Kjærlighet og logistikk

[Gjest så i tvil]

Du er sammen med en du elsker. Dere vurderer å starte familie. Problemet er, - din elskede er elendig på logistikk. Hva gjør du? Vil du fortsette forholdet og håpe det går seg til, eller tenker du at om to - tre barn fra nå, er forholdet dødt.

[Gjest Ebbas]

Hva mener du med logistikk her??

Dårlig logistikk, da tenker jeg at han ikke klarer å skjønne at han må gå ut fem minutt før han skal være et sted det tar fem minutt å gå til, at han ikke klarer å planlegge at han må ha med seg i baggen for morgendagen dersom han skal overnatte hos deg en kveld, osv. Dette er *irriterende*, men ved hvilken selvfølgelighet må dette drepe kjærligheten? Tenker du så langt som logistikk rundt hente-levere barn i barnehage?

[Gjest VKF]

Du må forklare litt mer hva du mener. På hvilke områder er han dårlig på logistikk?

[Gjest så i tvil]

Hva mener du med logistikk her??

Dårlig logistikk, da tenker jeg at han ikke klarer å skjønne at han må gå ut fem minutt før han skal være et sted det tar fem minutt å gå til, at han ikke klarer å planlegge at han må ha med seg i baggen for morgendagen dersom han skal overnatte hos deg en kveld, osv. Dette er *irriterende*, men ved hvilken selvfølgelighet må dette drepe kjærligheten? Tenker du så langt som logistikk rundt hente-levere barn i barnehage?

Ja, jeg tenker i bringe-hente-barnehage-baner. Leste gjennom noen innlegg lenger ned på siden her og der ble logistikken og hverdagen nevnt som et problem. Jeg er redd for at vårt "logistikk"-problem kan komme til å ta knekken på forholdet.

Kjæresten min har f.eks ingen respekt for andres tid (han/vi er alltid minst 30 min sene). Har han en oppgave han skal ha gjort blir den utsatt i det uendelige. Enkle ting som klesvask og oppvask kan hope seg opp og bli stående. Nå bor vi hver for oss, så jeg slipper å tenke på dette 24/7, men i de periodene vi har bodd sammen er det likedan.

Jeg ser for meg at dette kan bli et hett krangletema om vi skulle få barn sammen. Eller overvinner kjærligheten alt?

[jubalong70]

Ja, jeg tenker i bringe-hente-barnehage-baner. Leste gjennom noen innlegg lenger ned på siden her og der ble logistikken og hverdagen nevnt som et problem. Jeg er redd for at vårt "logistikk"-problem kan komme til å ta knekken på forholdet.

Kjæresten min har f.eks ingen respekt for andres tid (han/vi er alltid minst 30 min sene). Har han en oppgave han skal ha gjort blir den utsatt i det uendelige. Enkle ting som klesvask og oppvask kan hope seg opp og bli stående. Nå bor vi hver for oss, så jeg slipper å tenke på dette 24/7, men i de periodene vi har bodd sammen er det likedan.

Jeg ser for meg at dette kan bli et hett krangletema om vi skulle få barn sammen. Eller overvinner kjærligheten alt?

Jeg ser for meg at slike ting kan bli et problem selv uten barn...

Selv hadde jeg ikke maktet å bo resten av livet med en som viste så lite respekt for egen og andres tid, og som heller ikke evner å ta seg litt sammen når det gjelder husarbeide.

Du må vurdere om du tror du kommer til å klare å leve med slik i årene fremover.

Så må du, som du tydeligvis gjør, tenke på hvordan det blir når dere to plutselig har blitt 3-4-5 personer som alle har ting som skal skje som er mye morsommer enn det kjedelige og vanlige. Når dere alle skal fort av gårde. Når det er enda fler som kommer til å vente på at dere kommer (for sent).

[laban]

Ja, jeg tenker i bringe-hente-barnehage-baner. Leste gjennom noen innlegg lenger ned på siden her og der ble logistikken og hverdagen nevnt som et problem. Jeg er redd for at vårt "logistikk"-problem kan komme til å ta knekken på forholdet.

Kjæresten min har f.eks ingen respekt for andres tid (han/vi er alltid minst 30 min sene). Har han en oppgave han skal ha gjort blir den utsatt i det uendelige. Enkle ting som klesvask og oppvask kan hope seg opp og bli stående. Nå bor vi hver for oss, så jeg slipper å tenke på dette 24/7, men i de periodene vi har bodd sammen er det likedan.

Jeg ser for meg at dette kan bli et hett krangletema om vi skulle få barn sammen. Eller overvinner kjærligheten alt?

Jeg fraråder å få barn med en du ikke har bodd sammen med og delt hverdagen med.

Det kan være slitsomt med småbarn, men de store barna (altså de som er voksne i alder, men oppfører seg som barn) er grenseløst irriterende og kan ta livet av et hvilket som helst forhold

tror

[Gjest sjøstjerna]

Ingen mennesker er perfekte.

Din kjære roter med tid. Du kan droppe han for det- og kanskje finne enn annen som lyver, eller er voldelig- eller som mener kvinners plass er på kjøkkenet etc.

Jeg mener bare at ingen er perfekte.

Annen ting er at kanskje han kan bli bedre? Klarer han feks rekke jobben i tide? I så fall så klarer han sikkert rekke barnehage også...

[Lillemus]

Ja, jeg tenker i bringe-hente-barnehage-baner. Leste gjennom noen innlegg lenger ned på siden her og der ble logistikken og hverdagen nevnt som et problem. Jeg er redd for at vårt "logistikk"-problem kan komme til å ta knekken på forholdet.

Kjæresten min har f.eks ingen respekt for andres tid (han/vi er alltid minst 30 min sene). Har han en oppgave han skal ha gjort blir den utsatt i det uendelige. Enkle ting som klesvask og oppvask kan hope seg opp og bli stående. Nå bor vi hver for oss, så jeg slipper å tenke på dette 24/7, men i de periodene vi har bodd sammen er det likedan.

Jeg ser for meg at dette kan bli et hett krangletema om vi skulle få barn sammen. Eller overvinner kjærligheten alt?

Jeg har bodd sammen med en som ikke kunne klokka og tro meg - det skapte vanvittig mye frustrasjon for meg i årenes løp!

Jeg er ikke perfekt selv, langt i fra!; men akkurat det med å komme tidsnok er jeg ganske så opptatt av, det har med respekt for andre å gjøre.

Da vi skilte lag forlangte jeg at vi skulle ha "byttetidspunkt" for ungene i barnehagen / på skolen for jeg orket rett og slett ikke ha noen tidspunktavtaler med ham... Og det er jeg veldig glad for i dag, 5 år etter bruddet, det har nok spart meg for enorme mengder frustrasjoner.

[Gjest høstløv]

Logistikk kan læres.

[Gjest sjøstjerna]

Jeg har bodd sammen med en som ikke kunne klokka og tro meg - det skapte vanvittig mye frustrasjon for meg i årenes løp!

Jeg er ikke perfekt selv, langt i fra!; men akkurat det med å komme tidsnok er jeg ganske så opptatt av, det har med respekt for andre å gjøre.

Da vi skilte lag forlangte jeg at vi skulle ha "byttetidspunkt" for ungene i barnehagen / på skolen for jeg orket rett og slett ikke ha noen tidspunktavtaler med ham... Og det er jeg veldig glad for i dag, 5 år etter bruddet, det har nok spart meg for enorme mengder frustrasjoner.

Min mann kan heller ikke klokka...Jeg holdt på å gå på veggene de første årene. Han kunne bli to timer forsinket, uten å ringe å si ifra. Og når han ringte - etter 1 time og trekvarter- så var det for å fortelle at nå kommer han. GRRRRRRR!!!!!!!!!!!

Jeg har irritert meg grenseløst over det der. Og tenkt og vurdert og endt med å godta det. Når vi skal ut på besøk, så er vi stort sett presis. Jeg steller meg og unger, og han klarer det om han får styrt kun med seg selv.

Skal vi rekke fly- så er det det samme. Jeg tar unger og meg. Og om han får kun holde på med seg selv, så trenger vi bare vente på han noen få minutter.

JA- jeg kan irriterer meg over dette fremdeles. Men jeg gidder som regel ikke det.

For han serverer meg kaffe hver ettermiddag, kommer med vinglass, skreller epler og gir meg. Han er god lytter og trøster. Han fikser alt og er Mann med stor M når det trenges. Han stiller helt opp for meg som Kvinne. Han forsvarer meg. Han henter teppe til meg i stua om han mistenker meg for å fryse.

Han har mange gode egenskaper. Og noen meget irriterende egenskaper. Hvilke skal jeg da velge å fokusere på?

Ingen er perfekt. En ny partner vil etterhvert også vise sine negative egenskaper. Og da har en noe nytt å irritere seg for.

Nå må ikke du ta det som noen form for kritikk av dine valg, altså. Deres valg om samlivsbrudd var helt sikkert det rette valg for dere. Akkurat som det er rett valg for meg å bli hos min mann. :-)

[Lillemus]

Min mann kan heller ikke klokka...Jeg holdt på å gå på veggene de første årene. Han kunne bli to timer forsinket, uten å ringe å si ifra. Og når han ringte - etter 1 time og trekvarter- så var det for å fortelle at nå kommer han. GRRRRRRR!!!!!!!!!!!

Jeg har irritert meg grenseløst over det der. Og tenkt og vurdert og endt med å godta det. Når vi skal ut på besøk, så er vi stort sett presis. Jeg steller meg og unger, og han klarer det om han får styrt kun med seg selv.

Skal vi rekke fly- så er det det samme. Jeg tar unger og meg. Og om han får kun holde på med seg selv, så trenger vi bare vente på han noen få minutter.

JA- jeg kan irriterer meg over dette fremdeles. Men jeg gidder som regel ikke det.

For han serverer meg kaffe hver ettermiddag, kommer med vinglass, skreller epler og gir meg. Han er god lytter og trøster. Han fikser alt og er Mann med stor M når det trenges. Han stiller helt opp for meg som Kvinne. Han forsvarer meg. Han henter teppe til meg i stua om han mistenker meg for å fryse.

Han har mange gode egenskaper. Og noen meget irriterende egenskaper. Hvilke skal jeg da velge å fokusere på?

Ingen er perfekt. En ny partner vil etterhvert også vise sine negative egenskaper. Og da har en noe nytt å irritere seg for.

Nå må ikke du ta det som noen form for kritikk av dine valg, altså. Deres valg om samlivsbrudd var helt sikkert det rette valg for dere. Akkurat som det er rett valg for meg å bli hos min mann. :-)

*Humrer* Nå var ikke hans manglende kunnskap om klokka årsaken til samlivsbruddet altså. ) Han var og er en kjernekar, men vi vokste fullstendig fra hverandre rett og slett.

Og begge to har det mye bedre nå med våre nye partnere. )

[Gjest sjøstjerna]

*Humrer* Nå var ikke hans manglende kunnskap om klokka årsaken til samlivsbruddet altså. ) Han var og er en kjernekar, men vi vokste fullstendig fra hverandre rett og slett.

Og begge to har det mye bedre nå med våre nye partnere. )

Høres bra ut. :-)

[Gjest så i tvil]

Ingen mennesker er perfekte.

Din kjære roter med tid. Du kan droppe han for det- og kanskje finne enn annen som lyver, eller er voldelig- eller som mener kvinners plass er på kjøkkenet etc.

Jeg mener bare at ingen er perfekte.

Annen ting er at kanskje han kan bli bedre? Klarer han feks rekke jobben i tide? I så fall så klarer han sikkert rekke barnehage også...

''Klarer han feks rekke jobben i tide? ''

Nei, han er ikke alltid like god på det heller... Selvfølgelig kan jeg finne en som er verre. Men nå er det engang sånn at klare avtaler, respekt for tid og å ha det noenlunde ordentlig rundt meg betyr mye for meg. Særlig det med å ha klare avtaler.

[Gjest så i tvil]

Jeg fraråder å få barn med en du ikke har bodd sammen med og delt hverdagen med.

Det kan være slitsomt med småbarn, men de store barna (altså de som er voksne i alder, men oppfører seg som barn) er grenseløst irriterende og kan ta livet av et hvilket som helst forhold

tror

Vi har bodd sammen, men gjør det ikke akkurat nå pga utdanning. Men til sommeren er jeg ferdig og planen da er å flytte sammen igjen og muligens få barn etterhvert. Jeg irriterte meg grenseløst enkelte ganger da vi bodde sammen, og til dels ennå når vi treffes. Men så går det en stund uten at vi treffes og da er alt glemt. Han har jo mange gode sider også! Jeg får tenke litt på saken. Det blir ikke barn før jeg vet om dette er noe jeg klarer å leve med.

[Gjest så i tvil]

Jeg ser for meg at slike ting kan bli et problem selv uten barn...

Selv hadde jeg ikke maktet å bo resten av livet med en som viste så lite respekt for egen og andres tid, og som heller ikke evner å ta seg litt sammen når det gjelder husarbeide.

Du må vurdere om du tror du kommer til å klare å leve med slik i årene fremover.

Så må du, som du tydeligvis gjør, tenke på hvordan det blir når dere to plutselig har blitt 3-4-5 personer som alle har ting som skal skje som er mye morsommer enn det kjedelige og vanlige. Når dere alle skal fort av gårde. Når det er enda fler som kommer til å vente på at dere kommer (for sent).

Det er sant. Jo flere vi blir jo mere kaos regner jeg med det blir. Ikke bare når det gjelder tid, men det å holde avtaler. Han har en tendens til å utsette avtaler som ikke er så morsomme, og helst sier han ikke fra før det nesten er for sent heller. (Grunnen til at jeg tenker på dette er pga avtaler for helgen som ikke blir holdt...)

[laban]

Vi har bodd sammen, men gjør det ikke akkurat nå pga utdanning. Men til sommeren er jeg ferdig og planen da er å flytte sammen igjen og muligens få barn etterhvert. Jeg irriterte meg grenseløst enkelte ganger da vi bodde sammen, og til dels ennå når vi treffes. Men så går det en stund uten at vi treffes og da er alt glemt. Han har jo mange gode sider også! Jeg får tenke litt på saken. Det blir ikke barn før jeg vet om dette er noe jeg klarer å leve med.

Tenk over om det er han du vil ha ved siden av deg når dere har to småbarn, søvnabstinens, gjeld, regninger, tidsklemme og kanskje litt dårlig råd.

Alle har noen svake sider. Men man har også ulik toleransegrense for forskjellige typer svakheter. Det blir fort vanskelig hvis to ytterpunkter møtes - typen støv på hjernen skal dele leilighet med en som kunne bodd på en søppelfylling (tenkt eksempel).

[Gjest anonymaja]

Det er sant. Jo flere vi blir jo mere kaos regner jeg med det blir. Ikke bare når det gjelder tid, men det å holde avtaler. Han har en tendens til å utsette avtaler som ikke er så morsomme, og helst sier han ikke fra før det nesten er for sent heller. (Grunnen til at jeg tenker på dette er pga avtaler for helgen som ikke blir holdt...)

Jeg snakka om at logisikken er en utfordring for romantikken...

Og ja, det trur jeg i mange tilfeller er en meget medvirkende årsak til at mange forhold går i dass. Ikke den eneste årsaken, men den er med på å dytte siste rest av sympati utfor stupet dersom et par sliter med forholdet.

Hjemme hos oss er vi dårlige planleggere begge to, og somlete alle som en - barna inkludert... Det blir noen sinte ord felt i kampens hete av og til, når vi har dårlig tid, vottene til minstemann ligger igjen hjemme og vi allerede er seint ute til barnahagen.

Men logistikk kan læres og rutiner kan læres. Og, som en over her svarer, hun har valgt å godta det. Man skal velge meget nøye hva man gidder å irritere seg over.

Jeg har alltid vært somlete, glemsk og en natteeravn av dimensjoner, ekstrem B-menneske. Men for at jeg og familien kal overleve, har jeg lært å legge meg etter kveldsnytt, å ta tida på strekninger jeg kjører og går så jeg veit hvor lang tid returen vil ta, jeg har lært at vi må eie mange par votter o.l. så vi ikke blir i beit når noe glemmes igjen eller ligger i bånn av skittentøyet - og jeg har reist mye og lært meg å pakke hurtig og lett til hvilken som helst reise! Dermed kommer jeg aldri for seint til et fly, men noen ganger for seint på jobb, dessverre.

Mannen din trenger kanskje å vite at dette er hovedbekymringen din mht å bo sammen med han?

Og at du ikke kan bli hans husmor er noe som må sies i reine ord. Greier han ikke vaske og stelle sjøl får han bruke av sine "lommepenger" til å hyre vaskehjelp. HVER uke....!

[Gjest vinterjslgorlfg]

JEg var sammen med en sånn fyr, og det ble et problem ja. Og vi hadde ikke engang barn. Så det sier jo litt...det blir garantert et problem..Men han kan kanskje skjerpe seg om du sier i fra...da er det jo håp. Mener at andre skal respektere andres tid, det bunner rett og slett i egoisme.

[Lotte :o)]

Jeg har bodd sammen med en som ikke kunne klokka og tro meg - det skapte vanvittig mye frustrasjon for meg i årenes løp!

Jeg er ikke perfekt selv, langt i fra!; men akkurat det med å komme tidsnok er jeg ganske så opptatt av, det har med respekt for andre å gjøre.

Da vi skilte lag forlangte jeg at vi skulle ha "byttetidspunkt" for ungene i barnehagen / på skolen for jeg orket rett og slett ikke ha noen tidspunktavtaler med ham... Og det er jeg veldig glad for i dag, 5 år etter bruddet, det har nok spart meg for enorme mengder frustrasjoner.

''akkurat det med å komme tidsnok er jeg ganske så opptatt av, det har med respekt for andre å gjøre.''

Enig. Det er helt elementært i min verden. Å kunne klokka, og å holde avtaler.

[Gjest sjøstjerna]

[quote name=Lotte )' timestamp='1235295235' post='4096453]

''akkurat det med å komme tidsnok er jeg ganske så opptatt av, det har med respekt for andre å gjøre.''

Enig. Det er helt elementært i min verden. Å kunne klokka, og å holde avtaler.

Elementært i min verden også. Avtaler holdes. Blir det forsinkelser, så gis det beskjed osv. Veldig viktig for meg. Alltid- både privat og i jobbsammenheng.

Noen andre mennesker er totalt uten respekt for andres tid.

Noen andre mennesker igjen har respekt for andres tid, men er surrepave/tankeløs og glemmer følge med tiden og/eller feilberegner den totalt. De forsøker- men kommer til kort gang på gang. Min mann er i denne kategorien. :-) I begynneslen holdt jeg på å bli sprø av det. Men jeg har svelgt irritasjon og har innrettet meg etter det.