var han psykopat, eIIer hva var gaIt?

[Gjest Anonym bruker]

Hei! Jeg har akkurat gått ifra min samboer under 4 år. Vi hadde en aldersforskjell på 15 år, og jeg var veldig ung da jeg traff han. Han var utrolig sjarmerende, og fremstod som en utrolig selvsikker mann med stor M. Han tok familien min med storm, og absolutt alle likte han. Jeg var bergtatt, og vi flyttet raskt sammen i hans hus. Allt gikk bra i ca 6 mnd da jeg ikke hadde noe annet inntrykk enn at han var en typisk kunstnersjel som hadde stort følelsespekter. Første gangen jeg reagerte på hans oppførsel var vel etter ca 4 mnd da jeg overhørte en samtale med hans mor for første gang, han var meget ufin og kvass med henne, og fikk inntrykket av at hun var veldig kuet av han. Forelsket som jeg var så ristet jeg det fort av meg og la det "bak hylla". I etterkant da jeg og hans mor fikk et veldig nært forhold har det inntrykket bare blitt forsterket, og hun avsluttet alltid samtaler med sin sønn med "nå må du være snill med Mona (meg)". Første utbrudd som jeg kaller det kom en dag når vi hadde vært sammen i 6 mnd da jeg en dag sa at jeg skulle ta meg en tur til min mor på besøk, siden det var et impulsivt besøk og ikke planlagt så friket han helt ut og spurte hvorfor jeg løy til han og at han visste at jeg ikke skulle til min mor. Jeg ble helt forfjamset over aggresjonen og måten han pratet på for han hadde en helt unik måte å argumentere på slik at jeg selv til slutt trodde på det han sa, og ba om unnskyldning. Han for meg fremstår som en veldig usikker mann som trenger mye bekreftelse av menneskene rundt han, og at utbruddene kommer når han blir redd? Ettersom tiden gikk så ble utbruddene bare mer og mer voldsomme, det ble knust bilder,vinduer, dører, han krasjet bilen med meg i flere ganger, spyttet meg i ansiktet etc.. Og det utrolige er at han uansett hva han fannt på klarte å overbevise meg om at det var jeg som måtte be om unnskyldning. Han hakket på meg hele dagene, og behandlet meg som et barn som ikke kunne eller visste noe om noenting. Og jeg sa unnskyld 1oo ganger om dagen. Han elsket tanken på at jeg trengte han og at jeg var hjelpesløs uten han, og han ba meg om å si det høyt flere ganger. Etter en mnd med sengeligge der jeg har hatt oppkast og bare følt meg dårlig våknet jeg en dag og skjønnte at dette måtte være psykisk relatert, og begynnte å gråte. Jeg samlet det siste jeg hadde av krefter og dro med en gang. I etterkant har jeg nå begynnt å tenke tilbake på hvordan det var, og jeg klarer ikke å glemme hvordan han utrolig nok klarte å vri på allt jeg sa, få meg til å tro på allt og hvor utrolig god han var til å tvinne folk rundt lillefingeren. Hva er dette? Jeg forstår ikke hvordan han klarte det, jeg som er sånn på vakt overfor slike ting? Og hva var galt med han?? Jeg sitter litt forfjamset igjen her, og trenger egentlig å høre fra noen kunnig hva jeg hadde rotet meg bort i. Takknemlig for svar..

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er stor sannsynlighet for at han var psykopat. Han var i det minste grovt personlighetsforstyrret.

Hadde han en normal barndom, stabile venner, eksamener, fast og stabil jobb, tjente sine egne penger? Brukte han rusmidler, var han i kontakt med politiet, straffet?

[Gjest]

Det er stor sannsynlighet for at han var psykopat. Han var i det minste grovt personlighetsforstyrret.

Hadde han en normal barndom, stabile venner, eksamener, fast og stabil jobb, tjente sine egne penger? Brukte han rusmidler, var han i kontakt med politiet, straffet?

Tusen takk for svar.

Han har hatt en tung barndom der han hadde sterk seperasjonsangst etter skiIsmisse mellom foreldrene. Sleit alltid med psyken, og var et såkallt "problembarn". Rusmisbruk under en periode, problemer med aggresjon og arrestert av politiet. Han har gått til psykoIog der psykologen faktisk ikke turte å behandle han mer fordi hun synes han virket truende og beskrev han også som meget intelligent.

Hans mor er redd han fortsatt men hoIder kontakt, men han har ikke kontakt med sin far pga psyken hans.

Jobbmessig så har han aldri hatt noen stabil inntekt, veldig svaiende ettersom han har en spesiell jobb som ikke gir fast utbetaling. Men han hadde aldri klart å ha en vanlig fast jobb 7-16 da han har et stort behov for å kunne kontrollere sin egen tid og ha sine innfall av impulsivitet.

Han hadde store problemer med å dele hus/bosted med andre enn meg da det var ytterst viktig at all oppmerksomhet kom på bare han. Fikk utbrudd med en gang han følte at han kom "på andre plass". Han hadde en utrolig barnslig trang til å være i sentrum, og skydde ingen midler for å få fokus på seg selv i sosiale sammenkomster. og han hadde svært dårlig antenner etter min bedømning da han som regel pratet om seg selv.

Håper dette kan gjøre det lettere for deg å danne et bilde.

.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Tusen takk for svar.

Han har hatt en tung barndom der han hadde sterk seperasjonsangst etter skiIsmisse mellom foreldrene. Sleit alltid med psyken, og var et såkallt "problembarn". Rusmisbruk under en periode, problemer med aggresjon og arrestert av politiet. Han har gått til psykoIog der psykologen faktisk ikke turte å behandle han mer fordi hun synes han virket truende og beskrev han også som meget intelligent.

Hans mor er redd han fortsatt men hoIder kontakt, men han har ikke kontakt med sin far pga psyken hans.

Jobbmessig så har han aldri hatt noen stabil inntekt, veldig svaiende ettersom han har en spesiell jobb som ikke gir fast utbetaling. Men han hadde aldri klart å ha en vanlig fast jobb 7-16 da han har et stort behov for å kunne kontrollere sin egen tid og ha sine innfall av impulsivitet.

Han hadde store problemer med å dele hus/bosted med andre enn meg da det var ytterst viktig at all oppmerksomhet kom på bare han. Fikk utbrudd med en gang han følte at han kom "på andre plass". Han hadde en utrolig barnslig trang til å være i sentrum, og skydde ingen midler for å få fokus på seg selv i sosiale sammenkomster. og han hadde svært dårlig antenner etter min bedømning da han som regel pratet om seg selv.

Håper dette kan gjøre det lettere for deg å danne et bilde.

.

Det er vel nok. Ut fra dette kan en med stor sikkerhet si at han er p.

[Gjest J31!]

Det er vel nok. Ut fra dette kan en med stor sikkerhet si at han er p.

Kan jeg spørre.. hva er det som kjennetegner psykopater i størst grad - manglende empati, egoisme?

[Gjest]

Kan jeg spørre.. hva er det som kjennetegner psykopater i størst grad - manglende empati, egoisme?

Bare se på meg så skjønner du.

[Gjest J31!]

Bare se på meg så skjønner du.

Pøh! - du er ingen psykopat! Skjønner ikke hvor du har det fra.

[Gjest]

Pøh! - du er ingen psykopat! Skjønner ikke hvor du har det fra.

Kjenner meg igjen i det som blir skrevet om psykopater, jeg.

[Gjest Geir]

Kjenner meg igjen i det som blir skrevet om psykopater, jeg.

''Kjenner meg igjen i det som blir skrevet om psykopater, jeg.''

Det vil normalt sett ikkje ekte psykopater gjøre...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

''Kjenner meg igjen i det som blir skrevet om psykopater, jeg.''

Det vil normalt sett ikkje ekte psykopater gjøre...

Det er ikke helt korrekt. Det er en vanlig misoppfatning at psykopater ikke har den minste innsikt i sitt avvik.

[Gjest Geir]

Det er ikke helt korrekt. Det er en vanlig misoppfatning at psykopater ikke har den minste innsikt i sitt avvik.

Ok., takk for korreksjonen.

Eg tok eit lite forbehold ved å skrive "normalt sett", men tar svaret ditt til etterretning.

[Gjest J31!]

Det er ikke helt korrekt. Det er en vanlig misoppfatning at psykopater ikke har den minste innsikt i sitt avvik.

Det visste ikke jeg heller..

[Gjest J31!]

Det er stor sannsynlighet for at han var psykopat. Han var i det minste grovt personlighetsforstyrret.

Hadde han en normal barndom, stabile venner, eksamener, fast og stabil jobb, tjente sine egne penger? Brukte han rusmidler, var han i kontakt med politiet, straffet?

Vet du.. nå gjemmer jeg meg litt bak en annens tråd for å spørre om noe jeg egentlig aldri har turt å spørre direkte om.. men tror du min eks er dette ordet som man skal være svært så forsiktig med (om du husker det jeg har skrevet)? Ikke at det spiller så stor rolle å ha en merkelapp på han.. men det blir jo så man tenker litt på det.. og det kan kansje hjelpe enda mer på å holde mer avstand, hvsi du skjønner hva jeg mener..

Eller sier det at en fagperson har sagt at han aldri vil endre seg, alt? Har ikke turt å stille disse spørsmålene før tror jeg, til noen.. ikke så direkte. Så takk om du vil svare meg.