sviktet

[lu30]

Jeg er bedratt,forlatt og sviktet etter 14 års samliv og ekteskap.

Hvordan i alle dager komme videre i livet?

Har jeg vært så jævlig at jeg fortjener det,har vel sikkert det da,men føler at jeg aldri fikk en sjangs,men jeg fikk vel gjerne det.

Iallefall hvordan endte det sånn?lever i en egen verden for tiden,ingenting fungerer hos meg nå.

Hvordan kan noen bare gjøre sånt,og jeg har det vondt,jævlig vondt,hadde det ikke vært for vår sønn så vet jeg ikke.......

Hvordan kom dere videre?føler jeg ennå er i sjokk enda han flyttet i romjulen(av alle tider),hyggelig sånn,kunne vel ha ventet til etter jul,men måtte visst ut fort...........

Elsket meg ikke mer og det var lenge siden han hadde følt noe for meg,jeg skjønte det ikke og visste ikke hva jeg var i ferd med å miste.

Ikke for det,vil ikke ha han tilbake nå(tror jeg)til det er jeg altfor sint og dypt såret,jeg er knust..........

[Lillemus]

Hadde du absolutt ingen anelse før han kom hjem og sa han ville flytte?

Hos oss var det helt annerledes for jeg hadde vel egentlig bare ventet på at han skulle mote seg opp til å si det han hadde følt på i over ett år da han omsider torte....

Men du kommer deg over det! Ta en dag av gangen foreløbig og konsentrer deg om å få livet på fote igjen uten ham. Bosted og barnefordeling om dere har barn, og slike ting. Tillat deg å sørge over det som har skjedd, men ikke grav deg ned i sorgen og slett ikke dyrk den! Ikke gå inn i en martyr-rolle og se på deg selv som et offer hele tiden, det er ikke sunt tror jeg.

Livet går videre - helt sikkert! *Klem*

[Gjest for meg]

Hadde du absolutt ingen anelse før han kom hjem og sa han ville flytte?

Hos oss var det helt annerledes for jeg hadde vel egentlig bare ventet på at han skulle mote seg opp til å si det han hadde følt på i over ett år da han omsider torte....

Men du kommer deg over det! Ta en dag av gangen foreløbig og konsentrer deg om å få livet på fote igjen uten ham. Bosted og barnefordeling om dere har barn, og slike ting. Tillat deg å sørge over det som har skjedd, men ikke grav deg ned i sorgen og slett ikke dyrk den! Ikke gå inn i en martyr-rolle og se på deg selv som et offer hele tiden, det er ikke sunt tror jeg.

Livet går videre - helt sikkert! *Klem*

Selv opplevde jeg at min eks sa han elsket meg til det siste. Jeg hadde ingen anelse. Han var utro over lang tid, og det var fasade og oppvekst med kristne verdier som gjorde at han opprettholdt dette i mange år etter at han egentlig ikke var glad i meg. Jeg var dårlig fysisk og psykisk så på ett vis visste systemet mitt at noe var galt, men at ekteskapet var over hadde jeg ingen anelse om før den dagen jeg dro ut av han utroskapen. Og da var det overog ut. Det stod ikke på meg og min tilgivelsesevne heller. I ettertid er det det beste som har skjedd meg på evige tider..

Så det går an, selv om jeg skjønner det er vanskelig å tro. Det er jo ikke slik det skal være. Men der er menn og kvinner som har motiver for å holde oppe fasade av ulike grunner.

Men slik var det for meg.

[Gjest for meg]

Jeg svarte lillemus, men ser at jeg har vært i noe av det du opplever. Ubeskrivelig smertefullt. Må på jobb nå, men skal se om jeg kan skrive noen ord senere i dag eller en av dagene. Hektisk for tiden. Det går an å komme videre, men akkurat nå får du noen varme tanker fra meg. Dette klarer du!

Hold fast på tanken om at den smerten du har inne i deg nå vil opphøre en dag. Det skal ikke alltid kjennes ut slik som dette.

[lu30]

Selv opplevde jeg at min eks sa han elsket meg til det siste. Jeg hadde ingen anelse. Han var utro over lang tid, og det var fasade og oppvekst med kristne verdier som gjorde at han opprettholdt dette i mange år etter at han egentlig ikke var glad i meg. Jeg var dårlig fysisk og psykisk så på ett vis visste systemet mitt at noe var galt, men at ekteskapet var over hadde jeg ingen anelse om før den dagen jeg dro ut av han utroskapen. Og da var det overog ut. Det stod ikke på meg og min tilgivelsesevne heller. I ettertid er det det beste som har skjedd meg på evige tider..

Så det går an, selv om jeg skjønner det er vanskelig å tro. Det er jo ikke slik det skal være. Men der er menn og kvinner som har motiver for å holde oppe fasade av ulike grunner.

Men slik var det for meg.

Joda,han fant seg en annen i sommer,møtte henne to ganger.

Jeg fant det ut(på en lei måte),dagen før vår ferie,vi (eller jeg) ble vel enige om at vi skulle prøve videre,men etter dette har livet mitt vært ett helvete.

Sjalusi,mistenksomhet og så utrolig såret,ingenting kan beskrive hvordan jeg har hatt det,hvordan kunne han?

Han sa vel allerede da at han ville ut,men jeg ville prøve videre,og det gjorde vi,eller ihvertfall jeg,føler ikke han prøvde i det hele tatt.

Hadde liksom aldri trodd dette,og at jeg ville reagert på denne måten,burde jo sgentlig sparket han ut i sommer, men jeg er/var jo så glad i drittsekken.

Jeg er så sint og bitter,håper det går over,så utrolig mye og ordne opp i også,jeg sliter på alle måter,jeg må flytte fra hus og hjem,jeg blir alenemor igjen,jeg takler det svært dårlig for å si det sånn,har iallefall kontaktet en advokat.

Dette ble mye snakk,håper dere skjønner hva jeg mener og forteller.

Ok han er/var en drittsekk,men samtidig tenker jeg at han kan jo ikke noe for at han ikke vil være sammen med oss mer,at han ikke elsker meg mer,men han hadde ikke behøvd å være utro likevel.

Ja,jeg er sint