jeg vil ha barn, han ikke

[Gjest utålmodig i eggstokkene]

Samboeren og jeg har vært sammen i to år. jeg har et barn for før. Vi er i midten av 20-årene. Jeg merker at jeg får mer og mer lyst på barn, mens han vil vente, men han sier ikke hvor lenge. Kanskje et år, kanskje to.

Samtidig så jobber han mye. Av og til snakker han om å jobbe på Nordsjøen, noe jeg tror jeg ikke ville taklet. Å være alene i to uker, så ha han hjemme fire uker. Jeg vil heller ha en stabil familie.

jeg drømmer at jeg er gravid, har en gravid venninne, en svigerinne som nettopp har fått barn, jeg blir så misunnerlig.

Jeg har nevt at jeg ønker meg barn, men ikke mast noe om det. Han har jo sagt han vil vente. jeg blir så deppa, og føler meg veldig alene. Han er jo nesten aldri hjemme. Vanligvis er det ikke så hektisk på jobben hans, bare vært det nå. Og det normaliserer seg snart igjen. Vi får aldri tid til å prate sammen heller. Dette begynner å tære på meg. Blir gal av gravidtanker, se gravide og nyfødte overalt! Var sånn sist jeg var i prøveperioden og. Så "så" jeg ikke gravide eller babyer noen steder, mens nå er de overalt! Og det er fordi jeg er mer opmerksom på det, og ønsker så veldig å bli gravid selv.

[Gjest Elextra]

Hvis han ikke ønsker barn nå må du selvsagt respektere det. Dere er bare midt i 20-årene, kan godt forstå at han ønsker å være fri og barnløs litt til.

Men dere bør selvfølgelig kunne snakke om det, og forhåpentlig vil han kunne gi deg et håp om barn innen altfor fjern fremtid. Hvis ikke, må du ta stilling til hvor viktig dette er for deg.

[Glimtipper]

Jeg vet ikke helt hvilke råd jeg kan gi deg. Han vil ikke. Så enkelt er det. I tillegg har dere ikke vært sammen så veldig lenge, så det er nok en god idé å vente.

[Gjest ingen skal tvinges til å få barn]

Jeg synes absolutt ikke dere bør få barn sammen før dere har avklart nærmere hva dere ønsker av samlivet, og planene videre.

Hvis han er lite hjemme, har ønsker om å jobbe i nordsjøen, ikke ønsker barn (enda) osv, og du har eneansvaret for et barn, ønsker et mer stabilt familieliv, ønsker flere barn (nå) - så virker det som om dere er på litt forskjellig stadie i livet, og har veldig ulike ønsker og forventinger til hvordan hverdagen skal se ut np og de nærmeste årene.

Så jeg vil anbefale at du bruker sikker prevensjon til dere har avklart nærmere hvilket liv dere ønsker.

Min erfaring er at livet er alt for verdifult til å bruke flere år til å gå å være misfonøyd og vente på en hverdag som kanskje ikke kommer.

Å glede seg til noe, og utsette noe man vet kan komme senere, er noe helt annet.

Det er viktig at det ikke er han som setter premissene på hvilket liv du lever nå.

Sett av en kveld hvor dere har det hyggelig og ikke krangler, og hvor du forteller ham hva dine øsnker for de neste fem årene er. Så forteller han om sine ønsker for de neste fem årene. og så får dere se hva dere kan gjøres for at disse to ønskelistene kan kombineres.