Solveig E.Vennesland

[Gjest meg i kveld]

Har et topp forhold til min samboer og hans barn, men ikke barnets mor.Og det som plager meg er at vi ikke kan få samværet med hans barn under "faste rammer".Altså det meste er lagt opp slik hun ønsker og vil, og dette må vi ta til takke med hvis vi vil ha ham.Nå synes jeg vi har like gode/om ikke bedre betingelser for samvær enn hun(altså bostandar,byen/landet og andre gode muligheter for barnet.)Hun mener at gutten må få ro på seg (noe han har mer av her-synes jeg)Iallefall mener jeg vi kan ha gutten (snart 5år)en uke hver da vi bor bare et par kilometer unna hverandre.Hva kan vi gjøre?Jeg foreslår megling, men kommer vi lengre med det enn det "vanlige" en far har krav på?Og har i det hele tatt jeg noe med å være med på megling?Vi har vært sammen i 2 år.Takker for råd og svar!

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Jeg forstår ditt engasjement for å få til et godt samvær med din samboers barn. Det er sikkert et gjennomtenkt og rimelig forslag du /dere har planlagt.

Det er likevel slik at det først og fremst er barnets foreldre som må ta stilling til hvordan samværet skal være. Jeg tror det beste du kan gjøre i saken er å oppmuntre din samboer til å drøfte samværets art med barnets mamma. Det er de to som må forsøke å komme til forståelse med hverandre om sitt foreldreskap. Det betyr at de må bruke tid på å forklare hverandre sine synspunkter og begrunne dem. Det er de som har ansvar for å lage avtalen og å gjennomføre den.

Vennlig hilsen