Ang jobb og unger og sånn...

[Gjest Syns det er strevsomt i lengden...]

Jeg har jobbet fullt så og si siden barna ble født (og tidligere også selvfølgelig). Jeg har alltid tatt jobben veldig seriøst og vært flink, og fått nye og bedre jobber. Jobber nå som leder for en liten avdeling og tjener bra (ca 560 000).

Mannen min har ikke tjent så bra - slik at vi var "nødt" til å ha to jobber - jeg tjente jo heller ikke så bra tidligere - men alltid mer enn han. Men vi hadde det ganske stramt en periode - ihvertfall når barnehagen kostet over 7 000 og vi hadde bygget nytt hus. Nå har han imidlertid fått ny jobb for noen år siden og tjener omtrent like bra som meg. Så vi har det jo utrolig godt om dagen. Vi er veldig fornuftige og betaler masse ned på lånet. Ca 30 000 i mnd med renter og avdrag. Hvis vi ikke kjøper ny bil eller gjør noen store sprell så er vi gjeldfrie om ca 4 år, men antar at vi kjøper ny bil om 1-2 år.

Har ei jente med cøliaki og siden hun ikke tåler hvetestivelse så blir det veldig mye baking og tilrettelegging. (Vi kan ikke kjøpe brød i butikken). Det å ha to unger i småskolen kjenner jeg er ganske travelt, med lekser og fritidsaktiviteter, i tillegg til at jeg er mye alene med dem pga at faren jobber ofte kvelder.

Jeg har alltid vært økonomisk og redd for stort lån. Vi har et stort fint hus og har det godt på alle måter. Det er veldig greit å slippe å være bekymret for økonomien.

Men jeg kjenner jeg er litt demotivert for tiden... Av og til ønsker jeg meg en deltidsjobb med mindre ansvar - som jeg bare kan legge fra meg når jeg går på jobb. Har også ganske lang reisevei - men har mulighet for hjemmekontor (som i dag). Kanskje er det alderen jeg kjenner? (er 38...) Klarer ikke så mye jobbing som før uten å bli totalt utslitt. Vi har hatt en veldig travel periode nå - men det verste er over. Så det er kanskje feil tidspunkt å "klage" på...

Prøver å få tid til å trene innimellom og spiser sunt etc, prøver å sove 8 timer - jeg klarer ikke å venne meg til å sove mindre selv om det heter at det skal kunne gå. Har prøvd!

Man "skal" jo klare full jobb "skal" man ikke? Nå blir det veldig lite overskudd til andre ting enn jobb og unger - ikke mye tid til å pleie vennskap etc... Selv om jeg har venninner altså, og mange kjekke naboer.

Det er et veldig "drastisk" valg å si opp jobben og få en deltidsjobb med mindre ansvar. Jeg vet ikke om jeg hadde vært tilfreds i lengden å ikke ha utfordringer. Samtidig så krever det mye i den jobben jeg har. Økonomisk vil det jo også være ganske drastisk...

Tenker som så at HVIS jeg virkelig vurderte dette så hadde jeg tatt meg en tur til legen først for å sjekke om jeg virkelig er 100% frisk. Slik at jeg ikke tar noen avgjørelse hvis det er noe galt. Men bare fordi jeg syns det er for travelt. Men så er det dette igjen da - at man "bør" jo klare 100% jobb? Ikke lett dette her...

[Gjest Syns det er strevsomt i lengden...]

Sorry - dette skulle på foreldre-småbarn... Har postet det der også.

[Speak]

Jeg synes ikke at man bør klare dette du beskriver her. Er selv så heldig å jobbe bare 80%, og det er kjempestor forskjell. I tillegg har jeg en jobb som er ganske utfordrende, og som jeg liker godt. Dårlig valg å bytte til noe uten utfordringer tror jeg.

Ungene dine er jo bare små en gang. Tiden går fort....

En litt mindre drastisk ting er jo å kjøpe seg litt hjelp. F.eks. vaskehjelp. Da blir det jo mer tid til det du kanskje heller vil bruke tid på. Har du også sjekket muligheten til å jobbe mindre der du er nå? Vet om enkelte som har sagt fra seg deler av jobben sin. Men da må du være kreativ. Kanskje det er en i deltidsstilling som ønsker mer?