Jeg har snakket med kona hans!

[Gjest på den andre siden]

Har lest innleggene nedover her. Litt av en debatt det har blitt!

Jeg er forøvrig enig med deg, trådstarter om at du er et offer her. Du har jo gått i god tro om at du har vært isammen med en mann som har levd i et trist og dårlig ekteskap, hvor også kona hans mistrivdes og at de var enige i at de snart skulle skilles.

På den måten har du jo hatt en slags "kjæreste" som har misbrukt følelsene dine og løyet for deg på verst tenkelige måte. Han har rett og slett lekt med følelsene dine og latt deg bli glad i ham, bare for at han selv skulle kunne få i pose og sekk.

Kona hans klarer seg nok fint. Men desverre klarer han nok mest sannsynlig å lyve og lure seg til en tilgivelse fra henne.

Kanskje bruker han den klassiske versjonen om at du er en gal kjerring som har forelsket seg i ham - og at du nå er sjalu og vil ødelegge for ham/dem.

Han har helt sikkert innrømmet for henne at han har vært utro, men han innrømmer neppe i hvilken grad. Han har jo tross alt vært utro både emosjonelt og fysisk i aller høyeste grad!

Du skal ihvertfall være utrolig glad for at ikke du er kona og må forholde deg til ham videre. For ikke å snakke om alled eårene HUN har kastet bort på ham og kanskje fortsatt kommer til å kaste bort på ham...

Lykke til videre med kjærligheten! - (Håper ikke denne situasjonen har skremt deg alt for mye for framtiden:-/

Takk for hyggelig lesning Klaudia :-)

Jeg har endelig fått ro i sjelen og kan gå videre med mitt liv.

Det er vel som forventet at jeg blir den "stygge ulven" her inne, og man glemmer at det har vært en mann i bildet som har løyet så innmarig grovt for å få i både pose og sekk.

[Dorthe]

"Men jeg sier jo det at er mannen din utro over tid så vil du skjønne det. Så hvorfor må noen andre fortelle deg det da?"

JEG VIL IKKE HA EN MANN SOM ER UTRO EN GANG ELLER OVER TID.

"Trenger du en elskerinne til å ringe og hovere?"

JEG BLÅSER I OM HUN HOVERER, JEG VIL VITE SANNHETEN SLIK AT JEG SELV KAN VURDERE HVA JEG VIL MED FORHOLDET MITT

Vil ikke det bare gjøre det enda verre.

NEI. UTROSKAPEN ER FAEN SELV, IKKE HVEM SOM SIER DET TIL MEG

Det er ganger det kan være lurt å ikke ta opp ting når det oppdages, men vente litt og samle seg og så ta tak i det.

DET SYNES DU. MEN DET ER AKKURAT DETTE JEG VIL BESTEMME SELV HVA SOM PASSER FOR MEG OG DERFOR VIL JEG VITE SANNHETEN------NÅ----OG GJERNE FRA ELSKERINNA

Undkyld skrikingen men jeg trodde virkelig jeg hadde fått frem meningen min nå altså

Det eneste jeg egentlig skjønner er at du ikke har vært i situasjonen og dermed har null peiling på hva du snakker om. Men nå er jeg ferdigdiskutert med deg og jeg skjønner ikke at jeg gidder å diskutere med de som er så feige at de ikke tør å bruke eget nick. Hadde det ikke vært for at det ikke er lov å skifte nick i en tråd så skulle jeg skreket til deg og under annet nick.

[Gjest Like hoverende du kanskje?]

Det eneste jeg egentlig skjønner er at du ikke har vært i situasjonen og dermed har null peiling på hva du snakker om. Men nå er jeg ferdigdiskutert med deg og jeg skjønner ikke at jeg gidder å diskutere med de som er så feige at de ikke tør å bruke eget nick. Hadde det ikke vært for at det ikke er lov å skifte nick i en tråd så skulle jeg skreket til deg og under annet nick.

Nick har svært lite med dette å gjøre.

Jeg har vært i den situasjonen, begge faktisk.

Jeg har vært den som mannen har vært utro mot. Og elskerinna hans tok kontakt med meg og vi pratet om det som var skjedd. Hun hoverte til tider, men by meens, hu knulla jo mannen min opptil flere ganger da.

Jeg vil vite, så fort som mulig. Og evner å forholde meg rolig til elskerinner.

Jeg har også vært i trådstarters sko. Vært ung og ble lurt. Før jeg skjønte hva som skjedde så ringte kona hans meg. Hun inrømte at forholdet slettes ikke var bra men hun var ikke interessert i å gi slipp. Vi snakket sammen flere ganger og den kvelden han pakket sakene sine og var på veg til meg så ringte hun og ba meg komme ned.

Jeg møtte opp og sammen konfronterte vi ham.

Skjønner du nå at jeg vet meget godt hva jeg snakker om.

Jeg står svært fast ved at jeg vil vite, samme hvem det er fra. Og elskerinner skremmer ikke meg.

[Gjest ViViola]

Det er jo nettopp løgner som gjør at man oppdager at folk er utro. Noen er flinkere til å lyve enn andre, men løgner blir oppdaget. Jeg har i hvert fall sett på begge mine når de har løyet og selv om jeg ikke har sagt noe da så har jeg dratt det fram senere.

Et lite overraskelsesmoment for å si det slik

''Jeg har i hvert fall sett på begge mine når de har løyet og selv om jeg ikke har sagt noe da så har jeg dratt det fram senere.

Et lite overraskelsesmoment for å si det slik''

Du kan ikke ha levd i så veldig hyggelige ekteskap (de løy til deg, du løy til dem osv.), og jeg skjønner at du har en annen bakgrunn for svarene du gir her.

Jeg tror allikevel at det kan være smart å ta inn over seg at vi har ulike erfaringer hva menn og troskap kommer til, og at vi ser på ekteskapet ulikt.

Som xbellax sier: Vi vet ingenting om kona til trådstarters elsker er av typen som _vil_ vite om mannens eskapader eller ei. Ergo handler man ut fra sin egen erfaring og ens eget ønske i tilsvarende situasjon. Så enkelt - og så vanskelig. Noen vil treffe i sin avsløring, mens andre vil bomme.

[morsan]

''Jeg har i hvert fall sett på begge mine når de har løyet og selv om jeg ikke har sagt noe da så har jeg dratt det fram senere.

Et lite overraskelsesmoment for å si det slik''

Du kan ikke ha levd i så veldig hyggelige ekteskap (de løy til deg, du løy til dem osv.), og jeg skjønner at du har en annen bakgrunn for svarene du gir her.

Jeg tror allikevel at det kan være smart å ta inn over seg at vi har ulike erfaringer hva menn og troskap kommer til, og at vi ser på ekteskapet ulikt.

Som xbellax sier: Vi vet ingenting om kona til trådstarters elsker er av typen som _vil_ vite om mannens eskapader eller ei. Ergo handler man ut fra sin egen erfaring og ens eget ønske i tilsvarende situasjon. Så enkelt - og så vanskelig. Noen vil treffe i sin avsløring, mens andre vil bomme.

''Vi vet ingenting om kona til trådstarters elsker er av typen som _vil_ vite om mannens eskapader eller ei. Ergo handler man ut fra sin egen erfaring og ens eget ønske i tilsvarende situasjon. Så enkelt - og så vanskelig. ''

Men tror du trådstarter overhodet vurderte hva kona måtte ønske eller ikke ønske, eller hva trådstarter selv ville ønsket hvis hun var den som var i konas situasjon?

Jeg betviler sterkt på at slike tanker overhodet var med i bildet - hun valgte å ringe kona ene og alene for sin egen skyld og av hensyn til seg selv.

[Gjest ViViola]

''Vi vet ingenting om kona til trådstarters elsker er av typen som _vil_ vite om mannens eskapader eller ei. Ergo handler man ut fra sin egen erfaring og ens eget ønske i tilsvarende situasjon. Så enkelt - og så vanskelig. ''

Men tror du trådstarter overhodet vurderte hva kona måtte ønske eller ikke ønske, eller hva trådstarter selv ville ønsket hvis hun var den som var i konas situasjon?

Jeg betviler sterkt på at slike tanker overhodet var med i bildet - hun valgte å ringe kona ene og alene for sin egen skyld og av hensyn til seg selv.

''Men tror du trådstarter overhodet vurderte hva kona måtte ønske eller ikke ønske, eller hva trådstarter selv ville ønsket hvis hun var den som var i konas situasjon?''

Nei, det tror jeg ikke. Når man står i en så - for seg selv - følelsesmessig kaotisk situasjon, så tenker man på seg selv.

''Jeg betviler sterkt på at slike tanker overhodet var med i bildet - hun valgte å ringe kona ene og alene for sin egen skyld og av hensyn til seg selv.''

Og det er helt normalt. Når vi opplever noe som er altoverskyggende, det være seg kjærlighetssorg eller å oppleve at noen nært oss dør eller at våre barn får problemer med venner, så greier vi ikke å sette oss inn i andres situasjon. Vi greier knapt nok å tenke på annet enn oss selv og vår situasjon. Og handler deretter.

I etterpåklokskapens lys ser vi ting annerledes, men der og da - nei.

Mener

[morsan]

''Men tror du trådstarter overhodet vurderte hva kona måtte ønske eller ikke ønske, eller hva trådstarter selv ville ønsket hvis hun var den som var i konas situasjon?''

Nei, det tror jeg ikke. Når man står i en så - for seg selv - følelsesmessig kaotisk situasjon, så tenker man på seg selv.

''Jeg betviler sterkt på at slike tanker overhodet var med i bildet - hun valgte å ringe kona ene og alene for sin egen skyld og av hensyn til seg selv.''

Og det er helt normalt. Når vi opplever noe som er altoverskyggende, det være seg kjærlighetssorg eller å oppleve at noen nært oss dør eller at våre barn får problemer med venner, så greier vi ikke å sette oss inn i andres situasjon. Vi greier knapt nok å tenke på annet enn oss selv og vår situasjon. Og handler deretter.

I etterpåklokskapens lys ser vi ting annerledes, men der og da - nei.

Mener

''Og det er helt normalt. Når vi opplever noe som er altoverskyggende, det være seg kjærlighetssorg eller å oppleve at noen nært oss dør eller at våre barn får problemer med venner, så greier vi ikke å sette oss inn i andres situasjon. Vi greier knapt nok å tenke på annet enn oss selv og vår situasjon. Og handler deretter.

I etterpåklokskapens lys ser vi ting annerledes, men der og da - nei.''

Jeg er helt enig i det, og dette gjør også at slike telefonsamtaler som den ovenfor nevnte de facto finner sted, selv om ikke elskerinnen hadde det klart for seg om hun derved var ute etter hevn.

Men nå sitter vi her i etterpåklokskapens lys alle sammen, og i det lyset synes ihvertfall ikke jeg at denne telefonsamtalen er en handling som lar seg forsvare. I matematikkens verden blir to minus det samme som pluss, men i mellommenneskelige forhold synes jeg ikke det er gyldig.

[Gjest ViViola]

''Og det er helt normalt. Når vi opplever noe som er altoverskyggende, det være seg kjærlighetssorg eller å oppleve at noen nært oss dør eller at våre barn får problemer med venner, så greier vi ikke å sette oss inn i andres situasjon. Vi greier knapt nok å tenke på annet enn oss selv og vår situasjon. Og handler deretter.

I etterpåklokskapens lys ser vi ting annerledes, men der og da - nei.''

Jeg er helt enig i det, og dette gjør også at slike telefonsamtaler som den ovenfor nevnte de facto finner sted, selv om ikke elskerinnen hadde det klart for seg om hun derved var ute etter hevn.

Men nå sitter vi her i etterpåklokskapens lys alle sammen, og i det lyset synes ihvertfall ikke jeg at denne telefonsamtalen er en handling som lar seg forsvare. I matematikkens verden blir to minus det samme som pluss, men i mellommenneskelige forhold synes jeg ikke det er gyldig.

''Jeg er helt enig i det, og dette gjør også at slike telefonsamtaler som den ovenfor nevnte de facto finner sted, selv om ikke elskerinnen hadde det klart for seg om hun derved var ute etter hevn.''

Nei, det er en helt mennesklig reaksjonsform.

''Men nå sitter vi her i etterpåklokskapens lys alle sammen, og i det lyset synes ihvertfall ikke jeg at denne telefonsamtalen er en handling som lar seg forsvare.''

Og det er helt greit. Vi har alle meninger ut fra vår egen "erfaringsbase", ikke nødvendigvis slik at vi har erfaringer som er direkte knyttet til problemstillingen, men vi har gjort oss erfaringer av ulike slag på veien. Og det er det som kommer til uttrykk i etterpåklokskapens lys, særlig når man kun synser og ikke har følt på kroppen.

Personlig vet jeg virkelig ikke hva jeg vil i en slik problemstilling. På en måte vil jeg - som kone - vite, men samtidig vil jeg _ikke vite_ siden det å skilles ikke er et tema av ulike årsaker. Elskerinne har jeg ikke vært, men jeg kan meget vel forstå trådstarter også.

[Gjest Kayia]

''Og det er helt normalt. Når vi opplever noe som er altoverskyggende, det være seg kjærlighetssorg eller å oppleve at noen nært oss dør eller at våre barn får problemer med venner, så greier vi ikke å sette oss inn i andres situasjon. Vi greier knapt nok å tenke på annet enn oss selv og vår situasjon. Og handler deretter.

I etterpåklokskapens lys ser vi ting annerledes, men der og da - nei.''

Jeg er helt enig i det, og dette gjør også at slike telefonsamtaler som den ovenfor nevnte de facto finner sted, selv om ikke elskerinnen hadde det klart for seg om hun derved var ute etter hevn.

Men nå sitter vi her i etterpåklokskapens lys alle sammen, og i det lyset synes ihvertfall ikke jeg at denne telefonsamtalen er en handling som lar seg forsvare. I matematikkens verden blir to minus det samme som pluss, men i mellommenneskelige forhold synes jeg ikke det er gyldig.

''Men nå sitter vi her i etterpåklokskapens lys alle sammen, og i det lyset synes ihvertfall ikke jeg at denne telefonsamtalen er en handling som lar seg forsvare.'' Dette er jeg helt enig med deg i, og jeg er forundret over at folk ikke har tatt det til seg at trådstarter er glassklar på at hun har gjort dette for seg selv. _Hun_ ville vite hvorvidt mannen løy, og dette tillot hun seg å ringe kona for å få bekreftet.

På et forundeligvis endret historien seg, og det ble en gjengs oppfatning at trådstarter hadde tatt på seg et slags medsøsterlig ansvar, og ville gjøre det beste for kona gjennom å meddele at mannen hennes var en tosk. Merkelig vending...

[morsan]

''Men nå sitter vi her i etterpåklokskapens lys alle sammen, og i det lyset synes ihvertfall ikke jeg at denne telefonsamtalen er en handling som lar seg forsvare.'' Dette er jeg helt enig med deg i, og jeg er forundret over at folk ikke har tatt det til seg at trådstarter er glassklar på at hun har gjort dette for seg selv. _Hun_ ville vite hvorvidt mannen løy, og dette tillot hun seg å ringe kona for å få bekreftet.

På et forundeligvis endret historien seg, og det ble en gjengs oppfatning at trådstarter hadde tatt på seg et slags medsøsterlig ansvar, og ville gjøre det beste for kona gjennom å meddele at mannen hennes var en tosk. Merkelig vending...

''På et forundeligvis endret historien seg, og det ble en gjengs oppfatning at trådstarter hadde tatt på seg et slags medsøsterlig ansvar, og ville gjøre det beste for kona gjennom å meddele at mannen hennes var en tosk. Merkelig vending...''

;-) Skjer hver gang disse trådene kommer;-)

[frosken]

''Men nå sitter vi her i etterpåklokskapens lys alle sammen, og i det lyset synes ihvertfall ikke jeg at denne telefonsamtalen er en handling som lar seg forsvare.'' Dette er jeg helt enig med deg i, og jeg er forundret over at folk ikke har tatt det til seg at trådstarter er glassklar på at hun har gjort dette for seg selv. _Hun_ ville vite hvorvidt mannen løy, og dette tillot hun seg å ringe kona for å få bekreftet.

På et forundeligvis endret historien seg, og det ble en gjengs oppfatning at trådstarter hadde tatt på seg et slags medsøsterlig ansvar, og ville gjøre det beste for kona gjennom å meddele at mannen hennes var en tosk. Merkelig vending...

''Dette er jeg helt enig med deg i, og jeg er forundret over at folk ikke har tatt det til seg at trådstarter er glassklar på at hun har gjort dette for seg selv. _Hun_ ville vite hvorvidt mannen løy, og dette tillot hun seg å ringe kona for å få bekreftet.

''

Enig.

[Gjest ViViola]

''Men nå sitter vi her i etterpåklokskapens lys alle sammen, og i det lyset synes ihvertfall ikke jeg at denne telefonsamtalen er en handling som lar seg forsvare.'' Dette er jeg helt enig med deg i, og jeg er forundret over at folk ikke har tatt det til seg at trådstarter er glassklar på at hun har gjort dette for seg selv. _Hun_ ville vite hvorvidt mannen løy, og dette tillot hun seg å ringe kona for å få bekreftet.

På et forundeligvis endret historien seg, og det ble en gjengs oppfatning at trådstarter hadde tatt på seg et slags medsøsterlig ansvar, og ville gjøre det beste for kona gjennom å meddele at mannen hennes var en tosk. Merkelig vending...

Jeg tror nok at trådstarters motiver er helt mennesklige, så jeg greier liksom ikke å fordømme...

[Gjest Over og ut.]

''Men nå sitter vi her i etterpåklokskapens lys alle sammen, og i det lyset synes ihvertfall ikke jeg at denne telefonsamtalen er en handling som lar seg forsvare.'' Dette er jeg helt enig med deg i, og jeg er forundret over at folk ikke har tatt det til seg at trådstarter er glassklar på at hun har gjort dette for seg selv. _Hun_ ville vite hvorvidt mannen løy, og dette tillot hun seg å ringe kona for å få bekreftet.

På et forundeligvis endret historien seg, og det ble en gjengs oppfatning at trådstarter hadde tatt på seg et slags medsøsterlig ansvar, og ville gjøre det beste for kona gjennom å meddele at mannen hennes var en tosk. Merkelig vending...

Du får lese de andre trådene litt bedre, så ser du kanskje det handler om at flere av oss vil vite -uavhengig av grunn, og selv av en elskerinne. Vi ønsker bare å vite.

[morsan]

Jeg tror nok at trådstarters motiver er helt mennesklige, så jeg greier liksom ikke å fordømme...

''trådstarters motiver er helt mennesklige''

Uansett er jo ikke selve telefonsamtalen det verste hun har gjort, da;-)

Jeg har full forståelse for at hun isolert seg føler seg som et offer fordi denne mannen "lurte" henne, og at man kan føle kjærlighetssorg over selv den verste drittsekk er jo et ubestridt faktum.

Men det er stor forskjell på at kona f eks stoler på ektemannen sier han er på f eks forretningsreise mens han istedet boller rundt med elskerinnen, og det med åpne øyne å være sammen _i ett år_ med en mann som _fortsatt_ er gift, som _fortsatt_ bor sammen med sin kone, men hele tiden bedyrer at det kanskjehvissomatte kunne tenkes å være på oppbruddets rand.

[Gjest Kayia]

Du får lese de andre trådene litt bedre, så ser du kanskje det handler om at flere av oss vil vite -uavhengig av grunn, og selv av en elskerinne. Vi ønsker bare å vite.

Jeg har lest de andre trådene, men nå var det ikke hver enkelt dolers behov for å vite eller ei jeg kommenterte. Jeg kommenterte at jeg syns det er snedig at trådstarter plutselig blir tilskrevet andre intensjoner for å ringe kona enn de hun selv oppgir.

[Gjest Kayia]

Jeg tror nok at trådstarters motiver er helt mennesklige, så jeg greier liksom ikke å fordømme...

Jeg for min del greier ikke helt å forstå hvordan en kvinne som forteller at hun møtte en _gift singel mann_ for alvor kan mene at hun har blitt lurt.

Gift singel mann da gitt.

[Gjest ViViola]

Jeg for min del greier ikke helt å forstå hvordan en kvinne som forteller at hun møtte en _gift singel mann_ for alvor kan mene at hun har blitt lurt.

Gift singel mann da gitt.

''Jeg for min del greier ikke helt å forstå hvordan en kvinne som forteller at hun møtte en _gift singel mann_ for alvor kan mene at hun har blitt lurt.''

He-he.

Jeg har vel hørt verre forklaringer...

[Gjest ViViola]

''trådstarters motiver er helt mennesklige''

Uansett er jo ikke selve telefonsamtalen det verste hun har gjort, da;-)

Jeg har full forståelse for at hun isolert seg føler seg som et offer fordi denne mannen "lurte" henne, og at man kan føle kjærlighetssorg over selv den verste drittsekk er jo et ubestridt faktum.

Men det er stor forskjell på at kona f eks stoler på ektemannen sier han er på f eks forretningsreise mens han istedet boller rundt med elskerinnen, og det med åpne øyne å være sammen _i ett år_ med en mann som _fortsatt_ er gift, som _fortsatt_ bor sammen med sin kone, men hele tiden bedyrer at det kanskjehvissomatte kunne tenkes å være på oppbruddets rand.

''og at man kan føle kjærlighetssorg over selv den verste drittsekk er jo et ubestridt faktum.''

Og det er her forklaringen på hele elskerinnens opptreden ligger, tror jeg, for når man er såret og tråkket på og ikke minst forbannet på seg selv (for man skjønner jo at man har vært dum) - så rettferdiggjør man sine følelser og handler ut fra slik man selv mener er riktig.

''Men det er stor forskjell på at kona f eks stoler på ektemannen sier han er på f eks forretningsreise mens han istedet boller rundt med elskerinnen, og det med åpne øyne å være sammen _i ett år_ med en mann som _fortsatt_ er gift, som _fortsatt_ bor sammen med sin kone, men hele tiden bedyrer at det kanskjehvissomatte kunne tenkes å være på oppbruddets rand.''

Har ingen problemer med å være enig med deg i dette avsnittet, og jeg tipper trådstarter er sint på seg selv også for å ha trodd på sniken.

[Gjest vingla]

Nick har svært lite med dette å gjøre.

Jeg har vært i den situasjonen, begge faktisk.

Jeg har vært den som mannen har vært utro mot. Og elskerinna hans tok kontakt med meg og vi pratet om det som var skjedd. Hun hoverte til tider, men by meens, hu knulla jo mannen min opptil flere ganger da.

Jeg vil vite, så fort som mulig. Og evner å forholde meg rolig til elskerinner.

Jeg har også vært i trådstarters sko. Vært ung og ble lurt. Før jeg skjønte hva som skjedde så ringte kona hans meg. Hun inrømte at forholdet slettes ikke var bra men hun var ikke interessert i å gi slipp. Vi snakket sammen flere ganger og den kvelden han pakket sakene sine og var på veg til meg så ringte hun og ba meg komme ned.

Jeg møtte opp og sammen konfronterte vi ham.

Skjønner du nå at jeg vet meget godt hva jeg snakker om.

Jeg står svært fast ved at jeg vil vite, samme hvem det er fra. Og elskerinner skremmer ikke meg.

Jeg har også opplevd at eksen min var utro mot meg. Hun han hadde vært utro med, ringte meg og fortalte det. Det er selvsagt ikke noe gøy å høre. Men jeg var også faktisk veldig glad for at jeg hadde fått vite det..

Det er min bakgrunn for at jeg alltid vil vite sannheten.

[Gjest Like hoverende du kanskje?]

Jeg har også opplevd at eksen min var utro mot meg. Hun han hadde vært utro med, ringte meg og fortalte det. Det er selvsagt ikke noe gøy å høre. Men jeg var også faktisk veldig glad for at jeg hadde fått vite det..

Det er min bakgrunn for at jeg alltid vil vite sannheten.

Skjønner deg

Rart at det for så mange andre skal være så merkelig at noen føler sånn som oss. Det sjokkerer meg litt egentlig.