Gravid, og litt redd for fødselen..

[ArabianStar]

Jeg er nå 26 uker på vei, og kan ikke si jeg er helt ubekymra for hva som venter når babyen skal ut..

Har alltid hatt litt merkelig smerteterskel, så det jeg faktisk frykter mest er epiduralen(siden jeg vet den skal inn i ryggraden) og å sprekke og revne nedentil når ungen kommer ut...! Ikke selve fødselen..

Keisersnitt ser jeg heller ikke fram til..

Jeg er sånn at jeg gjerne "kan springe maraton med brukket arm" og leve med store smerter uansett hvor, men å få en sprøyte eller noe sånt smått i huden, da dør jeg nesten(ok da, ikke riktig SÅ ille).... *rødme*

Kan noen fortelle meg(eller kanskje aller helst berolige meg) hvordan alt dette er? ER epidural helt nødvendig? Eller klarer man seg på noen måte uten?

Hva med keisersnitt?

Så langt det er mulig vil jeg unngå keisersnitt.. Så da lurer jeg litt på hva som evt kan gjøre fødselen enklere?

Jeg har vært ganske aktiv hele veien(bortsett fra at jeg har vært kvalm og har spydd stort sett hele tida), og har ikke hatt noen form for vondt i bekken eller rygg. Så jeg syns i grunnen jeg har vært veldig heldig..

Så hva gjør jeg? For å få en enklere fødsel..?

[Gjest høstløv]

Sitat: "ER epidural helt nødvendig? Eller klarer man seg på noen måte uten? Hva med keisersnitt? "

Epidural bedøvelse er ikke nødvendig for å føde et barn. Kvinner er skapt til å kunne føde barn på naturlig måte uten hverken bruk av epidural bedøvelse eller keisersnitt.

Dette er bare hvis ikke alt foregår på normal måte at disse fødsels hjelpemidlene tas i bruk.

En kvinne, som har gjennomgått et helt normalt svangerskap, er klar for å føde barnet sitt på naturlig måte, uten bruk av hjelpemidler.

[Gjest Elextra]

Sitat: "ER epidural helt nødvendig? Eller klarer man seg på noen måte uten? Hva med keisersnitt? "

Epidural bedøvelse er ikke nødvendig for å føde et barn. Kvinner er skapt til å kunne føde barn på naturlig måte uten hverken bruk av epidural bedøvelse eller keisersnitt.

Dette er bare hvis ikke alt foregår på normal måte at disse fødsels hjelpemidlene tas i bruk.

En kvinne, som har gjennomgått et helt normalt svangerskap, er klar for å føde barnet sitt på naturlig måte, uten bruk av hjelpemidler.

Jeg har født to ganger, uten epidura. Det gikk fint, men jeg hadde også forholdsvis enkle fødsler. Om fødselen drar ut i tid eller det blir noen komplikasjoner, er nok epiduralen fin å ha, men den er sjelden helt nødvendig.

Jeg grudde meg også fælt før jeg skulle føde første gang. Min terapi var å lese masse om fødsler. Jo mer jeg leste, jo mer realistisk syn og mindre frykt fikk jeg. Da tiden kom følte jeg meg godt forberedt, og innstilt på å gjøre mitt beste for at ting skulle gå gå greit som mulig. Om det hjalp, fysisk sett, vet jeg ikke, men det føltes i hvertfall slik :-)

[Lillemus]

Jeg har født to ganger uten smertestillende etter eget valg. Første gangen ble jeg tilbudt lystgass, men den gjorde meg så kvalm at jeg ikke orket bruke den.

Andre gangen fikk jeg akupunktur, men det var mer riefremmende enn smertestillende for meg. Men jeg lå der under åpnignsriene og forbannet meg selv og lovte meg selv at om det skulle bli et tredje barn så skulle jeg jaggu ha epidural! ;o)

Så ja, det går utmerket godt an å føde uten epidural, men vondt er det.

[Gjest Elextra]

Sitat: "ER epidural helt nødvendig? Eller klarer man seg på noen måte uten? Hva med keisersnitt? "

Epidural bedøvelse er ikke nødvendig for å føde et barn. Kvinner er skapt til å kunne føde barn på naturlig måte uten hverken bruk av epidural bedøvelse eller keisersnitt.

Dette er bare hvis ikke alt foregår på normal måte at disse fødsels hjelpemidlene tas i bruk.

En kvinne, som har gjennomgått et helt normalt svangerskap, er klar for å føde barnet sitt på naturlig måte, uten bruk av hjelpemidler.

Ups, innlegget mitt skulle ikke til deg, men til trådstarter.

[Gjest Elextra]

Jeg har født to ganger, uten epidura. Det gikk fint, men jeg hadde også forholdsvis enkle fødsler. Om fødselen drar ut i tid eller det blir noen komplikasjoner, er nok epiduralen fin å ha, men den er sjelden helt nødvendig.

Jeg grudde meg også fælt før jeg skulle føde første gang. Min terapi var å lese masse om fødsler. Jo mer jeg leste, jo mer realistisk syn og mindre frykt fikk jeg. Da tiden kom følte jeg meg godt forberedt, og innstilt på å gjøre mitt beste for at ting skulle gå gå greit som mulig. Om det hjalp, fysisk sett, vet jeg ikke, men det føltes i hvertfall slik :-)

[Gjest Vinita]

Jeg har født to ganger uten noen form for bedøvelse,og syns det gikk veldig greit. Jaja,andre gangen fikk jeg lystgass og det hjalp endel,husker de måtte rive fra meg maska,hehe for jeg niholdt i den.

Og man merker egentlig ikke at en revner,bare husk på å få bedøvelse når de skal sy. Det fikk ikke jeg første gangen og det gjorde vondt.

[Gjest minnah]

Slenger meg på de andre - jeg har også født to barn uten epidural, fikk kun lystgass. Ingen kommer til å tvinge på deg epidural, det skal du bestemme selv ;o) -Derimot om du plutselig ombestemmer deg og likevel vil forsøke epidural, er det ikke sikkert anestesilegen er tilgjengelig akkurat da.

Skulle det bli nødvendig med sprøyte tror jeg ikke du vil tenke så mye over det på det tidspunktet. En fødsel er intens, og du går med stor sannsynlighet helt opp i det som skjer.

Det viktigste jeg kan si etter å ha født, er at man må tørre å stole på at kroppen gjør jobben, og være klar over at det kan bli nødvendig å slippe kontrollen slik at kroppen får jobbe.

Det går helt sikkert fint!! ;o)

[ArabianStar]

Jeg har født to ganger, uten epidura. Det gikk fint, men jeg hadde også forholdsvis enkle fødsler. Om fødselen drar ut i tid eller det blir noen komplikasjoner, er nok epiduralen fin å ha, men den er sjelden helt nødvendig.

Jeg grudde meg også fælt før jeg skulle føde første gang. Min terapi var å lese masse om fødsler. Jo mer jeg leste, jo mer realistisk syn og mindre frykt fikk jeg. Da tiden kom følte jeg meg godt forberedt, og innstilt på å gjøre mitt beste for at ting skulle gå gå greit som mulig. Om det hjalp, fysisk sett, vet jeg ikke, men det føltes i hvertfall slik :-)

Føler meg bittelitt lettere til sinns nå...

Dere nevner lystgass, hvilken funksjon/virkning har den? Hva gjør den med kroppen siden dette tydeligvis hjelper?

Er jo bare noen mnd igjen, så jeg bør jo kanskje begynne å lese litt om dette etterhvert..

[Gjest Elextra]

Føler meg bittelitt lettere til sinns nå...

Dere nevner lystgass, hvilken funksjon/virkning har den? Hva gjør den med kroppen siden dette tydeligvis hjelper?

Er jo bare noen mnd igjen, så jeg bør jo kanskje begynne å lese litt om dette etterhvert..

Jeg nevnte ikke lystgass her, men fikk det med begge mine. Kan ikke si jeg merket særlig effekt av den, selv om den sikkert hadde noe. Mest merket jeg at det var veldig godt å ha noe som hjalp meg å puste jevnt og rolig og noe å holde i og konsentrere meg om, utover smertene. Og med et håp om at det hjalp litt - hvilket det sikkert gjorde :-).

Som sagt hjalp det meg stort i forberedelsene å lese - både på nett og i bøker - og råder deg til å gjøre det samme. Husker jeg var nøye med også å lese om "worst case"-fødsler, for om mulig å være forberedt på alt :-). Heldigvis ble dette bare teori for meg. Andre ville sikkert unngå å lese slike ting, man er jo forskjellig.

[ArabianStar]

Jeg nevnte ikke lystgass her, men fikk det med begge mine. Kan ikke si jeg merket særlig effekt av den, selv om den sikkert hadde noe. Mest merket jeg at det var veldig godt å ha noe som hjalp meg å puste jevnt og rolig og noe å holde i og konsentrere meg om, utover smertene. Og med et håp om at det hjalp litt - hvilket det sikkert gjorde :-).

Som sagt hjalp det meg stort i forberedelsene å lese - både på nett og i bøker - og råder deg til å gjøre det samme. Husker jeg var nøye med også å lese om "worst case"-fødsler, for om mulig å være forberedt på alt :-). Heldigvis ble dette bare teori for meg. Andre ville sikkert unngå å lese slike ting, man er jo forskjellig.

Tror nok jeg også skal lese litt om det på forhånd.. Kanskje ikke akkurat worst case, men iallfall fødsler..

[laban]

''Jeg har vært ganske aktiv hele veien(bortsett fra at jeg har vært kvalm og har spydd stort sett hele tida)''

Jeg føder heller etpar ganger til enn å ha spysyke i like mange timer. Nårsomhelst!

Det er vondt, men absolutt ikke sånn utenfor all kontroll som det ser ut på film. Og det er veldig individuelt - selv hadde jeg bare vondt i ryggen, verken i magen, huden eller noe annet "utvortes" sted.

Dagen derpå, derimot, var ganske anstrengt etter første fødsel (som skjedde sent på kveld). Men da vet man jo at det heretter bare går framover.

Lykke til!

[Spirello]

hei! Skjønner du tenker på dette, hvem gjør vel ikke det første gang. Jeg har bare et barn, og begynte å grue meg når det nærmet seg. Også sprøyteskrekk, og synes blodprøver er litt fælt.. Men når du er i gang, så er det som om all frykt blir borte for sånne ting.. Du tenker bare på om ungen har det bra, og å få ungen ut.. Jeg prøvde først lystgass, men ble "fyllejsuk" på to sek. og begynte å brekke meg - så det funka ikke for meg. Så når riene satt inn som verst (jeg ble satt igang, så hadde hatt rier hele natta, og fødselen "var i gang med åpning på 4 cm kl. 10 om morning, poden ble født 20.20) var jeg ganske sliten. så jeg valgte epidural. Det var ikke vondt i forhold til de andre smertene, men de er litt rare på en måte, og kroppen jobber flot av seg selv. Jeg hukser det var som om magen jobbet selv, som om når du kaster opp på en måte.. magen knyter seg - og du vet når du skal presse.. Epiduralen var en herlig følelse når den først satt etter flere forsøk. De siste toi timene hadde jeg ikke epidural, for å ikke miste pressriene.

jeg synes så klart det var vondt, men kunne ikke forestille meg at de smertene som kom var så "naturlige" og at det gikk så fint.. Jeg revna ikkenoe, og var bare litt øm dagen etter. Satt i senga uten problem senere på kvelden etter fødselen.

Jeg smurte meg med djordnøttolje i underlivet og magen etter magen begynte å vokse, er kjerringtips for å unngå strekkmerker og å unngå å revne. Om det er humbug vet jge ikke, men jeg ville pørve og det funka for meg. Om det hadde noe ¨å si vet jeg ikke, men skal jeg ha flere barn vil jeg gjøre det igjen..

Masse lykke til. Det går så bra så.. Du får superkrefter når du er i gang Helt fantastisk hvordan kvinnekroppen fungerer sånn sett

[Gjest GA]

Jeg har også fått to barn uten epidural..

Det merkelige er at under fødselen til førstemann skulle de sette drypp på meg, og stakk i hånda mi for å få inn dryppet. De bommet og styra litt for å få det på plass.

Det rare er at dette husker jeg som myyye vondere enn å få ut ungen, det var det som gjorde aller mest vondt under hele fødselen sånn som jeg husker det nå.

Det er vondt å føde, men for meg varte det bare en 7-8 timer, og da var det masse pauser i det vonde. Og en flott premie til slutt.

[ArabianStar]

Jeg har også fått to barn uten epidural..

Det merkelige er at under fødselen til førstemann skulle de sette drypp på meg, og stakk i hånda mi for å få inn dryppet. De bommet og styra litt for å få det på plass.

Det rare er at dette husker jeg som myyye vondere enn å få ut ungen, det var det som gjorde aller mest vondt under hele fødselen sånn som jeg husker det nå.

Det er vondt å føde, men for meg varte det bare en 7-8 timer, og da var det masse pauser i det vonde. Og en flott premie til slutt.

Hehe.. Ja det er sånn jeg også er..

Jeg kan som sagt gjennomgå DIGRE smerter i lang tid uten at det gjør noenting som helst.. Men nåde om noen stikker meg i huden eller noe sånt...! Grøss...

Har ikke sprøyteskrekk, og blodprøver er jeg så vant til nå at de merker jeg knapt.. Men tanken på feks veneflon eller intravenøs...

Herregud..

Men en sommer melka jeg faktisk 25 melkekyr med brukket ribben.. Ja, VONDT var det.. Men jeg overlevde..

Er glad for alle svarene jeg har fått, syns det virker som dette ikke er så veldig farlig.. Er vel verst bare den prosessen å få ungen ut? -Innbiller jeg meg...?

[Luska]

Jeg skjønner godt at dette er noe du tenker mye på. Det gjorde jeg også. Grudde meg veldig, nesten på grensa til fødselsangst, vil jeg si. Dårlig selvtillit gjorde at jeg tenkte "hvordan i all verden skal lille meg klare å gå gjennom det helvetet som det sikkert er?" Jeg grudde meg mest til selve utdrivningen - veene hadde jeg en fix idè om at jeg taklet fint - det var vel selve det å presse ut som ville være vondt, trodde jeg. Vel, i ettertid syns jeg veene var vondere enn utdrivningen...

Det som skjedde, var at jeg fikk en superflott fødsel. Den gikk fort, og smertene var faktisk kun piece of cake i forhold til hva jeg hadde sett for meg. Jeg fikk ingen form for bedøvelse, hverken epidural eller lystgass. Ikke savnet jeg det heller - sikkert fordi det gikk så fort at jeg ikke rakk å tenke på det. Jeg husker selvsagt at det gjorde vondt, men ikke på langtnær så vondt som jeg hadde trodd det ville bli.

Det første jeg sa etter at babyen kom ut, var faktisk "Jøss, var det alt?" Da kikka jordmor litt rart på meg...

Nå i ettertid er jeg litt irritert på meg selv fordi jeg grudde meg så fælt. Selvsagt er det lett å si nå i ettertid, men det at jeg grudde meg, ødela faktisk en del av gleden over svangerskapet.

Under fødselen husker jeg at jeg flere ganger tenkte "det blir nok vondere, det blir nok vondere". Og så ble det ikke det!

Ja, jeg hadde en drømmefødsel, det bekreftet også jordmora. De prata om meg på bakrommet, om hun som fødte så innmari raskt og greit. Poenget mitt er at du vet ikke hva slags fødsel du kommer til å få. Prøv å la være å engste deg for mye. Kanskje du ender opp som meg, med en fødsel så grei at jeg nå, nesten 6 år etter, fortsatt er "høy" av følelsen av at jeg greide det så fint. ;o)

PS! Et lite tips: hvis du får mulighet til å ligge i badekar under åpningsveene, så gjør det. For meg var det bare himmelen og lindret smertene utrolig bra.

Lykk til! )

[Sofline]

Det eneste du kan gjøre for å få en enklere fødsel er å sørge for gode gener, og det er jo for sent. Lengden og lettheten på fødsler går ofte, men ikke alltid i arv.

Det er delte meninger om hvorvidt det å være i god form gjør at man får en enklere fødsel, men det skader i hvert fall ikke.

Å stå opp så lenge man orker kan være et godt tips. Teorien er at det går fortere når barnet presser på loddrett lærte jeg på fødselsforberedelsen. Jeg syntes også det gjorde mindre vondt når jeg stod enn når jeg satt eller lå under en ve.

Epidural er absolutt ikke nødvendig. Den kan føre til at fødselen trekker ut, især presseperioden. Ifølge jordmor der jeg fødte får halvparten av førstegangsfødende der epidural. Meg selv inklusiv. Det foregår ved at man får en lokalbedøvelse i ryggen, og så merker man ikke mer. Jeg var så trøtt og lammet av veene at jeg ikke merket lokalbedøvelsen. Så skal man sitte med krummet rygg helt stille. Det er det vanskeligste, for en ve er ingen unnskyldning. Aller først skal man ha satt et dropp i hånda. Det var det eneste som gjorde litt vondt synes jeg.

Men jeg har hørt noe om at i Spania får stort sett alle fødende epidural. Grunnen til at jeg fikk det var at jeg ikke hadde sovet på 1,5 døgn, jeg hadde veer så kraftige som man normalt har i slutten av utvidelsesperioden, men ingenting skjedde, og jordmoren ville gi vestimulernde dropp. Å få epidural var som å komme til himmelen. Den gav meg kreftene til å komme gjennom resten av fødselen, og jeg merket ikke mer før jeg fikk pressefornemmelse. Jeg slapp utvidet presseperiode pga. den. Den var overstått på ti minutter, mot 1-2 timer som er normalt hos førstegangsfødende.

Jeg var også som deg veldig redd for å revne. Jeg revnet litt, men merket ikke noe til det i det hele tatt. Folk som føder uten epiduralbedøvelse pleier også å si at de ikke merket noe til det. Det verste med det kom etter fødselen. Det svir forferdelig, især når man skal tisse, og gjør det nesten umulig å sitte og gå. Jeg anbefaler deg å anskaffe en sprøyteflaske med vann til bruk ved dobesøk. Den var uunnværlig.

Å føde er uten tvil det verste jeg har vært med på. Men det fine er at det er (nesten) glemt sekundet etter at barnet har kommet ut. Da moroa, og et liv fullt av bekymringer. Man får et vesen som man elsker mer enn man noensinne hadde trodd var mulig, og et lite smil gjør at man glemmer at man forrige natt måtte opp ti ganger for å få ham eller henne til å sove igjen.

Jeg avslutter med å si at selv om det er forferdelig å føde, var det ikke så ille som jeg hadde trodd. Jeg gjør det gjerne igjen.

[Sofline]

hei! Skjønner du tenker på dette, hvem gjør vel ikke det første gang. Jeg har bare et barn, og begynte å grue meg når det nærmet seg. Også sprøyteskrekk, og synes blodprøver er litt fælt.. Men når du er i gang, så er det som om all frykt blir borte for sånne ting.. Du tenker bare på om ungen har det bra, og å få ungen ut.. Jeg prøvde først lystgass, men ble "fyllejsuk" på to sek. og begynte å brekke meg - så det funka ikke for meg. Så når riene satt inn som verst (jeg ble satt igang, så hadde hatt rier hele natta, og fødselen "var i gang med åpning på 4 cm kl. 10 om morning, poden ble født 20.20) var jeg ganske sliten. så jeg valgte epidural. Det var ikke vondt i forhold til de andre smertene, men de er litt rare på en måte, og kroppen jobber flot av seg selv. Jeg hukser det var som om magen jobbet selv, som om når du kaster opp på en måte.. magen knyter seg - og du vet når du skal presse.. Epiduralen var en herlig følelse når den først satt etter flere forsøk. De siste toi timene hadde jeg ikke epidural, for å ikke miste pressriene.

jeg synes så klart det var vondt, men kunne ikke forestille meg at de smertene som kom var så "naturlige" og at det gikk så fint.. Jeg revna ikkenoe, og var bare litt øm dagen etter. Satt i senga uten problem senere på kvelden etter fødselen.

Jeg smurte meg med djordnøttolje i underlivet og magen etter magen begynte å vokse, er kjerringtips for å unngå strekkmerker og å unngå å revne. Om det er humbug vet jge ikke, men jeg ville pørve og det funka for meg. Om det hadde noe ¨å si vet jeg ikke, men skal jeg ha flere barn vil jeg gjøre det igjen..

Masse lykke til. Det går så bra så.. Du får superkrefter når du er i gang Helt fantastisk hvordan kvinnekroppen fungerer sånn sett

''Jeg smurte meg med djordnøttolje i underlivet og magen etter magen begynte å vokse, er kjerringtips for å unngå strekkmerker og å unngå å revne. ''

Det gjorde jeg også og revnet bare litt.

[Sofline]

Slenger meg på de andre - jeg har også født to barn uten epidural, fikk kun lystgass. Ingen kommer til å tvinge på deg epidural, det skal du bestemme selv ;o) -Derimot om du plutselig ombestemmer deg og likevel vil forsøke epidural, er det ikke sikkert anestesilegen er tilgjengelig akkurat da.

Skulle det bli nødvendig med sprøyte tror jeg ikke du vil tenke så mye over det på det tidspunktet. En fødsel er intens, og du går med stor sannsynlighet helt opp i det som skjer.

Det viktigste jeg kan si etter å ha født, er at man må tørre å stole på at kroppen gjør jobben, og være klar over at det kan bli nødvendig å slippe kontrollen slik at kroppen får jobbe.

Det går helt sikkert fint!! ;o)

''Derimot om du plutselig ombestemmer deg og likevel vil forsøke epidural, er det ikke sikkert anestesilegen er tilgjengelig akkurat da.''

Man kan uansett ikke bestille anestesilegen på forhånd for å få en epidural. Man risikerer alltid at det er noen viktigere han må ta seg av. Jeg fikk vite at det max. var en ventetid på en time. Det tok over to timer før han kom.

[mil1365380270]

Leste alt jeg kom over. Hadde omtrent bare hørt om "grusomme" fødsler før jeg ble gravid, og var mest redd for å revne. Holdt meg fysisk aktiv. Tilpasset gravid-formen så klart. Opplevde det som bedre å gå enn å sitte på slutten, så valget var enkelt ;-) En gang i uken var jeg på trening tilpasset gravide, ellers gikk jeg tur.

Jo nærmere fødselen kom, jo mindre redd ble jeg. En slags ro senket seg over meg. Rare greier, men har hørt andre si det samme.

Hadde kort til sykehuset, så ventet leeenge med å dra. Et tips jeg leste, som hjalp meg, var å telle. Talte fra rien startet, til den sluttet. Når neste kom, visste jeg sånn ca. hvor lenge den kom til å vare, og var opptatt med tellingen. Det hjalp! Også fikk jeg litt lystgass på midten, etter lang, varm dusj og før utdriving.

Fikk akupunktur også, men det var ikke noe for meg. Bare irriterende.

Måtte sy litt. Ikke synlig eller merkbart nå. Sterk svie de første dagene da ;-) Men det er sant som de sier, man gror fort i det området, kroppen har en utrolig evne til å takle fødsler.

Det jeg tenker på i ettertid som viktig, er tellingen, at jeg hadde med meg noen under fødselen, og at jeg hadde lest og funnet noen svar på det jeg lurte på. Og en ting til - jeg visste det var lett å få epidural der jeg fødte, om jeg skulle trenge det.

Må legge til at jeg under innskrivingen, eller hva det heter, en stund før termin, møtte et merkelig, ufølsomt troll av en jordmor, og det var absolutt ikke sånn mottagelsen var da jeg skulle føde :-)