Hva "lønner seg"

[Gjest frustrert og lei frue]

Jeg vurderer samlivsbrudd, og det er fellesbarn inne i bildet. Er nødt til å tenke økonomi oppe i det hele. Hva er det egentlig som lønner seg økonomisk sett. Da tenker jeg barnetrygd og bidrag. Hvordan blir dette med en 50/50 løsning i forhold til en 60/40 løsning?? Håper noen vil svare meg på dette, for det har stor betydning for meg!!

[Onsdag1365380628]

Jeg tenker umiddelbart at du bør tenke på andre ting før pengene. Å fordele ungene etter hva som lønner seg syns jeg er en dårlig løsning, selv om det er viktig det også. Du kan bruke bidragskalkulatoren på NAV sine sider for å beregne bidrag.

[Gjest frustrert og lei frue]

Jeg tenker umiddelbart at du bør tenke på andre ting før pengene. Å fordele ungene etter hva som lønner seg syns jeg er en dårlig løsning, selv om det er viktig det også. Du kan bruke bidragskalkulatoren på NAV sine sider for å beregne bidrag.

Nå er det økonomiske et viktig element her, fordi jeg så langt har strukket meg langt og lenger enn langt og funnet meg i mye, fordi jeg har tenkt at jeg ikke hadde råd til noe brudd. Det med barnetrygd og bidrag vil være av svært stor betydning for meg, og hvorvidt et brudd i det hele tatt er en realistisk løsning. Eller om jeg bare må holde ut...

[Lillemus]

Nå er det økonomiske et viktig element her, fordi jeg så langt har strukket meg langt og lenger enn langt og funnet meg i mye, fordi jeg har tenkt at jeg ikke hadde råd til noe brudd. Det med barnetrygd og bidrag vil være av svært stor betydning for meg, og hvorvidt et brudd i det hele tatt er en realistisk løsning. Eller om jeg bare må holde ut...

Men er det gitt at det er du som får/skal ha hovedomsorgen for barna etter et evt. brudd?

[Gjest frustrert og lei frue]

Men er det gitt at det er du som får/skal ha hovedomsorgen for barna etter et evt. brudd?

Nei. Men jeg ønsker allikevel å orientere meg litt for å vite hva jeg vil gå inn for som løsning. Jeg tenker at 50/50 løsning er det mest sannsynlige, men jeg frykter at det vil gi en katastofal økonomisk situasjon, som ikke vil være til å leve med. Ikke noe bidrag og mindre barnetrygd enn jeg mottar pr. idag....? Etter hva jeg skjønner utløser en 60/40 løsning en del økonomiske rettigheter for den som har 60%...?

[Lillemus]

Nei. Men jeg ønsker allikevel å orientere meg litt for å vite hva jeg vil gå inn for som løsning. Jeg tenker at 50/50 løsning er det mest sannsynlige, men jeg frykter at det vil gi en katastofal økonomisk situasjon, som ikke vil være til å leve med. Ikke noe bidrag og mindre barnetrygd enn jeg mottar pr. idag....? Etter hva jeg skjønner utløser en 60/40 løsning en del økonomiske rettigheter for den som har 60%...?

Vi har hver vår unge på papiret og mottar en ekstra barnetrygd (dvs. han gjorde til han ble samboer) og jeg får litt i bidrag fra ham siden han tjener mye mer enn meg. Egentlig skulle vi betalt bidrag til hverandre, men han betaler meg overskytende av hva vi skulle betalt hverandre.

[mariaflyfly]

Nei. Men jeg ønsker allikevel å orientere meg litt for å vite hva jeg vil gå inn for som løsning. Jeg tenker at 50/50 løsning er det mest sannsynlige, men jeg frykter at det vil gi en katastofal økonomisk situasjon, som ikke vil være til å leve med. Ikke noe bidrag og mindre barnetrygd enn jeg mottar pr. idag....? Etter hva jeg skjønner utløser en 60/40 løsning en del økonomiske rettigheter for den som har 60%...?

''Etter hva jeg skjønner utløser en 60/40 løsning en del økonomiske rettigheter for den som har 60%...?

''

Det er helt riktig.

[bustebeisa]

Nei. Men jeg ønsker allikevel å orientere meg litt for å vite hva jeg vil gå inn for som løsning. Jeg tenker at 50/50 løsning er det mest sannsynlige, men jeg frykter at det vil gi en katastofal økonomisk situasjon, som ikke vil være til å leve med. Ikke noe bidrag og mindre barnetrygd enn jeg mottar pr. idag....? Etter hva jeg skjønner utløser en 60/40 løsning en del økonomiske rettigheter for den som har 60%...?

Men om du får mindre, vil også utgiftene i forhold til barna/barnet bli mindre...

Men ser så klart at diverse boutgifter er jo de samme, om man bor alene eller med unger...

[mil1365380270]

Den som har barnet mest hos seg, har krav på mest, siden det genererer utgifter.

Kjenner jeg blir kraftig provosert av at du tenker på økonomi foran ungene dine! Ungene bor heller i en skoeske, enn å bli hindret fra å se en forelder de vil være med. Og de bor likeså heller i en skoeske, heller enn å måtte være med en forelder som ikke er bra for dem.

Bytt fokus!

[vips1]

Den som har barnet mest hos seg, har krav på mest, siden det genererer utgifter.

Kjenner jeg blir kraftig provosert av at du tenker på økonomi foran ungene dine! Ungene bor heller i en skoeske, enn å bli hindret fra å se en forelder de vil være med. Og de bor likeså heller i en skoeske, heller enn å måtte være med en forelder som ikke er bra for dem.

Bytt fokus!

Noe som har hjulpet oss i de årene vi har vært skilt er å likestille oss som foreldre. Dermed har vi valgt å ha omsorgen for en unge hver. Ut i fra dette har vi valgt å ha samvær akkurat slik som det passer ungene best på det tidspunktet i ungenes liv.

Dette gjorde vi også fordi da bandt vi oss til å bo i samme nærområde ut i fra at tanken om at ingen av oss kom til å flytte bort fra den andre ungen....

Økonomisk har denne løsningen fordelen ved at begge kommer i skatteklasse 2 og mottar en ekstra barnetrygd. Bidrag har vi ikke betalt til hverandre. Jeg forstår ikke helt hvorfor mange mødre automatisk krever dette. Jeg kan fint ha litt mindre penger og dermed vet med meg selv at jeg klarer meg selv og er ikke avhengig av penger fra andre. I tillegg gir fritiden man har når ungene er hos den andre masse mulighet til å jobbe ekstra....

Dette er en løsning som selv trygdekontoret "godtar" at mange benytter seg av selv om de ikke kan si det.

Det beste rådet mitt er i allefall ta bort den økonomiske biten når man skal bli enige om samværet og likestill dere som foreldre.

[vips1]

Noe som har hjulpet oss i de årene vi har vært skilt er å likestille oss som foreldre. Dermed har vi valgt å ha omsorgen for en unge hver. Ut i fra dette har vi valgt å ha samvær akkurat slik som det passer ungene best på det tidspunktet i ungenes liv.

Dette gjorde vi også fordi da bandt vi oss til å bo i samme nærområde ut i fra at tanken om at ingen av oss kom til å flytte bort fra den andre ungen....

Økonomisk har denne løsningen fordelen ved at begge kommer i skatteklasse 2 og mottar en ekstra barnetrygd. Bidrag har vi ikke betalt til hverandre. Jeg forstår ikke helt hvorfor mange mødre automatisk krever dette. Jeg kan fint ha litt mindre penger og dermed vet med meg selv at jeg klarer meg selv og er ikke avhengig av penger fra andre. I tillegg gir fritiden man har når ungene er hos den andre masse mulighet til å jobbe ekstra....

Dette er en løsning som selv trygdekontoret "godtar" at mange benytter seg av selv om de ikke kan si det.

Det beste rådet mitt er i allefall ta bort den økonomiske biten når man skal bli enige om samværet og likestill dere som foreldre.