Samlivsbrudd-mekling-sykdom

[Gjest Sjokoladeplaten]

Hei! Her er jeg igjen ;-)

Har postet dette på spykiatri også, siden mannen min er psykisk syk. Han er heldigvis bedre. Fikk ikke svar der, så jeg prøver her på samliv. Passer kanskje bedre her uansett.

Nå bærer det mot mekling for meg og mannen min.Som dere vet har hn vært syk/er syk, og vi skal altså snakke om hva vi skal gjøre med samvær, barna og fremtiden ellers. Noen råd?

Han er utskrevet og bor hos moren sin. Han er lei seg for min avgjørelse, men det virker som om han fornekter det. Han tror nok ikke helt på alvoret, og tror nok jeg vil endre mening. Han kommer stadig vekk med blomster, rydder i huset når jeg ikke er hjemme, lager mat til oss. Sånne ting som han aldri har gjort da vi bodde under samme tak. Han sier at alt skal bli annerledes, han skal slutte å kontrollere meg og han skal følge opp behandlingen og bruke tid på familien. Han prøver å få meg til å endre mening. Han vil gjerne kose og klemme og jeg føler det hele ganske klaustrofobisk.

Jeg vil nå helst kjøpe han ut av huset, bytte lås og få meg mitt eget liv. Så kan han være far til barna og ha dem hos seg til faste tider. Jeg er temmelig sikker i min avgjørelse nå, etter å ha vurdert dette frem og tilbake i lang tid.

Det blir en jobb for meg å klare å sette grenser for han, og få han til å forstå at nå er vårt ekteskap over. Jeg vil ikke bli uvenn med han, jeg vil oppmuntre han til å være med barna så mye som mulig. Men jeg vil ikke selv være så mye med han.....

En gang han var her tok han meg til og med på puppene, og holdt meg fast. Da må jeg si han gikk over grensen! Jeg har vært tydelig nå, og det må han bare forstå.....

Hvordan få han til å ta inn over seg at jeg mener alvor?

Og han tror selvsagt at jeg har en annen.....hvilket ikke er tilfelle.

Råd?

[mil1365380270]

Tror ikke det kan gjøres smertefritt når den ene ikke vil. Bytte lås, fjerne felles ting i boligen - sånne ting må muligens til. Få bort saker dere har anskaffet felles. Spør om han vil ha det, så kaster/selger/gir du bort resten. Bortsett fra ting ungene er vant med/vil beholde, sofa og sånt, så klart.

Lykke til - nå starter en ny, vanskelig fase! Men det klarer du bra! :-)

[Lillemus]

Tror ikke det kan gjøres smertefritt når den ene ikke vil. Bytte lås, fjerne felles ting i boligen - sånne ting må muligens til. Få bort saker dere har anskaffet felles. Spør om han vil ha det, så kaster/selger/gir du bort resten. Bortsett fra ting ungene er vant med/vil beholde, sofa og sånt, så klart.

Lykke til - nå starter en ny, vanskelig fase! Men det klarer du bra! :-)

Hun kan vel ikke uten videre skifte lås og selge felles ting så lenge han står som eier på hus og innbo?!

[mariaflyfly]

Tror ikke det kan gjøres smertefritt når den ene ikke vil. Bytte lås, fjerne felles ting i boligen - sånne ting må muligens til. Få bort saker dere har anskaffet felles. Spør om han vil ha det, så kaster/selger/gir du bort resten. Bortsett fra ting ungene er vant med/vil beholde, sofa og sånt, så klart.

Lykke til - nå starter en ny, vanskelig fase! Men det klarer du bra! :-)

Så lenge de eier boligen sammen, kan hun selvsagt ikke bare skifte lås og pælme ut tingene hans!

[mariaflyfly]

''Jeg er temmelig sikker i min avgjørelse nå, etter å ha vurdert dette frem og tilbake i lang tid.

''

Du er nødt til å aller først finne ut om du er sikker eller ikke.

''Han prøver å få meg til å endre mening. Han vil gjerne kose og klemme og jeg føler det hele ganske klaustrofobisk.

''

Dette er du nødt til å snakke med ham om, og du må snakke i klartekst. Sett en grense ved fysisk kontakt, dersom du ikke ønsker det. Hold avstand, være vennlig, men bestemt.

''Jeg vil nå helst kjøpe han ut av huset, bytte lås og få meg mitt eget liv. Så kan han være far til barna og ha dem hos seg til faste tider.''

Hva mener han om dette? Er han villig til å la seg kjøpe ut? I så fall kan du jo starte prosessen. Dersom dette kan bli vanskelig, kan det være lurt å la en advokat se på saken.

''Og han tror selvsagt at jeg har en annen.....hvilket ikke er tilfelle.''

Her kan du ikke gjøre annet enn gjenta til det kjedsommelige at det ikke er noe hold i påstandene hans. Husk at dette kan ta tid før det synker inn, og kanskje vil han alltid mene at han har rett...

Lykke til med mekling! Jeg har trua på å være tydelig og ærlig i den prosessen.

[mil1365380270]

Så lenge de eier boligen sammen, kan hun selvsagt ikke bare skifte lås og pælme ut tingene hans!

Nei, det kommer etterpå. Alt til sin tid. Man kan begynne i det små. Har stor tro på symboleffekten, for begges del.

[mil1365380270]

Hun kan vel ikke uten videre skifte lås og selge felles ting så lenge han står som eier på hus og innbo?!

Se mitt svar til mariaflyfly.

[mariaflyfly]

Nei, det kommer etterpå. Alt til sin tid. Man kan begynne i det små. Har stor tro på symboleffekten, for begges del.

Begynne i det små? Med å pakke ut mannen? Det er ikke en gang gitt at det er hun som får bli boende, så det må hun nok pent vente med.

[mil1365380270]

Begynne i det små? Med å pakke ut mannen? Det er ikke en gang gitt at det er hun som får bli boende, så det må hun nok pent vente med.

Nei, du misforstår meg. Håper ikke Sjokoladeplaten også gjør det. Hun kan slutte å bruke parfuymen/genseren/smykker hun har fått f.eks. Alle symboler på "de to".

[Gjest sjokoladeplaten]

''Jeg er temmelig sikker i min avgjørelse nå, etter å ha vurdert dette frem og tilbake i lang tid.

''

Du er nødt til å aller først finne ut om du er sikker eller ikke.

''Han prøver å få meg til å endre mening. Han vil gjerne kose og klemme og jeg føler det hele ganske klaustrofobisk.

''

Dette er du nødt til å snakke med ham om, og du må snakke i klartekst. Sett en grense ved fysisk kontakt, dersom du ikke ønsker det. Hold avstand, være vennlig, men bestemt.

''Jeg vil nå helst kjøpe han ut av huset, bytte lås og få meg mitt eget liv. Så kan han være far til barna og ha dem hos seg til faste tider.''

Hva mener han om dette? Er han villig til å la seg kjøpe ut? I så fall kan du jo starte prosessen. Dersom dette kan bli vanskelig, kan det være lurt å la en advokat se på saken.

''Og han tror selvsagt at jeg har en annen.....hvilket ikke er tilfelle.''

Her kan du ikke gjøre annet enn gjenta til det kjedsommelige at det ikke er noe hold i påstandene hans. Husk at dette kan ta tid før det synker inn, og kanskje vil han alltid mene at han har rett...

Lykke til med mekling! Jeg har trua på å være tydelig og ærlig i den prosessen.

Jeg er helt sikker.

[Gjest sjokoladeplaten]

Så lenge de eier boligen sammen, kan hun selvsagt ikke bare skifte lås og pælme ut tingene hans!

Jeg gjør det selvsagt ikke på denne måten!

[Gjest sjokoladeplaten]

Hun kan vel ikke uten videre skifte lås og selge felles ting så lenge han står som eier på hus og innbo?!

Selvsagt ikke. Mente det ikke sånn. alt til sin tid, og vi må jo bli enige. Noe må jo uansett gjøres med leiligheten, kan ikke eie den sammen lenger. Dersom han motsetter seg dette må den selges, og jeg må skaffe meg en annen og mindre leilighet. Men for barnas del tror jeg det beste er at de får bo der de er vant til, minst mulig forandring. Det kommer til å bli kjempetøft økonomisk for meg å kjøpe han ut, men jeg gjør heller det enn å flytte til et annet miljø.

[mariaflyfly]

Jeg gjør det selvsagt ikke på denne måten!

Bra. Jeg var bare litt overraska over mil sin fremstilling av å starte opprydding før det var avklart hvem som egentlig skulle bli boende.