Ønsker å bli fostermor

[ysatis]

Hei!

Håper noen her inne kan hjelpe meg litt. Jeg er singel og ønsker å bli fostermor. Er så glad for at man nå godkjennes uten å være par / gift.

Jeg er i dag i full jobb, har ganske lang reisevei og jobber mye - tjener bra. Har selvfølgelig lån etc. deretter.

Jeg er litt usikker på hvordan jeg skal gjøre dette og hvilke rettigheter jeg evnt har.

Jeg har ikke mulighet til å fortsette som i dag, med jobbsituasjonen men jeg antar at min arbeidsgiver kan gi meg andre oppgaver, muligens også en redusert stilling.

I så tilfelle vil jeg gå ned en god del i lønn.

Ved å bli fostermor vil jeg jo samtidig få mer utgifter.

Jeg har i mange år forsøkt å bli gravid, og har alltid elsket barn så alt jeg har beskrevet her er praktiske utfordringer som jeg må "lande" i alle tilfelle.

Ønsker å være i jobb.

Håper noen her har litt fakta om temaet, evnt henvise meg til et annet forum.

På forhånd tusen takk fra en som har maaaange tanker i hodet på én gang nå

[AneM1365380603]

Du henvender deg i første omgang til fosterhjemstjenesten der du bor. De forteller deg når og hvor det er PRIDE-kurs, noe du må ha for å bli godkjent som fosterforelder.

Når den tid kommer at du kan være aktuell som fosterforelder kan du bli kjøpt fri fra jobben en periode for at du skal kunne følge barnet opp mest mulig den første tiden.

[Noraførr]

Når det gjelder utgifter til fosterbarnet, så dekkes disse av barnevernet.

Man får en kostnadsdekning som er skattefri. Størrelsen på beløpet avhenger av barnets alder, men ligger rundt 5.000 pr. mnd.

Du vil også motta barnetrygd for barnet. Denne er også skattefri.

I tillegg mottar man en arbeidsgodtgjøring, som er skattepliktig. Arbeidsgodtgjørelsen ligger på i overkant av 6.000 pr. mnd.

Dersom man kjøpes fri av barnevernet er det som regel egne satser som gjelder. Det betyr at dersom man er i en svært godt betalt jobb, så vil man måtte gå ned i inntekt.

Jeg er kjøpt fri i 20% av barnevernet, med fikk det slik at BV betaler min faktiske lønn. Arbeidsgodtgjørelsen er redusert med 20% hos oss, siden jeg er frikjøpt i 20% - under forklaringen om at man ikke skal betales to ganger for samme jobb, eller noe sånnt.

Full arbeidsgodtgjørelse får man altså bare om man ikke er frikjøpt fra jobben i tillegg.

Lykke til!

[Gjest movenpink]

Gratulerer med beslutningen

Sjekk denne linken, her er det mye nyttig

http://www.fosterhjem.no/

Mvh.

[fillolin]

Hvis du går inn på www.onskebarn.no og klikker på debattforum kommer du til Foreningen Ønskebarn sitt diskusjonsforum. Der finnes også egne underforum for fosterhjem. Der treffer du andre i samme situasjon og kan antagelig får svar på det meste. Lykke til!

[Gjest utelukket?]

Når det gjelder utgifter til fosterbarnet, så dekkes disse av barnevernet.

Man får en kostnadsdekning som er skattefri. Størrelsen på beløpet avhenger av barnets alder, men ligger rundt 5.000 pr. mnd.

Du vil også motta barnetrygd for barnet. Denne er også skattefri.

I tillegg mottar man en arbeidsgodtgjøring, som er skattepliktig. Arbeidsgodtgjørelsen ligger på i overkant av 6.000 pr. mnd.

Dersom man kjøpes fri av barnevernet er det som regel egne satser som gjelder. Det betyr at dersom man er i en svært godt betalt jobb, så vil man måtte gå ned i inntekt.

Jeg er kjøpt fri i 20% av barnevernet, med fikk det slik at BV betaler min faktiske lønn. Arbeidsgodtgjørelsen er redusert med 20% hos oss, siden jeg er frikjøpt i 20% - under forklaringen om at man ikke skal betales to ganger for samme jobb, eller noe sånnt.

Full arbeidsgodtgjørelse får man altså bare om man ikke er frikjøpt fra jobben i tillegg.

Lykke til!

Hei! Du virker å ha god greie på dette. Så jeg drister meg til å stille deg et spørsmål: vet du om det er mulig å bli fosterforelder hvis en har/har hatt psykiske problemer? Og om BV har muligheter for å sjekke opp sykdomshistorien til vordende fosterforeldre?

Psykiske lidelser kan jo være så mangt, og det er vel ikke automatisk slik at man er en dårlig omsorgsperson fordi man har en diagnose...?

[Noraførr]

Hei! Du virker å ha god greie på dette. Så jeg drister meg til å stille deg et spørsmål: vet du om det er mulig å bli fosterforelder hvis en har/har hatt psykiske problemer? Og om BV har muligheter for å sjekke opp sykdomshistorien til vordende fosterforeldre?

Psykiske lidelser kan jo være så mangt, og det er vel ikke automatisk slik at man er en dårlig omsorgsperson fordi man har en diagnose...?

Først litt generell informasjon:

For å bli godkjent som fosterforeldre er det en toleddet prosess man skal igjennom.

Det er BUFetat, som utreder søker/søkerne, med tanke på godkjenning som fosterforeldre. De fleste BUFetat setter som vilkår at man skal ha gjennomført PRIDE-kurset. Dette er et kurs for blivende fosterforeldre, eller for de som lurer på om fosterhjemsarbeid er noe for dem. Det koster ingenting å ta kurset - og kurset er lagt opp som moduler som går over et gitt antall uker. Parallelt med kurset (mellom kursdagene) jobber deltakerne med det som kalles livsboka. Her skal man jobbe med ulike tema, som både omhandler seg selv, men også forhold som har med fosterhjemsarbeid å gjøre. BUFetat gjennomfører også samtaler med hvert enkelt søkerpar/søker i disse mellomfasene.

Etter endte PRIDE-kurs tar søkenre stilling til om de ønsker å bli fosterforeldre, mens BUFetat tar stilling til om de mener at søkeren/søkerne eener seg til å bli fosterforeldre.

Neste godkjenning skjer ved forespørsel om plassering av et konkret barn. Da skal barnets hjemkommune gi godkjenning i forhold til selve plasseringen.

--- 0 ---

Så til det du spør om.

Jeg vil tro (altså min personlige mening) at det ikke nødvendigvis ligger noe negativt i at man har hatt perioder i livet som har vært vanskelig. Hvis man har kommet styrket ut av de vanskelige periodene, så er det viktig og verdifull ballast man tar med seg videre i livet.

Når det gjelder plassering av barn i fosterhjem, så er dette gjort ut fra tanken om at det skal være til barnets beste. Etter in vurdering, vil det derfor være av avgjørende betydning at barnet kommer til omsorgspersoner som har tid og ressurser til å ta seg av det. De aller fleste barnevernsbarn har en tilleggsbagasje med seg, som enyten kan være liten eller stor. Å komme til omsorgspersoner som i perioder har nok med seg selv, vil kunne være en uheldig situasjon.

Jeg mener at man kommer lengst med å spille med åpne kort i utredningsfasen. Tror ikke at BUFetat innhenter opplysninger utover det dere er pliktig til å gi dem. Jeg regner med at det må leveres helseattest fra lege, og i denne vil legen måtte skrive det som legen mener er relevant for saken.

Grunnen til at jeg skriver at jeg regner med at dere må levere helseattest, er at vi tok en "snarvei" gjennom fosterhjemsgodkjenninga, da vi hadde vært godkjent av barnevernet og BUFetat - og fullført to utenlandsadopsjoner i de forutgående årene, og derfor er jeg ikke helt sikker på hvilke krav som gjelder for godkjenning av fosterhjem.

Som sagt: Spill med åpne kort. Om de psykiske problemene er et tilbakelagt satdium i livet, vil jeg tro at det ikke teller som negativt i denne sammenhengen.

Lykke til!

[Gjest utelukket?]

Først litt generell informasjon:

For å bli godkjent som fosterforeldre er det en toleddet prosess man skal igjennom.

Det er BUFetat, som utreder søker/søkerne, med tanke på godkjenning som fosterforeldre. De fleste BUFetat setter som vilkår at man skal ha gjennomført PRIDE-kurset. Dette er et kurs for blivende fosterforeldre, eller for de som lurer på om fosterhjemsarbeid er noe for dem. Det koster ingenting å ta kurset - og kurset er lagt opp som moduler som går over et gitt antall uker. Parallelt med kurset (mellom kursdagene) jobber deltakerne med det som kalles livsboka. Her skal man jobbe med ulike tema, som både omhandler seg selv, men også forhold som har med fosterhjemsarbeid å gjøre. BUFetat gjennomfører også samtaler med hvert enkelt søkerpar/søker i disse mellomfasene.

Etter endte PRIDE-kurs tar søkenre stilling til om de ønsker å bli fosterforeldre, mens BUFetat tar stilling til om de mener at søkeren/søkerne eener seg til å bli fosterforeldre.

Neste godkjenning skjer ved forespørsel om plassering av et konkret barn. Da skal barnets hjemkommune gi godkjenning i forhold til selve plasseringen.

--- 0 ---

Så til det du spør om.

Jeg vil tro (altså min personlige mening) at det ikke nødvendigvis ligger noe negativt i at man har hatt perioder i livet som har vært vanskelig. Hvis man har kommet styrket ut av de vanskelige periodene, så er det viktig og verdifull ballast man tar med seg videre i livet.

Når det gjelder plassering av barn i fosterhjem, så er dette gjort ut fra tanken om at det skal være til barnets beste. Etter in vurdering, vil det derfor være av avgjørende betydning at barnet kommer til omsorgspersoner som har tid og ressurser til å ta seg av det. De aller fleste barnevernsbarn har en tilleggsbagasje med seg, som enyten kan være liten eller stor. Å komme til omsorgspersoner som i perioder har nok med seg selv, vil kunne være en uheldig situasjon.

Jeg mener at man kommer lengst med å spille med åpne kort i utredningsfasen. Tror ikke at BUFetat innhenter opplysninger utover det dere er pliktig til å gi dem. Jeg regner med at det må leveres helseattest fra lege, og i denne vil legen måtte skrive det som legen mener er relevant for saken.

Grunnen til at jeg skriver at jeg regner med at dere må levere helseattest, er at vi tok en "snarvei" gjennom fosterhjemsgodkjenninga, da vi hadde vært godkjent av barnevernet og BUFetat - og fullført to utenlandsadopsjoner i de forutgående årene, og derfor er jeg ikke helt sikker på hvilke krav som gjelder for godkjenning av fosterhjem.

Som sagt: Spill med åpne kort. Om de psykiske problemene er et tilbakelagt satdium i livet, vil jeg tro at det ikke teller som negativt i denne sammenhengen.

Lykke til!

Tusen hjertelig takk for at du tok deg tid til å skrive et så informativt svar! Blir rent rørt, jeg:-)

[Noraførr]

Tusen hjertelig takk for at du tok deg tid til å skrive et så informativt svar! Blir rent rørt, jeg:-)

Bare hyggelig )

[Gjest har tenkt tanken.....]

Når det gjelder utgifter til fosterbarnet, så dekkes disse av barnevernet.

Man får en kostnadsdekning som er skattefri. Størrelsen på beløpet avhenger av barnets alder, men ligger rundt 5.000 pr. mnd.

Du vil også motta barnetrygd for barnet. Denne er også skattefri.

I tillegg mottar man en arbeidsgodtgjøring, som er skattepliktig. Arbeidsgodtgjørelsen ligger på i overkant av 6.000 pr. mnd.

Dersom man kjøpes fri av barnevernet er det som regel egne satser som gjelder. Det betyr at dersom man er i en svært godt betalt jobb, så vil man måtte gå ned i inntekt.

Jeg er kjøpt fri i 20% av barnevernet, med fikk det slik at BV betaler min faktiske lønn. Arbeidsgodtgjørelsen er redusert med 20% hos oss, siden jeg er frikjøpt i 20% - under forklaringen om at man ikke skal betales to ganger for samme jobb, eller noe sånnt.

Full arbeidsgodtgjørelse får man altså bare om man ikke er frikjøpt fra jobben i tillegg.

Lykke til!

Vet du hva som evt. kreves for å bli et beredskapshjem? Min mann og jeg har begge snakket om dette i lengre tid, men får liksom aldri somlet oss til å gjøre noe med det. Dvs at vi tar i mot et barn/ungdom i en periode, dager-uker-mnd i en akuttfase mens det letes etter et permanent tilbud. Vi er begge midt i 40 åra, hhv sykepleier og lærer, med ett hjemmeboende barn 10 år.

[AneM1365380603]

Vet du hva som evt. kreves for å bli et beredskapshjem? Min mann og jeg har begge snakket om dette i lengre tid, men får liksom aldri somlet oss til å gjøre noe med det. Dvs at vi tar i mot et barn/ungdom i en periode, dager-uker-mnd i en akuttfase mens det letes etter et permanent tilbud. Vi er begge midt i 40 åra, hhv sykepleier og lærer, med ett hjemmeboende barn 10 år.

Jeg kjenner et par som er weekendforeldre. De har PRIDE-kurs. Jeg vil anbefale dere å ta kontakt med Bufetat.

I utgangspunktet høres dere ut til å passe godt til å være beredskapshjem. Vi har PRIDE-kurs, men jeg ville aldri valgt å være beredskapshjem pga at jeg har små barn. Dere har et stort barn som vil forstå litt hva jobben går ut på, at det kan komme ett eller flere barn i krise hjem til dere på kort varsel, gjerne midt på natta.. En slik opplevelse kan være svært vanskelig for barna i heimen også.

[Gjest ViViola]

Først litt generell informasjon:

For å bli godkjent som fosterforeldre er det en toleddet prosess man skal igjennom.

Det er BUFetat, som utreder søker/søkerne, med tanke på godkjenning som fosterforeldre. De fleste BUFetat setter som vilkår at man skal ha gjennomført PRIDE-kurset. Dette er et kurs for blivende fosterforeldre, eller for de som lurer på om fosterhjemsarbeid er noe for dem. Det koster ingenting å ta kurset - og kurset er lagt opp som moduler som går over et gitt antall uker. Parallelt med kurset (mellom kursdagene) jobber deltakerne med det som kalles livsboka. Her skal man jobbe med ulike tema, som både omhandler seg selv, men også forhold som har med fosterhjemsarbeid å gjøre. BUFetat gjennomfører også samtaler med hvert enkelt søkerpar/søker i disse mellomfasene.

Etter endte PRIDE-kurs tar søkenre stilling til om de ønsker å bli fosterforeldre, mens BUFetat tar stilling til om de mener at søkeren/søkerne eener seg til å bli fosterforeldre.

Neste godkjenning skjer ved forespørsel om plassering av et konkret barn. Da skal barnets hjemkommune gi godkjenning i forhold til selve plasseringen.

--- 0 ---

Så til det du spør om.

Jeg vil tro (altså min personlige mening) at det ikke nødvendigvis ligger noe negativt i at man har hatt perioder i livet som har vært vanskelig. Hvis man har kommet styrket ut av de vanskelige periodene, så er det viktig og verdifull ballast man tar med seg videre i livet.

Når det gjelder plassering av barn i fosterhjem, så er dette gjort ut fra tanken om at det skal være til barnets beste. Etter in vurdering, vil det derfor være av avgjørende betydning at barnet kommer til omsorgspersoner som har tid og ressurser til å ta seg av det. De aller fleste barnevernsbarn har en tilleggsbagasje med seg, som enyten kan være liten eller stor. Å komme til omsorgspersoner som i perioder har nok med seg selv, vil kunne være en uheldig situasjon.

Jeg mener at man kommer lengst med å spille med åpne kort i utredningsfasen. Tror ikke at BUFetat innhenter opplysninger utover det dere er pliktig til å gi dem. Jeg regner med at det må leveres helseattest fra lege, og i denne vil legen måtte skrive det som legen mener er relevant for saken.

Grunnen til at jeg skriver at jeg regner med at dere må levere helseattest, er at vi tok en "snarvei" gjennom fosterhjemsgodkjenninga, da vi hadde vært godkjent av barnevernet og BUFetat - og fullført to utenlandsadopsjoner i de forutgående årene, og derfor er jeg ikke helt sikker på hvilke krav som gjelder for godkjenning av fosterhjem.

Som sagt: Spill med åpne kort. Om de psykiske problemene er et tilbakelagt satdium i livet, vil jeg tro at det ikke teller som negativt i denne sammenhengen.

Lykke til!

''og derfor er jeg ikke helt sikker på hvilke krav som gjelder for godkjenning av fosterhjem.''

Vi er godkjent som fosterforeldre, og vi leverte helseattest (skrevet ut av fastlegen, skulle gå 10 år tilbake i tid), og omhandlet ikke slike ting som halsbetennelse eller brukne bein.

[Gjest ViViola]

Anbefaler sterkt at du begynner på PRIDE-kurs. Gjennom kurset vil du lære utrolig mye om deg selv, og om den jobben man som fosterforelder forventes å gjøre.

De fleste vi gikk på kurs sammen med, begynte som avlastningshjem i helgene. For noen var det nok, andre gikk videre og ble fosterforeldre - og ett av parene er i dag beredskapshjem.

I samarbeid med de som holder kurset finner du ut hva som er riktig "form" for deg. Husk: Fosterbarn er som andre barn - forskjellige! :-)

[Gjest Fostermor til to]

Hei! Du virker å ha god greie på dette. Så jeg drister meg til å stille deg et spørsmål: vet du om det er mulig å bli fosterforelder hvis en har/har hatt psykiske problemer? Og om BV har muligheter for å sjekke opp sykdomshistorien til vordende fosterforeldre?

Psykiske lidelser kan jo være så mangt, og det er vel ikke automatisk slik at man er en dårlig omsorgsperson fordi man har en diagnose...?

Nei, det er ikke utelukket. Jeg er enslig mor til en og fostermor til to. Jeg ble godkjent som fosterhjem ca to år etter at jeg hadde hatt en alvorlig depresjon som førte til et mislykket selvmord. BV kjente til saken da det ble meldt bekymring til dem pga min psykiske tilstand den perioden jeg var alvorlig syk. Det ble sett på som en styrke at jeg hadde opplevd det jeg hadde, og kommet frisk og sterk ut av det.

[Noraførr]

Vet du hva som evt. kreves for å bli et beredskapshjem? Min mann og jeg har begge snakket om dette i lengre tid, men får liksom aldri somlet oss til å gjøre noe med det. Dvs at vi tar i mot et barn/ungdom i en periode, dager-uker-mnd i en akuttfase mens det letes etter et permanent tilbud. Vi er begge midt i 40 åra, hhv sykepleier og lærer, med ett hjemmeboende barn 10 år.

Når man er beredskapshjem er man ansatt av staten. Man kan ikke ha annen jobb ved siden av dette. Når man er i beredskap kan man heller ikke reise bort, og man skal være disponibel 24 t i døgnet. Man har fast lønn som beredskapshjem. I de periodene man har plassering får man i tillegg utgiftsgodgjørelse for barnet. Ved endt plassering, har man en friperiode. Da kan man ikke bli forespurt om ny plassering. Friperiodens lengde avhenger av hvor lenge man hadde forrige barn plassert hos seg.

Som AneM anbefaler jeg dere å ta PRIDE-kurset. Det er helt uforpliktene, men vil gi dere verdifull kompetanse om det å jobbe med barnevernsbarn.

Dette har jeg sakset fra www.fosterhjem.no - ser at noe av det jeg har skrevet blir gjentatt her, men det tåler du vel )

''Beredskapshjem

Et statlig beredskapshjem er et fosterhjem som er funnet særlig godt egnet til å på kort varsel ta imot barn/ungdom i krise for et korttidsopphold. For å bli beredskapshjem må man bli godkjent som fosterhjem og ha gjennomført PRIDE opplæringen.

Barna eller ungdom som raskt har behov for en ny midlertidig botilbud bor i beredskapshjem mens den videre omsorgssituasjon avklares. Noen flytter videre i fosterhjem eller institusjon, mens andre reiser hjem igjen når den akutte krisen er avverget eller avklart.

Beredskapshjem skiller seg fra ordinære fosterhjem ved at de er faglig og administrativt underlagt Bufetat. De får herfra oppfølging og veiledning. Beredskapshjemmene inngår en oppdragsavtale med Bufetat, og en av de voksne lønnes etter fastlagte rammer for å være hjemmeværende og tilgjengelig for oppdrag.

Det legges ikke opp til at beredskapshjemmet blir ordinært fosterhjem for barn de har hatt i beredskapshjem.

Beredskapshjemmene har en oppdragsavtale med Bufetat som forutsetter at en voksen person i hjemmet setter av full tid til beredskapsoppgaven og får en fast godtgjøring. I tillegg får familien en fast månedlig utgiftsdekning etter KS gjeldende satser den tiden det er plassert barn i hjemmet''

[Gjest best wishes]

Vet du hva som evt. kreves for å bli et beredskapshjem? Min mann og jeg har begge snakket om dette i lengre tid, men får liksom aldri somlet oss til å gjøre noe med det. Dvs at vi tar i mot et barn/ungdom i en periode, dager-uker-mnd i en akuttfase mens det letes etter et permanent tilbud. Vi er begge midt i 40 åra, hhv sykepleier og lærer, med ett hjemmeboende barn 10 år.

Vil bare legge til at dere også kan få avlastning for beredskapsbarna. Selv om du/ere skal være tilgjengelige hele døgnet for barna som eventuelt kommer, så er det også avlastningsordninger som gjør at dere også får litt fri.

Selv om oppholdet hos deg/dere er ment å være kortvarig så kan det godt vare lenger, dersom saken deres skal opp i retten, eller man ikke finner de rette fosterforeldrene. Jeg har slektninger som jobber som beredskapshjem og de siste som bodde der bodde der i 9 måneder. Da kan det være tøft psykisk å ta avskjed. Men det er noe man blir vant til.

Det er også viktig når man jobber som beredskapshjem/fosterhjem at man har gode samarbeidsevner. Du må forholde deg til et helt apparat og kanskje også ha et samarbeid med biologiske foreldre som kan ha et anstrengt forhold til deg, pga barna bor hos deg, og kanskje blir knyttet til deg. Du kan også få barn som har en annen kultur og religion som skal følges opp. De kan også ha en funksjonshemming.

Og så er det også viktig å ivareta sønnen din som plutselig får nye søsken. Det kan være tøft å få søsken som trenger så mye omsorg, og at det er viktig å ikke glemme hans behov selv om man blir opptatt av de nye. Har han også en far, andre slektninger etc som også kan stille opp ekstra i forhold til han?

Ellers ønsker jeg deg lykke til hvis du ender opp med å gjøre dette. Det er viktig arbeid , og du får mye igjen for deg, hvis du er tålmodig. Du vil få mye veiledning og råd fra instansene hvis du bestemmer deg for å ta jobben.