Hvordan skal jeg klare å glemme ham?

[Gjest Håpløs og frustrert frue]

Hei. Jeg er en dame på 40 år som er gift og har to barn. Vi har vært gift i 12 år, og er begge fremdeles glad i hverandre. Vi snakker ganske bra sammen, også om vanskelige ting, og gir hverandre frihet i det daglige til å gjøre egne ting (som å reise, gå ut osv). Samtidig har vi opplevd mange opp- og nedturer i vårt ekteskap. Vi har hatt kortere og lengre perioder uten særlig nærhet og sex (manglende kommunikasjon, ventet for lenge med å ta opp problemer, stress, osv). Jeg har i perioder også hatt trang til å være sammen med andre menn, spesielt når min mann og jeg har slitt og jeg har trekt meg unna ham. Dette har ført til et par enkeltepisoder tidligere i ekteskapet, og noen episoder i senere tid, hvor jeg har flørtet med andre, og i noen tilfeller gått "over streken" seksuelt. Dette har vært ganske tilfeldig, med menn jeg ikke har noen nær kontakt eller følelsmessig tilknytning til (og i forbindelse med alkohol, som gjør at jeg tenner ganske lett). Jeg har disse gangene vært ærlig og fortalt min mann om episodene, og etter lange samtaler og mye anger fra min side har han tilgitt meg. Ved én anledning lot han meg også prøve sex med en annen mann. Min mann er som du forstår svært generøs, men han forlanger allikevel at jeg er tro og ærlig mot ham. Han vil heller vite, enn ikke å vite (tror jeg). Han har ikke selv hatt samme "trangen" og har aldri gitt meg grunn til å være sjalu heller. I alle disse årene har han elsket meg, og gjør det fremdeles. For 2-3 år siden (eller kanskje enda tidligere) kom vi inn i en vanskelig periode. Min mann hadde periodevis hatt problemer med depresjon og tok lite vare på seg selv fysisk og psykisk. Vi prøvde å snakke om det, fikk gjort noen endringer, men forholdet hadde lenge fått lite "næring" og jeg slet med følelsene til ham. Mens han hadde nok med å bare være hjemme med barna eller på jobb, hadde jeg det ganske hektisk på jobb og fritid, trente mye og hadde mye energi. For første gang i livet opplevde jeg også selvsikkerhet knyttet til mitt eget kroppsbilde, noe jeg tror utløste mye seksuell energi. Jeg gikk oftere på byen i helgene, danset og drakk nok mer vin enn jeg pleide (det var denne perioden det kom ut av kontroll med flørting osv.). Så ble jeg forelsket i en annen mann som bor i en nabokommune (ikke gjensidig), og jeg følte det bare bekreftet hvor dårlig det sto til med følelsene og ekteskapet. Etter en stund fortalte jeg min mann om denne forelskelsen, og vi snakket en stund om separasjon - ikke på grunnlag av forelskelsen, men forholdet vårt (som vi mente kunne være grunnen til at jeg forelsket meg). Vi har allikevel klart å fortsette (tro det eller ei), for vi er tross alt glade i hverandre og dyperst inne elsker jeg nok min mann også. Vi gikk til samtaler hos rådgiver, og har på en måte tatt sjansen på å satse videre og prøve å få det til å fungere. Men: På tross av min manns "krav" har jeg ikke klart å bryte kontakten med mannen jeg forelsket meg i for 2-3 år siden. Det har vært mest jeg som har tatt initiativ - på sms og ved noen anledninger har jeg besøkt ham (vi har kun pratet og klemt litt på hverandre). Til nå har jeg klart å avstå fra hans "tilbud" om uforpliktende sex (han vil gjerne ha sex med meg). De siste månedene har jeg følt enorm lyst til dette. Jeg er mye deprimert pga. dette, og det holder snart på å ødelegge meg. I tankene føler jeg meg "utro" hele tiden, og jeg føler meg bare slem. Jeg antar du vil råde meg til å holde meg langt unna denne mannen. Jeg har prøvd å bryte all kontakt, men det er så mye følelser med i bildet at jeg ikke kan slippe det. Jeg føler kanskje at livet mitt renner bort, er lei av ekteskapet og redd for at jeg aldri vil få denne sjansen igjen. For første gang i livet har jeg også et godt forhold til min egen kropp, noe som har utløst noen lengsler tror jeg. Det verste er at jeg tror jeg kommer til å angre på at jeg ikke tok denne sjansen. Jeg tror et nytt samliv med denne mannen er nokså uaktuelt, for vi er ganske forskjellige og legger vekt på ulike ting (skjønt, det er mye jeg ikke vet om ham ennå....) Jeg har vurdert å faktisk ha beskyttet sex med ham, bare for å bli ferdig med dette, og kan gå videre med livet mitt. Men jeg er selvsagt redd for følgene. Det siste jeg ønsker er å ødelegge og bryte opp familien og ekteskapet. Jeg vet derfor ikke om jeg skal være så åpen denne gang, uansett hva jeg vil gjøre. Dersom disse følelsene går over og jeg kan legge det bak meg, er det kanskje bedre ikke å fortelle? Samtidig vet jeg at grunnen til at vi tross alt har fått det til å fungere mellom oss er åpenheten og det å kunne snakke om ting. Jeg må foreta meg noe - for ellers vil dette bare fortsette og fortsette slik det har gjort de siste par årene. For et rot - jeg føler ikke at jeg fortjener min snille, gode mann, men jeg må også finne ut av meg selv og hva jeg vil. Håper du kan hjelpe meg å sette dette litt i perspektiv. På forhånd tusen takk for svar.

[Spirello]

Orket ikke lese så langt innlegg uten avsnitt.. går i surr.

[Toril Hepsø, familieterapeut]

Helt enig i at du må foreta deg noe, men det du skriver er uforenelig.

Du sier at det siste du ønsker er å ødelegge og bryte opp familien og ekteskapet.

Du sier at du tror du kommer til å angre at du ikke tok denne sjansen (å nyte et seksuelt forhold med en du er forelsket i)

Det jeg tror du må foreta deg er å velge hvilket av disse utsagnene du vil styre livet etter, den første timen, den første uka den første måneden.

Det er vondt å ha to så motstridende ønsker i kroppen, og det er selvsagt et fryktelig vanskelig valg, men du har hatt veldig lang tid på deg og nå er tiden inne til å være tøffere med deg selv.

Det å være i et varig forhold krever håndtering av flørt, festing, sex med andre på en annen måte enn du har fått til. Oppskriften på hvordan du unngår å være utro har du, du må bare følge oppskriften - sånn er det å være en ansvarlig voksen.

Harde ord dette, men du har tillatt deg mer enn de fleste ekktefeller orker å leve med.

Selvsagt kan du ta følgene av din sterke trang til seksuell frihet.

Ditt valg, bare ta det!