Jeg har bestemt meg nå

[Gjest VKF]

Jeg forstår deg veldig godt. Ønsker deg og ungene alt godt fremover:-)

[Gjest høstløv]

Det skjedde noe når jeg skulle svare deg, så jeg gjør det på denne måten:

Det er mye mer enn sykdommen som har ført til denne avgjørelsen. Dette er ting du ikke vet noe om, så vær så snill å ikke moraliser!

Jeg ventet meg litt pepper for dette, men jeg tror jeg har valgt riktig. Eller jeg vet.

Jeg synes det er trist at du tar et så alvorlig skritt mens mannen din ligger nede og ikke kan forsvare seg. Han lider av en alvorlig psykisk sykdom og sykdommen har et meget alvorlig utbrudd akkurat nå.

Selv i bokseringen er det ikke lov å slå, når motstanderen ligger nede, og der er partene jo stilt opp for å slå hverandre ned.

I ekteskapet skal partene samarbeide for å oppnå et godt felles liv, ikke slå, når den ene er så syk. Det blir uredelig kamp.

Stakkars mann som er så syk, og så jager konen ham ut av deres felles hjem samtidig.

[Lillemus]

Jeg synes det er trist at du tar et så alvorlig skritt mens mannen din ligger nede og ikke kan forsvare seg. Han lider av en alvorlig psykisk sykdom og sykdommen har et meget alvorlig utbrudd akkurat nå.

Selv i bokseringen er det ikke lov å slå, når motstanderen ligger nede, og der er partene jo stilt opp for å slå hverandre ned.

I ekteskapet skal partene samarbeide for å oppnå et godt felles liv, ikke slå, når den ene er så syk. Det blir uredelig kamp.

Stakkars mann som er så syk, og så jager konen ham ut av deres felles hjem samtidig.

Nå får du jaggu se til å rulle inn!

Du har ikke fulgt med i saken til Sjokoladeplata skjønner jeg, men hun har slitt og lidd og hatt det beinhardt med en mann som har vært mentalt syk og har utsatt henne og ungene for forferdelige ting! Dette er ikke noe hun har bestemt seg for over natten bare for å være jævlig mot mannen sin - dette har gnagd henne kjempelenge og hun synes det er fryktelig å gjøre dette mot ham, men skal hun (og ungene) ha noen mulighet for et normalt liv så er hun nødt til dette.

[Gjest høstløv]

Har du noen gang vært i en like tøff og vanskelig situasjon selv?

Nysjerrig hilsen,

Ja, faktisk, men ikke med så drastisk psykisk sykdomsbilde, men jeg var fysisk syk samtidig. Men med fortsatt fortegn det var mannen min som holdt ut, og fortsatt holder ut med meg, vi har vært gift i 32 år.

[Gjest høstløv]

Nå får du jaggu se til å rulle inn!

Du har ikke fulgt med i saken til Sjokoladeplata skjønner jeg, men hun har slitt og lidd og hatt det beinhardt med en mann som har vært mentalt syk og har utsatt henne og ungene for forferdelige ting! Dette er ikke noe hun har bestemt seg for over natten bare for å være jævlig mot mannen sin - dette har gnagd henne kjempelenge og hun synes det er fryktelig å gjøre dette mot ham, men skal hun (og ungene) ha noen mulighet for et normalt liv så er hun nødt til dette.

Ja, jeg ser at det er den gjengse oppfatning av forholdet.

Det må vel gå an å ha meninger som ikke harmonerer med flertallet, som så å si applauderer til avgjørelsen hun har tatt.

[Luska]

Ja, jeg ser at det er den gjengse oppfatning av forholdet.

Det må vel gå an å ha meninger som ikke harmonerer med flertallet, som så å si applauderer til avgjørelsen hun har tatt.

Skjønner du ikke at du bare legger sten til byrden for en allerede hardt prøvet dame? Mener du seriøst at hun skal dømme seg selv og ungene til å fortsette å leve i det helvetet som de allerede har vært i en lang stund, bare for at ekteskapsløftet ikke skal brytes??

[Gjest høstløv]

Skjønner du ikke at du bare legger sten til byrden for en allerede hardt prøvet dame? Mener du seriøst at hun skal dømme seg selv og ungene til å fortsette å leve i det helvetet som de allerede har vært i en lang stund, bare for at ekteskapsløftet ikke skal brytes??

Jeg vil bare ha litt nyanse inn i debatten, for alle innlegg her på DOL hyller henne for å sparke til mannen sin, som allerede ligger nede for telling.

[laban]

Jeg synes det er trist at du tar et så alvorlig skritt mens mannen din ligger nede og ikke kan forsvare seg. Han lider av en alvorlig psykisk sykdom og sykdommen har et meget alvorlig utbrudd akkurat nå.

Selv i bokseringen er det ikke lov å slå, når motstanderen ligger nede, og der er partene jo stilt opp for å slå hverandre ned.

I ekteskapet skal partene samarbeide for å oppnå et godt felles liv, ikke slå, når den ene er så syk. Det blir uredelig kamp.

Stakkars mann som er så syk, og så jager konen ham ut av deres felles hjem samtidig.

Sykdommen har vart i to år og hovedsaklig vært rettet mot henne. Av det jeg husker, kan nevnes sykelig (og da snakker vi _sykelig_, ikke irriterende) sjalusi, hvor han bl.a. har beskyldt henne for å ha forhold til andre og pornobilder av seg selv på nettet, forfølgelsesvannvidd som han også har tatt ut på ungene ved å fortelle dem at de blir forgiftet, osv. Kombinert med liten innsikt i egen situasjon (sikkert normalt) og unnasluntring når det gjelder å ta medisiner.

Bør hun ikke selv få velge å avgjøre når hun ikke orker mer? Det er to barn her også, som har rett til et liv med en viss normalitet.

Jeg vet dessverre litt om hvordan psykdom kan rettes mot dem man har rundt seg, og vil derfor verken applaudere eller fordømme.

Separasjon er ikke det samme som skilsmisse. Det handler f.eks. om hvem det skal gå ut over når et hjelpeløst helsevesen sender psykisk syke hjem på permisjon - den de betrakter som "hovedfienden" eller kanskje noen andre.

[Luska]

Jeg vil bare ha litt nyanse inn i debatten, for alle innlegg her på DOL hyller henne for å sparke til mannen sin, som allerede ligger nede for telling.

Herregud...

[Gjest liveterikkealltidsnilt]

Nå får du jaggu se til å rulle inn!

Du har ikke fulgt med i saken til Sjokoladeplata skjønner jeg, men hun har slitt og lidd og hatt det beinhardt med en mann som har vært mentalt syk og har utsatt henne og ungene for forferdelige ting! Dette er ikke noe hun har bestemt seg for over natten bare for å være jævlig mot mannen sin - dette har gnagd henne kjempelenge og hun synes det er fryktelig å gjøre dette mot ham, men skal hun (og ungene) ha noen mulighet for et normalt liv så er hun nødt til dette.

Kjempelenge er vel å ta hardt i. Jeg husker da godt når hun tok opp dette første gang her inne. Dessuten er det menneskelig å reagere på at hun straks etter hans innleggelse begynte å snakke om hvordan slippe å få han hjem på perm fordi hun ikke orket å sove i samme seng som denne mannen lengre.

En ting er at hun ønsker seg ut av forholdet av sikkert flere grunner enn vi vet og har innsikt i, men noen av oss reagerer vel kanskje på at en svært psykisk syk mann skal fratas alt mens han ligger nede (livet, kona, barna og hus og hjem).

Så får dere som støtter det applaudere og vi som synes dette er umenneskelig og kanskje synes hun burde la mannen få komme seg i hvertfall opp på knærne før han igjen sikkert går ned for full telling få lov til å si vår mening om det.

Ønsker man en ensidig applaudering er ikke dette rette forumet å fortelle sin livshistorie. Og det må sjokoladeplaten faktisk teke gjennom før hun deler så mye av seg selv og sitt her inne. Valget hennes er tatt og det lar seg neppe påvirke av at noen synes dette er en forferdelig handling.

Selv synes jeg det er triste saker for alle involverte, men jeg kan rett og slett ikke applaudere hennes handling her. Det får både hun og andre lher inne leve med. Hun er ikke omgitt av meg i hverdagen sin og jeg antar at de som er det antagelig støtter henne og det er der hun trenger støtten.

[laban]

Kjempelenge er vel å ta hardt i. Jeg husker da godt når hun tok opp dette første gang her inne. Dessuten er det menneskelig å reagere på at hun straks etter hans innleggelse begynte å snakke om hvordan slippe å få han hjem på perm fordi hun ikke orket å sove i samme seng som denne mannen lengre.

En ting er at hun ønsker seg ut av forholdet av sikkert flere grunner enn vi vet og har innsikt i, men noen av oss reagerer vel kanskje på at en svært psykisk syk mann skal fratas alt mens han ligger nede (livet, kona, barna og hus og hjem).

Så får dere som støtter det applaudere og vi som synes dette er umenneskelig og kanskje synes hun burde la mannen få komme seg i hvertfall opp på knærne før han igjen sikkert går ned for full telling få lov til å si vår mening om det.

Ønsker man en ensidig applaudering er ikke dette rette forumet å fortelle sin livshistorie. Og det må sjokoladeplaten faktisk teke gjennom før hun deler så mye av seg selv og sitt her inne. Valget hennes er tatt og det lar seg neppe påvirke av at noen synes dette er en forferdelig handling.

Selv synes jeg det er triste saker for alle involverte, men jeg kan rett og slett ikke applaudere hennes handling her. Det får både hun og andre lher inne leve med. Hun er ikke omgitt av meg i hverdagen sin og jeg antar at de som er det antagelig støtter henne og det er der hun trenger støtten.

Saksopplysning: Det er to år siden han ble syk.

Det kan sikkert diskuteres om dette er "kjempelenge" eller ikke.

[Gjest ViViola]

Kjempelenge er vel å ta hardt i. Jeg husker da godt når hun tok opp dette første gang her inne. Dessuten er det menneskelig å reagere på at hun straks etter hans innleggelse begynte å snakke om hvordan slippe å få han hjem på perm fordi hun ikke orket å sove i samme seng som denne mannen lengre.

En ting er at hun ønsker seg ut av forholdet av sikkert flere grunner enn vi vet og har innsikt i, men noen av oss reagerer vel kanskje på at en svært psykisk syk mann skal fratas alt mens han ligger nede (livet, kona, barna og hus og hjem).

Så får dere som støtter det applaudere og vi som synes dette er umenneskelig og kanskje synes hun burde la mannen få komme seg i hvertfall opp på knærne før han igjen sikkert går ned for full telling få lov til å si vår mening om det.

Ønsker man en ensidig applaudering er ikke dette rette forumet å fortelle sin livshistorie. Og det må sjokoladeplaten faktisk teke gjennom før hun deler så mye av seg selv og sitt her inne. Valget hennes er tatt og det lar seg neppe påvirke av at noen synes dette er en forferdelig handling.

Selv synes jeg det er triste saker for alle involverte, men jeg kan rett og slett ikke applaudere hennes handling her. Det får både hun og andre lher inne leve med. Hun er ikke omgitt av meg i hverdagen sin og jeg antar at de som er det antagelig støtter henne og det er der hun trenger støtten.

Å si sin mening er greit, men kan du ikke si litt mer om hvordan man praktisk skal _takle_ en mann som har en slik lidelse?

[Gjest høstløv]

Saksopplysning: Det er to år siden han ble syk.

Det kan sikkert diskuteres om dette er "kjempelenge" eller ikke.

I forhold til et livslangt ekteskap er det kort tid.

[Gjest J31!]

Ja, faktisk, men ikke med så drastisk psykisk sykdomsbilde, men jeg var fysisk syk samtidig. Men med fortsatt fortegn det var mannen min som holdt ut, og fortsatt holder ut med meg, vi har vært gift i 32 år.

Noen ganger tror jeg ikke man har noe særlig valg..

[laban]

I forhold til et livslangt ekteskap er det kort tid.

Selvfølgelig. Men spørsmålet er (blant flere andre) i hvilken grad hun kan regne med å komme tilbake til noe som likner et normalt ekteskap igjen.

[Gjest liveterikkealltidsnilt]

Saksopplysning: Det er to år siden han ble syk.

Det kan sikkert diskuteres om dette er "kjempelenge" eller ikke.

Det kan det sikkert, men har ingen hensikt.

[Gjest ViViola]

Jeg synes det er trist at du tar et så alvorlig skritt mens mannen din ligger nede og ikke kan forsvare seg. Han lider av en alvorlig psykisk sykdom og sykdommen har et meget alvorlig utbrudd akkurat nå.

Selv i bokseringen er det ikke lov å slå, når motstanderen ligger nede, og der er partene jo stilt opp for å slå hverandre ned.

I ekteskapet skal partene samarbeide for å oppnå et godt felles liv, ikke slå, når den ene er så syk. Det blir uredelig kamp.

Stakkars mann som er så syk, og så jager konen ham ut av deres felles hjem samtidig.

At du er uenig i hennes valg er greit, men hvordan skal man i praksis leve med en så syk mann? Hvordan skal man skjerme ungene mot hans paranoide opptreden, og hvordan skal hun skjerme seg selv?

[laban]

Det kan det sikkert, men har ingen hensikt.

Selvsagt ikke. Men det var du som stilte spørsmålstegn ved tempoet hennes og om hvorvidt "kjempelenge" var riktig begrep.

To år er ganske lenge i et barns liv, for eksempel.

[Atene]

Jeg synes det er trist at du tar et så alvorlig skritt mens mannen din ligger nede og ikke kan forsvare seg. Han lider av en alvorlig psykisk sykdom og sykdommen har et meget alvorlig utbrudd akkurat nå.

Selv i bokseringen er det ikke lov å slå, når motstanderen ligger nede, og der er partene jo stilt opp for å slå hverandre ned.

I ekteskapet skal partene samarbeide for å oppnå et godt felles liv, ikke slå, når den ene er så syk. Det blir uredelig kamp.

Stakkars mann som er så syk, og så jager konen ham ut av deres felles hjem samtidig.

Jeg vil påstå at ansvaret hennes for barna er større enn for mannen.

Og jeg kjenner flere som er vokst opp med foreldre med paranoid psykose. De er enige om at det burde de ha sluppet, at skilsmisse eller til og med fosterhjem ville vært bedre.

[Gjest høstløv]

At du er uenig i hennes valg er greit, men hvordan skal man i praksis leve med en så syk mann? Hvordan skal man skjerme ungene mot hans paranoide opptreden, og hvordan skal hun skjerme seg selv?

Han ligger på sykehus, for å få hjelp til å bli bedre. Hun kan da prøve å se hvor bra han blir, og hvordan familien kommer til å trives sammen etterpå.

Å elske er å tilgi og glemme, og når det er sykdommen som gjør at mannen er vanskelig å leve sammen med, så må terskelen for å tilgi og glemme vanskelige ting, være meget lav.