Jeg har snakket med kona hans!

[morsan]

Vet du, hva som er rett eller galt aner jeg ikke og det finnes vel heller ingen fasit. Det jeg kan si er at jeg hadde ønsket å vite, uavhengig av grunn, uavhengig om dette var ren skjær hevn (som det så absolutt er i mange tilfeller), uavhengig om hans elskerinne visste han var gift, jeg ville ønsket å vite.

Jeg ser poenget ditt klart og tydelig, og jeg forstår at det blir helt på bærtur å kalle det en "tjeneste", men dersom jeg var gift og min mann hadde en affære, så håper jeg for gudsskyld hun hadde sagt ifra dersom han eller andre ikke hadde hatt baller nok til å være ærlig.

''dersom han eller andre ikke hadde hatt baller nok til å være ærlig.''

...og hadde han hatt ENDA mer baller, så hadde han aldri vært utro i utgangspunktet! ;-)

[Gjest xbellax]

''dersom han eller andre ikke hadde hatt baller nok til å være ærlig.''

...og hadde han hatt ENDA mer baller, så hadde han aldri vært utro i utgangspunktet! ;-)

Presis!

[henrikke71]

Ja. jeg lot meg lure av denne mannen, og har lært av dette.

Men er det så vannskelig å forstå at jeg ikke har gjort dette for å ta hevn, er forsmådd fordi han valgte kona i stedenfor (gjentar at jeg gjorde det slutt med han), men kanskje jeg faktisk hadde et behov for å få sannheten da dette gikk på psyken løs?

Er det vannskelig å skjønne at jeg har vært veldig langt nede på grunn av denne mannen og alle løgnene han serverte meg, og at det ikke hjalp at han fortsatte å spille på min samvittigjet og fikk meg til å føle meg ekstremt hjelpesløs og liten?

Jeg har forsøkt å snakke med han flere ganger etter at JEG gjorde det slutt med han, men han fortsatte sitt syke spill og fortsatte å dra meg ned i søla med enda flere løgner? Han visste nøyaktig hvor mitt svake punkt var og har utnyttet dette til de grader.

Å snakke med kona hans var siste utvei for å klare å komme videre i livet. Hva med at jeg har behov for å ha det bra psykisk, og ikke gå konstant rundt med bekymringer og ubesvarte spørsmål? Er det noen som faktisk kan tro at jeg også har vært et "offer" her?

Jeg har det i allefall veldig bra nå (ikke på en triumferende måte), og har fått bekreftet alle mine mistanker og kan nå endelig legge alt det vonde bak meg og begynne å leve livet igjen.

Dette innlegget er en eneste stor unnskyldning for at DU hadde behov for å si fra til kona for å lette på DINE egne sorger. Jeg skjønner at du fortsatt er så overskygget av sorg at du ikke kan se det.

[Gjest mener jeg]

Ja. jeg lot meg lure av denne mannen, og har lært av dette.

Men er det så vannskelig å forstå at jeg ikke har gjort dette for å ta hevn, er forsmådd fordi han valgte kona i stedenfor (gjentar at jeg gjorde det slutt med han), men kanskje jeg faktisk hadde et behov for å få sannheten da dette gikk på psyken løs?

Er det vannskelig å skjønne at jeg har vært veldig langt nede på grunn av denne mannen og alle løgnene han serverte meg, og at det ikke hjalp at han fortsatte å spille på min samvittigjet og fikk meg til å føle meg ekstremt hjelpesløs og liten?

Jeg har forsøkt å snakke med han flere ganger etter at JEG gjorde det slutt med han, men han fortsatte sitt syke spill og fortsatte å dra meg ned i søla med enda flere løgner? Han visste nøyaktig hvor mitt svake punkt var og har utnyttet dette til de grader.

Å snakke med kona hans var siste utvei for å klare å komme videre i livet. Hva med at jeg har behov for å ha det bra psykisk, og ikke gå konstant rundt med bekymringer og ubesvarte spørsmål? Er det noen som faktisk kan tro at jeg også har vært et "offer" her?

Jeg har det i allefall veldig bra nå (ikke på en triumferende måte), og har fått bekreftet alle mine mistanker og kan nå endelig legge alt det vonde bak meg og begynne å leve livet igjen.

"Å snakke med kona hans var siste utvei for å klare å komme videre i livet. Hva med at jeg har behov for å ha det bra psykisk, og ikke gå konstant rundt med bekymringer og ubesvarte spørsmål? Er det noen som faktisk kan tro at jeg også har vært et "offer" her? "

Du har det kanskje bra etter dette, men kona hadde hatt det bedre om du hadde holdt deg unna ekteskapet deres i utgangspunktet. Et ekteskap er ikke over før en har flyttet ut. Hva med den psykiske helsa til kona! Beklager, men for meg er ikke du et offer i dette, selv om du sikkert har hatt det vondt.

Så kona skulle redde din psyke, fordi det gikk på helsa løs for deg? Det ansvaret har hun vitterligen ikke, og du har ingen rett til å legge det på henne og bruke henne til å få sjelefred. For meg fremstår du som en naiv egoist.

Først blander du deg inn i en annens ekteskap, og så skal den personen redde deg etterpå. Nei vet du hva!!

[henrikke71]

Vet du, hva som er rett eller galt aner jeg ikke og det finnes vel heller ingen fasit. Det jeg kan si er at jeg hadde ønsket å vite, uavhengig av grunn, uavhengig om dette var ren skjær hevn (som det så absolutt er i mange tilfeller), uavhengig om hans elskerinne visste han var gift, jeg ville ønsket å vite.

Jeg ser poenget ditt klart og tydelig, og jeg forstår at det blir helt på bærtur å kalle det en "tjeneste", men dersom jeg var gift og min mann hadde en affære, så håper jeg for gudsskyld hun hadde sagt ifra dersom han eller andre ikke hadde hatt baller nok til å være ærlig.

Ja, DU hadde syntes det, men det er jo ikke dermed gitt at ANDRE synes det? Blir litt satt ut jeg også nå, forstår du ikke hva jeg mener?

[Gjest xbellax]

Ja, DU hadde syntes det, men det er jo ikke dermed gitt at ANDRE synes det? Blir litt satt ut jeg også nå, forstår du ikke hva jeg mener?

Jo selvsagt skjønner jeg hva du mener henrikke71. Men jeg er ikke "alle", det er derfor jeg gang på gang poengterer hva -jeg- hadde ønsket.

[Gjest det mener jeg da]

Dette innlegget er en eneste stor unnskyldning for at DU hadde behov for å si fra til kona for å lette på DINE egne sorger. Jeg skjønner at du fortsatt er så overskygget av sorg at du ikke kan se det.

For meg virker det som om mange her projiserer mannens svik over på elskerinnen. Det er mye enklere å legge skylden på en elskerinne, enn å måtte ta inn over seg det enorme sviket en person som står en nærmest av alle har gjordt mot en selv.

[Gjest på den andre siden]

Dette innlegget er en eneste stor unnskyldning for at DU hadde behov for å si fra til kona for å lette på DINE egne sorger. Jeg skjønner at du fortsatt er så overskygget av sorg at du ikke kan se det.

Det er nærmere 4 mnd siden jeg gjorde det slutt med han. Det er lenge siden sist jeg gråt over denne taperen, men det har vært mye ubesvart som har gnagd i sjelen og gjort at jeg ikke fikk fred, det har jeg nå endelig fått og har det veldig bra.

Han har faktisk beklaget ovenfor meg alt og innrømmet at han har jugd til meg og påtatt seg all skyld for situasjonen han her i nå, bare synd han ikke kunne innrømme dette litt tidligere, slik at jeg ikke måtte ta kontakt med kona for å få vite sannheten.

[Gjest Like hoverende du kanskje?]

Hadde min mann vært utro, er elskerinnen den siste jeg ville hørt det fra.

Ja, *sukk* jeg er veldig, veldig, veldig klar over at en hel del av dere mener det.

MEN det går ikke an at dere alle hardnakket mener at det nødvendigvis må være egosistisk og feil at en elskerinne sier i fra til en kone, for vi er også fler her som ønsker å vite, om så fra elskerinna.

Så dere må gjerne få lov å leve i uvisshet fordi dere ikke ønsker å vite fra elskerinna, men vi er også en hel del kvinner i norges land som ønsker å vite om våre menns utroskap, og det ikke har all verdens verdi om dette altså kommer fra elskerinna hans.

Det er det jeg vil frem til her.

[morsan]

"Å snakke med kona hans var siste utvei for å klare å komme videre i livet. Hva med at jeg har behov for å ha det bra psykisk, og ikke gå konstant rundt med bekymringer og ubesvarte spørsmål? Er det noen som faktisk kan tro at jeg også har vært et "offer" her? "

Du har det kanskje bra etter dette, men kona hadde hatt det bedre om du hadde holdt deg unna ekteskapet deres i utgangspunktet. Et ekteskap er ikke over før en har flyttet ut. Hva med den psykiske helsa til kona! Beklager, men for meg er ikke du et offer i dette, selv om du sikkert har hatt det vondt.

Så kona skulle redde din psyke, fordi det gikk på helsa løs for deg? Det ansvaret har hun vitterligen ikke, og du har ingen rett til å legge det på henne og bruke henne til å få sjelefred. For meg fremstår du som en naiv egoist.

Først blander du deg inn i en annens ekteskap, og så skal den personen redde deg etterpå. Nei vet du hva!!

Bra innlegg!

[Gjest mener jeg]

Det er nærmere 4 mnd siden jeg gjorde det slutt med han. Det er lenge siden sist jeg gråt over denne taperen, men det har vært mye ubesvart som har gnagd i sjelen og gjort at jeg ikke fikk fred, det har jeg nå endelig fått og har det veldig bra.

Han har faktisk beklaget ovenfor meg alt og innrømmet at han har jugd til meg og påtatt seg all skyld for situasjonen han her i nå, bare synd han ikke kunne innrømme dette litt tidligere, slik at jeg ikke måtte ta kontakt med kona for å få vite sannheten.

Så her trumfer ditt behov for sannheten alt? Klarer du ikke å se hvor egoistisk det er, tatt i betraktning hva du har gjort mot denne kvinnen?

At mannen er en drittsekk er greit nok, men akkurat nå er det du som har skrevet dette innlegget.

[Gjest Ulvinnen]

Ja, *sukk* jeg er veldig, veldig, veldig klar over at en hel del av dere mener det.

MEN det går ikke an at dere alle hardnakket mener at det nødvendigvis må være egosistisk og feil at en elskerinne sier i fra til en kone, for vi er også fler her som ønsker å vite, om så fra elskerinna.

Så dere må gjerne få lov å leve i uvisshet fordi dere ikke ønsker å vite fra elskerinna, men vi er også en hel del kvinner i norges land som ønsker å vite om våre menns utroskap, og det ikke har all verdens verdi om dette altså kommer fra elskerinna hans.

Det er det jeg vil frem til her.

Jeg syns det høres ut som om du prøver å rettferdiggjøre at du stod i med en gift mann ved å informere kona hans i ettertid.

To gale handlinger blir ikke en riktig.

[Dorthe]

Går det virkelig ikke an å forstå hva jeg skriver eller driver du regelrett med kverulering

Jeg snakker ikke for elskerinnens side, jeg snakker for konas side.

Dere mener at det er egoistisk å si i fra til en bedratt kone.

Hvis trådstarter eller noen andre knuller min mann så vil jeg svært gjerne at de, være seg det er elskerinnen, naboen, mora mi, eller hvem som helst annen forteller meg det.

HVIS JEG ER KONE, HVIS MANN ER MEG UTRO, SÅ ØNSKER JEG Å VITE DET, OG SYNES IKKE DET ER NOE PROBLEMATISK AT DET ER ELSKERINNA TIL MIN MANN SOM RINGER MEG OG SIER IFRA.

Er jeg håpløs i norsk eller går det fryktelig tregt hos noen av dere?

Det er helt å respektere at noen koner ikke vil vite, men det burde vel være svært så klart nå at det er mange, mange koner som vil vite, og som ikke bryr seg om at det er elskerinna som sier det, om det av hevn el.

For det de bryr seg om er : sannheten!!!

Og nei, dette her dreier seg ikke bare om meg, men det gjelder en side av saken og den ønsker jeg selvsakt å få frem siden en del av dere går fryktelig hardt ut mot trådstarter.

Som jeg har skrevet før, når mannen er utro vil de fleste koner skjønne det. De trenger faktisk ikke å få det pr telefon av elskerinnen.

Jeg snakker nå om at mannen har en fast elskerinne, ikke et ONS. Det vil de fleste ekteskap overleve hvis kona ikke får vite om det.

[Gjest Like hoverende du kanskje?]

Jeg syns det høres ut som om du prøver å rettferdiggjøre at du stod i med en gift mann ved å informere kona hans i ettertid.

To gale handlinger blir ikke en riktig.

Kverulering fra ende til annen.

HVIS NOEN KNULLER MANNEN MIN SÅ VIL JEG VITE DET.

JEG RETTFERDIGJØR IKKE NOE. JEG VIL VITE SANNEHTEN.

Makan til sirruphjerner har jeg ikke vært borti på jeg vet ikke hvor lenge

*ler oppgitt*

[Gjest xbellax]

Som jeg har skrevet før, når mannen er utro vil de fleste koner skjønne det. De trenger faktisk ikke å få det pr telefon av elskerinnen.

Jeg snakker nå om at mannen har en fast elskerinne, ikke et ONS. Det vil de fleste ekteskap overleve hvis kona ikke får vite om det.

"Jeg snakker nå om at mannen har en fast elskerinne, ikke et ONS. Det vil de fleste ekteskap overleve hvis kona ikke får vite om det." Det er langt bedre å fortsette som før og dermed leve på en løgn? Et utroskap kan enten ødelegge forholdet eller man velger å jobbe seg gjennom det for å forhåpentligvis komme nærmere hverandre. Poenget er at man ikke har mulighet for å ta et slikt valg når man ikke kjenner sannheten.

[Dorthe]

Ja, jeg er et ganske kjent nick her inne. Men jeg bruker sjelden fast nick lenger.

Det har ingen ting å si i denne tråden. Hvis du leser svarene mine så bør du kunne se at disse er ganske så korrekte og lite spydige. Faktisk så vil jeg påstå at det var Dorthe som skled ut her nå ved å påstå at mannen min var meg utro. Dette har ingen ting med denne diskusjonen å gjøre.

Og det var når hun begynte å slenge rundt seg med at alle var utro, at min mann var utro etc jeg begynte å formulere meg litt krasst.

Jeg har debattert like korrekt som hvem som helst annen her, men det har vært noen krasse angripener den ene vegen og jeg har nok vært litt krass da den andre vegen.

Les bedre, jeg har aldri påstått at mannen din er utro, jeg skrev du vet ikke hvor mange ganger mannen din har vært utro, det kan bety fra 0-100.

Hadde mannen din vært utro stadig vekk, hadde du oppdaget det.

[henrikke71]

Går det virkelig ikke an å forstå hva jeg skriver eller driver du regelrett med kverulering

Jeg snakker ikke for elskerinnens side, jeg snakker for konas side.

Dere mener at det er egoistisk å si i fra til en bedratt kone.

Hvis trådstarter eller noen andre knuller min mann så vil jeg svært gjerne at de, være seg det er elskerinnen, naboen, mora mi, eller hvem som helst annen forteller meg det.

HVIS JEG ER KONE, HVIS MANN ER MEG UTRO, SÅ ØNSKER JEG Å VITE DET, OG SYNES IKKE DET ER NOE PROBLEMATISK AT DET ER ELSKERINNA TIL MIN MANN SOM RINGER MEG OG SIER IFRA.

Er jeg håpløs i norsk eller går det fryktelig tregt hos noen av dere?

Det er helt å respektere at noen koner ikke vil vite, men det burde vel være svært så klart nå at det er mange, mange koner som vil vite, og som ikke bryr seg om at det er elskerinna som sier det, om det av hevn el.

For det de bryr seg om er : sannheten!!!

Og nei, dette her dreier seg ikke bare om meg, men det gjelder en side av saken og den ønsker jeg selvsakt å få frem siden en del av dere går fryktelig hardt ut mot trådstarter.

Meg meg meg, det er jo det det hele handler om for deg.

[Dorthe]

"Jeg snakker nå om at mannen har en fast elskerinne, ikke et ONS. Det vil de fleste ekteskap overleve hvis kona ikke får vite om det." Det er langt bedre å fortsette som før og dermed leve på en løgn? Et utroskap kan enten ødelegge forholdet eller man velger å jobbe seg gjennom det for å forhåpentligvis komme nærmere hverandre. Poenget er at man ikke har mulighet for å ta et slikt valg når man ikke kjenner sannheten.

Hvis du har et godt ekteskap med mannen din, synes du da ikke det er verdt å gå videre selv om han har gjort en feil. Synes du et nummer betyr mer enn ekteskapet ditt.

[Gjest Like hoverende du kanskje?]

Som jeg har skrevet før, når mannen er utro vil de fleste koner skjønne det. De trenger faktisk ikke å få det pr telefon av elskerinnen.

Jeg snakker nå om at mannen har en fast elskerinne, ikke et ONS. Det vil de fleste ekteskap overleve hvis kona ikke får vite om det.

Du har laget deg din egen ide om hvordan et ekteskap skal være.

Det er ikke alle kvinner som vil live i uvisshet, er det så vanskelig å skjønne?

Det har ikke noe med om ekteskapet ville overlevd eller ikke, ons eller lang tid.

Poenget er at mange av oss ikke nødvendigvis ser på det som ødeleggende eller negativt at ei elskerinne ringer oss og forteller om mannens utroskap.

Altså, hvis jeg hadde vært trådstarters manns kone. Altså kona, så ville jeg IKKE føle det negativt at trådstarter ringte meg og fortalte. Fordi jeg ville vite sannheten samme hva.

Altså, konkusjonen blir: Hvis kona til mannen til trådstarter er som meg, så har IKKE trådstarter ødelagt ennå et liv, må bære mitt tap på sine skuldre og bla bla bla

Vi kan ikke vite hvilke ekteskap som vil klare hva. Men vi bør nå vite at noen vil ønske å ikke vite, men andre VIL vite.

Og er kona det snakkes om her som meg og de med meg så har IKKE trådstarter ødelagt noen ting ved å ringe.

Det som er ødelagt står mannen for. Men det tar heller kvinner som oss, i steden for å leve i uvisshet.

Jeg må være ræva i norsk altså, for dette her går bare ikke an at jeg må forklare tredve ganger i en tråd.

[Gjest xbellax]

Hvis du har et godt ekteskap med mannen din, synes du da ikke det er verdt å gå videre selv om han har gjort en feil. Synes du et nummer betyr mer enn ekteskapet ditt.

Det er det som er poenget mitt. Jeg vil kunne vite for så å ta et valg, jeg vil ikke at noe skal "gjemmes vekk" for at ekteskapet skal gå på skinner. Et ekteskap er forbannet hardt arbeid, vi gjør feil hele tiden og det må det være rom for. Men jeg vil ha sannheten slik at jeg kan ta et valg om jeg ønsker å satse videre og jobbe oss gjennom det, eller gå. Jeg får ikke den muligheten når ingen forteller meg, da blir ekteskapet mitt et hån.