Hvordan takle alt?

[Gjest hilsen forvirret]

Etter jul så fikk jeg sånn kontakt med x-en min, og vi begynnte å treffes litt igjen etter lang tid med savn fra begge. Det har vært en berg og dal bane med både opp og nedturer.

Dette på grunn av at jeg vil ha han tilbake, starte alt på nytt og få det bra med han og elske han. Jeg har hele tiden vært klar over hva jeg vil med han. Han derimot har ikke vært klar for noe forhold med meg, men klarer likevell å tenne håp i meg ved å si ting som at han trenger tid og bare vent noen dager så kommer han til å få lyst.

Men jeg føler jeg har gitt han mye tid nå. Tiden etter jul har slitt veldig på meg ved at han ikke har klart å bestemme seg. Vet ikke om jeg klarer å gi han mer tid. Likevell så gråter jeg hele dagen, kom meg ikke på jobbi dag og bare vil være sammens med han. Spurte han "en siste gang" i går om han ikke ville bli sammens med meg. Både ja og nei, sa han da. Og verden min raste sammen.

Og i dag er alt bare forferdelig. Klarer jeg ikke å gi han mer tid? Høre på falske forhåpninger og bare vente og vente på ubestemt tid? Usikkerheten som sliter meg i filler, og lengselen etter å ha han. Klarer jeg å la han være i fred nå, og komme meg videre?

Selv er han lei seg for at jeg ikke klarer å gi han mer tid. Han er sikker på at det hadde godt fort om jeg hadde gjort det. Og at det vil ordne seg da. Usikkerheten hans vil forsvinne. Men jeg har ingen garanti uansett.

Og det å være "venn" med en jeg elsker og vil dele alt med, høres helt uholdbart ut. For slik har det vært siden jul, og det har vært tøfft.

Men likevell er han "frempå" og vil gjerne ha nærhet og sex, noe jeg avviser og sier blir feil for meg. Hvorfor gjør han dette?

Noen råd? Jeg trenger så mye råd som jeg kan få for å vite hvordan jeg skal takle denne kjærlighets sorgen.....

[Gjest Tatjana]

''Men likevell er han "frempå" og vil gjerne ha nærhet og sex, noe jeg avviser og sier blir feil for meg. Hvorfor gjør han dette?''

Han gjør det for å få (uforpliktende) sex.

''Noen råd? Jeg trenger så mye råd som jeg kan få for å vite hvordan jeg skal takle denne kjærlighets sorgen.....''

Dump ham og fortell deg selv hundre ganger om dagen at han ikke er verdt det! Du fortjener noe bedre enn en mann som holder deg på gress mens han vingler rundt og ser om det finnes noe der ute som han heller vi ha.

Jeg skjønner at du er lei deg og knust og fortvilet, spesielt hvis du virkelig elsker ham. Men slik du beskrvier ham så elsker han ikke deg. Hvis han virkelig ville ha deg hadde han ikke nølt og vinglet og utsatt deg for denne ventinga.

Så lenge du åpner opp for ham, om enn bare litt, så drar du din egen sorgprosess i langdrag. Han kommer ikke til å ringe i morgen (eller neste uke, eller om tre uker) og si at han har funnet ut at det er deg han vil leve resten av livet med. Han kommer til å fortsette å trekke det ut, og så dytter han skylda over på deg for at du ikke er villig til å gi ham mere tid. Det er bare deg det går ut over.

Han har sin frihet i behold, samtidig som han har deg gående der og vente, klar til å ta imot ham med åpne armer om han finner ut at han vil ha deg.

Du har kjærlighetssorg og lever med usikkerheten om hva han egentlig vil. Dump ham nå, og kom deg gjennom sorgprosessen.

Syns du ikke at du fortjener en mann som virkelig vil ha deg? En som tar hensyn til dine følelser og behov i hverdagen? Det syns jeg.

[Gjest hilsen forvirret]

''Men likevell er han "frempå" og vil gjerne ha nærhet og sex, noe jeg avviser og sier blir feil for meg. Hvorfor gjør han dette?''

Han gjør det for å få (uforpliktende) sex.

''Noen råd? Jeg trenger så mye råd som jeg kan få for å vite hvordan jeg skal takle denne kjærlighets sorgen.....''

Dump ham og fortell deg selv hundre ganger om dagen at han ikke er verdt det! Du fortjener noe bedre enn en mann som holder deg på gress mens han vingler rundt og ser om det finnes noe der ute som han heller vi ha.

Jeg skjønner at du er lei deg og knust og fortvilet, spesielt hvis du virkelig elsker ham. Men slik du beskrvier ham så elsker han ikke deg. Hvis han virkelig ville ha deg hadde han ikke nølt og vinglet og utsatt deg for denne ventinga.

Så lenge du åpner opp for ham, om enn bare litt, så drar du din egen sorgprosess i langdrag. Han kommer ikke til å ringe i morgen (eller neste uke, eller om tre uker) og si at han har funnet ut at det er deg han vil leve resten av livet med. Han kommer til å fortsette å trekke det ut, og så dytter han skylda over på deg for at du ikke er villig til å gi ham mere tid. Det er bare deg det går ut over.

Han har sin frihet i behold, samtidig som han har deg gående der og vente, klar til å ta imot ham med åpne armer om han finner ut at han vil ha deg.

Du har kjærlighetssorg og lever med usikkerheten om hva han egentlig vil. Dump ham nå, og kom deg gjennom sorgprosessen.

Syns du ikke at du fortjener en mann som virkelig vil ha deg? En som tar hensyn til dine følelser og behov i hverdagen? Det syns jeg.

Ja, det er veldig vanskelig. Men innerst ine tror jeg ikke av at det kommer av at jeg elsker han. Jeg har vært gjennom dette med han før, og skjønner ikke hvordan jeg tillater meg selv å gå gjennom det igjen.

Du har veldig rett i det du skriver, og jeg har kommet langt bare i dag. Vært hjemme fra jobb da dessverre, men har fått tenkt og snakket med ei god venninne. Det hjelper utrolig.

Selv om det ligger og gnager i bakhodet likevell. Hvor skuffet jeg er og sint og trist. Og jeg vet innerts inn hva jeg har å gjøre. Som du sier, si til meg selv at dette ikke går, at jeg fortjener bedre.

Selv om det er vanskelig akuurat nå likevell. Dessuten er jeg livredd for at han skal sende meld eller ringe å vil "snakke" med meg. Redd han skal kunne tvinne meg rundt fingeren igjen...

[Gjest synd men sant]

'' Hvorfor gjør han dette?''

Fordi du gir ham sex. Enkelt og greit....... desverre. Han der er ikke noe å samle på!

[Gjest synd men sant]

''Men likevell er han "frempå" og vil gjerne ha nærhet og sex, noe jeg avviser og sier blir feil for meg. Hvorfor gjør han dette?''

Han gjør det for å få (uforpliktende) sex.

''Noen råd? Jeg trenger så mye råd som jeg kan få for å vite hvordan jeg skal takle denne kjærlighets sorgen.....''

Dump ham og fortell deg selv hundre ganger om dagen at han ikke er verdt det! Du fortjener noe bedre enn en mann som holder deg på gress mens han vingler rundt og ser om det finnes noe der ute som han heller vi ha.

Jeg skjønner at du er lei deg og knust og fortvilet, spesielt hvis du virkelig elsker ham. Men slik du beskrvier ham så elsker han ikke deg. Hvis han virkelig ville ha deg hadde han ikke nølt og vinglet og utsatt deg for denne ventinga.

Så lenge du åpner opp for ham, om enn bare litt, så drar du din egen sorgprosess i langdrag. Han kommer ikke til å ringe i morgen (eller neste uke, eller om tre uker) og si at han har funnet ut at det er deg han vil leve resten av livet med. Han kommer til å fortsette å trekke det ut, og så dytter han skylda over på deg for at du ikke er villig til å gi ham mere tid. Det er bare deg det går ut over.

Han har sin frihet i behold, samtidig som han har deg gående der og vente, klar til å ta imot ham med åpne armer om han finner ut at han vil ha deg.

Du har kjærlighetssorg og lever med usikkerheten om hva han egentlig vil. Dump ham nå, og kom deg gjennom sorgprosessen.

Syns du ikke at du fortjener en mann som virkelig vil ha deg? En som tar hensyn til dine følelser og behov i hverdagen? Det syns jeg.

Meget velskrevet innlegg! Støttes.

[Gjest hilsen forvirret]

'' Hvorfor gjør han dette?''

Fordi du gir ham sex. Enkelt og greit....... desverre. Han der er ikke noe å samle på!

Jeg gir han ikke sex. Faktisk!

[Gjest høstløv]

Jeg gir han ikke sex. Faktisk!

Det er lurt av deg.

[Gjest hilsen forvirret]

Det er lurt av deg.

Slik har de vært lenge. Jeg har "nektet" han sex og kos fordi det føles feil for meg når vi ikke er i forhold. Og jett om han har vært snurt for det.

Jeg har også forklart han at han på en måte bare er en venn nå, siden han ikke vil mer. Og da blir han sur. Men likevell vil han ikke være kjærest heller.................

[Babette]

Slik har de vært lenge. Jeg har "nektet" han sex og kos fordi det føles feil for meg når vi ikke er i forhold. Og jett om han har vært snurt for det.

Jeg har også forklart han at han på en måte bare er en venn nå, siden han ikke vil mer. Og da blir han sur. Men likevell vil han ikke være kjærest heller.................

Men hvis han ikke vil være kjæresten din vil vel ikke du heller at han skal være det? Du har vel like stort behov for å bli elsket tilbake som å være sammen med den du elsker?

Hvis dere skal fortsette på dette viset får du aldri ro i sjelen, du vil altid være usikker på hvor han står, og han vil antakelig vingle fram og tilbake, tiltrukket av oppmerksomheten og omsorgen din, men samtidig med det ene benet utenfor forholdet.

Du må være innstilt på at det nå vil gjøre vondt en kort periode, men så blir det bedre når du blir fri fra det følelsesmessige båndet.

[Tonette]

Jeg har vært gjennom akkurat det samme med eksen min. Det var forferdelig slitsomt. Jeg var helt på tuppa forelsket og var veldig klar for et forpliktende forhold. Han ville heller ha et uforpliktende forhold. Jeg håpet at han ville ombestemme seg, og jeg lengtet virkelig til å føle meg elsket.

Jeg forsto ettervært at forholdet vårt ikke var bra for meg, men klarte ikke gjøre det slutt, for jeg var jo så vannvittig glad i han.

Så da han rotet seg borti en annen dame, så ble jeg på en måte lettet, for nå visste 100% sikkert at det ikke kunne bli oss. Så da kunne jeg legge det bak meg og gå videre. Det var selvsagt tøft i begynnelsen, men det gikk bedre ettervært.

Etter et halvt år traff jeg han som jeg nå er gift med, så når alt kommer til alt er jeg glad det gikk som det gikk.

Jeg tror også det beste for deg er å komme deg vekk i fra han, så er du fri og klar når du treffer en som kan elske deg tilbake.

Lykke til videre!

Klem

[Mary Poppins]

Han er ikke noe mere sikker om noen dager.. og vil du virkelig ha en person som er sååå usikker? Nei det vil du ikke.

Si at du ikke orker sette livet ditt på vent for han, og at dere må komme dere videre hver for dere. Skulle han angre kommer han tilbake til deg, og da blir det opp til deg om du vil ha han da eller om du har kommer deg over han.

[Gjest hilsen usikker]

Han er ikke noe mere sikker om noen dager.. og vil du virkelig ha en person som er sååå usikker? Nei det vil du ikke.

Si at du ikke orker sette livet ditt på vent for han, og at dere må komme dere videre hver for dere. Skulle han angre kommer han tilbake til deg, og da blir det opp til deg om du vil ha han da eller om du har kommer deg over han.

Det siste han sa var at han trengte et par uker........Men nei, jeg har funnet ut at jeg ikke er villig til å vente på han lenger. Og det skrev jeg til han, uten å få noe respons på det, annet enn en "glad i deg" melding sent på kvelden.

Han tar nok ikke dette seriøst tydligvis. Og er nok ikke redd for å miste meg på noen måte siden han tar det så pent. Så greit nok, jeg gir ikke mer lyd fra meg nå. Lei av å gi uten å få noe tilbake.

Så nei, jeg vil ikke ha en som er så "usikker" (har ikke fortalt meg noen grunn egentlig)..........Og jaeg vil bare videre.

[Gjest stå på, ordner seg for snille piker :)]

Ja, det er veldig vanskelig. Men innerst ine tror jeg ikke av at det kommer av at jeg elsker han. Jeg har vært gjennom dette med han før, og skjønner ikke hvordan jeg tillater meg selv å gå gjennom det igjen.

Du har veldig rett i det du skriver, og jeg har kommet langt bare i dag. Vært hjemme fra jobb da dessverre, men har fått tenkt og snakket med ei god venninne. Det hjelper utrolig.

Selv om det ligger og gnager i bakhodet likevell. Hvor skuffet jeg er og sint og trist. Og jeg vet innerts inn hva jeg har å gjøre. Som du sier, si til meg selv at dette ikke går, at jeg fortjener bedre.

Selv om det er vanskelig akuurat nå likevell. Dessuten er jeg livredd for at han skal sende meld eller ringe å vil "snakke" med meg. Redd han skal kunne tvinne meg rundt fingeren igjen...

Du må være hensynsløs og sterk en periode fremover. Slett meldinger fra han, slett nr hans fra mobilen din, slett alt som har med han å gjøre, minner etc. Den beste måten å komme seg videre på er å fjerne alt som minner deg om han. Brutal måte, men det hjelper! Jeg har gjort det selv..

Kom deg ut, gjør hyggelige ting, vær med venninner, dra på shopping, vær aktiv. Det værste du kan gjøre er å sette deg ned å sippe..

Nå er det ikke lenge igjen til sol og sommer, se for deg at du har lagt han der dusten bak deg innen den tid! Kanskje du allerede i sommer har møtt en ny kjekk fyr