Psyk og voldelig samboer

[Gjest Frustrert venninne]

Har ei venninne i slutten av 30-årene som har hatt en og samme samboer i snart 10 år. Ingen barn.

Han har alltid vært asosial og meget spesiell, men jeg har aldri hatt noe imot ham. Ikke før nå. Han har tydeligvis utviklet et rusproblem som videre har utviklet seg til alvorlig psykisk sykdom. Han har dessuten voldelige tendenser. Dette er stort sett når han er ruset, men det er han svært ofte. Han driver også psykisk vold mot henne på det værste. Dette har hun både fortalt, og jeg selv vært vitne til det ved flere tilfeller.

Når det gjelder den fysiske volden kommer hun med de klisjefylte replikkene om at hun som regel har skyld i det selv, at hun provoserer og at hun ved enkelte tilfeller er den som starter med å slå.

Til tross for den fysiske volden er det allikevel den psykiske volden som ser ut til å knekke henne mest. Den er ondsinnet og svært manipulerende. Han får henne til å tro det er henne det er noe galt med.

Han vet selv at han har et rusproblem, men det er aldri noen diskusjon om å søke om hjelp. Han veksler på å innrømme og fornekte at han har et alvorlig problem. Han har heller ingen gode eller nære venner.

Det værste er at hun virkelig ikke ser ut til å ville forlate denne mannen. Jeg maser og maser, men hun ser ikke ut til å forstå alvoret. Hun har ikke hatt andre enn ham og hun sier hun tross alt er glad i ham og hun er redd han ikke vil klare seg uten henne.

Jeg er virkelig alvorlig bekymret for livet hennes. Tror han er i stand til å finne på hva som helst. Men jo mer jeg maser om at hun må forlate ham, jo mer trekker hun seg unna meg. Jeg er redd hun tilslutt sitter helt alene og ikke tørr å fortelle verken meg eller andre hvor gale det står til fordi hun tross alt har valgt å bli i dette forholdet. Ingen i hennes (og hans?) nærmeste familie ser ut til vite om rusproblemet hans og sånn sett føler hun seg nok ganske alene fra før av. Tror jeg er den eneste som vet hvor gale det er.

Så hva gjør jeg i denne situasjonen?? Hun nekter jo å ta imot hjelp, men jeg er redd hun ødelegger livet sitt hvis ikke noe blir gjort!!

[mariaflyfly]

Så lenge hun ikke vil ta imot hjelp, er det jo fint lite du kan gjøre. Du sier jo selv at jo mer du maser på hene om å dumpe fyren, jo mer trekker hun seg unna deg.

Du har strengt tatt ikke noe med hvorfor hun velger å bli.

Sannsynligvis vil hun sjøl finne ut at det beste er å dumpe han,men dette kan ta tid. Det er som å stå på toppen av en klippe og ikke tørre å hoppe, selv om du veit at det er vann under, så du ikke dør.

Vær der for henne den dagen hun finner ut hva som er rett, slik at hun opplever at noen tar henne imot når hun hopper.

[Gjest Kayia]

Så bra at hun har en god venninne:)

Jeg tror at det beste du kan gjøre er å være der for henne, støtte henne og være motvekt mot hans nedpsyking. Når hun formidler noe han har sagt, avkrefter du tydelig, og fortsetter å fortelle henne hvor flott hun er. Du kan si tydelig én gang til at du tror hennes liv er bedre uten denne mannen, men at du nå ikke skal gjenta det flere ganger. Gjør det klart for henne at dette ikke vil bety at du endrer mening, og at du er der for henne dersom hun bestemmer seg for å forlate han.

Jeg tror nemlig ikke det er lurt å kritisere mannen. Dersom hun ikke er motakelig for dette, vil du bare oppnå motsatte effekt, nemlig at hun tar han i forsvar og støtter han. Hennes historier om at hun har skyld i hans oppførsel kan være et tegn på dette, og konsekvensen kan være at hennes lojalitet til mannen blir sterkere, ikke at hun våkner og ser han slik du gjør.

[Gjest Frustrert venninne]

Så lenge hun ikke vil ta imot hjelp, er det jo fint lite du kan gjøre. Du sier jo selv at jo mer du maser på hene om å dumpe fyren, jo mer trekker hun seg unna deg.

Du har strengt tatt ikke noe med hvorfor hun velger å bli.

Sannsynligvis vil hun sjøl finne ut at det beste er å dumpe han,men dette kan ta tid. Det er som å stå på toppen av en klippe og ikke tørre å hoppe, selv om du veit at det er vann under, så du ikke dør.

Vær der for henne den dagen hun finner ut hva som er rett, slik at hun opplever at noen tar henne imot når hun hopper.

Takk for gode råd! Det med "klippen" var en veldig fin metafor. Den skal jeg ta med meg videre!

[Gjest Frustrert venninne]

Så bra at hun har en god venninne:)

Jeg tror at det beste du kan gjøre er å være der for henne, støtte henne og være motvekt mot hans nedpsyking. Når hun formidler noe han har sagt, avkrefter du tydelig, og fortsetter å fortelle henne hvor flott hun er. Du kan si tydelig én gang til at du tror hennes liv er bedre uten denne mannen, men at du nå ikke skal gjenta det flere ganger. Gjør det klart for henne at dette ikke vil bety at du endrer mening, og at du er der for henne dersom hun bestemmer seg for å forlate han.

Jeg tror nemlig ikke det er lurt å kritisere mannen. Dersom hun ikke er motakelig for dette, vil du bare oppnå motsatte effekt, nemlig at hun tar han i forsvar og støtter han. Hennes historier om at hun har skyld i hans oppførsel kan være et tegn på dette, og konsekvensen kan være at hennes lojalitet til mannen blir sterkere, ikke at hun våkner og ser han slik du gjør.

Takk for de fine rådene! Tror du har rett i at jeg må slutte å kritisere mannen hennes ja. Da ender det nok bare med at hun slutter å åpne seg for meg om ham.

[Gjest J31!]

Så lenge hun ikke vil ta imot hjelp, er det jo fint lite du kan gjøre. Du sier jo selv at jo mer du maser på hene om å dumpe fyren, jo mer trekker hun seg unna deg.

Du har strengt tatt ikke noe med hvorfor hun velger å bli.

Sannsynligvis vil hun sjøl finne ut at det beste er å dumpe han,men dette kan ta tid. Det er som å stå på toppen av en klippe og ikke tørre å hoppe, selv om du veit at det er vann under, så du ikke dør.

Vær der for henne den dagen hun finner ut hva som er rett, slik at hun opplever at noen tar henne imot når hun hopper.

''Vær der for henne den dagen hun finner ut hva som er rett, slik at hun opplever at noen tar henne imot når hun hopper.''

Veldig godt råd.

[Gjest J31!]

http://www.politi.no/portal/page?_pageid=34,49024&_dad=portal&_schema=PORTAL&articles2_mode=temaseginfo&articles2_articleId=24013&navigation2_mode=greyboxtitle&navigation3_mode=shortcuts2&articles6_mode=shortcuts1&articles6_articleGroupName=Fakta%20Familievold%20Attributter&navigation2_mode=greyboxtitle&navigation3_parentItemId=2046&navigation3_selectedItemId=undefined&extraBreadcrumb=Hvilken%20situasjon%20er%20du%20i&navigation1_parentItemId=2041&navigation1_selectedItemId=2046&orgUnitId=&uicell=uicell03

[Gjest Frustrert venninne]

http://www.politi.no/portal/page?_pageid=34,49024&_dad=portal&_schema=PORTAL&articles2_mode=temaseginfo&articles2_articleId=24013&navigation2_mode=greyboxtitle&navigation3_mode=shortcuts2&articles6_mode=shortcuts1&articles6_articleGroupName=Fakta%20Familievold%20Attributter&navigation2_mode=greyboxtitle&navigation3_parentItemId=2046&navigation3_selectedItemId=undefined&extraBreadcrumb=Hvilken%20situasjon%20er%20du%20i&navigation1_parentItemId=2041&navigation1_selectedItemId=2046&orgUnitId=&uicell=uicell03

Vet om det, men vet ikke om jeg hadde turt å gjøre det. Er redd jeg ville mistet henne for alltid...

Av og til har det derimot vært så gale at dette kanskje er den eneste riktige løsningen. Kommer nok allikevel ikke til å gjøre det bak ryggen hennes, men mulig jeg gjør det tross at hun ikke gir meg tillatelse.

[Gjest J31!]

Vet om det, men vet ikke om jeg hadde turt å gjøre det. Er redd jeg ville mistet henne for alltid...

Av og til har det derimot vært så gale at dette kanskje er den eneste riktige løsningen. Kommer nok allikevel ikke til å gjøre det bak ryggen hennes, men mulig jeg gjør det tross at hun ikke gir meg tillatelse.

''Vet om det, men vet ikke om jeg hadde turt å gjøre det. Er redd jeg ville mistet henne for alltid...

''

Jeg skjønner det. Men tror at hun vil komme til å takke deg senere, når hun ser det klart selv.

Jeg vet hvordan det er.. Selv ville jeg forandre han.. brukte mange år og energi på det, før jeg forsto at det ikke nyttet. Var helt blind, fornektet de dårlige sidene, ville bare se de gode. Tilga han gang etter gang etter gang.

Jeg har vært i situasjonen.. og jeg ville blitt bitter tror jeg, om noen gjorde dette mot meg - der og da. Men dypt takknemlig senere, når jeg våknet selv.

Jeg ville gjort det, var jeg deg. Fordi jeg vet hva hun utsettes for. Og ok, om jeg da hadde mistet henne som venn, så hadde jeg heller tatt sjansen på det, enn å gå å tenke på og vite hvordan hun har det, og det at hun brytes gradvis ned av mannen.

Lykke til, hva du enn gjør. :-)