Hvordan kan vi klare å komme oss gjennom dette??

[Gjest så vanskelig]

Er det mulig å få all tillit til partneren igjen om en virkelig ønsker å fortsette forholdet?

Er ei jente som er rett under 30, sambo er like gammel og sammen har vi ei liten jente på 8mnd. Skal prøve å gjøre dette kort...

Vi var barndomskjærester og møttes igjen for ca 2 år siden. Ting gikk veldig fort i svingende og vi ble gravid bare etter 4mnd. Vel, vi tenkte t dette skulle vi klare, for jeg kjente at dette var en mann jeg kunne bli gammal med.

De første 3mnd som gravid tenkte jeg ikke på sex. Men fra 4mnd av så våkna jeg litt kan du si. Sambo var ikke spes int i sex, sa at han ikke hadde sexlyst pga han gikk på antidepressiva. Jeg var utrolig deprimert under svangerskapet, mest pga jeg følte gubben ikke ville ha meg.

Jeg fikk raskt en følelse av at han heller gikk å ronka fremfor å ha sex med meg. Jeg spurte han mangen ganger men han nekta plent...

Jeg fødte ungen og etter 5uker var jeg like slank som før- men han ville fremdeles ikke ha sex. (jeg maste ikke på sex når jeg var gravid pga jeg trodde det var dcen store magen ol som avtennte han)

Etter utallige krangler, diskusjoner og tårer inrømmet han ta han hadde ronka i alle mnd vi var sammen. Grunnen til dette var at han for 3år siden var hekta på amfitamin, og da fikk han denne "vanen". Han sa han skulle slutte for han innså at det ikke hørte hjemme i noen forhold. 2 uker gikk og jeg tok han på fersken!

Da kasta jeg han ut og gjorde det slutt.

Etter en mnd var vi sammen igjen, var forferdelig uten han, ingen av oss fungerte i detdaglige så vi bestemte oss for å prøve mer.

Nå sliter ejg med hele tiden tilbakevendenes tanker om denne ronkinga- om han driver på fremdeles.. Jeg tenker så mye på dette at jeg blir gal til tider, va tom hos legen i dag for å bli henvist til psykolog.

Jeg elsker mannen min, han er verdens beste pappa til dattera mi, men for tiden sliter jeg veldig. Griner av ingenting og alt er bare svart svart svart....

Tenker på dere som er i et forhold med utroskap, hvordan fikser dere tilliten igjen? Hvordan er det mulig å stole på noen som har servert løgn så mangen ganger?

Jeg vil ikke ut av forholder, men om det ikke bedrer seg radikalt fremover så kan jeg ikke gjøre dette mot meg selv mer.

Vi skal i familieterapi om en mnd tid, så regner med gode råd da også, men det er så leng til- trenger anders synspunkter nå....

Hjelp meg, vær så snill!

[Gjest nytt for meg men lærer noe hver dag]

Så han er utro når han runker?

[morsan]

Jeg skjønner at det er et problem for deg at han ikke vil ha sex med deg, men runking er jo helt normalt, da.

[Spirello]

Hei. Som de andre sier her er runking normalt, også når man er i et forhold. Og det er heller ikke utroskap. MEM jeg skjønner du synes det er vanskelig når han sier han ikke har lyst på sex med deg, men allikvele runker. Jeg vil tro det ligger noe hos han, prestasonsangst kanskje? Å runke er en enkel sak, da trenger han ikke tenke på å tilfredsstille noen andre enn seg selv - kan hende der det ligger? At han føler han ikke er god nok for deg? Kan han ha dårlig selvtillit eller være misfornøyd med kroppen sin? Det kan være årsaken det, like mye som hos kvinner som føler seg for tjukke, har hengepupper, stor rumpe osv osv. at de vegrer seg for å kle av seg og vise seg naken for partneren.

Har dere pratet ut om dette og prøvd å finne årsaken? Han sier det henger igjen fra fortiden da han drev med dop.. men n¨å er han i et forhold og må endre seg etter det. Sånn er det med alle. Alle får en del (u)vaner når man er singel, men man må stort sett gå inn for å endre vaner når man blir to.

Hva med om at dere begynner i det små, og onanerer sammen, så hverandre? Eller du bare han, eller han bare deg? Synes du det er ekkelt at han onanerer? Gjør du det? Ikke få han til å føle seg ekkel eller skammelig fordi han onanerer, det er helt normalt, men når man samtidig ikke orker/vil ha sex med samboer så blir det jo et problem. Men dere må finne ut hvor skoen trykker først. Jeg tror dere kan gjøre mye selv, men dere må tørre å være ærlige og snakke åpent sammen. Sett av en hel kveld dere planlegger en uke i forveien, få barnevakt denne kvelden. Da får dere begge god tid til å tenke gjennom hva dere ønsker å ta opp, og hvor dere ønsker endringer.

[Gjest Elextra]

Onani har ingen ting med utroskap å gjøre.

Det finnes en del menn som runker omtrent hver dag, uavhengig av at de også har sex med kone/kjæreste.

Problemet er jo at dere ikke har sex. Om dette er fordi han har prestasjonsangst når det gjelder sex eller om han ikke er tent på deg (kan han være homofil?) vet jeg ikke.

Om dere ikke får snakket ordentlig sammen om dette, bør dere antakelig søke hjelp et eller annet sted. Det kan antakelig være fint å lufte dette med en tredjepart.

[Lillemus]

Du har overhodet ikke vært utsatt for utroskap - gubben din har gjort det alle normale mennesker gjør, om de er i et forhold eller ikke - han har tilfredstilt seg selv. Finnes ikke noe galt i det. Her overreagerer du hinsides enhver fornuft spør du meg.

Om han går på antidepressiva fremdeles kan det godt drepe sex-lysten. Depresjon (ubehandlet) likeså. Kanskje er han en person som ikke er så veldig glad i sex? Dere kan jo søke hjelp hos en sexolog om det finnes en slik i rimelig nærhet av der dere bor?

[candyqueen_83]

Det er vel ikke så galt at han runker? Men skjønner jo det er frustrerende om han KUN runker, og aldri vil ha sex med deg.

[Gjest Lucky10]

Her har du min fulle støtte!!

Ser at mange vektlegger at onani er mormalt og da er det liksom grei at partnerern oppfører seg slik.?

Vel onani er og blir jo normalt, men for meg blir det aldri normalt så lenge det går på bekostning av forholdet!

At han har gått på dop før, er heller ingen forklaring/unnskyldning eller hva man vil kalle det.

Det var før og IKKE nå.

Jeg er også samboer med en som gikk på dop tidligere, så der kjenner jeg meg godt igjen ja.

Har opplevd akkurat det samme som du beskriver og det føles helt for jæ.... Ja for det gir nettopp en følelse av at man ikke strekker til, er god nok, sexy nok. osvosv.. Ja listen blir lang etter hvert.

Jovisst er onani normalt, også i parforhold, om man gjøre det sammen eller tidvis alene.

Men hva når samboere sier at "vi skal drøye det," (les - vi er godt i gang i sengen og han vil vente til senere med utløsning) Dette har jeg vondt for å forstå.

Hvorfor vente når vi begge har lyst?

Vel i min situasjon viste det seg at han surfet porno på nettet daglig mens jeg var på jobb. Vi kunne ha sex på morgenen men han ville vente med utløsning til kvelden, sa han, hvilket betydde at jeg måtte gjøre det samme.

For så lenge han ikke ville mer, var det for han ikke naturlig å tilfredstille meg. ( Har kun skjedd to ganger på ett år)

I ettertid viste det seg at han surfet porno på nettet når jeg var gått på jobb. eller etter at jeg hadde sovnet om kvelden etter nok en gang hvor han ville heller "vente" til neste dag med utløsning.

Dette ble for meg veldig frustrerende på mange måter.

Spesielt da det viste seg at han tittet på de samme pornornettsidene, med de samme "damene" Slikt føles svært vondt!!

Han hadde derfor heller ikke mer lyst på sex og han sier det skyldes at han har et lavt libido. Det blir for meg rett og slett latterlig dumt Hvorfor se på porno og onanere daglig og si at man har ett lavt libido.?

Ja jeg synes det er mye rart som menn sier for å unnskylde seg og dermed rettferdiggjøre sin egen preferanse for å onanere til porono alene, enn å ha sex med partneren sin.

Jeg har ikke noe i mot porno, ei heller å onanere sammen. Rollespill og leketøy er ikke fremmedord heller.

Men når porno blir brukt på den måten i ett forhold, blir jeg bare kvalm. VELDIG kvalm!

Så hva skal vi da gjøre, vi som opplever dette?

Bare være tilfreds med at jovisst er det normalt å onanere, selv når det går utover samlivet våres?

(Vi har ofte seksuell aktivitet to til tre ganger pr uke, men da uten utløsning. Oftes er det han som får utløsning og jeg blir "glemt" og må vente til neste gang som han har lyst dersom jeg ikke rakk å få orgasme før han.)

Er det virklig riktig at han skal onanere alene til porno så mye han har lyst til, mens " vi" skal kun ha sex sammen 1- 2 ganger pr uke..?

Man kan undre seg over hvorfor det er slik at vi kvinner skal forstå våre menn og vise hensyn til deres "gamle vaner" og seksulle preferanser.

Hvorfor er det kke et slik at hensyn går begge veier..?

[jubalong70]

For meg er det to helt separate ting som foregår her.

For det første det faktum at han knapt vil ha sex med deg. Det er et reelt problem som dere bør få hjelp med.

Så er det det at han onanerer. Hvem i alle dager har sagt at man ikke kan onanere når man er i et forhold? Jeg synes onani er en menneskerett som alle burde praktisere i den grad de føler det er greit.

Om onaneringen går på bekostning av sex dere i mellom, så er det en annen sak. Det blir det et problem som bør løses på en eller annen måte.

[Gjest så vanskelig]

For meg er det to helt separate ting som foregår her.

For det første det faktum at han knapt vil ha sex med deg. Det er et reelt problem som dere bør få hjelp med.

Så er det det at han onanerer. Hvem i alle dager har sagt at man ikke kan onanere når man er i et forhold? Jeg synes onani er en menneskerett som alle burde praktisere i den grad de føler det er greit.

Om onaneringen går på bekostning av sex dere i mellom, så er det en annen sak. Det blir det et problem som bør løses på en eller annen måte.

Jeg må bare få klarhet i en ting, jeg har overhode ingen fordommer mot onani!

Jeg har alltid vært svært åpen om alt innen sex,

også onani. Jeg kjøpte min første vibrator når jeg var 17år, og etter

det sørga jeg for at alle venninnene mine fikk en til sin bursdag også.

Onani er det mest naturlige som finnes- så jeg er ikke "prippen".

Når jeg ble sammen med mannen min for 2år siden bodde vi langt fra hverandre

å så hverandre kun i helgene, annenhver ofte. Jeg var helt åpen om at jeg onanerte mye, flere ganger til dagen. Han sa at han aldri runka pga

det aldri gikk for han.

Jeg snakker svært åpent om sex, og før vi ble sammen så sa

jeg at jeg hadde et stort behov seksuellt. Så han visste hva han gikk til-

men alikevel så gikk han inn i forholdet med meg.

Jeg har vært i 3lange forhold, han i mange småforhold. Alle damene han har vært sammen med har vært utro, sikkert pga

at han viser altforlite interesse for de han er sammen med-

Jeg vet jo...

Han har sagt til meg at han blir lei av å knulle samme dame over

tid- men herregud hva er det for noe å si?

I mie lange forhold så ble egentlig sexen bare bedre og bedre...

Jeg føler meg jo på mangen måter "lurt" fordi jeg var såpassa ærlig

med han, og han har bare løyet for meg gang på gang.

Hadde gubben min ronka, og hatt sex med meg hadde jeg aldri sett på det som et problem, men sålenge han ikke har sex med

meg har jeg grunn til å reagere.

Vi fungere så bra sammmen på alle måter men spørs hvor lenge jeg holder ut nå.

Familieterapaut på mandag så da får vi vel se hva som kan ordnes.

Men er redd dette er ødelagt nå- jeg tror jo at han runker hver gang han er litt lenge

på badet.. Jeg har mye sinne i meg pga dette- utrolig!

[jubalong70]

Jeg må bare få klarhet i en ting, jeg har overhode ingen fordommer mot onani!

Jeg har alltid vært svært åpen om alt innen sex,

også onani. Jeg kjøpte min første vibrator når jeg var 17år, og etter

det sørga jeg for at alle venninnene mine fikk en til sin bursdag også.

Onani er det mest naturlige som finnes- så jeg er ikke "prippen".

Når jeg ble sammen med mannen min for 2år siden bodde vi langt fra hverandre

å så hverandre kun i helgene, annenhver ofte. Jeg var helt åpen om at jeg onanerte mye, flere ganger til dagen. Han sa at han aldri runka pga

det aldri gikk for han.

Jeg snakker svært åpent om sex, og før vi ble sammen så sa

jeg at jeg hadde et stort behov seksuellt. Så han visste hva han gikk til-

men alikevel så gikk han inn i forholdet med meg.

Jeg har vært i 3lange forhold, han i mange småforhold. Alle damene han har vært sammen med har vært utro, sikkert pga

at han viser altforlite interesse for de han er sammen med-

Jeg vet jo...

Han har sagt til meg at han blir lei av å knulle samme dame over

tid- men herregud hva er det for noe å si?

I mie lange forhold så ble egentlig sexen bare bedre og bedre...

Jeg føler meg jo på mangen måter "lurt" fordi jeg var såpassa ærlig

med han, og han har bare løyet for meg gang på gang.

Hadde gubben min ronka, og hatt sex med meg hadde jeg aldri sett på det som et problem, men sålenge han ikke har sex med

meg har jeg grunn til å reagere.

Vi fungere så bra sammmen på alle måter men spørs hvor lenge jeg holder ut nå.

Familieterapaut på mandag så da får vi vel se hva som kan ordnes.

Men er redd dette er ødelagt nå- jeg tror jo at han runker hver gang han er litt lenge

på badet.. Jeg har mye sinne i meg pga dette- utrolig!

Jeg skjønner at det er mye mer komplisert en det med onani. Det høres veldig lurt ut å få snakket med en tredjepart som kanskje kan veilede dere.

Nå sier jeg ting basert kun på det jeg har lest i det du har skrevet, men det virker jo ikke som om det er særlig liv laga for forholdet deres.

Historien hans sier at han ikke er en person som liker - eller kan - eller vil ha sex med de har har et forhold til. Det har skjedd i tidligere forhold, og det skjer med dere nå.

Du er en person som ønsker å ha jevnlig sex med partnere din.

Han onanerer regelmessig.

Personlig tror jeg ikke jeg hadde klart et slikt forhold...

Jeg håper dere finner ut av det og kommer til en løsning som begge kan leve med. Jeg skjønner veldig godt at du blir frustrert.

Hovedinnlegget ditt tror jeg ga litt feil fokus, og du har derfor fått svar som ikke er særlig relevante i forhold til problemstillingen du er i.

Det er godt du oppklarer underveis

[Gjest ferdig nå]

Jeg må bare få klarhet i en ting, jeg har overhode ingen fordommer mot onani!

Jeg har alltid vært svært åpen om alt innen sex,

også onani. Jeg kjøpte min første vibrator når jeg var 17år, og etter

det sørga jeg for at alle venninnene mine fikk en til sin bursdag også.

Onani er det mest naturlige som finnes- så jeg er ikke "prippen".

Når jeg ble sammen med mannen min for 2år siden bodde vi langt fra hverandre

å så hverandre kun i helgene, annenhver ofte. Jeg var helt åpen om at jeg onanerte mye, flere ganger til dagen. Han sa at han aldri runka pga

det aldri gikk for han.

Jeg snakker svært åpent om sex, og før vi ble sammen så sa

jeg at jeg hadde et stort behov seksuellt. Så han visste hva han gikk til-

men alikevel så gikk han inn i forholdet med meg.

Jeg har vært i 3lange forhold, han i mange småforhold. Alle damene han har vært sammen med har vært utro, sikkert pga

at han viser altforlite interesse for de han er sammen med-

Jeg vet jo...

Han har sagt til meg at han blir lei av å knulle samme dame over

tid- men herregud hva er det for noe å si?

I mie lange forhold så ble egentlig sexen bare bedre og bedre...

Jeg føler meg jo på mangen måter "lurt" fordi jeg var såpassa ærlig

med han, og han har bare løyet for meg gang på gang.

Hadde gubben min ronka, og hatt sex med meg hadde jeg aldri sett på det som et problem, men sålenge han ikke har sex med

meg har jeg grunn til å reagere.

Vi fungere så bra sammmen på alle måter men spørs hvor lenge jeg holder ut nå.

Familieterapaut på mandag så da får vi vel se hva som kan ordnes.

Men er redd dette er ødelagt nå- jeg tror jo at han runker hver gang han er litt lenge

på badet.. Jeg har mye sinne i meg pga dette- utrolig!

dette har jeg nesten opplevd - det ligna i alle fall. En kompliserende faktor for meg var at han brukte en del porno samtidig, og da fortrinnsvis bilder/nettporno med jenter som ligna eksen hans... det var forferdelig sårt, og når jeg da, en levende vinne i naborommet ble avvist til fordel for pc-skjermen så var det nesten skilsmissegrunn.

Husk uansett en ting: amfetaminpreparater er veldig skadelige på mange måter, og din mann kan ikke selv for alt han opplever nå. Mye kan skyldes ettervirkningene av stoffet - det visste han sikkert ikke da han begynte med stoff, så det er vanskelig å klandre ham for - men det gjelder bl a sånne ting som . en følelse av å være emosjonelt lammet eller i alle fall svært "lavt stilt" (forflata følelsesliv, depresjon, passivitet, "kjemisk" trøtthet), et ønske om å oppleve høydepunkter/ bli vekt til live, seksuelle problemer som orgasmehemming o.l.

Min eks hadde kosenoia, ville ikke klemmes og dilles for mye med, og greide nesten aldri få utløsning når vi hadde samleie. Han ville gjerne prøve, men det endte som oftest med at han måtte "gjøre seg ferdig" med hånda. det føltes etter hvert ganske skuffende for meg - som om jeg aldri dugde...

Ettervirkninger etter stoffbruk er det faktisk store mørketall på, og noe som vi ikke advares mot. det virker som om dersom man har kontroll på selve stoffbruken, og ikke ødelegger livet sitt med rus, så er det liksom OK. Men det er skumlere enn som så. Slå det gjerne opp i et medisinsk leksikon eller på nett, så ser du selv. Det er mye som kan bli bedre når ettervirkningene etterhvert avtar, og det er ikke sikkert dere må ha det slik hele livet!

Jeg er altså ikke sammen med denne mannen lenger - av helt andre grunner - men det ble bedre gradvis mens vi var sammen, og jeg ser at det går bedre med han nå. Han har etter 3 år en ny kjæreste, oppfører seg helt annerledes i sosiale lag, behandler henne helt annerledes enn hann gjorde med meg osv. (Kosete, holder i hånda, ting som han sa føltes nærmest skremmende eller invaderende for ham før)

Vi har litt kontakt pga et felles barn, og all denne forandringen hadde jeg ikke tiltrodd ham for 5 år siden, men det er mulig. Jeg ser en mye lykkeligere mann når jeg møter ham nå, og for hans nye kjærestes skyld håper jeg jo det også er framgang på det seksuelle plan - der har jeg lite "inside info" å bidra med, dessverre!