Alle vil ha en bit av samboern min

[Gjest sutre-kone]

så blir det bare rester til meg. Han jobber som snekker, og moren hans har kjøpt stort hus som trenger å pusses opp. Først var det snakk om at han skulle ta kjøkkenet for henne, men nå har det ballet på seg og blitt flere og flere ting. Så han jobber der hver dag etter jobb, kommer hjem seint, spiser, dusjer og sovner på sofaen for så å valse i seng.

Synes synd på han for han ser helt utslitt ut. Før jul, (før huset til svigermor ble kjøpt) så jobbet han hos foreldrene mine med gulv og panelvegger. Det tok lenger tid enn han trodde, men faren min jobbet jo sammen med han hele tiden. Da ble det også sånn. Problemet er vel at han ikke kan si nei. Han tar på seg alt av småjobber her og der. Han har også hjulpet broren sin.

Det blir til at han jobber seg halvt i hjæl, også er det litt her og der så de ser ikke hvor mye han jobber. Han orker ikke (og er jo heller ikke hjemme) å gjøre en dritt her i hjemmet. Så jeg begynner å bli passe lei av å rydde opp og holde reint. Han er jo ikke så mye hjemme, men han er flink til å slenge fra seg våte arbeidsklær, skittentøy på badegulvet, han vasker aldri klær, støvsuger ikke osv osv. Nå de siste ukene har han til og med jobbet lørdager! jeg bruker hver lørdag til å vaske og holde huset i ornden. Vi har et aktivt barn her også som krever sitt. Jeg begynner å føle meg veldig ensom og alene, men jeg tror ikke de utnytter han heller. Men hvordan forklare dette til han uten at det blir feil? Jeg ser jo helheten, og det burde i hvert flal han gjøre som får kjenne det på kroppen. Han har sjelden overskudd til sex, og selv om han ønsker å kose med meg sovner han kanskje mens jeg er på badet 2 min.

Vi har planlagt å gjøre en del ting på huset selv, så da må han jobbe med det etter arbeidstid. jeg vil jo hjelpe han så sant jeg kan (noen må jo passe barnet), men vi får aldri tid til hverandre lenger. are jobb og stress. Jeg har 8 - 16 jobb, og synes middag sammen er viktig. Nå har det bare blitt barnet og meg, og far i huset spiser middagen sin når han kommer hjem seint. Jeg føler ikke jeg kan kreve av han at han støvsuger f.eks. kl. 22 heller når han har jobba hele dagen, men han burde vel lære seg å si nei til jobber? Pga. først og fremst hensyn til seg selv og egen helse, og til barnet og meg, familien. Begynner å bli deppa av dette, og føler noen ganger jeg sitter og venter på han hele ettermiddagen, og når han kommer hjem så er det bare hei og natta. Savner han masse : (

[Gjest dette er meg også]

Oj. Dette er mitt liv, bortsett fra to ting. Vi har ikke barn, men hund, og han har jobbet slik i to år til sommeren. Hver eneste helg, og to kvelder i uka jobber ham.

Hvordan få sakt ifra? Tja, si det. Skulle gjerne ha visst det selv. Ville bare si du har min fulle forståelse for at dette er tungt å leve med.

[pusi]

Du må fortelle ham hvordan du føler det.

Kanskje du til og med må si stopp for ham, eller i det minste gi ham en unnskyldning til å si nei.

Jeg har ikke noe imot å være "kjerringa som synes jeg er for mye borte" om mannen min skulle ønske det.

Mannen min jobbet også på den måten over flere år mens ungene var små. Så møtte han den berømte veggen. Han sykmeldte seg og lå hjemme og sov i nesten 2 år. Det var ikke mye hjelp å få i heimen da heller. Han hadde null overskudd.

Nå er han frisk igjen og har lært seg å sette grenser for seg selv.

Det beste rådet jeg kan gi deg er at dere snakker sammen. Det har vi gjort hele veien. Dermed er det lettere å ha forståelse for hvordan den andre tenker og føler i hverdagen.

[Gjest ViViola]

Her har dere en real utfordring!

For det første: Hvis han slutter å ta private oppdrag - vil det være _hans_ valg, eller ditt? Hvis det er _ditt_ valg, så vil han ikke bli fornøyd med en ny tilværelse. Er det _hans_ valg, vil det være veldig positivt.

For det andre: Trenger dere pengene han tjener?

For det tredje: Når han hjelper sin mor så mye, så burde hun hjelpe dere også. Du blir sliten av å ha eneomsorg for et barn, så kanskje hun kunne ta seg av barnet en kveld i uka?

Uansett hva som skjer, så det er a) viktig at du forteller han, med rene ord, hvordan du har det og det er viktig at det er _han_ som må ville å si nei til nye oppdrag.

[frosken]

La ham gjøre ferdig jobben han skal gjøre for sin mor. Etter at den er ferdig, så er det sikkert på tide at dere tar en prat om betydningen av å priortere mer familieliv en periode.

Jeg forstår innlegget ditt som om han ikke har jobbet for sin mor så mange ukene ennå, men at siden det kommer rett etter at han også har hjulpet dine foreldre, så har det blitt en slitsom periode. Det er fullt forståelig at det er slitsomt for dere alle å ha det sånn, men jeg ville gitt ham tid til å fullføre jobben hos moren sin uten å lage mye styr ut av ting.

[Liliaceae]

Prøv å få han til å innse at denne jobben hos moren sin må bli den siste før sommerferien.

Så må dere prate sammen om hvordan dere vil ha det veien videre. Han må lære seg å si nei og prioritere.

En mulighet kan være at han setter av x ant kvelder i mnd som dere blir enige om. Så får han denne tiden til rådighet til å hjelpe familie, venner og kjente.

Og er forespørslene mange, må han være flink og gi beskjed om at de må vente til han får tid. Eller løse det på andre måter.

Si for eksempel at dere kan begynne med dette 3-6 måneder etter at han har gjort ferdig oppussingsarbeidet til moren sin.

Han trenger også en periode med HELT FRI fra jobbing etter endt arbeidstid og HELT FRI i helger.

[Gjest 37 1/2]

Jeg er enig med frosken her - men i mellomtiden kan du jo "prøve deg" litt!

Hva om du melder deg på et kjempeviktig kveldskurs som innebærer at du må (MÅ!) ha barnevakt to-tre ganger i uka over en periode. Så sier du til mannen din at hvis han må jobbe hos svigermor, så må han be henne om hjelp som barnevakt.

(Hvis det er rotete når hun kommer, desto bedre: da kan du si unnskyld rotet, men med jobb og kurs rekker jeg ikke alt jeg skal gjøre, og mannen min har selvsagt ikke tid til å bidra, men kjempeflott du kunne komme, hei så lenge!)

Du må selvsagt ikke finne på å komme hjem fra kurset før etter at samboeren din er hjemme. Han må møte barnevakten i døra og bli overøst med de eventuelle frustrasjonene som har oppstått med barnet. Da vil han få høre fra en annens munn at det kanskje kan være slitsomt å være aleine over tid. Eller han vil svare som sant er: det er for pokker ditt hus jeg arbeider på, så til stille!

Etter to-tre uker som fast barnevakt vil svigerforeldrene dine sikkert synes at det er OK om sønnen deres tar seg en fridag i uka for å være hjemme og hygge seg med småen...

Dette høres litt sleipt ut, men de som du mener "utnytter" mannen din er jo også hans nærmeste. Han føler seg knyttet til dem og forpliktet overfor dem, og det er jo flott at han er en lojal og snill person! Men det er tross alt deg han deler livet med. Hvis de klarer å se (eller blir tvunget til å se) situasjonen fra innsiden, vil de jo også se at deres sønn og bror er utslitt, slipper arbeidstøyet rett i bakken og vakler seg på sofaen - og de vil få omsorg for ham. Forhåpentligvis. Og dermed kanskje tenke seg om tre ganger før de ber han om nye oppdrag.

Et viktig viktig poeng: snakkmed din egen mor og far om det han jobba med hjemme hos dem. Sørg for at han får godt betalt. Bedre enn hos sin mor. Eller at det kommer et substansielt beløp inn som julegave, slik at deres anerkjennelse av svigersønnen blir synlig for alle. ( "Den nye bilen? Ja, den ga pappa oss. Som takk for alt arbeidet X har lagt ned i å hjelpe ham på fritiden!)

Du er heldig som har en arbeidsfør og aktiv mann. Men hanmå ikke brenne seg ut, og det er viktig at han veit at du savner ham. Ikke bare hans innsats hjemme, men deres samliv sammen, all kos og kjæling dere går glipp av og all moroa dere hadde sammen før!

Lykke til, sutr-kone, håper du kan bli en glitre-kone!