Keisersnitt eller vaginal fødsel?

[Gjest Engstelig og treningsfrik]

Jeg er i veldig tvil om hva jeg skal gjøre - keisersnitt eller vaginal fødsel. Jeg har slitt skikkelig med fødselsangst hele dette svangerskapet og forrige svangerskap. Det er mitt 3. barn, og jeg er 32 år. Er gravid i uke 33. Jeg har gått i samtale med jordmor på sykehuset der jeg går, men dette har ikke ført til noen som helst bedring av angsten, og nå har jeg til slutt fått snakke med en lege som godtar keisersnitt for meg pga fødselsangsten. Men jeg er så usikker på om jeg skal gjøre det eller ikke. Jeg kjenner inni meg at det er egoistisk å ta et keisersnitt fordi jeg utsetter babyen min for unødvendig risiko og mulige ettervirkninger som astma og pusteproblemer. Føler også det er egoistisk fordi jeg utsetter meg for en større dødsrisiko enn ved vaginal fødsel, og jeg kan jo ikke dø - jeg har jo to (kanskje tre om litt) barn som trenger meg. Jeg er også superengstelig for at jeg skal gjøre slik at babyen min dør. Så hva skal jeg gjøre? Trosse angsten og føde vaginalt og vite at jeg har gjort mitt aller beste for babyen min ved å føde vaginalt, eller gi etter for den intense frykten og få keisersnittet? Jeg lurer også på om det er "bortkastet" å true seg gjennom en vaginal fødsel - om det er slik at risikoene for babyen (og mor) overdrives, og at risikoene kun er av "akademisk" interesse, eller om de er reelle. Sånn at det liksom er bortkasta å true seg gjennom en vaginal fødsel fordi det "verste" som kan skje er infeksjoner og blodpropp for meg, og litt pusteproblemer for babyen i starten og en bitteliten ekstra sjanse for astma (vet jo ikke hvor mye større sjansen for å få astma er ved KS enn ved vaginal fødsel, kanskje det bare er snakk om en prosent større sjanse fra eller til). Pusteproblemer for babyen risikerer jeg jo uansett, og jeg risikerer jo også at den kan få astma uansett om jeg føder vaginalt eller ikke. Trenger veldig sterkt noen kloke ord her, siden det frarøver meg nattesøvn og matlyst, og angsten er som en sort vegg - jeg tenker på fødselen hele døgnet.

[ArabianStar]

Huffda..

Jeg er også gravid, nå i litt over sjette mnd...

Du er motsatt av meg -ser jeg, for jeg er livredd for å måtte ta keisersnitt.. Bare tanken på å bli kutta opp i magen, med lokalbedøvelse er for meg helt grusom! Så jeg kommer virkelig til å få fnatt om jeg må ha keisersnitt...

Det jeg kan si er at jeg ble født med keisersnitt, for jeg var så innmari stor som baby, og mamma sitt bekken var så trangt og lite at vanlig fødsel var ikke mulig. Jeg er litt heldigere sånt sett, har brede hofter, både jeg og pappaen er små, så forhåpentligvis blir ikke barnet så veldig digert..

De som har født sier at det blir helt annerledes når du faktisk er på sykehuset og barnet er på tur ut.. Da tenker ikke du på denne måten lengre, og enkelte sier det faktisk er en fantastisk opplevelse, tross at det gjør vondt..

Jeg vil anbefale å lese gjennom min tråd om nesten samme emne.. "Gravid, og litt redd for fødselen..".. Der fikk jeg mange tips, så jeg er ikke såååå redd lengre nå. Men jeg har ikke hatt direkte angst da..

[Mette Moen, Gynekolog]

Du har vært til flere samtaler og fått opplysninger om ’ for og imot’, så da spiller mine ord vel ikke stor rolle i forhold til den grundige informasjon du allerede har fått. I dag fødes det ca 10.000 barn ved keisersnitt i Norge, og risiko ved planlagt keisersnitt er ikke mye større enn ved en vaginal fødsel, men en operasjon er nå en operasjon. Mht til astma hos barnet, så er det mye viktigere at det vokser opp i et røykfritt hjem enn om det fødes ved keisersnitt. Jeg har et avslappet syn på keisersnitt, og det synspunktet deler jeg kanskje med den legen du har snakket med? Jeg håper du kan komme frem til det rette valget, for det er deg selv som må ta avgjørelsen.

Lykke til med fødselen, uansett hva du velger, vennlig hilsen Mette H Moen

[Gjest Sånn er det med den saken! :)]

Huffda..

Jeg er også gravid, nå i litt over sjette mnd...

Du er motsatt av meg -ser jeg, for jeg er livredd for å måtte ta keisersnitt.. Bare tanken på å bli kutta opp i magen, med lokalbedøvelse er for meg helt grusom! Så jeg kommer virkelig til å få fnatt om jeg må ha keisersnitt...

Det jeg kan si er at jeg ble født med keisersnitt, for jeg var så innmari stor som baby, og mamma sitt bekken var så trangt og lite at vanlig fødsel var ikke mulig. Jeg er litt heldigere sånt sett, har brede hofter, både jeg og pappaen er små, så forhåpentligvis blir ikke barnet så veldig digert..

De som har født sier at det blir helt annerledes når du faktisk er på sykehuset og barnet er på tur ut.. Da tenker ikke du på denne måten lengre, og enkelte sier det faktisk er en fantastisk opplevelse, tross at det gjør vondt..

Jeg vil anbefale å lese gjennom min tråd om nesten samme emne.. "Gravid, og litt redd for fødselen..".. Der fikk jeg mange tips, så jeg er ikke såååå redd lengre nå. Men jeg har ikke hatt direkte angst da..

Bare en liten kommentar: Bredden på hoftene sier ingenting om hvordan bekkenet er......

[Gjest]

Huffda..

Jeg er også gravid, nå i litt over sjette mnd...

Du er motsatt av meg -ser jeg, for jeg er livredd for å måtte ta keisersnitt.. Bare tanken på å bli kutta opp i magen, med lokalbedøvelse er for meg helt grusom! Så jeg kommer virkelig til å få fnatt om jeg må ha keisersnitt...

Det jeg kan si er at jeg ble født med keisersnitt, for jeg var så innmari stor som baby, og mamma sitt bekken var så trangt og lite at vanlig fødsel var ikke mulig. Jeg er litt heldigere sånt sett, har brede hofter, både jeg og pappaen er små, så forhåpentligvis blir ikke barnet så veldig digert..

De som har født sier at det blir helt annerledes når du faktisk er på sykehuset og barnet er på tur ut.. Da tenker ikke du på denne måten lengre, og enkelte sier det faktisk er en fantastisk opplevelse, tross at det gjør vondt..

Jeg vil anbefale å lese gjennom min tråd om nesten samme emne.. "Gravid, og litt redd for fødselen..".. Der fikk jeg mange tips, så jeg er ikke såååå redd lengre nå. Men jeg har ikke hatt direkte angst da..

Takk for svaret! Har lest gjennom innlegget :-) Har født to ganger før, så jeg vet hva jeg går til......I siste instans er det jo uansett legene som bestemmer

[ArabianStar]

Takk for svaret! Har lest gjennom innlegget :-) Har født to ganger før, så jeg vet hva jeg går til......I siste instans er det jo uansett legene som bestemmer

Åja, hehe.. Så ikke at du hadde født før..

Ja det er vel legene som bestemmer det, men de vil vel aller helst så langt det lar seg gjøre, prøve å unngå keisersnitt..

[pusi]

Jeg tror det tryggeste er å føde på et stort sykehus, der man har mulighet til å ta akutt keisersnitt om noe skulle gå galt. På mitt sykehus står det alltid operasjonsteam klare, så her er det bare å ta ut ungen om det er krise.

Jeg har to keisersnitt og gode erfaringer med det. Disse ble gjort akutt, men siden det ikke var fare for liv ble det satt spinal slik at jeg var våken hele tiden. Min vaginale fødsel var noe helt annet. Det gikk ganske fort så det ble ingen traumer. Det var også mye bedre i ettertid.

Keisersnitt sies jo å være større risiko for mor enn vaginal fødsel, så hvis du frykter for at du selv skal dø er nok sikkert vaginal fødsel best.

[Gjest]

Jeg tror det tryggeste er å føde på et stort sykehus, der man har mulighet til å ta akutt keisersnitt om noe skulle gå galt. På mitt sykehus står det alltid operasjonsteam klare, så her er det bare å ta ut ungen om det er krise.

Jeg har to keisersnitt og gode erfaringer med det. Disse ble gjort akutt, men siden det ikke var fare for liv ble det satt spinal slik at jeg var våken hele tiden. Min vaginale fødsel var noe helt annet. Det gikk ganske fort så det ble ingen traumer. Det var også mye bedre i ettertid.

Keisersnitt sies jo å være større risiko for mor enn vaginal fødsel, så hvis du frykter for at du selv skal dø er nok sikkert vaginal fødsel best.

Takk for svaret! :-)

[mumitrollet]

Huffda..

Jeg er også gravid, nå i litt over sjette mnd...

Du er motsatt av meg -ser jeg, for jeg er livredd for å måtte ta keisersnitt.. Bare tanken på å bli kutta opp i magen, med lokalbedøvelse er for meg helt grusom! Så jeg kommer virkelig til å få fnatt om jeg må ha keisersnitt...

Det jeg kan si er at jeg ble født med keisersnitt, for jeg var så innmari stor som baby, og mamma sitt bekken var så trangt og lite at vanlig fødsel var ikke mulig. Jeg er litt heldigere sånt sett, har brede hofter, både jeg og pappaen er små, så forhåpentligvis blir ikke barnet så veldig digert..

De som har født sier at det blir helt annerledes når du faktisk er på sykehuset og barnet er på tur ut.. Da tenker ikke du på denne måten lengre, og enkelte sier det faktisk er en fantastisk opplevelse, tross at det gjør vondt..

Jeg vil anbefale å lese gjennom min tråd om nesten samme emne.. "Gravid, og litt redd for fødselen..".. Der fikk jeg mange tips, så jeg er ikke såååå redd lengre nå. Men jeg har ikke hatt direkte angst da..

Da jeg skulle ha førstemann, tenkte jeg nøyatig som deg. Etter fødselen (som var av den typen man ikke skal beskrive når det er gravide førstegangsfødende til stede) hadde jeg absolutt skiftet mening. Da jeg fikk nr 2 i 2007 tok jeg planlagt keisersnitt - en fantastisk opplevelse!

[mumitrollet]

Tror du skal høre på legen din og gynekologen her. Ta det valget du føler for. Planlagte keisersnitt er meget trygge. De risikoene du nevner knytter seg først og fremst til hastekeisersnitt som blir foretatt langt uti fødselsforløpet.

Jeg har et planlagt keisersnitt bak meg, en veldig fin opplevelse.

[Gjest]

Tror du skal høre på legen din og gynekologen her. Ta det valget du føler for. Planlagte keisersnitt er meget trygge. De risikoene du nevner knytter seg først og fremst til hastekeisersnitt som blir foretatt langt uti fødselsforløpet.

Jeg har et planlagt keisersnitt bak meg, en veldig fin opplevelse.

Tusen takk for svaret, mumitrollet. Det er veldig godt å få litt oppbacking her