Ikke hilst på familien

[Gjest Line30]

Jeg har vært sammens med en type i snart 8 mnd.,men ikke fått hilse på hans familie, selv om jeg har hørt mye om enkelte av de. Det er stort sett i negativ forstand, men jeg tror bare han har dårlig selvtillitt og vil hevde seg. Det virker som om de ellers har god kontakt. Han søster bor i samme by som oss, han har en tenåringsdatter på besøk hver tredje helg og foreldrene bor i også i samme by (men har kun gjort det de siste 2 mnd.) Han har nettopp hilst på noen av mine slektninger, men de bor på en annen kant av landet. Jeg tolker nesten dette som om han ikke tar forholdet vårt seriøst når de tross alt bor i samme by... Hva mener andre? Greit at folk er forskjellige, men dette er jo ganske lang tid??? Jeg skal da ikke spørre om å få treffe de, fordi de er jo han som skal ta initiativet til at jeg blir presentert for familien. Vi er begge 30 år.

[Gjest J31!]

Kan du ikke spørre han om du snart skal få hilse på fam hans og si at du ønsker å hilse på dem?

[Gjest Vinita]

Det var lang tid ja,du kan jo ymte frempå at du har lyst å møte familen hans snart.

[Gjest J31!]

Det var lang tid ja,du kan jo ymte frempå at du har lyst å møte familen hans snart.

Det kan ha sine årsaker at han ikke har presentert henne enda, feks at det er noe med fam som gjør at han gruer seg.. Hun skriver visst at de er negative.. men håper hun finner utav det iallefall :-)

[Gjest Vinita]

Det kan ha sine årsaker at han ikke har presentert henne enda, feks at det er noe med fam som gjør at han gruer seg.. Hun skriver visst at de er negative.. men håper hun finner utav det iallefall :-)

Ja det må jo bare være en årsak når det går så lang tid,men hun har lyst å hilse på dem. Trenger ikke være over middag eller kaffe,kan være et kort besøk også det,bare så hun får hilst på dem. Og når det er årsaker kan han jo fortelle det til henne,de har jo vært sammen en stund.

Men hun finner nok ut av alt dette selv : )

[Gjest Line 30]

Det kan ha sine årsaker at han ikke har presentert henne enda, feks at det er noe med fam som gjør at han gruer seg.. Hun skriver visst at de er negative.. men håper hun finner utav det iallefall :-)

Det har ikke noe med familien hans å gjøre. Da må det heller være han.... Han fremstiller enkelte av de svært dårlig, dvs. kommentarer om hvor late enkelte er, feite de er, dumme osv. Virker på meg som om han har komplekser og skal hevde seg. Jeg har ikke tenkt så mye på disse uttalelsene tidligere, men når jeg aldri får treffe de så må jeg lure på hvorfor han sier dette? Hva er vitsen? Jeg blir "mettet" av å høre på uttalelser om folk jeg aldri har truffet eller aner hvem er.

Jeg synes ikke initiativet bør komme fra meg når de bor i samme by som oss. Min familie bor langt herifra, men var på besøk og da syntes jeg det var naturlig at de ble presentert for hverandre. Det sa han velvillig ja til.

Føler jeg kaster bort tiden på som kanskje ikke er så veldig interessert?Det er som dere sier det må jo være en grunn....Det er gått ganske tid og noen av de kunne jeg vel fått hilse på om absolutt ikke alle......

[Gjest Ingrid Olava]

Det har ikke noe med familien hans å gjøre. Da må det heller være han.... Han fremstiller enkelte av de svært dårlig, dvs. kommentarer om hvor late enkelte er, feite de er, dumme osv. Virker på meg som om han har komplekser og skal hevde seg. Jeg har ikke tenkt så mye på disse uttalelsene tidligere, men når jeg aldri får treffe de så må jeg lure på hvorfor han sier dette? Hva er vitsen? Jeg blir "mettet" av å høre på uttalelser om folk jeg aldri har truffet eller aner hvem er.

Jeg synes ikke initiativet bør komme fra meg når de bor i samme by som oss. Min familie bor langt herifra, men var på besøk og da syntes jeg det var naturlig at de ble presentert for hverandre. Det sa han velvillig ja til.

Føler jeg kaster bort tiden på som kanskje ikke er så veldig interessert?Det er som dere sier det må jo være en grunn....Det er gått ganske tid og noen av de kunne jeg vel fått hilse på om absolutt ikke alle......

''Det har ikke noe med familien hans å gjøre. Da må det heller være han.... Han fremstiller enkelte av de svært dårlig, dvs. kommentarer om hvor late enkelte er, feite de er, dumme osv. Virker på meg som om han har komplekser og skal hevde seg. ''

For meg høres det ut som om han skjemmes over dem og helst ikke vil vise seg som en del av familien sin.

[Gjest Line30]

''Det har ikke noe med familien hans å gjøre. Da må det heller være han.... Han fremstiller enkelte av de svært dårlig, dvs. kommentarer om hvor late enkelte er, feite de er, dumme osv. Virker på meg som om han har komplekser og skal hevde seg. ''

For meg høres det ut som om han skjemmes over dem og helst ikke vil vise seg som en del av familien sin.

Her er det snakk om enkeltpersoner han fremstiller i et dårlig lys- ikke alle. Jeg har ikke hilst på noen....Ikke engang de som han ikke sier noe negativt om. Jeg reagerer på at dette ikke er normalt i et forhold etter så lang tid. Føler kanskje at han er usikker på meg eller bare "bruker" meg som tidsfodriv. Eller er det meg det er noe galt med?

Hva gjør det om søsteren din er lat eller feit? Alle har vel noen feil og innser dem, og de fleste har vel noen i slekta man ikke er alt for stolt av?

[Gjest Line30]

''Det har ikke noe med familien hans å gjøre. Da må det heller være han.... Han fremstiller enkelte av de svært dårlig, dvs. kommentarer om hvor late enkelte er, feite de er, dumme osv. Virker på meg som om han har komplekser og skal hevde seg. ''

For meg høres det ut som om han skjemmes over dem og helst ikke vil vise seg som en del av familien sin.

I tillegg mener jeg at så mye han har fortalt om enkelte av familiemedlemmene, så burde jeg vel være grundig forberedt på hvem jeg møter etter 8 mnd.? Derfor så skjønner jeg ikke hva som "trekker ut"... Han tviler i hvertfall ikke på at jeg ikke vil godta de som de er. Det vet han at jeg vil gjøre. Dette gjør meg frustrert... De andre jeg har vært sammens med har presentert meg innen kort tid- max et par mnd.

[Gjest Ebbas]

Men er han på besøk hos familien selv da? Uten deg?

[Gjest]

Men er han på besøk hos familien selv da? Uten deg?

Ja.... Er ikke det litt rart?

[Gjest Ebbas]

Ja.... Er ikke det litt rart?

Da synes jeg jo det er litt rart..

Vanskelig å si, folk er så utrolig forskjellige.

Jeg har et veldig løst forhold til mine foreldre, og har lite behov for å inkludere dem i mitt liv. Vi er ikke uvenner, men samtidig synes jeg de har for mye meninger om hvordan ting skal være, og har derfor f.eks i liten grad tatt kjærester med hjem hvis jeg har følt at de nok egentlig ikke var helt på bølgelengde.

En annen ting er at mine tar ting veldig høytidelig, så det å ta med en kjæreste hjem for meg, er veldig 'endelig'. De forventet egentlig ikke å skulle hilse på mer enn én noensinne, for å si det slik. Så på en måte kan det jo bety at han ikke enda har blitt hundre prosent sikker på at du er den han vil tilbringe resten av livet sitt med, og ikke vil gjøre noe overilt. Jeg synes ikke det skal være bare alarmerende - det tar litt tid før man blir helt sikker på sånt. I en slik setting er ikke åtte måneder lenge, ikke sant?

At han treffer på dine slektninger tar jeg som et godt tegn.

Alt i alt ville jeg enten ha prøvd å ta opp saken med ham, spørre ham litt om hvordan det er, eller prøvd å ta det med ro og heller fokusere på hvordan dere har det dere imellom. Det er jo dere to som er sammen, og ikke familien hans. Hvis dere f.eks snakker godt og pludrer litt om framtid sammen, synes jeg du skal slappe av mhp hvorvidt du treffer familien hans eller ikke.

[Gjest Line30]

Da synes jeg jo det er litt rart..

Vanskelig å si, folk er så utrolig forskjellige.

Jeg har et veldig løst forhold til mine foreldre, og har lite behov for å inkludere dem i mitt liv. Vi er ikke uvenner, men samtidig synes jeg de har for mye meninger om hvordan ting skal være, og har derfor f.eks i liten grad tatt kjærester med hjem hvis jeg har følt at de nok egentlig ikke var helt på bølgelengde.

En annen ting er at mine tar ting veldig høytidelig, så det å ta med en kjæreste hjem for meg, er veldig 'endelig'. De forventet egentlig ikke å skulle hilse på mer enn én noensinne, for å si det slik. Så på en måte kan det jo bety at han ikke enda har blitt hundre prosent sikker på at du er den han vil tilbringe resten av livet sitt med, og ikke vil gjøre noe overilt. Jeg synes ikke det skal være bare alarmerende - det tar litt tid før man blir helt sikker på sånt. I en slik setting er ikke åtte måneder lenge, ikke sant?

At han treffer på dine slektninger tar jeg som et godt tegn.

Alt i alt ville jeg enten ha prøvd å ta opp saken med ham, spørre ham litt om hvordan det er, eller prøvd å ta det med ro og heller fokusere på hvordan dere har det dere imellom. Det er jo dere to som er sammen, og ikke familien hans. Hvis dere f.eks snakker godt og pludrer litt om framtid sammen, synes jeg du skal slappe av mhp hvorvidt du treffer familien hans eller ikke.

Godt tegn at han treffer noen av mine slektninger? Det trodde jeg også, men vet ikke hva jeg skal tro.

Vi har aldri snakket om om noen fremtid sammen,og det bekymrer meg, så da har jeg tenkt at han egentlig ikke tar forholdet "seriøst...Virker heller ikke slik når han jeg ikke får truffet noen av slektningene..

[Gjest Ebbas]

Godt tegn at han treffer noen av mine slektninger? Det trodde jeg også, men vet ikke hva jeg skal tro.

Vi har aldri snakket om om noen fremtid sammen,og det bekymrer meg, så da har jeg tenkt at han egentlig ikke tar forholdet "seriøst...Virker heller ikke slik når han jeg ikke får truffet noen av slektningene..

Mmh, i den alderen dere er i synes jeg det er litt rart at det ikke har kommet til noen som helst form for i det minste forsiktig ymting og antagende ord og vendinger om framtidige ting. Det er vel vanlig å bli litt moden for et forpliktende varig forhold i den alderen. Men det gjelder jo ikke alle.. Kanskje han rett og slett ikke er moden. :-(

Vet du noe om tidligere forhold? Har han hatt samboer eller kjæreste lenge, som familien hans ble knyttet til?

Vet familien om deg?

Uff, dette er vanskelig og jeg føler med deg. Jeg skjønner veldig godt at du blir i tvil om hvor seriøst han tar det når dere verken snakker framtid sammen og i tillegg ikke blir tatt med på familiebesøk. Men det kan ha sine grunner, og hvis du virkelig er glad i ham og ønsker en framtid med ham så må du nok på et vis få ham i tale. Har du prøvd å forsiktig inkludere ham i tanker om framtiden? Hvis det med familien er et problem for ham av ukjent grunn, kan du jo istedet se om han vil snakke litt framtid med deg. Det trenger ikke være noe stort og vanskelig, bare en hentydning i en sammenheng, og se om han følger litt opp. Se i boligannonser, nevne "der hadde det vært fint å bo", eller..øh, kom ikke på flere eksempler akkurat nå, but you get my drift..

Det farlige med å prøve å probe litt på den måte, er dersom han ikke er noe flink til å prate egentlig, og dermed blir taus (selvom, for alt vi vet, han brenner inne med masse du gjerne skulle ha hørt), så blir du enda mer lei deg. Og da, kjære deg, er det bare en utvei: du må snakke rett ut med ham om tvilen som gnager i deg.

[Gjest Line30]

Mmh, i den alderen dere er i synes jeg det er litt rart at det ikke har kommet til noen som helst form for i det minste forsiktig ymting og antagende ord og vendinger om framtidige ting. Det er vel vanlig å bli litt moden for et forpliktende varig forhold i den alderen. Men det gjelder jo ikke alle.. Kanskje han rett og slett ikke er moden. :-(

Vet du noe om tidligere forhold? Har han hatt samboer eller kjæreste lenge, som familien hans ble knyttet til?

Vet familien om deg?

Uff, dette er vanskelig og jeg føler med deg. Jeg skjønner veldig godt at du blir i tvil om hvor seriøst han tar det når dere verken snakker framtid sammen og i tillegg ikke blir tatt med på familiebesøk. Men det kan ha sine grunner, og hvis du virkelig er glad i ham og ønsker en framtid med ham så må du nok på et vis få ham i tale. Har du prøvd å forsiktig inkludere ham i tanker om framtiden? Hvis det med familien er et problem for ham av ukjent grunn, kan du jo istedet se om han vil snakke litt framtid med deg. Det trenger ikke være noe stort og vanskelig, bare en hentydning i en sammenheng, og se om han følger litt opp. Se i boligannonser, nevne "der hadde det vært fint å bo", eller..øh, kom ikke på flere eksempler akkurat nå, but you get my drift..

Det farlige med å prøve å probe litt på den måte, er dersom han ikke er noe flink til å prate egentlig, og dermed blir taus (selvom, for alt vi vet, han brenner inne med masse du gjerne skulle ha hørt), så blir du enda mer lei deg. Og da, kjære deg, er det bare en utvei: du må snakke rett ut med ham om tvilen som gnager i deg.

Om familien vet om meg? Det tviler jeg faktisk på... Noen av kompisene vet at jeg eksisterer, men det er vel alt.

Han har hatt et langt forhold som ble slutt for 10-12 mnd. før han traff meg. De var samboere i mange år og var enige om bruddet,ifølge han.

Grunnen til at jeg ikke har snakket med han om fremtiden er at jeg er usikker på hva han mener, siden jeg ikke får truffet familien. Synes ikke at jeg skal ta initiativ til alt...Viss jeg hadde blitt inkludert i familien, så kunne jeg gjerne ha snakket om fremtiden.