Gjest Gwynett Skrevet 24. januar 2009 Del Skrevet 24. januar 2009 For ett år siden gjorde jeg det slutt med min kjæreste (47) igjennom 8 år. Vi prøvde litt igjen i sommer, men det fungerte ikke for meg. Jeg opplevde han ofte som sint og frustrert og noe aggressiv, kranglevoren, negativ kontrollerende og manipulerende når vi var sammen. Jeg følte meg lite forstått, samt avvist både verbalt og følelsesmessig, og i tillegg følte jeg meg ofte stresset, redd og utrygg. Vi bodde aldri sammen, men jeg følte at disse negative følelsene ble veldig tydelige i ferier og når vi tilbrakte lengre tid sammen. Jeg snakket med han om mine følelser flere ganger, og han fortalte at han ofte følte seg frustrert og sint og mener dette er hans naturlige atferdsmønster og vanskelig å endre, (delvis grunnet traumatiske barndomsopplevelser). Han mener også at det er jeg som provoserer han og som gir han grunn til å ha en slik atferd. Jeg prøvde virkelig å endre meg for å provosere han mindre og for å imøtegå hans behov, uten at det førte til en bedring i forholdet. For noen år siden satte jeg en betingelse at han måtte gå til psykolog for å endre dette atferdsmønstret og han gikk til psykoterapeut i flere år, men resultatet ble lite. Nå må det også sies at vi hadde flere felles interesser og at vi ofte hadde det hyggelig og morsomt sammen, bl.a var sexen utrolig bra, men hovedsakelig så følte jeg at forholdet ble for komplisert. Tilslutt ønsket han å flytte sammen med meg og da måtte jeg stille megselv spørsmålet om dette var noe jeg kunne leve med. Og mitt svar ble nei, da jeg følte meg etterhvert tappet for energi, utslitt og deprimert og begynte å få en følelse av at å ”miste” meg selv. Helt siden det ble slutt så har vi hatt kontakt. Han sier han elsker meg og vil ha forholdet tilbake slik det var. Jeg har satt en del premisser for at vi skal bli sammen igjen, at han må ta mer hensyn til mine følelser. Til tross for det, så sier han verken har evne eller vilje til å endre seg og at han ikke ser noen løsning på situasjonen. Utad fremstår han som utrolig sjarmerende, rolig og veloverveid. Og begge gangene jeg har gjort det slutt så skjuler han sin negative atferd i lengre tid av gangen (4-8 måneder!). Da fremstår han også ovenfor meg vennlig, sjarmerende, hyggelig og forståelsesfull, og skaper en atmosfære av nærhet for å vinne meg tilbake. Første gangen gikk jeg på ”limpinnen” og trodde han virkelig hadde begynt å ta mine følelser på alvor, men opplevde at når han igjen føler seg trygg på mine følelser faller han tilbake i sitt gamle negative atferdsmønster. Derfor mener jeg at han at han har full kontroll på sin atferd og at han evner til å skape et godt forhold hvor også mine følelser blir ivaretatt. Slik at det er viljen det står på her. Jeg har fremdeles mange følelser for min eks, og det er dette jeg synes er vanskelig. Jeg ønsker ikke å tilbringe en helg eller ferie sammen med han, og denne følelsen har vært stabil det siste året. Og ennå mer uaktuelt er det å bo sammen med han. MEN; 1) likevel har jeg lyst til å stikke innom og ha sex med han (og jeg vet at jeg er velkommen). 2) Jeg føler stor skuffelse og bitterhet mot han for at han ikke VIL endre seg for å redde forholdet vårt, føler at det nå er hans tur til å ta den hånden jeg strekker ut. 3) Jeg får helt panikk ved tanken på at han ikke skal elske meg lenger, føler det er en slags trygghet. Hvordan kan jeg føle det slik? Jeg føler meg redd for å bli hengende fast i bitterheten og skuffelsen. Har du noen tips til hva jeg kan gjøre for å komme meg videre? Jeg ønsker virkelig å begynne på nytt med en ny mann, men må først komme meg over lengselen og bitterheten over min ex. 0 Siter Lenke til kommentar https://forum.doktoronline.no/topic/322847-hvordan-komme-seg-videre-etter-at-jeg-gjorde-det-slutt/ Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.