Gravid, og litt redd for fødselen..

[Gjest minnah]

''Derimot om du plutselig ombestemmer deg og likevel vil forsøke epidural, er det ikke sikkert anestesilegen er tilgjengelig akkurat da.''

Man kan uansett ikke bestille anestesilegen på forhånd for å få en epidural. Man risikerer alltid at det er noen viktigere han må ta seg av. Jeg fikk vite at det max. var en ventetid på en time. Det tok over to timer før han kom.

Sant nok. Men sier man fra på forhånd så står man "på lista", hvertfall :-)

[jubalong70]

Det beste du kan gjøre for å få en så enkel fødsel som mulig er å være i normal aktivitet og spise godt og sunt i svangerskapet. Prøv å sove så mye du kan også

Jeg har fått 3 barn. Det første med keisersnitt pga seteleie. De to andre fødte jeg uten noen form for kjemisk smertelindring.

Keisersnittet var jeg med å bestemte - og det ble en flott opplevelse. Men jeg følte meg litt snytt for den første kontakten mellom mor og barn. Jeg ble vist barnet, men når jeg skulle sys, så ble jo hun tatt med ut - sammen med pappa'n.

Dog fikk vi en flott kontakt etterpå

De to vaginale fødslene mine var som noen maraton, men absolutt ikke avskrekkende. 1 time etter første fødsel proklamerte jeg høyt og tydelig at "dette vil jeg gjøre mer!".

Du trenger absolutt ikke epidural, men det er vondt. Siden du beskriver deg som en person som kan "løpe maraton med brukket arm", så kan du helt klart klare fødselssmertene.

Noe annet er det psykiske. Jeg tror mange er redde for smertene, og derfor velger dem bort. Ikke noe galt i det. Selv valgte jeg å ta i mot smerten og jobbe med den.

I første fødsel fungerte det helt utrolig bra. Jeg visualiserte meg gjennom riene og presset som en heltinne . Jeg følte hele tiden at jeg, og ikke smertene, hadde kontrollen.

I andre fødsel var smertene vanskeligere å holde styr på. Jeg klarte ikke helt å bevare kontrollen.

Jeg fikk akupunktur da, som hjalp meg utrolig godt. De fikk meg til å slappe 100% av mellom riene -og det var nok til å hente meg inn og takle neste ri.

Det viste seg da at minstemann var en "stjernekikker"- og at disse gjerne gir litt mer smerte enn de som ikke er så "nysgjerrige" (Dette i følge jordmor.)

Jeg bestemte meg på forhånd at jeg skulle klare å føde uten smertestillende, og ga også sykehuset beskjed om dette på forhånd. Samtidig var jeg helt klar på at det ikke skulle være noe nederlag om jeg ikke taklet det.

Mannen min og jeg snakket endel om dette gjennom svangerskapene, og han visste holdningene mine. Det var godt, for da kunne han hjelpe meg uten å be meg ta bedøvelse.

Så til epiduralen. Jeg fikk spinalbedøvelse før keisersnittet. Og helt ærlig talt, så var det skikkelig vondt. Men smerten var jo veldig kortvarig. Absolutt til å holde ut

Lykke til

[Gjest minnah]

Hehe.. Ja det er sånn jeg også er..

Jeg kan som sagt gjennomgå DIGRE smerter i lang tid uten at det gjør noenting som helst.. Men nåde om noen stikker meg i huden eller noe sånt...! Grøss...

Har ikke sprøyteskrekk, og blodprøver er jeg så vant til nå at de merker jeg knapt.. Men tanken på feks veneflon eller intravenøs...

Herregud..

Men en sommer melka jeg faktisk 25 melkekyr med brukket ribben.. Ja, VONDT var det.. Men jeg overlevde..

Er glad for alle svarene jeg har fått, syns det virker som dette ikke er så veldig farlig.. Er vel verst bare den prosessen å få ungen ut? -Innbiller jeg meg...?

"Er vel verst bare den prosessen å få ungen ut? -Innbiller jeg meg...?"

er nok individuelt hva man mener er verst, jeg synes åpningstida fra 5-10 cm er verst. Med pressinga får man en konkret jobb å gjøre, og det var for min del den bedre delen av fødselen. Selv om det også til tider er ubeskrivelig vondt.. Husk også at mellom riene har du helt smertefrie pauser, så det er ikke smerter konstant. Heldigvis :-)

[April]

Jeg vil anbefale deg å ta kontakt med jordmor på sykehuset der du skal føde. Jeg hadde fødselsangst i forkant av fødsel nr. 2 pga komplikasjoner under og etter fødsel nr. 1. Da fikk jeg tilbud om samtaler med jordmor som hadde tilleggsutdannelse som psykiatrisk sykepleier. Jeg gikk til henne noen ganger, vi snakket og snakket. Hun ga meg masse, masse råd og veiledning.

Det er helt klart at det er veldig personavhenging, finne tonen og ha god kjemi osv., men absolutt å anbefale.

Jeg hadde en kjempeflott (til tross for veldig lang) fødsel nr. 2, og det mye takket være mine møter med jordmoren.

[Gjest Aimabel]

Du bør prøve yoga! Å puste riktig betyr alt, og det vil du bli god på om du øver! Å puste riktig og prøve å slappe av og la kroppen gjøre det den skal er god smertelindring. Du kan føde uten epidural hvis du er redd for den sprøyta, det klarer du bare du har tro på deg selv! At jeg revnet merket jeg ikke noe til før etterpå da de sa de skulle sy, så det må du ikke grue deg for. Det er sikkert også lurt å snakke med noen om frykten, og forberede seg så godt du kan. Man har mindre vondt om man ikke er redd.

[Gjest Aimabel]

''Derimot om du plutselig ombestemmer deg og likevel vil forsøke epidural, er det ikke sikkert anestesilegen er tilgjengelig akkurat da.''

Man kan uansett ikke bestille anestesilegen på forhånd for å få en epidural. Man risikerer alltid at det er noen viktigere han må ta seg av. Jeg fikk vite at det max. var en ventetid på en time. Det tok over to timer før han kom.

To timer! Så det er kun hvis man har en lang fødsel og får vondt tidlig at man kan benytte seg av epidural da? det tar litt tid før den virker også, gjør det ikke?

[Sofline]

To timer! Så det er kun hvis man har en lang fødsel og får vondt tidlig at man kan benytte seg av epidural da? det tar litt tid før den virker også, gjør det ikke?

''To timer! Så det er kun hvis man har en lang fødsel og får vondt tidlig at man kan benytte seg av epidural da? det tar litt tid før den virker også, gjør det ikke?''

To timer er usedvanlig lenge å vente. Og to timer er ofte kun en liten prosentdel av fødselen lengde. 16-18 timer er normal fødselslengde for førstegangsfødende ifølge graviditetsboka mi. Men kvinner med såkalte korte fødsler får sjelden bruk for epidural. Den virker med det samme. Veen etter jeg fikk rett etter jeg hadde fått epiduralen var plutselig til å holde ut. Den neste kjente jeg ikke.