Hvor viktig er selvstendighet i barneoppdragelse

[Gjest labolina]

Hvis du blir provosert for så lite kan jeg godt skjønne at denne gutten vil hjem til mor. Du høres ikke særlig hyggelig ut å være sammen med. Du høres sur og misunnelig ut ettersom den moren har fått ros av sin mann. Selv om du ikke er enig i deres oppdragelse så synes jeg ikke du bør bli provosert av ros og være kongen på haugen av den grunn.

Jeg tenkte også tanken på at kanskje hun ikke liker å være hos oss, men mora fortalte på forhånd at hun selv hadde fått velge hvem de skulle spørre, og at hun valgte oss selv om vi ikke er familie eller slekt... Jeg innbiller meg derfor at hun trives hos oss, men har jo tidligere kun overnattet 1 natt i gangen (2 ganger tidligere). Jeg er derfor overbevist om at det handler om at hun er avhengig av mora. Da mora hentet henne i går fortalte hun at barnet aldri hadde vært borte fra mora så lenge... så vi var jo "heldige" som fikk æren av å oppleve dette. Jeg håper imidlertid at dette har gjort at hun vet at hun klarer det også senere - og at det slik sett faktisk gjør henne mer selvstendig.

For øvrig så er episoden med bryllupstalen en annen familie, men jeg ser at ungene også der ikke blir oppfordret til selvstendighet fordi moren er for overbeskyttende. Jeg vet også at flere andre reagerte på den kommentaren i bryllupstalen.

[Gjest Hilsen en overbeskyttende mor]

Jeg tenkte også tanken på at kanskje hun ikke liker å være hos oss, men mora fortalte på forhånd at hun selv hadde fått velge hvem de skulle spørre, og at hun valgte oss selv om vi ikke er familie eller slekt... Jeg innbiller meg derfor at hun trives hos oss, men har jo tidligere kun overnattet 1 natt i gangen (2 ganger tidligere). Jeg er derfor overbevist om at det handler om at hun er avhengig av mora. Da mora hentet henne i går fortalte hun at barnet aldri hadde vært borte fra mora så lenge... så vi var jo "heldige" som fikk æren av å oppleve dette. Jeg håper imidlertid at dette har gjort at hun vet at hun klarer det også senere - og at det slik sett faktisk gjør henne mer selvstendig.

For øvrig så er episoden med bryllupstalen en annen familie, men jeg ser at ungene også der ikke blir oppfordret til selvstendighet fordi moren er for overbeskyttende. Jeg vet også at flere andre reagerte på den kommentaren i bryllupstalen.

Noen er for overbeskyttende, andre er for lite beskyttende. Jeg er nok den overbeskyttende typen. Det betyr ikke at jeg ikke lar mine barn få trene seg på selvstendighet. . Ser mange barn som går lite kledd med åpen hals, uten votter og luer på 8-9-åringer og det er minus ti kuldegrader. Mulig jeg er for overbeskyttende som går med min åtteåring til skolen og passer på at han har nok klær på seg og får sunn mat med så er han også en glad og frisk unge som klarer seg godt. Han er også en trygg unge har jeg fått vite.

[Gjest Aimabel]

Jenta mi blir ett år om en ukes tid.

Jeg har aldri pumpet meg for å være borte fra henne, men vært hjemme til hvert eneste ammemåltid. Inntil jeg begynte å jobbe nå i januar, hadde jeg ikke vært borte fra henne mer enn en halv time (pappaen trillet et par turer) mens hun var våken. Hun har aldri blitt passet av andre enn pappaen og meg i mer enn ti minutter.

Likevel glemmer hun at hun har med seg oss foreldrene så snart vi kommer innenfor døra i åpen barnehage eller på besøk - enten hun kjenner folk eller ei. Hun åler rett bort til folk og vil prate. Hun tar igjen med barn som er mye større/eldre enn henne hvis de tar en leke fra henne, og hun tåler en trøkk uten å bry seg videre om det eller se etter meg. Hvis hun slår seg og gråter, kan hun like gjerne trøstes av noen hun ikke kjenner - men som har vært i rommet litt - som av meg eller pappaen. Når vi er hjemme kan hun godt leke aleine rundt på gulvet i 1,5 time uten engang å kaste et blikk etter oss voksne. Da jeg begynte å jobbe, og pappaen var hjemme med henne, så det ikke ut til at hun lot seg merke noe videre ved det.

Hadde hun vært mer pysete med andre, ville jeg ha jobbet mer med det. Slik hun er, synes jeg ikke det er nødvendig.

Jeg tror dette avhenger veldig mye av barnets personlighet! Mi blir tydeligvis ikke pysete selv om jeg er rundt henne til enhver tid - andre blir som barnet du beskriver...

Jeg tror det er derfor hun er så trygg jeg! Hun vet at dere alltid er der om hun trenger dere. Jeg synes det er rart med de som legger en liten baby på eget rom å lar den gråte seg i søvn. Hvordan skal de bli trygge av det? Hvordan skal de våge seg rundt på egenhånd, hvis de ikke vet om voksne plutselig blir borte og ikke kommer når de trenger dem? Babyen vår likte ikke ligge i vogna før, men jeg var der hos han til han sovnet hver gang selv om det tok tre kvarter. Nå elsker han å ligge der og kan gjerne ligge å kose seg en stund før han sovner, og når han våkner.

Barn er forskjellige og jeg synes det viktigste er at de tar et skritt ut i selvstendighet når de føler seg trygge til det. Og da er det jo viktig at voksne ikke holder igjen.

[Gjest Aimabel]

Det høres ut som at faren var veldig glad for at moren har stått på og tatt mye av ansvaret for barna, slik at han kunne få sove å være uthvilt til jobben. Hvordan barneoppdragelsen skal være er opp til begge foreldrene.

[Gjest Hilsen en overbeskyttende mor]

Det høres ut som at faren var veldig glad for at moren har stått på og tatt mye av ansvaret for barna, slik at han kunne få sove å være uthvilt til jobben. Hvordan barneoppdragelsen skal være er opp til begge foreldrene.

Jeg tenkte på akkuratt det samme som deg.

[Gjest labolina]

''Derfor blir jeg også provosert når det i en bryllupstale fra han til henne påpeker hvor god mor hun er fordi hun ikke har vært borte fra ungene en eneste natt i en periode på over flere år (og da snakker vi om en familie hvor pappaen måtte flytte på eget rom i småbarnsperioden!) Sorry, man da tenker jeg at mors behov går foran barnets selvstendighetstrening...

''

Er det noe å bli provosert over? Folk velger de løsningene som passer seg, sine barn og sin familie best.

At pappaen flytta på eget rom i småbarnesperioden, kan være den løsninga de valgte for at han skulle få tilstrekkelig med søvn når han skulle på jobb på dagtid. Dette er ikke en så veldig uvanlig løsning mange gjør i perioder, men det kan høres sært ut for folk som ikke har hatt småbarn sjøl.

Det var ikke nødvendigvis bare det at pappaen flyttet på eget rom (- det kan jeg ha forståelse for) men det er vel mer helheten, at mora ALDRI slipper ungene løs og lar dem løsrive seg fra henne.

Uansett- en 9-åring som ikke tør være borte fra mora over 1 døgn synes jeg ihvertfall synd på...

[Gjest labolina]

Føler meg litt provosert ja. Noe er "feil" med barnet, og da er det som alltid MORENS skyld. Ikke barnets personlighet, opplevelser, familielivet som helhet... Nei, selvfølgelig er det morens oppdragelse og beskyttertrang og moren behov som går foran barnets. Ærlig talt, hvis du har rett, er vel FARENs oppdragelse like skadelig for akkurat dette barnet også? Han er da med på det, og likefremt oppmuntrer til det og syns det er finfint. Hvorfor er det ikke han du syns går for langt?

Og disse menneskene kan jo umulig ha noe prinsipp om overbeskyttelse og "anti-selvstendighet" du passer henne jo i fire dager? Var det viktig for dem å overbeskytte henne hadde de da aldri forsøkt noe slikt, særlig ikke når hun "gråter natt og dag i hjemlengsel".

Jeg tror bare du har med en pysete unge å gjøre, ikke nødvendigvis ufornuftige foreldre.

"Føler meg litt provosert ja. Noe er "feil" med barnet, og da er det som alltid MORENS skyld. Ikke barnets personlighet, opplevelser, familielivet som helhet... Nei, selvfølgelig er det morens oppdragelse og beskyttertrang og moren behov som går foran barnets. Ærlig talt, hvis du har rett, er vel FARENs oppdragelse like skadelig for akkurat dette barnet også? Han er da med på det, og likefremt oppmuntrer til det og syns det er finfint. Hvorfor er det ikke han du syns går for langt? "

Akkurat i dette tilfellet er faren bortreist i lengre perioder ifm jobben, og det er IKKE faren barnet er avhengig av, men uten enhver tvil moren.

"Og disse menneskene kan jo umulig ha noe prinsipp om overbeskyttelse og "anti-selvstendighet" du passer henne jo i fire dager? "

- Poenget mitt er at man ikke kan begynne med dette når barnet er 9 år, men gradvis gjennom hele oppveksten.

"Jeg tror bare du har med en pysete unge å gjøre, ikke nødvendigvis ufornuftige foreldre."

- Men jeg spør meg hvorfor barnet er SÅ pysete. Jeg godtar at barn har ulik personlighet (har selv 3 barn og ser jo hvor ulike de er), men man må som foreldre legge til rette for at barnet skal lære selvstendighet, mener jeg.

[Gjest labolina]

Det høres ut som at faren var veldig glad for at moren har stått på og tatt mye av ansvaret for barna, slik at han kunne få sove å være uthvilt til jobben. Hvordan barneoppdragelsen skal være er opp til begge foreldrene.

Barnet jeg passer kommer fra én familie, historien om bryllupstalen handler om en annen familie, men hvor jeg ser samme utviklingstrekk ift. avhengighet til moren.

[Gjest hilsen en overbeskyttende mor]

"Føler meg litt provosert ja. Noe er "feil" med barnet, og da er det som alltid MORENS skyld. Ikke barnets personlighet, opplevelser, familielivet som helhet... Nei, selvfølgelig er det morens oppdragelse og beskyttertrang og moren behov som går foran barnets. Ærlig talt, hvis du har rett, er vel FARENs oppdragelse like skadelig for akkurat dette barnet også? Han er da med på det, og likefremt oppmuntrer til det og syns det er finfint. Hvorfor er det ikke han du syns går for langt? "

Akkurat i dette tilfellet er faren bortreist i lengre perioder ifm jobben, og det er IKKE faren barnet er avhengig av, men uten enhver tvil moren.

"Og disse menneskene kan jo umulig ha noe prinsipp om overbeskyttelse og "anti-selvstendighet" du passer henne jo i fire dager? "

- Poenget mitt er at man ikke kan begynne med dette når barnet er 9 år, men gradvis gjennom hele oppveksten.

"Jeg tror bare du har med en pysete unge å gjøre, ikke nødvendigvis ufornuftige foreldre."

- Men jeg spør meg hvorfor barnet er SÅ pysete. Jeg godtar at barn har ulik personlighet (har selv 3 barn og ser jo hvor ulike de er), men man må som foreldre legge til rette for at barnet skal lære selvstendighet, mener jeg.

Dette er det mest tullete jeg har lest. Min åtteåring har overnattet borte kun 4 ganger i sitt liv uten oss foreldre. Grunnen er at vi har ikke famile som kan hjelpe oss Alle gangene har han vært etter at han har begynt på skolen. Han har hatt barnevakt noen få ganger og da har vi foreldre kommet hjem på natten. Jeg har fått høre noen ganger at jeg er overbeskyttende men sønnen min har ikke vært noe som helst redd de gangene han har overnattet hos andre.

Personligheten har mest å si her. Synes du skal slutte å dømme andre for dette har du tydligvis ikke noe som helst greie på.

[Gjest Lilje30]

Dette er det mest tullete jeg har lest. Min åtteåring har overnattet borte kun 4 ganger i sitt liv uten oss foreldre. Grunnen er at vi har ikke famile som kan hjelpe oss Alle gangene har han vært etter at han har begynt på skolen. Han har hatt barnevakt noen få ganger og da har vi foreldre kommet hjem på natten. Jeg har fått høre noen ganger at jeg er overbeskyttende men sønnen min har ikke vært noe som helst redd de gangene han har overnattet hos andre.

Personligheten har mest å si her. Synes du skal slutte å dømme andre for dette har du tydligvis ikke noe som helst greie på.

Selvsagt har hun greie på det, hun har 3 barn.

[Lillemus]

Noen er for overbeskyttende, andre er for lite beskyttende. Jeg er nok den overbeskyttende typen. Det betyr ikke at jeg ikke lar mine barn få trene seg på selvstendighet. . Ser mange barn som går lite kledd med åpen hals, uten votter og luer på 8-9-åringer og det er minus ti kuldegrader. Mulig jeg er for overbeskyttende som går med min åtteåring til skolen og passer på at han har nok klær på seg og får sunn mat med så er han også en glad og frisk unge som klarer seg godt. Han er også en trygg unge har jeg fått vite.

''Ser mange barn som går lite kledd med åpen hals, uten votter og luer på 8-9-åringer og det er minus ti kuldegrader.''

Det har ingenting med selvstendighet å gjøre. Er det foreldre som lar unger gå sånn kledt i -10 så grenser det sterkt mot omsorgssvikt.

[Gjest skjerping]

''Ser mange barn som går lite kledd med åpen hals, uten votter og luer på 8-9-åringer og det er minus ti kuldegrader.''

Det har ingenting med selvstendighet å gjøre. Er det foreldre som lar unger gå sånn kledt i -10 så grenser det sterkt mot omsorgssvikt.

Vel, jeg sender med min sønn ALT av uteklær på skolen. Allikevel kommer han hjem uten lue, votter og av og til uten jakke selv i minus 10..

Så det har vel neppe noe med omsorgssvikt å gjøre gitt??

[Gjest en overbeskyttende mor]

Selvsagt har hun greie på det, hun har 3 barn.

Det sto ingen sted som jeg kunne lese at hun hadde tre barn.

Men uansett så vet jeg at det hun skriver ikke stemmer for da skulle mine tre trygge barn ikke greid å løsrive seg fra meg. Det hun skriver er fordømmelse. Hvis hun er så redd for at ungen ikke skal greie å løsrive seg fra moren så får hun heller ta det opp med moren og også si til faren hvor provosert hun er over hans bryllusptale. Bedre det enn at hun viser en slik falskhet.

[laban]

Mine barn har vært glad i å sove hos andre, være med andre på turer osv.

Likevel er de forskjellige. Datteren min var / er ikke spesielt glad i rutineforandringer, så hun kunne bli nokså overveldet over å være hos noen som gjorde ting annerledes. Lillebroren er født mer fleksibel, det merket vi omtrent fra dag 1, og har vært selvstendig på litt tidligere tidspunkt enn hun var - men også mindre påpasselig med ting. Han har lettere for å våge mer enn han klarer. Søsteren var flinkere til å "tenke rundt hjørnet", f.eks. til å kunne forestille seg hva som kunne gå galt - og dermed litt mer forsiktig.

Vi hadde med en kompis av minstemann på ferie for noen år siden. Han er grei og selvstendig på svært mange måter, veldig konkurranseorientert og sportslig og i det hele tatt ganske uproblematisk. Likevel hadde han kvaler hver kveld når det nærmet seg sengetid. Jeg tror ikke det er noen enkle sammenhenger mellom dette og morsbinding. Men altså, jeg er helt i første rekke når det gjelder å la dem få prøve seg på egenhånd når de virker klare for det.

[Gjest Elextra]

Selvsagt har hun greie på det, hun har 3 barn.

''Selvsagt har hun greie på det, hun har 3 barn''

Er du ironisk nå, eller mener du man har "fasit" på barneoppdragelse fordi man har tre barn?

Som påpekt både av labolina og andre i tråden er barn svært forskjellige, og egen erfaring med ett eller flere barn gir en, etter min erfaring, ikke særlig bedre grunnlag til å vurdere andres.

[Gjest Hulda nedenunder]

"Føler meg litt provosert ja. Noe er "feil" med barnet, og da er det som alltid MORENS skyld. Ikke barnets personlighet, opplevelser, familielivet som helhet... Nei, selvfølgelig er det morens oppdragelse og beskyttertrang og moren behov som går foran barnets. Ærlig talt, hvis du har rett, er vel FARENs oppdragelse like skadelig for akkurat dette barnet også? Han er da med på det, og likefremt oppmuntrer til det og syns det er finfint. Hvorfor er det ikke han du syns går for langt? "

Akkurat i dette tilfellet er faren bortreist i lengre perioder ifm jobben, og det er IKKE faren barnet er avhengig av, men uten enhver tvil moren.

"Og disse menneskene kan jo umulig ha noe prinsipp om overbeskyttelse og "anti-selvstendighet" du passer henne jo i fire dager? "

- Poenget mitt er at man ikke kan begynne med dette når barnet er 9 år, men gradvis gjennom hele oppveksten.

"Jeg tror bare du har med en pysete unge å gjøre, ikke nødvendigvis ufornuftige foreldre."

- Men jeg spør meg hvorfor barnet er SÅ pysete. Jeg godtar at barn har ulik personlighet (har selv 3 barn og ser jo hvor ulike de er), men man må som foreldre legge til rette for at barnet skal lære selvstendighet, mener jeg.

Men de kan jo ha lagt til rette alt de makter, og barnet kan fortsatt lengte etter moren sin når hun er på overnattingsbesøk. Det er ikke sikkert moren kunne ha gjort noe som helst med det mer enn hun har.Og faren har da et ansvar, selvom (fordi) han er mye bortreist?

Og hvorfor det at faren ligger på et annet rom i spebarnsperioden er å gi etter for MORS behov, fatter jeg bare ikke. Faren får det bedre, barnet har det sikkert bedre enn på eget rom, men moren?

[Lillemus]

Vel, jeg sender med min sønn ALT av uteklær på skolen. Allikevel kommer han hjem uten lue, votter og av og til uten jakke selv i minus 10..

Så det har vel neppe noe med omsorgssvikt å gjøre gitt??

Jeg skrev "er det foreldre som lar ungene gå kledt sånn", altså som synes det er helt greit og det blir noe helt annet enn svimete unger som glemmer å kle på seg når de går fra skolen. )