erfaringer med familivernkontor?

[Gjest samboerske]

Jeg lurer på om hva slags erfaringer folk som har vært i kontakt med familievernkontor har. Blir det noen løsning på problemer og konflikter, eller blir det bare "prat"? Har selv bestillt time i dag, men har egentlig ikke så store forventninger.

[avidi]

Vi er igang på familievernkontoret nå, har hatt to fellestimer og jeg har hatt en enkelttime. Vi har ikke store konflikter som må løses, heller tvert om. Alt går i sitt vante spor, vi gjør det vi alltid har gjort og tar hverardre for gitt.

Foreløpig har vi ikke oppnådd så mye, men han psykologen vi har fått er veldig flink til å sette fokus og dra oss begge med, så jeg håper vi oppnår gode resultater.

[Gjest J31!]

Det aller viktigste tror jeg er at dere begge er motivert for det, dvs at dere er villige til å åpne dere og være ærlige i felleskap med terapeuten. Terapeuten er en nøytral 3.person som skal se og høre dere begge to.

[Gjest J31!]

Vi er igang på familievernkontoret nå, har hatt to fellestimer og jeg har hatt en enkelttime. Vi har ikke store konflikter som må løses, heller tvert om. Alt går i sitt vante spor, vi gjør det vi alltid har gjort og tar hverardre for gitt.

Foreløpig har vi ikke oppnådd så mye, men han psykologen vi har fått er veldig flink til å sette fokus og dra oss begge med, så jeg håper vi oppnår gode resultater.

Jeg tror det er veldig bra for par som er inngrodde og tar hverandre for gitt å ha en nøytral tredjeperson som ser dere begge to. H*n vil se det dere ikke ser selv, og på den måten hjelpe dere å løse opp i dette.

Jeg håper at dere vil ha nytte av dette :-)

[Speak]

Jeg synes det var en god erfaring å få en 3. person med på diskusjonene. Da fikk vi "kastet lys" over div. problemer og løsninger på disse som vi ikke hadde funnet selv.

Men det løser jo ikke alle problemer i hele verden:-)

[Gjest jeg bor et sted i Norge]

Min erfaring med familivernkontor er i forbindelse med konflikter i forhold til hvem barna skal bo hos, og seinere hva som er akseptabel framferd mot barna. (Som om det f.eks er greit å si til dem at samværsforelder ble så syk at h*n havnet på sykehus pga. at barnet ikke ville på besøk.)

Jeg syns de har gjort en slett jobb, hørte på den som hylte høyest, uten å våge å ta tak i konfliktene. Det ble litt sånn "ååååh", "sier du det, altså" osv.

Sosionomen som hadde ansvar for meklingen i forbindelse med bruddet, presterte sågar å anbefale meg å få samtaler alene, for å bearbeide bruddet (som kom pga. partners utroskap). Så langt alt vel, men det tårnet seg opp for meg da hun først sa at det måtte bli hos noen andre enn henne pga. at hun måtte være nøytral - og det siden viste seg at hun hadde hatt enesamtaler med eksen underveis.

Sistnevnte var kroneksempelet, hun virket på flere områder uprofesjonell fra første møte - men jeg føler ikke at jeg har hatt hjelp av noe slag der i det hele tatt for å løse konflikter. Møtte jeg alene på time, var de enige i alt jeg sa, møtte jeg sammen med eksen, kjørte h*n fullstendig over dem - og de var enige i alt H*N sa.

Saken vår endte til slutt hos barnevernet (en venn la inn bekymringsmelding for ett av barna) og først da følte jeg at jeg ble hørt og at eksen møtte en viss motstand.

[mariaflyfly]

Jeg hadde ganske god erfaring med en mannlig og en kvinnlig terapeut i forhold til samlivsveiledning.

Psykologen vi var til mekling hos, vil du helst slippe å høre om, tro du meg.

[Gjest samme erfaring]

Min erfaring med familivernkontor er i forbindelse med konflikter i forhold til hvem barna skal bo hos, og seinere hva som er akseptabel framferd mot barna. (Som om det f.eks er greit å si til dem at samværsforelder ble så syk at h*n havnet på sykehus pga. at barnet ikke ville på besøk.)

Jeg syns de har gjort en slett jobb, hørte på den som hylte høyest, uten å våge å ta tak i konfliktene. Det ble litt sånn "ååååh", "sier du det, altså" osv.

Sosionomen som hadde ansvar for meklingen i forbindelse med bruddet, presterte sågar å anbefale meg å få samtaler alene, for å bearbeide bruddet (som kom pga. partners utroskap). Så langt alt vel, men det tårnet seg opp for meg da hun først sa at det måtte bli hos noen andre enn henne pga. at hun måtte være nøytral - og det siden viste seg at hun hadde hatt enesamtaler med eksen underveis.

Sistnevnte var kroneksempelet, hun virket på flere områder uprofesjonell fra første møte - men jeg føler ikke at jeg har hatt hjelp av noe slag der i det hele tatt for å løse konflikter. Møtte jeg alene på time, var de enige i alt jeg sa, møtte jeg sammen med eksen, kjørte h*n fullstendig over dem - og de var enige i alt H*N sa.

Saken vår endte til slutt hos barnevernet (en venn la inn bekymringsmelding for ett av barna) og først da følte jeg at jeg ble hørt og at eksen møtte en viss motstand.

Har selv blitt "innkalt" til mekling to ganger av x´n som har brutt samtlige avtaler og siden beskylder meg for å være vanskelig.

Den første "damen" var rett og slett et megge uten like. Nøytrale liksom, ha, ha. Først skulle x´n få snakke uten avbrytelser, og det var jo greit. Underveis i monologen over hvor "slem" jeg var sitter hun og himler med øynene, sukker og stønner, og sier til og med et par ganger: "slik går jo ikke an...." om meg.

Uten å ta høyde for at 95 % av alt sammen var sprøyt fra ende til annen. Så skulle jeg få si noe, trodde jeg, men nei. Hun hadde hørt nok. Jeg protesterte og sa at det er to sider av en sak, men da ble damen irritert. "Nå er det så aggresiv stemning her at jeg har lyst til å be deg om å sette deg bort i hjørnet der" og pekte først på meg, og siden på hjørnet lengst bort. Akkurat som en unge som skulle stå i skammekroken. Jeg gikk, og neste gang kom jeg med en samværsavtale som han skrev under på. Så gikk det 6 mnd og så ble jeg innkalt igjen for da hadde jeg brutt avtalen i følge x´n. Han hadde flyttet til N-Norge i tre mnd, og mente det var brudd på avtalen at jeg ikke sendte ungen med fly over hele Norge 2 g i mnd, og i tillegg var så frekk at jeg ikke betalte flyreise med ledsager hver gang, for jeg tjente jo MYE mer enn han.

Da fikk vi heldigvis en ny veileder, som klarte å være nøytral og lot meg få snakke uten å true med å kaste meg bort i hjørnet, og dessuten satt min advokat på gangen, som støtte.

Familievernkontor burde skifte navn til Pappavernkontor, for det er de de opererer som.

[mariaflyfly]

Har selv blitt "innkalt" til mekling to ganger av x´n som har brutt samtlige avtaler og siden beskylder meg for å være vanskelig.

Den første "damen" var rett og slett et megge uten like. Nøytrale liksom, ha, ha. Først skulle x´n få snakke uten avbrytelser, og det var jo greit. Underveis i monologen over hvor "slem" jeg var sitter hun og himler med øynene, sukker og stønner, og sier til og med et par ganger: "slik går jo ikke an...." om meg.

Uten å ta høyde for at 95 % av alt sammen var sprøyt fra ende til annen. Så skulle jeg få si noe, trodde jeg, men nei. Hun hadde hørt nok. Jeg protesterte og sa at det er to sider av en sak, men da ble damen irritert. "Nå er det så aggresiv stemning her at jeg har lyst til å be deg om å sette deg bort i hjørnet der" og pekte først på meg, og siden på hjørnet lengst bort. Akkurat som en unge som skulle stå i skammekroken. Jeg gikk, og neste gang kom jeg med en samværsavtale som han skrev under på. Så gikk det 6 mnd og så ble jeg innkalt igjen for da hadde jeg brutt avtalen i følge x´n. Han hadde flyttet til N-Norge i tre mnd, og mente det var brudd på avtalen at jeg ikke sendte ungen med fly over hele Norge 2 g i mnd, og i tillegg var så frekk at jeg ikke betalte flyreise med ledsager hver gang, for jeg tjente jo MYE mer enn han.

Da fikk vi heldigvis en ny veileder, som klarte å være nøytral og lot meg få snakke uten å true med å kaste meg bort i hjørnet, og dessuten satt min advokat på gangen, som støtte.

Familievernkontor burde skifte navn til Pappavernkontor, for det er de de opererer som.

''Jeg protesterte og sa at det er to sider av en sak, men da ble damen irritert. "Nå er det så aggresiv stemning her at jeg har lyst til å be deg om å sette deg bort i hjørnet der" og pekte først på meg, og siden på hjørnet lengst bort. Akkurat som en unge som skulle stå i skammekroken.''

Jeg er utrolig frista til å spørre om hvilket familievernkontor du var på. Hun dama hørtes mistenkelig lik ut hun jeg var borti, bare at jeg blei pælma ut på gangen som en annen snørrunge. To ganger, faktisk.

[Gjest samme erfaring]

''Jeg protesterte og sa at det er to sider av en sak, men da ble damen irritert. "Nå er det så aggresiv stemning her at jeg har lyst til å be deg om å sette deg bort i hjørnet der" og pekte først på meg, og siden på hjørnet lengst bort. Akkurat som en unge som skulle stå i skammekroken.''

Jeg er utrolig frista til å spørre om hvilket familievernkontor du var på. Hun dama hørtes mistenkelig lik ut hun jeg var borti, bare at jeg blei pælma ut på gangen som en annen snørrunge. To ganger, faktisk.

Helt utrolig at det går an. Kan det virkelig finnes to så "gærne" kvinnemennesker??

Men som jeg sa. Passer bedre med Pappavernkontoret.