Lunsj på jobben

[Gjest Kayia]

Skulle nesten tro du var min kollega hehe? Vi har det nemlig nesten som hos dere, dog mer uorganisert . Vi har minikjøkken, og det er fritt fram å ta med seg og lage egen mat. De fleste har med matpakker/ middagsrester/ salat - og resten stikker i nabobygget og handler en baguett eller salat (han fra Kina kjøper ofte porsjonsposer potetgull - for potet er sunt sier han i fullt alvor...

Men ukentlig roter noen av oss altså sammen en suppe eller en kjapp pastarett (hos oss har det vært et kriterie at det skal være enkelt og ikke ta mer enn ti min å tilberede). Det har vært fritt å være med, og man blir med gjennom å tilby seg å lage noe neste uke. Så langt har vi bare én gratispassasjer, selv om et par av oss nok lager oftere enn resten. Veldig kjekk ordning, spesielt når jeg jobber utover kvelden.

Jeg syns dere skal kunne fortsette med dette, om det ikke blir surmuling i gangene vel og merke. Når man har fått valget - og kan revidere det - så er da vel "nei" et like greit svar som "ja" ville jeg mene?

[Gjest prust]

Skal si dere ble engasjerte! Kjempeflott!

Jeg har fått mange nyttige innspill her, og jeg skal lese dem på nytt i fred og ro.

Jeg har nok blitt litt mer nyansert - og jeg tror nok jeg kommer til å foreslå en litt annen ordning - forhåpentligvis med noe sponsing fra arbeidsplassen.

Takk!

[Aggathe]

Jeg er hypersosial og vil gjerne være med på ting som fremmer det sosiale, men når det kommer til mat synes jeg det er veldig vanskelig.

Jeg tror nok ikke det hadde vært aktuelt å være med på noe sånt for min del, for jeg er utrolig sær i kosten av diverse grunner.

Jeg er så sær at jeg nok blir sett på som vanskelig og kresen, har til og med fått høre at jeg har anorexia og bulimi, så jeg unngår egentlig de fleste sammenhenger som innebærer mat, så spiser jeg heller den sære maten min og er sosial på andre hold.

Men jeg har oppdaget at mat og trivsel går veldig hånd i hånd, er jo nesten håpløst å stikke innom noen uten at det kommer et eller annet på bordet da, og det er ikke morro at noen styrer og ordner og jeg ikke smaker på en ting, føler meg skikkelig kjip til tider.

Vi hadde også kantine der jeg jobbet før, kjempegod mat, men ikke noe særlig som jeg kunne spise, og selv om kantinepersonalet spurte om det var noe de kunne lage som jeg kunne spise, så ville jeg ikke det.

Jeg tok et glass vann og så på at de andre spiste, koste meg gjorde jeg også, tror de andre hadde større problemer med det enn hva jeg hadde.

[Gjest VKF]

Et mye bedre matforslag... ;-)

Men jeg ser problemene med opplegget slik prust beskrev det til å begynne med. Og følelsen av å være utenfor, selv om det er frivillig. Handler litt om når superhusmødrene setter igang og man ikke har krefter eller økonomi til å følge på selv. :-)

Jeg jobber med bare menn, og vi er ikke så mange som jobber samme, men fra skift til skift varierer det veldig. Mitt skift har så og si aldri laget mat, et annet skift dekket opp med biff og fløtegratinerte poteter... :-)

''Men jeg ser problemene med opplegget slik prust beskrev det til å begynne med. Og følelsen av å være utenfor, selv om det er frivillig''

Jeg greier ikke helt å se dette. Hvis det er 3 av 7 som sier nei, så ser jeg ikke hvorfor de skulle føle seg utenfor. De kan da sitte sammen, spise mat og ha det sosialt sammen av den grunn.

''Handler litt om når superhusmødrene setter igang og man ikke har krefter eller økonomi til å følge på selv. :-)''

Jeg greier ikke helt å se at dette skulle bli så dyrt heller når det bare er hver 7-ende uke. Hver 10-ende om alle hadde blitt med.

En annen og bedre løsning som flere her har nevnt er å samle inn penger, slik at man vet hva man skal forholde seg til.

Jeg ser her at noen sier at man vil kunne føle seg utenfor når samtaletemaet dreier seg om mat.

Det blir like dumt som at jeg skulle si jeg følte meg utenfor når de diskuterer Hotell Cæsar, Frustrerte fruer el. andre såper de prater om her på jobben min og som jeg ikke kan delta i :-)

Jeg synes det blir litt feil og skulle ta hensyn til alt mulig rart når det gjelder voksne mennesker.

''Jeg jobber med bare menn, og vi er ikke så mange som jobber samme, men fra skift til skift varierer det veldig. Mitt skift har så og si aldri laget mat, et annet skift dekket opp med biff og fløtegratinerte poteter... :-)''

Det var litt i overkant ja:-)

[Gjest Kayia]

''Slike tiltak kan være negativt for folk som ønsker å slanke seg eller folk som ønsker å spare og kun ha med vanlig matpakke''

Men saken er jo at det frivillig. Jeg synes man skal slutte å behandle voksne folk som unger.

Enig.

[bustebeisa]

''Men jeg ser problemene med opplegget slik prust beskrev det til å begynne med. Og følelsen av å være utenfor, selv om det er frivillig''

Jeg greier ikke helt å se dette. Hvis det er 3 av 7 som sier nei, så ser jeg ikke hvorfor de skulle føle seg utenfor. De kan da sitte sammen, spise mat og ha det sosialt sammen av den grunn.

''Handler litt om når superhusmødrene setter igang og man ikke har krefter eller økonomi til å følge på selv. :-)''

Jeg greier ikke helt å se at dette skulle bli så dyrt heller når det bare er hver 7-ende uke. Hver 10-ende om alle hadde blitt med.

En annen og bedre løsning som flere her har nevnt er å samle inn penger, slik at man vet hva man skal forholde seg til.

Jeg ser her at noen sier at man vil kunne føle seg utenfor når samtaletemaet dreier seg om mat.

Det blir like dumt som at jeg skulle si jeg følte meg utenfor når de diskuterer Hotell Cæsar, Frustrerte fruer el. andre såper de prater om her på jobben min og som jeg ikke kan delta i :-)

Jeg synes det blir litt feil og skulle ta hensyn til alt mulig rart når det gjelder voksne mennesker.

''Jeg jobber med bare menn, og vi er ikke så mange som jobber samme, men fra skift til skift varierer det veldig. Mitt skift har så og si aldri laget mat, et annet skift dekket opp med biff og fløtegratinerte poteter... :-)''

Det var litt i overkant ja:-)

Jeg mener nok at det kunne vært en del bedre om man samlet inn penger. Og ut fra det hadde et budsjett å gå etter.

Kan bedriften sponse den ene lunsjen, så er det nesten enda bedre. :-)

Sånn i utgangspunktet blir det jo ikke dyrt for hver enkelt om man skal spandere lunsj ei gang ver 10. uke, men ikke alle er like flinke å spare, og da kan det jo likevel bli litt den uka det er ens tur...

Som nevnt, hadde nok ikke jeg blitt med på opplegget. Men jeg hadde likevel ikke følt meg utenfor. Samtidig som jeg ser at det er noen punkter som gjør at det er mulig å føle det slik.

[morsan]

Skulle nesten tro du var min kollega hehe? Vi har det nemlig nesten som hos dere, dog mer uorganisert . Vi har minikjøkken, og det er fritt fram å ta med seg og lage egen mat. De fleste har med matpakker/ middagsrester/ salat - og resten stikker i nabobygget og handler en baguett eller salat (han fra Kina kjøper ofte porsjonsposer potetgull - for potet er sunt sier han i fullt alvor...

Men ukentlig roter noen av oss altså sammen en suppe eller en kjapp pastarett (hos oss har det vært et kriterie at det skal være enkelt og ikke ta mer enn ti min å tilberede). Det har vært fritt å være med, og man blir med gjennom å tilby seg å lage noe neste uke. Så langt har vi bare én gratispassasjer, selv om et par av oss nok lager oftere enn resten. Veldig kjekk ordning, spesielt når jeg jobber utover kvelden.

Jeg syns dere skal kunne fortsette med dette, om det ikke blir surmuling i gangene vel og merke. Når man har fått valget - og kan revidere det - så er da vel "nei" et like greit svar som "ja" ville jeg mene?

''(han fra Kina kjøper ofte porsjonsposer potetgull - for potet er sunt sier han i fullt alvor... ''

*he he* Husbonden jobbet for en del år tilbake sammen med en mann fra Singapore. Han klaget først over at det ikke fantes noe godt brød i Norge. Men etter en stund kunne han gledestrålende meddele at nå kunne han også spise brød, for nå hadde han funnet et brød hos bakeren som var kjempegodt! ;-)

Det han snakket om var skolebrød...;-)

[morsan]

Jeg forstår prestasjonsangstargumentet til Lillemus bedre og bedre! Hvis jeg skulle laget felleslunsj til alle i denne tråden hadde jeg muligens svetta litt. Her er lavkarbofolk, Torohatere og folk som bare er sære i kosten. Og så matpakkefolket ved siden av:)

Enig - det skal ikke være lett! ;-)

Og kommentaren din om "sære i kosten" minner meg om denne *he he*:

[morsan]

''

jeg ville aldri servert Toro posesuppe...''

Som jubilanten jeg leste om som serverte ca 80 gjester Rett i koppen og noen skåler med twist til kaffen ;o)

*lol*

[Aggathe]

''(han fra Kina kjøper ofte porsjonsposer potetgull - for potet er sunt sier han i fullt alvor... ''

*he he* Husbonden jobbet for en del år tilbake sammen med en mann fra Singapore. Han klaget først over at det ikke fantes noe godt brød i Norge. Men etter en stund kunne han gledestrålende meddele at nå kunne han også spise brød, for nå hadde han funnet et brød hos bakeren som var kjempegodt! ;-)

Det han snakket om var skolebrød...;-)

Jeg jobbet sammen med en som hver dag kjøpte hamburger fordi det var så sunt med salaten, jeg var ofte imponert over at det var mulig å legge innpå en eller to 250 gr burgere kl 11 på formiddagen!

[Gjest Kayia]

''(han fra Kina kjøper ofte porsjonsposer potetgull - for potet er sunt sier han i fullt alvor... ''

*he he* Husbonden jobbet for en del år tilbake sammen med en mann fra Singapore. Han klaget først over at det ikke fantes noe godt brød i Norge. Men etter en stund kunne han gledestrålende meddele at nå kunne han også spise brød, for nå hadde han funnet et brød hos bakeren som var kjempegodt! ;-)

Det han snakket om var skolebrød...;-)

''Det han snakket om var skolebrød...;-)''

Haha, nå lo jeg høyt - det kunne denne karen sagt også!

Han er generellt glad i (gratis) mat, og på et julebord fant jeg han på kjøkkenet der han stod og spiste supperester ut av gryta... :/

*krysser fingre for at han ikke er på dol*

[morsan]

''Kanskje synes vedkommende at det var hyggeligere før, da alle stilte "på lik linje", mens h*n nå føler at de 7 fpr et ekstra samhold, f eks fordi de prater om maten, innkjøpene osv, og så blir man på utsiden av dette?''

Men det kan jo hende de 7, synes det er hyggeligere nå.

Selv synes jeg matpakke er pyton og ville vært glad for en slik ordning.

Synes ikke at en misfornøyd skal bestemme hva de andre skal spise.

Jeg sier ikke at det er bra at/om noen tenker slik; jeg prøver bare å forklare hvorfor noen kan være misfornøyde med en ordning, uansett hvor "frivillig" den måtte være.

På en tidligere jobb hadde vi noe som ikke er helt sammenlignbart, men dog: Vi i min avdeling (røffli 50-60 personer??) brukte å gå i kantina et stykke unna; noen hadde matpakke, noen kjøpte seg mat, noen byttet på mellom dette. Jeg var fornøyd med ordningen.

Men så fant en relativt liten gruppe folk på at de skulle ha fellesopplegg med mat de ordnet selv. Disse fant det da mest praktisk å heller spise denne maten inne på et møterom. Jeg har ikke noe i mot dette, men etterhvert begynte stadig flere andre, som ikke var med på ordningen, å ta med seg matpakkene og spise denne inne på møterommet.

Til slutt så var det så få som gikk i kantina at man ikke hadde noen reell valgmulighet hvor man ville sitte og spise, og det betød igjen at alle vi som ikke var med på fellesopplegget måtte ha med matpakke. Kantinekjøpsmuligheten var borte, og jeg syntes også dette møterommet var et litt kjipt rom.

I tillegg syntes jeg det ble et slags "aldersskille" på jobben, der de under 30 stort sett satt på møterommet, de over 40 stort sett gikk i kantina, og slike som meg, som var i midten av 30-åra syntes det var kjedelig at vi ikke hadde den aldersblandingen vi hadde før. Det ble også en mye større andel enn før som heller satt inne på sitt eget kontor og spiste mat, fordi de ikke gadd å gå i kantina.

Jeg var derfor ikke særlig fornøyd med denne ordningen, da jeg syntes den endret en lunsjordning/-rutine som jeg var veldig fornøyd med, og den endret hele det sosiale aspektet ved lunsjen.

Men - som du sier - man kan ikke diktere voksne folk. Jeg sa selvsagt ingen ting og gjorde ingen ting; jeg måtte jo bare godta det nye "lunsjregimet", men det må da være lov å være litt misfornøyd med endringer som påvirker det sosiale rundt lunsjen.

[Lillemus]

Du hadde ikke fått prestasjonsangst av å lage Toro posesuppe til 10 stykker? Det tror jeg ikke noe på:-)

De andre hadde neppe kommet med Toro posesuppe så da hadde jeg følt meg som den kjipingen om jeg hadde stilt opp med det.

[morsan]

De andre hadde neppe kommet med Toro posesuppe så da hadde jeg følt meg som den kjipingen om jeg hadde stilt opp med det.

Ja, det hjelper ikke at alle andre sier at det er lov å gjøre det lettvint, hvis de kommer med en helt fantastiks lunjs laget fra bunnen av som alle de andre skryter opp i skyene!

[Lillemus]

Ja, det hjelper ikke at alle andre sier at det er lov å gjøre det lettvint, hvis de kommer med en helt fantastiks lunjs laget fra bunnen av som alle de andre skryter opp i skyene!

''Ja, det hjelper ikke at alle andre sier at det er lov å gjøre det lettvint, hvis de kommer med en helt fantastiks lunjs laget fra bunnen av som alle de andre skryter opp i skyene!''

For det vil skje! Garantert. Og vedkommende mener det helt sikkert godt og synes sikkert ikke det er noe vanskelig å lage det mens det for andre kan synes kjempeinnviklet og ikke noe man ville våge å prøve seg i sin villeste fantasi.

[Gjest VKF]

Jeg sier ikke at det er bra at/om noen tenker slik; jeg prøver bare å forklare hvorfor noen kan være misfornøyde med en ordning, uansett hvor "frivillig" den måtte være.

På en tidligere jobb hadde vi noe som ikke er helt sammenlignbart, men dog: Vi i min avdeling (røffli 50-60 personer??) brukte å gå i kantina et stykke unna; noen hadde matpakke, noen kjøpte seg mat, noen byttet på mellom dette. Jeg var fornøyd med ordningen.

Men så fant en relativt liten gruppe folk på at de skulle ha fellesopplegg med mat de ordnet selv. Disse fant det da mest praktisk å heller spise denne maten inne på et møterom. Jeg har ikke noe i mot dette, men etterhvert begynte stadig flere andre, som ikke var med på ordningen, å ta med seg matpakkene og spise denne inne på møterommet.

Til slutt så var det så få som gikk i kantina at man ikke hadde noen reell valgmulighet hvor man ville sitte og spise, og det betød igjen at alle vi som ikke var med på fellesopplegget måtte ha med matpakke. Kantinekjøpsmuligheten var borte, og jeg syntes også dette møterommet var et litt kjipt rom.

I tillegg syntes jeg det ble et slags "aldersskille" på jobben, der de under 30 stort sett satt på møterommet, de over 40 stort sett gikk i kantina, og slike som meg, som var i midten av 30-åra syntes det var kjedelig at vi ikke hadde den aldersblandingen vi hadde før. Det ble også en mye større andel enn før som heller satt inne på sitt eget kontor og spiste mat, fordi de ikke gadd å gå i kantina.

Jeg var derfor ikke særlig fornøyd med denne ordningen, da jeg syntes den endret en lunsjordning/-rutine som jeg var veldig fornøyd med, og den endret hele det sosiale aspektet ved lunsjen.

Men - som du sier - man kan ikke diktere voksne folk. Jeg sa selvsagt ingen ting og gjorde ingen ting; jeg måtte jo bare godta det nye "lunsjregimet", men det må da være lov å være litt misfornøyd med endringer som påvirker det sosiale rundt lunsjen.

Jeg hadde antagelig kjøpt meg mat i kantina, tatt den med meg og satt meg på møterommet.

Jeg tar ofte med meg maten på kontoret. Akkurat nå spiser jeg kantinemat:-)

[Gjest VKF]

De andre hadde neppe kommet med Toro posesuppe så da hadde jeg følt meg som den kjipingen om jeg hadde stilt opp med det.

Det er jo bare å spørre. Jeg hadde blitt kjempeglad for Toro tomatsuppe med kokte egg til:-)

[Gjest VKF]

''Ja, det hjelper ikke at alle andre sier at det er lov å gjøre det lettvint, hvis de kommer med en helt fantastiks lunjs laget fra bunnen av som alle de andre skryter opp i skyene!''

For det vil skje! Garantert. Og vedkommende mener det helt sikkert godt og synes sikkert ikke det er noe vanskelig å lage det mens det for andre kan synes kjempeinnviklet og ikke noe man ville våge å prøve seg i sin villeste fantasi.

''For det vil skje! Garantert''

Da får man jo ikke tid til å jobbe. Det sier seg selv at man ikke kan stå på jobben og lage mat som vil ta mange timer å tilberede:-)

[morsan]

Jeg hadde antagelig kjøpt meg mat i kantina, tatt den med meg og satt meg på møterommet.

Jeg tar ofte med meg maten på kontoret. Akkurat nå spiser jeg kantinemat:-)

''Jeg hadde antagelig kjøpt meg mat i kantina, tatt den med meg og satt meg på møterommet.''

Det var så langt å gå - man brukte opp halve lunsjpausen på det. Vi delte kantine med andre, så den lå i nabobygget...

Greit nok å velge å spise lunsjen på kontoret, men dumt hvis det er det eneste valget man har.

Der jeg er nå, er det en stor kantine, og de aller fleste går dit. De fleste kjøper mat, noen har med matpakke. Av og til spiser noen på kontoret, eller man går ut i llunsjen og gjør ærend, men det er alltid mange nok igjen i kantina tilo at den som vil gå dit får selskap.

[tonie]

Enig - det skal ikke være lett! ;-)

Og kommentaren din om "sære i kosten" minner meg om denne *he he*:

Hehe, de er fine de reklamene deres. Men, er det ikke fryktelig mange som er sære i kosten for tida? Jeg synes stadig oftere det er et slit å be folk på middag. Kanskje det bare er jeg som har sære venner.