hadde vært klar for et forhold. Det virker jo som om han aldri hadde gitt meg en sjanse, selv om han sier han var interessert. ...Han har også sagt til meg at jeg hadde klart flest positive egenskaper, så da burde han i hvertfall gitt meg en sjanse...

Ja, jeg vil gjerne ha han tilbake. Vi har veldig like holdninger og verdier, men enkelte ulike interesser. Sistnevnte er jo bare bra, så lenge noen av av interessene er felles også.

[songbirdy]

Takk for svar, og jeg prøver virkelig å ta meg sammen. Noen dager går det greit, mens andre dager er helt for jævelige.

Jeg vet at man må prøve å jobbe med ting, men det er ikke så enkelt. Jeg er ikke sykemeldt lenger og prøver etter beste evne å få ting i hverdagen til å fungere, men det jaggu meg ikke enkelt...

Jeg lurer på en del hvordan kan du si at han ikke vil ønske meg tilbake om bruddet skyldes at han ikke var klar for kjæreste. Etter min mening så må du da være "mrs. Perfekt", for at han skal glemme sin tidligere x. Det er det vel ingen som er, eller?

Det at han ikke har "gitt alt" er ikke noe som nylig har oppstått, men han har vært slik fra dag en. Dette er jo egentlig noe som burde dabbet av etterhvert, viss han virkelig hadde vært klar for et forhold. Det virker jo som om han aldri hadde gitt meg en sjanse, selv om han sier han var interessert. ...Han har også sagt til meg at jeg hadde klart flest positive egenskaper, så da burde han i hvertfall gitt meg en sjanse...

Ja, jeg vil gjerne ha han tilbake. Vi har veldig like holdninger og verdier, men enkelte ulike interesser. Sistnevnte er jo bare bra, så lenge noen av av interessene er felles også.

Hei igjen. Det kan kanskje høres kynisk eller hjerterått ut. Men jeg tror nok at han har gjort det slutt fordi han ønsker at det skal være slutt.

''Jeg lurer på en del hvordan kan du si at han ikke vil ønske meg tilbake om bruddet skyldes at han ikke var klar for kjæreste. Etter min mening så må du da være "mrs. Perfekt", for at han skal glemme sin tidligere x. Det er det vel ingen som er, eller?''

Jeg tror dessverre at et slikt forhold er dømt til å mislykkes, når den ene parten går inn i det før man er følelsesmessig klar for det. Jeg tror ikke Mrs. Perfekt hadde lykkes med han heller, hvis hun kom inn i livet hans til feil tidspunkt!

Jeg har sett dette flere ganger, at folk involverer seg i nye forhold for tidlig og nesten hver gang blir det slutt. Noen ganger kan det dra ut i åresvis uten å være helt bra. Det vil jeg nesten si er værre enn at det blir slutt innen et år (selv om følelsene kan være sterke, iallefall for den andre parten), for da får man iallefall en sjanse til å komme over det og gå videre uten at det skal ødelegge åresvis av livet.

''Det at han ikke har "gitt alt" er ikke noe som nylig har oppstått, men han har vært slik fra dag en. Dette er jo egentlig noe som burde dabbet av etterhvert, viss han virkelig hadde vært klar for et forhold. Det virker jo som om han aldri hadde gitt meg en sjanse, selv om han sier han var interessert. ...Han har også sagt til meg at jeg hadde klart flest positive egenskaper, så da burde han i hvertfall gitt meg en sjanse...''

Klart det er trist når du føler at du har gjort så utrolig mye for at det skal kunne fungere men aldri fikk komme til 100%. Og veldig skuffende etter all den innsatsen å få så lite tilbake!! Men følelsene sine kan ingen rå over, og er de ikke sterke nok, så er de dessverre ikke det.. ( Skal han gå på "akkord" med seg selv for å gi det en sjanse, når han kjenner det er fånyttes? Det er ikke bare å legge godviljen til, så kommer følelsene.

''Dette er jo egentlig noe som burde dabbet av etterhvert, viss han virkelig hadde vært klar for et forhold.''

Tror ikke alltid det er så lett å gjøre ting i logisk rekkefølge når det kommer til følelser. Da handler man bare etter som det føles riktig, og så blir utfallet slik eller sånn..

Beklager om jeg høres unødvendig krass og hard ut her, men det kan jo hende han har "gitt deg en sjanse", ved å i det hele tatt være sammen med deg de månedene. Kanskje han prøvde hardt for å se om det kunne fungere, nettopp fordi dere har så mye felles, og han tross alt liker deg veldig godt... Det at han har vært laber helt fra starten gir jo en ganske god indikasjon på at det ikke var riktig fra begynnelsen av.

Det er godt at du ikke er sykemeldt lenger pga dette, og at du har gode dager også. Jeg vet akkurat hvordan du har det, har vært der selv. Det er veldig smertefullt når det står på, og det værste (syns jeg) er å føle at man ikke får svar på alle sine spørsmål. Men jeg tror det er en del av livet, å slå seg til ro med at enkelte ting får man aldri vite, og man overlever likevel. Faktisk kan man komme sterkere ut på andre siden og lære mye av en slik situasjon.

Ønsker deg lykke til. Klem

[løvinne71]

Om han ikke har kommer over ex-samboreren, eller om han ikke var klar for å involvere seg i nytt forhold, eller om du rett og slett ikke var den rette for ham, er ikke lett å vite.

Det kan gjerne ha vært en kombinasjon av flere ting. Og konklusjonen fra hans side, er at han ikke kunne / ønsket å imøtekomme deg i det du ville ha ut av et forhold.

Siden han har virket litt halvhjertet under hele forholdet deres, så har han antagelig vært litt i tvil hele tiden.

Men han har sikkert villet gi forholdet en sjanse, og brukt lang tid avgjørelsen om å gjøre det slutt.

Derfor var han nok også temmelig sikker i sin sak når han først tok skrittet.

Du må nok bare jobbe med å akseptere dette, uten å gruble så mye over hvordan og hvorfor. Det kan nok lønne seg å holde seg mest mulig unna ham hvis følelsene fortsatt er sterke.

Det er ikke lett. Men tiden jobber for deg, og det kommer en dag når det er lettere å leve, og tanken på ham ikke lenger gjør så vondt.

Lykke til!

[Mirabell]

Jeg syns du har fått gode svar her! Hvis du fortsetter å håpe at han skal komme tilbake til deg, vil det bare ta MYE lenger tid før du kommer over ham!

Uansett om han går tilbake til ex-en eller ikke, virker det dessverre HELT usannsynlig at han skal gå tilbake til deg. Du skriver til og med at han aldri har vært 100% involvert, selv ikke i starten, og at du hele tiden har ønsket å være mer sammen med ham, men han har sagt tvert nei.

Om årsaken til dette er at han ikke hadde kommet over ex-en eller ikke var klar, spiller ingen rolle i denne sammenheng, han kan likevel ikke bli stormende forelsket i deg bare ved å prøve hardt nok... Meldingene han sender deg, er kanskje bare et forsøk på å holde i gang et vennskap, siden du har spurt om han vil det.

[Babette]

Om han ikke har kommer over ex-samboreren, eller om han ikke var klar for å involvere seg i nytt forhold, eller om du rett og slett ikke var den rette for ham, er ikke lett å vite.

Det kan gjerne ha vært en kombinasjon av flere ting. Og konklusjonen fra hans side, er at han ikke kunne / ønsket å imøtekomme deg i det du ville ha ut av et forhold.

Siden han har virket litt halvhjertet under hele forholdet deres, så har han antagelig vært litt i tvil hele tiden.

Men han har sikkert villet gi forholdet en sjanse, og brukt lang tid avgjørelsen om å gjøre det slutt.

Derfor var han nok også temmelig sikker i sin sak når han først tok skrittet.

Du må nok bare jobbe med å akseptere dette, uten å gruble så mye over hvordan og hvorfor. Det kan nok lønne seg å holde seg mest mulig unna ham hvis følelsene fortsatt er sterke.

Det er ikke lett. Men tiden jobber for deg, og det kommer en dag når det er lettere å leve, og tanken på ham ikke lenger gjør så vondt.

Lykke til!

Du imponerer meg med dine kloke, gjennomtenkte og velformulerte svar!

[Gjest Amalie77]

Om han ikke har kommer over ex-samboreren, eller om han ikke var klar for å involvere seg i nytt forhold, eller om du rett og slett ikke var den rette for ham, er ikke lett å vite.

Det kan gjerne ha vært en kombinasjon av flere ting. Og konklusjonen fra hans side, er at han ikke kunne / ønsket å imøtekomme deg i det du ville ha ut av et forhold.

Siden han har virket litt halvhjertet under hele forholdet deres, så har han antagelig vært litt i tvil hele tiden.

Men han har sikkert villet gi forholdet en sjanse, og brukt lang tid avgjørelsen om å gjøre det slutt.

Derfor var han nok også temmelig sikker i sin sak når han først tok skrittet.

Du må nok bare jobbe med å akseptere dette, uten å gruble så mye over hvordan og hvorfor. Det kan nok lønne seg å holde seg mest mulig unna ham hvis følelsene fortsatt er sterke.

Det er ikke lett. Men tiden jobber for deg, og det kommer en dag når det er lettere å leve, og tanken på ham ikke lenger gjør så vondt.

Lykke til!

Takk for svar!

Han har ikke vært halvhjertet, men vært vanskelig når det gjaldt å treffes en gang til i uken. Ellers har blitt med på revyer, storbyferier, hytteturer, fikset mye for meg, kjøpt mange små gaver/overraskelser, bet. restaurantregninger osv. Svaret har vært at noen ganger blir det bare slik at man ikke kan treffes så ofte man vil, fordi jeg har også ting jeg må gjøre. Jeg sa at det hadde jeg forståelse for, men jeg syntes det var oftere enn noen ganger. Egentlig veldig ofte....Jeg var lei av det samme svaret og sa at jeg oppfattet det slik at interessen hans var for lav. Han sa at det ikke tilfelle og interessen hans var ikke for liten, ifølge han selv. Før sommeren var jeg såpass lei av dettet og frustrert at jeg truet med å avslutte forholdet vårt i en tekstmelding. Han ringte meg da 3 ganger i løpet av 15. min. og lurte på om jeg hadde jeg stått opp med feil fot. Han ville ikke at vi skulle avslutte forholdet. Dette sa han ikke direkte, men jeg forstod det ut i fra samtalen.

Lang tid på avgjørelsen tviler jeg på at han har brukt. Grunnen til det er at 1-2 uker i forkant så foreslo han at vi skulle dra på hyttetur etter jul. Like i etterkant så trakk han seg tilbake og plutselig ble det slutt.... Du foreslår jo ikke hyttetur om du vurderer å gjøre det slutt? Jeg hadde i hvertfall ikke gjort det, så han virker som handlingens mann i øyeblikket.

[løvinne71]

Du imponerer meg med dine kloke, gjennomtenkte og velformulerte svar!

Tusen takk!

Det var hyggelig å høre, Babette!

[Gjest Melisaaaa]

Jeg syns du har fått gode svar her! Hvis du fortsetter å håpe at han skal komme tilbake til deg, vil det bare ta MYE lenger tid før du kommer over ham!

Uansett om han går tilbake til ex-en eller ikke, virker det dessverre HELT usannsynlig at han skal gå tilbake til deg. Du skriver til og med at han aldri har vært 100% involvert, selv ikke i starten, og at du hele tiden har ønsket å være mer sammen med ham, men han har sagt tvert nei.

Om årsaken til dette er at han ikke hadde kommet over ex-en eller ikke var klar, spiller ingen rolle i denne sammenheng, han kan likevel ikke bli stormende forelsket i deg bare ved å prøve hardt nok... Meldingene han sender deg, er kanskje bare et forsøk på å holde i gang et vennskap, siden du har spurt om han vil det.

Aaaaaaw..lang lesning...avsnitt hadde vært fint..slitsomt å få med seg saken din rett å slett!!!