Har ikke tenkt å grave meg ned nei

[Gjest den triste skal bli glad igjen]

Samboeren min har flyttet ut av vårt felles hjem fordi han ikke syns vi har det noe kjekt sammen lenger. Han kommer til å flytte tilbake om 6 mnd om han syns vi har fått det kjekt igjen. Jeg ser på dette som et svik og er både lei meg og sint. Jeg har hverken tenkt til å ringe ham eller ta kontakt før han gjør det selv. Akkurat nå er det hele som en stor verkebyll i brystet, men jeg regner med at det blir bedre etterhvert. Det jeg tror jeg trenger er å gjøre en hel masse på egenhånd. Men de fleste venninner er både samboer/gift/har barn så det er ikke så lett for de å bare finne på ting sammen med meg, slik vi gjorde før vi alle var etablerte.

Er det noen som har noen gode forslag ettermiddags/kvelds/helge aktiviteter for enslig/såret men absolutt ikke handlingslammet jente?

[pusi]

Jeg har både mann og barn. Det er som du sier ikke lett å få oss med på ting.

Unntaket er når det spørres konkret om en ting.

Feks. Blir du med på konsert/kafe/kino/teater på mandag?

Som småbarnsmødre vet vi at vi absolutt bør komme oss ut litt mer, og at det er veldig koselig når vi først gjør det.

Når jeg har vært på slike ting uten mannen, er det gjerne typiske "dame-greier", feks. Bjørn Eidsvåg og Mamma Mia. Skravleturer på kafe er også koselig, og trenger ikke være så dyrt.

Har du barn? Få med foreldre (ikke føl deg utenfor selv om begge kjønn er med) og barn på samme alder på tur i skogen eller andre spesielle ting som egner seg å ta med barn på.

Det er kjempefint at du har en positiv innstilling til dette. Nyt at det går mot vår.

[Gjest den triste skal bli glad igjen]

Jeg har både mann og barn. Det er som du sier ikke lett å få oss med på ting.

Unntaket er når det spørres konkret om en ting.

Feks. Blir du med på konsert/kafe/kino/teater på mandag?

Som småbarnsmødre vet vi at vi absolutt bør komme oss ut litt mer, og at det er veldig koselig når vi først gjør det.

Når jeg har vært på slike ting uten mannen, er det gjerne typiske "dame-greier", feks. Bjørn Eidsvåg og Mamma Mia. Skravleturer på kafe er også koselig, og trenger ikke være så dyrt.

Har du barn? Få med foreldre (ikke føl deg utenfor selv om begge kjønn er med) og barn på samme alder på tur i skogen eller andre spesielle ting som egner seg å ta med barn på.

Det er kjempefint at du har en positiv innstilling til dette. Nyt at det går mot vår.

Takk for tilbakemelding

Når det gjelder hverdagen ellers så syns jeg aller er så opptatte (forståelig nok), at jeg kvier meg nesten for å spørre venninner om det. Men jeg har en god venninne og en storesøster som gjerne er litt impulsive.

Ja, jeg har barn. En gutt på 8 år.

Jeg har akkurat surfet litt rundt på nettet og funnet ut at jeg vil ta med gutten min og dra til Berlin i Påsken. Det tror jeg blir veldig koselig, selv om det bare blir oss to.

Og ja, jeg skal nyte våren – med eller uten mann!

[Gjest Fredrikka]

Jobber du? På min arbeidsplass er det bedriftsidrettslag som har turorientering, aerobic, forskjellige ballspill osv. Det er folk i alle aldre og et lavterskeltilbud man kan bli med på på dagen (og selvom man ikke kjenner noen fra før, jobber man jo på samme plass). Det er også et kor. Men det er en stor arbeidsplass, alle jobber har vel ikke slike tilbud. Single kollegaer er ofte flinke til å gå på pubquiz, lønningspils osv, heng deg på.

Ellers syns jeg du skulle ta kontakt med de vennene du har, selv om de er opptatte synes de fleste det er hyggelig å bli bedt på besøk, kafe, kino bytur osv., og selv om noen ikke kan, er det noen som kan noen ganger. Særlig venninner travelt opptatt med mann og barn trenger kanskje et lite puff og kan rydde plass til en tur med en venninne av og til. Hvis du har snakket om å begynne i en filmklubb, språkkurs eller starte på salsakurs med en venninne, er nå tiden kommet til å gjøre det, med eller uten henne.

Det kan ta mye tid:)

Trening er lurt, et medlemsskap i sats kan ta så mange kvelder i uka du orker. Klatring er gøy.

Jeg forsto det slik at du har barn? Engasjer deg i deres aktiviteter, meld deg frivillig til å sitte i styrer og lignende (da får du fort mye å gjøre).

Men husk, samboeren din flytter ikke hjem igjen hvis bare han syns det er kjekt. Han kan bare gjøre det hvis DU etter et halv år syns det er kjekt. Du har faktisk noe du skulle ha sagt i denne saken du også.

[malu]

Jobber du? På min arbeidsplass er det bedriftsidrettslag som har turorientering, aerobic, forskjellige ballspill osv. Det er folk i alle aldre og et lavterskeltilbud man kan bli med på på dagen (og selvom man ikke kjenner noen fra før, jobber man jo på samme plass). Det er også et kor. Men det er en stor arbeidsplass, alle jobber har vel ikke slike tilbud. Single kollegaer er ofte flinke til å gå på pubquiz, lønningspils osv, heng deg på.

Ellers syns jeg du skulle ta kontakt med de vennene du har, selv om de er opptatte synes de fleste det er hyggelig å bli bedt på besøk, kafe, kino bytur osv., og selv om noen ikke kan, er det noen som kan noen ganger. Særlig venninner travelt opptatt med mann og barn trenger kanskje et lite puff og kan rydde plass til en tur med en venninne av og til. Hvis du har snakket om å begynne i en filmklubb, språkkurs eller starte på salsakurs med en venninne, er nå tiden kommet til å gjøre det, med eller uten henne.

Det kan ta mye tid:)

Trening er lurt, et medlemsskap i sats kan ta så mange kvelder i uka du orker. Klatring er gøy.

Jeg forsto det slik at du har barn? Engasjer deg i deres aktiviteter, meld deg frivillig til å sitte i styrer og lignende (da får du fort mye å gjøre).

Men husk, samboeren din flytter ikke hjem igjen hvis bare han syns det er kjekt. Han kan bare gjøre det hvis DU etter et halv år syns det er kjekt. Du har faktisk noe du skulle ha sagt i denne saken du også.

''Men husk, samboeren din flytter ikke hjem igjen hvis bare han syns det er kjekt. Han kan bare gjøre det hvis DU etter et halv år syns det er kjekt. Du har faktisk noe du skulle ha sagt i denne saken du også.''

- - Godt sagt !

[Gjest Ulvinnen]

Det høres ut som om samboeren din tar deg veldig for gitt, at han regner med at du står klar til å ta i mot ham med åpne armer om et halvt år.

Det er så jeg håper at du på den tiden har en ny mann i ditt liv. Lykke til!

[Gjest den triste skal bli glad igjen]

Det høres ut som om samboeren din tar deg veldig for gitt, at han regner med at du står klar til å ta i mot ham med åpne armer om et halvt år.

Det er så jeg håper at du på den tiden har en ny mann i ditt liv. Lykke til!

Det har du rett i. Han tar meg for gitt. Han har flyttet ut for at jeg skal tenke meg om og forandre meg. Han syns jeg maser om at han er så mye borte, og det liker han ikke. Jeg skal bruke disse 6 mnd godt, og så håper jeg at han skjønner at det er han som må omprioritere livet sitt. Det kan jo hende han begynner å savne meg etter en stund. Om han ikke gjør det så er han ikke den rette uansett.

[Gjest den triste skal bli glad igjen]

Jobber du? På min arbeidsplass er det bedriftsidrettslag som har turorientering, aerobic, forskjellige ballspill osv. Det er folk i alle aldre og et lavterskeltilbud man kan bli med på på dagen (og selvom man ikke kjenner noen fra før, jobber man jo på samme plass). Det er også et kor. Men det er en stor arbeidsplass, alle jobber har vel ikke slike tilbud. Single kollegaer er ofte flinke til å gå på pubquiz, lønningspils osv, heng deg på.

Ellers syns jeg du skulle ta kontakt med de vennene du har, selv om de er opptatte synes de fleste det er hyggelig å bli bedt på besøk, kafe, kino bytur osv., og selv om noen ikke kan, er det noen som kan noen ganger. Særlig venninner travelt opptatt med mann og barn trenger kanskje et lite puff og kan rydde plass til en tur med en venninne av og til. Hvis du har snakket om å begynne i en filmklubb, språkkurs eller starte på salsakurs med en venninne, er nå tiden kommet til å gjøre det, med eller uten henne.

Det kan ta mye tid:)

Trening er lurt, et medlemsskap i sats kan ta så mange kvelder i uka du orker. Klatring er gøy.

Jeg forsto det slik at du har barn? Engasjer deg i deres aktiviteter, meld deg frivillig til å sitte i styrer og lignende (da får du fort mye å gjøre).

Men husk, samboeren din flytter ikke hjem igjen hvis bare han syns det er kjekt. Han kan bare gjøre det hvis DU etter et halv år syns det er kjekt. Du har faktisk noe du skulle ha sagt i denne saken du også.

Takk for alle tipsene. Jeg har meldt meg på yoga til uken. Det gleder jeg meg til. Og et kurs i italiens hadde ikke vært av veien.

[Lillemus]

Takk for alle tipsene. Jeg har meldt meg på yoga til uken. Det gleder jeg meg til. Og et kurs i italiens hadde ikke vært av veien.

Ridekurs! )

[Gjest den triste skal bli glad igjen]

''Men husk, samboeren din flytter ikke hjem igjen hvis bare han syns det er kjekt. Han kan bare gjøre det hvis DU etter et halv år syns det er kjekt. Du har faktisk noe du skulle ha sagt i denne saken du også.''

- - Godt sagt !

Ja. Det er klart jeg har. Denne situasjonen gjør meg sint og forvirret. Når jeg har kommet til meg selv så får jeg se om jeg syns dette er liv laga, eller om jeg finner meg et annet sted å bo. Men jeg ønsker ikke å flytte på sønnen min sånn uten videre.

[Gjest den triste skal bli glad igjen]

Ridekurs! )

) Det var noe jeg drev med i min ungdom. Det er jo kjempegøy, men nå er det aaaalt for kaldt!!

[Gjest xbellax]

"Han kommer til å flytte tilbake om 6 mnd om han syns vi har fått det kjekt igjen"

Forhold er hard jobbing, å stikke hodet i sanden og tro at alt løser seg etter 6 måneder er ingen god løsning. Et forhold krever samarbeid. Jeg synes du skal tenke på om du i dette hele tatt gidder å ta ham tilbake etter disse 6 månedene.

Forøvrig vil jeg bare gi deg en rungende applaus for måten du takler dette på; at det er vondt og sårt som faen tviler jeg ikke på men du nekter å legge deg ned og det vinner du på.

[Gjest Ebbas]

Så kult å høre at du har den innstillinga! Utifra det du har beskrevet tidligere høres det ikke ut som noen grunn til å egentlig være lei seg for at en mann som ikke ville bruke NOE tid på deg, faktisk har flyttet ut. Nå slipper du å vente på en som aldri gir noe - du kan bruke tiden og energien bare på deg selv og sønnen din istedet. Hurra! :-)

Så når han kommer om 6 måneder og skal sjekk om du har 'skjerpa deg', så er det nettopp det du har. Du savner ham nemlig ikke lenger i det hele tatt, og kommer alt annet enn å mase om at han skal være i huset ditt et eneste sekund..

Men det du spør om er jo ting å aktivisere deg med. Noen har anbefalt språkkurs, og det støtter jeg veldig. Det er kjempesosialt, samtidig som det føles utrolig godt å bruke hjernen til å lære noe nytt. Meld deg på italiensk eller spansk, og så setter du og poden deg ned og planlegger en ferie med leiebil i ett av landene, det er gøy og engasjerende. :-) Trenger ikke være ferie i år allerede, men neste år. Tenke langsiktig -uten mannen i tankene!

Hvis du i tillegg begynner og trene, og kanskje melder deg litt frivillig på noe aktivitet som poden driver med, så tror jeg du har uka rimelig fort fyllt opp. Nye venner finner du på treningsstudioet og språkkurset også. Snart har du for lite tid til å sitte hjemme og slappe av...

[Gjest den triste skal bli glad igjen]

"Han kommer til å flytte tilbake om 6 mnd om han syns vi har fått det kjekt igjen"

Forhold er hard jobbing, å stikke hodet i sanden og tro at alt løser seg etter 6 måneder er ingen god løsning. Et forhold krever samarbeid. Jeg synes du skal tenke på om du i dette hele tatt gidder å ta ham tilbake etter disse 6 månedene.

Forøvrig vil jeg bare gi deg en rungende applaus for måten du takler dette på; at det er vondt og sårt som faen tviler jeg ikke på men du nekter å legge deg ned og det vinner du på.

Det er akkurat det jeg har sagt til han. Og jeg har også spurt hvem og hvordan dette skal evalueres når vi ikke skal se hverandre. Jeg foreslo at vi gikk og snakket med en samlivsrådgiver. Det ville han ikke.

Takk for oppmuntrende ord!

[Gjest den triste skal bli glad igjen]

Så kult å høre at du har den innstillinga! Utifra det du har beskrevet tidligere høres det ikke ut som noen grunn til å egentlig være lei seg for at en mann som ikke ville bruke NOE tid på deg, faktisk har flyttet ut. Nå slipper du å vente på en som aldri gir noe - du kan bruke tiden og energien bare på deg selv og sønnen din istedet. Hurra! :-)

Så når han kommer om 6 måneder og skal sjekk om du har 'skjerpa deg', så er det nettopp det du har. Du savner ham nemlig ikke lenger i det hele tatt, og kommer alt annet enn å mase om at han skal være i huset ditt et eneste sekund..

Men det du spør om er jo ting å aktivisere deg med. Noen har anbefalt språkkurs, og det støtter jeg veldig. Det er kjempesosialt, samtidig som det føles utrolig godt å bruke hjernen til å lære noe nytt. Meld deg på italiensk eller spansk, og så setter du og poden deg ned og planlegger en ferie med leiebil i ett av landene, det er gøy og engasjerende. :-) Trenger ikke være ferie i år allerede, men neste år. Tenke langsiktig -uten mannen i tankene!

Hvis du i tillegg begynner og trene, og kanskje melder deg litt frivillig på noe aktivitet som poden driver med, så tror jeg du har uka rimelig fort fyllt opp. Nye venner finner du på treningsstudioet og språkkurset også. Snart har du for lite tid til å sitte hjemme og slappe av...

Ja, jeg har funnet ut at det er den enste innstillingen som kan gjøre noe for meg.

Utrolig hyggelig å få slike tilbakemeldinger. Det er en stor oppmuntring!