Å følge opp barna etter samlivsbrudd

[laban]

Jeg er fullstendig klar over at ikke alle har mulighet til å være med til enhver tid, av gitte årsaker.

Nå vil jeg samtidig få pressisere at det ikke var JEG som først kommenterte dette overfor våre venner, men det var hun som kommenterte dette overfor meg.. at vi begge var med..

Nei, jeg mener ikke å fremheve oss og skryte av at vi begge er med til enhver tid, men når vi nå har det som vi har det, synes jeg det bare skulle mangle om ikke jeg skulle være med ungene mine på aktiviteter, selv om det er min frihelg..

Om jeg alltid gjør det, vet jeg ikke, men det jeg ville aldri hatt samvittighet til å kutte ut ungene mine dersom jeg ikke egentlig hadde noe annet "vettig" å gjøre..

Det er min mening.. -Dessuten vet jeg hvordan det føles å ha foreldre som ikke stiller opp.. -Men mine gjorde det så og si aldri... Er vel det jeg har i bakhodet når jeg ønsker å følge ungene mine mest mulig.

Det er jo ikke noe rart at du prioriterer dette veldig høyt dersom du selv følte på at foreldrene dine deltok for lite i din oppvekst.

Unger er også forskjellige. Det finnes de som ønsker at de av og til _ikke_ hadde foreldrene på tribunen / i salen, men var en av dem som bare fikk skyss dit med en kamerat / venninne og ikke hadde noe "eget" publikum.

Ingen kan gjøre alle til lags :-)

[Mrs. Wallace]

Jeg synes jeg hører en smule selvskryt i dette innlegget..du fremhever at du og pappaen begge stiller opp for barna deres og kritiserer andre som velger barnefri helg og gjør andre ting.

Når mine barn er hos pappa har jeg fri og det med god samvittighet. Vi samarbeider godt og i noen tilfeller er vi begge to på arenaen om noe skjer, men det er ikke ofte. Det har forøvrig ikke vært noen selvfølge at vi stilte begge to selv da vi var gift. Med flere barn og stadig ting å være med på rekker man ikke over alt. Og en forelder på tribunen er bedre en ingen. Likevel mener jeg vi er flinke til å følge opp barna.

Godt svar. )

[jubalong70]

Tror hver og en må finne den måten som passer seg best

[Gjest Også skilt, men er med så ofte jeg kan!]

Ja, og enkelte mener kanskje også at alle fire (inkl. de nye partnerne) alltid bør møte opp. Jeg ser for meg at skoler, aulaer og kulturhus må bygges kraftig ut etter hvert, for å huse alle pårørende når barna opptrer. For antall besteforeldre øker jo også tilsvarende med de nye familene. Nå mangler vi bare ex-steforeldrene på banen !

Er det ingen her som faktisk leser hva trådstarteren skriver? Det er det andre moren som kommenterer at trådstarteren bruker "frihelgene" sine på å stille opp for ungene.

Her synes jeg det er litt mange fraskilte mødre som forsvarer sin dårlige samvittighet ved å rakke ned på trådstarteren, som faktisk gjør en innsats for å følge opp barna sine.

Det er da ingen grunn til å halshugge henne for det vel?!!

Jeg er også skilt, men min eks og jeg klarer å omgås ute sammen.

Da jeg fikk barn, påtok jeg meg også et ansvar og en oppgave. En av disse oppgavene var å følge de opp.

Når man er skilt er en av konsekvensene at man ikke får sett barna sine så ofte som man gjerne ønsker (gjelder i allefall for meg). Derfor legger ikke jeg stor vekt på "frihelger" og ikke.

Jeg er med når jeg kan og kan jeg ikke, neivel, så kan jeg ikke. Likevel skal jeg ha en meget god grunn for å prioritere bort barna mine! -Der kommer nok en ny kjæreste på 2. plass..

Har også en bekjent mor som velger kjæreste fremfor barn, og som stolt kommer drassende med ny kjæreste på barnas arrangementer når hun har de. Jeg synes det tar litt av, men det er min mening.

Poenget mitt er i allefall at trådstarter reagerte på at kommentaren kom fordi hun faktisk valgte å prioritere ungene fremfor en ny kjæreste.

Synes det er flott, jeg at noen faktisk har mulighet til dette, og som gjør det!

Dere andre som har svart her inne, bør tenke dere litt om og lese svarene deres.. Her oser det av dårlig samvittighet

[Spirello]

Jeg har omsorgen for vårt barn, han er hos faren annen hver helg og en dag i uka. Når jeg har frihelg, så er jeg ikke sammen med dem.. Han er bare 3,5 år da, så driver ikke med noen aktivitet ennå. Men hvis han skulle spilt kamp el. hadde jeg stilt opp på det, og da hadde sikkert samboern min blitt med og. Han har jo også på en måte daglig omsorg for sønnen min.

Når det er påskefrokost, lucia, sommeravslutning osv. i barnehagen går både faren og jeg, ikke min samboer. Han hadde blitt med hvis faren ikke var med. Ikke fordi de ikke kan være sammen, men fordi det ser litt pussig ut med ørten foresatte som kommer synes vi da..

Det er ikke alle som synes det er like ålreit å gjøre ting sammen etter brudd, men heldigvis har eksen og jeg et godt forhold. Noen ganger føler ejg at faren også vil ha tid med gutten vår alene, siden han ikke ser han like mye som det jeg gjør. Tror det er viktig at de får alenetid sammen far og sønn også, vi bor ikke sammen og er ikke sammen - så vi vil heller ikke "late som" det overfor sønnen, men hvis det er spesielle ting som skjer stiller vi opp begge to - for hans skyld.

[Speak]

Alle må kunne ta de valgene som passer for dem.

Selv ville jeg vært til stede dersom barnet mitt var med på en konkurranse. (Unntaket er kanskje de sportene som har konkurranser hver eller hver annen helg). Dersom det var snakk om noen ganger i året så hadde jeg klart prioritert barnet. Ikke kun for barnets del, men fordi jeg synes det er kjempeartig å være med og se på:-)

[morsan]

Er det ingen her som faktisk leser hva trådstarteren skriver? Det er det andre moren som kommenterer at trådstarteren bruker "frihelgene" sine på å stille opp for ungene.

Her synes jeg det er litt mange fraskilte mødre som forsvarer sin dårlige samvittighet ved å rakke ned på trådstarteren, som faktisk gjør en innsats for å følge opp barna sine.

Det er da ingen grunn til å halshugge henne for det vel?!!

Jeg er også skilt, men min eks og jeg klarer å omgås ute sammen.

Da jeg fikk barn, påtok jeg meg også et ansvar og en oppgave. En av disse oppgavene var å følge de opp.

Når man er skilt er en av konsekvensene at man ikke får sett barna sine så ofte som man gjerne ønsker (gjelder i allefall for meg). Derfor legger ikke jeg stor vekt på "frihelger" og ikke.

Jeg er med når jeg kan og kan jeg ikke, neivel, så kan jeg ikke. Likevel skal jeg ha en meget god grunn for å prioritere bort barna mine! -Der kommer nok en ny kjæreste på 2. plass..

Har også en bekjent mor som velger kjæreste fremfor barn, og som stolt kommer drassende med ny kjæreste på barnas arrangementer når hun har de. Jeg synes det tar litt av, men det er min mening.

Poenget mitt er i allefall at trådstarter reagerte på at kommentaren kom fordi hun faktisk valgte å prioritere ungene fremfor en ny kjæreste.

Synes det er flott, jeg at noen faktisk har mulighet til dette, og som gjør det!

Dere andre som har svart her inne, bør tenke dere litt om og lese svarene deres.. Her oser det av dårlig samvittighet

Det er mange av oss som har svart som IKKE er fraskilt, så den der "dårlig samvittighet"-greia og "forsvare sseg" på du da dra lenger ut på landet med;-)

[laban]

Er det ingen her som faktisk leser hva trådstarteren skriver? Det er det andre moren som kommenterer at trådstarteren bruker "frihelgene" sine på å stille opp for ungene.

Her synes jeg det er litt mange fraskilte mødre som forsvarer sin dårlige samvittighet ved å rakke ned på trådstarteren, som faktisk gjør en innsats for å følge opp barna sine.

Det er da ingen grunn til å halshugge henne for det vel?!!

Jeg er også skilt, men min eks og jeg klarer å omgås ute sammen.

Da jeg fikk barn, påtok jeg meg også et ansvar og en oppgave. En av disse oppgavene var å følge de opp.

Når man er skilt er en av konsekvensene at man ikke får sett barna sine så ofte som man gjerne ønsker (gjelder i allefall for meg). Derfor legger ikke jeg stor vekt på "frihelger" og ikke.

Jeg er med når jeg kan og kan jeg ikke, neivel, så kan jeg ikke. Likevel skal jeg ha en meget god grunn for å prioritere bort barna mine! -Der kommer nok en ny kjæreste på 2. plass..

Har også en bekjent mor som velger kjæreste fremfor barn, og som stolt kommer drassende med ny kjæreste på barnas arrangementer når hun har de. Jeg synes det tar litt av, men det er min mening.

Poenget mitt er i allefall at trådstarter reagerte på at kommentaren kom fordi hun faktisk valgte å prioritere ungene fremfor en ny kjæreste.

Synes det er flott, jeg at noen faktisk har mulighet til dette, og som gjør det!

Dere andre som har svart her inne, bør tenke dere litt om og lese svarene deres.. Her oser det av dårlig samvittighet

De fleste mener at _både_ trådstarter _og_ denne andre moren som kritiserte henne, bør passe sine egne saker og la foreldre og barn, enten de bor sammen eller ikke, finne ut av dette selv.

Jeg synes du overdriver når du snakker om halshogging og dårlig samvittighet.

[mariaflyfly]

De fleste mener at _både_ trådstarter _og_ denne andre moren som kritiserte henne, bør passe sine egne saker og la foreldre og barn, enten de bor sammen eller ikke, finne ut av dette selv.

Jeg synes du overdriver når du snakker om halshogging og dårlig samvittighet.

''De fleste mener at _både_ trådstarter _og_ denne andre moren som kritiserte henne, bør passe sine egne saker og la foreldre og barn, enten de bor sammen eller ikke, finne ut av dette selv.''

Amen.

[laban]

Er det ingen her som faktisk leser hva trådstarteren skriver? Det er det andre moren som kommenterer at trådstarteren bruker "frihelgene" sine på å stille opp for ungene.

Her synes jeg det er litt mange fraskilte mødre som forsvarer sin dårlige samvittighet ved å rakke ned på trådstarteren, som faktisk gjør en innsats for å følge opp barna sine.

Det er da ingen grunn til å halshugge henne for det vel?!!

Jeg er også skilt, men min eks og jeg klarer å omgås ute sammen.

Da jeg fikk barn, påtok jeg meg også et ansvar og en oppgave. En av disse oppgavene var å følge de opp.

Når man er skilt er en av konsekvensene at man ikke får sett barna sine så ofte som man gjerne ønsker (gjelder i allefall for meg). Derfor legger ikke jeg stor vekt på "frihelger" og ikke.

Jeg er med når jeg kan og kan jeg ikke, neivel, så kan jeg ikke. Likevel skal jeg ha en meget god grunn for å prioritere bort barna mine! -Der kommer nok en ny kjæreste på 2. plass..

Har også en bekjent mor som velger kjæreste fremfor barn, og som stolt kommer drassende med ny kjæreste på barnas arrangementer når hun har de. Jeg synes det tar litt av, men det er min mening.

Poenget mitt er i allefall at trådstarter reagerte på at kommentaren kom fordi hun faktisk valgte å prioritere ungene fremfor en ny kjæreste.

Synes det er flott, jeg at noen faktisk har mulighet til dette, og som gjør det!

Dere andre som har svart her inne, bør tenke dere litt om og lese svarene deres.. Her oser det av dårlig samvittighet

Ikke *#()=! om jeg "prioriterer bort barna mine" eller løper fra "ansvar og oppgaver" om jeg iblant står over en fotballkamp.

Men siden jeg ikke har noen "ny kjæreste", unngår jeg kanskje at folk fordømmer meg av den grunn.

Dessuten finnes det folk med flere barn som skal følges opp. Det er vanskelig å være flere steder samtidig.

[srp1365380487]

Jeg syns faktisk det er kjempedeilig å få slippe å være supermamma på heltid. Noen ting er guttegreier eller far-sønn-greier, og det gjør INGEN VERDENS ting om ungene opplever at noen fellesskap har de med far, andre med mor.

Ingen er tjent med at jeg sliter meg ut. De helgene i året jeg ikke har mitt "særkullsbarn" syns jeg det er deilig å prioritere annerledes. Det har jeg kjempegod samvittighet for, ettersom jeg veit at ungen har det fint med pappa og føler seg sett og prioritert av pappa når de har sine samværsdager.

Samboeren min er litt mer "samvittighetsfull", han går på mye greier med særkullet og eksen, og det oppfattes sikkert som "flinkt" av mange. Men jeg veit at det i starten var veldig vanskelig og sårt - blant annet er det lett for at barn trur det betyr at mamma og pappa er i ferd med å flytte sammen igjen, og det ble mange runder med tårer og misforståelser... De måtte slutte å opptre på samme arena i en laaaaang periode, før de nå kan gjøre det igjen.

Så dette må dere faktisk ta på alvor, og våge å si det høyt: Ja, jeg og pappa kommer begge to, selv om vi ikke er kjærester og heller ikke skal bli det igjen!

[Katt-ja]

Det er jo ikke noe rart at du prioriterer dette veldig høyt dersom du selv følte på at foreldrene dine deltok for lite i din oppvekst.

Unger er også forskjellige. Det finnes de som ønsker at de av og til _ikke_ hadde foreldrene på tribunen / i salen, men var en av dem som bare fikk skyss dit med en kamerat / venninne og ikke hadde noe "eget" publikum.

Ingen kan gjøre alle til lags :-)

''Det finnes de som ønsker at de av og til _ikke_ hadde foreldrene på tribunen / i salen, men var en av dem som bare fikk skyss dit med en kamerat / venninne og ikke hadde noe "eget" publikum.''

_Må_ dere alltid være med - og begge to???? freser poden oppgitt :-) Synes fotballkampene hans er ukas høydepunkt, jeg da - så jeg gir meg ikke...

[Gjest Elextra]

Det er da ikke uvanlig at "bare" én av foreldrene er med på denslags, enten foreldrene bor sammen eller ikke?

Sånt synes jeg hver enkelt familie må få organisere selv.

''Det er da ikke uvanlig at "bare" én av foreldrene er med på denslags, enten foreldrene bor sammen eller ikke?

Sånt synes jeg hver enkelt familie må få organisere selv.''

Tenkte akkurat det samme.

[Gjest Elextra]

Jeg er fullstendig klar over at ikke alle har mulighet til å være med til enhver tid, av gitte årsaker.

Nå vil jeg samtidig få pressisere at det ikke var JEG som først kommenterte dette overfor våre venner, men det var hun som kommenterte dette overfor meg.. at vi begge var med..

Nei, jeg mener ikke å fremheve oss og skryte av at vi begge er med til enhver tid, men når vi nå har det som vi har det, synes jeg det bare skulle mangle om ikke jeg skulle være med ungene mine på aktiviteter, selv om det er min frihelg..

Om jeg alltid gjør det, vet jeg ikke, men det jeg ville aldri hatt samvittighet til å kutte ut ungene mine dersom jeg ikke egentlig hadde noe annet "vettig" å gjøre..

Det er min mening.. -Dessuten vet jeg hvordan det føles å ha foreldre som ikke stiller opp.. -Men mine gjorde det så og si aldri... Er vel det jeg har i bakhodet når jeg ønsker å følge ungene mine mest mulig.

''Det er min mening.. -Dessuten vet jeg hvordan det føles å ha foreldre som ikke stiller opp.. -Men mine gjorde det så og si aldri... ''

Enten man er gift eller ikke er det jo ikke snakk om at foreldre ikke stiller opp selv om bare den ene møter på barnas aktiviteter.

Mine foreldre stilte veldig opp i min oppvekst, og var interessert i alle mine aktiviteter. Likevel kan jeg knapt huske at begge to var med på mine aktiviteter i helgene, og det var ikke hver gang noen av dem var med. Slik var det for de fleste jeg kjente, tror jeg.

Jeg synes ikke det vitner om manglende interesser for barna om foreldrene også har interesse av å gjøre egne ting og/eller kanskje følger barna til ulike ting.

[morsan]

Det er jo ikke noe rart at du prioriterer dette veldig høyt dersom du selv følte på at foreldrene dine deltok for lite i din oppvekst.

Unger er også forskjellige. Det finnes de som ønsker at de av og til _ikke_ hadde foreldrene på tribunen / i salen, men var en av dem som bare fikk skyss dit med en kamerat / venninne og ikke hadde noe "eget" publikum.

Ingen kan gjøre alle til lags :-)

''Unger er også forskjellige. Det finnes de som ønsker at de av og til _ikke_ hadde foreldrene på tribunen / i salen, men var en av dem som bare fikk skyss dit med en kamerat / venninne og ikke hadde noe "eget" publikum. ''

Og noen ganger kommer det fullstendig motstridende meldinger;-)

En historie som ikke gjelder fritidsaktiviteter:

Husker en dag da jr gikk i 3. klasse. Han så litt anklagende på meg og sa "Hvorfor kommer du aldri innom på SFO mer? Det gjør jo X (dvs moren til en kompis)"

Så jeg bestemte meg derfor et par dager senere for å komme innom og "hente". Da jeg kom var han allerede i garderoben i ferd med å kle på seg, og så slo vi følge ut. Da sa han at jammen var det bra at det ikke var noen andre i garderoben akkurat da som så at han ble hentet, for _det_ hadde vært skikkelig flaut! ;-)

[laban]

''Unger er også forskjellige. Det finnes de som ønsker at de av og til _ikke_ hadde foreldrene på tribunen / i salen, men var en av dem som bare fikk skyss dit med en kamerat / venninne og ikke hadde noe "eget" publikum. ''

Og noen ganger kommer det fullstendig motstridende meldinger;-)

En historie som ikke gjelder fritidsaktiviteter:

Husker en dag da jr gikk i 3. klasse. Han så litt anklagende på meg og sa "Hvorfor kommer du aldri innom på SFO mer? Det gjør jo X (dvs moren til en kompis)"

Så jeg bestemte meg derfor et par dager senere for å komme innom og "hente". Da jeg kom var han allerede i garderoben i ferd med å kle på seg, og så slo vi følge ut. Da sa han at jammen var det bra at det ikke var noen andre i garderoben akkurat da som så at han ble hentet, for _det_ hadde vært skikkelig flaut! ;-)

Nettopp - jeg bare gjentar at ingen kan gjøre alle til lags. Noen ganger er det vanskelig nok å gjøre én fornøyd...

[morsan]

Nettopp - jeg bare gjentar at ingen kan gjøre alle til lags. Noen ganger er det vanskelig nok å gjøre én fornøyd...

Sant nok;-)

[Lillemus]

Ikke *#()=! om jeg "prioriterer bort barna mine" eller løper fra "ansvar og oppgaver" om jeg iblant står over en fotballkamp.

Men siden jeg ikke har noen "ny kjæreste", unngår jeg kanskje at folk fordømmer meg av den grunn.

Dessuten finnes det folk med flere barn som skal følges opp. Det er vanskelig å være flere steder samtidig.

''Ikke *#()=! om jeg "prioriterer bort barna mine" eller løper fra "ansvar og oppgaver" om jeg iblant står over en fotballkamp.''

*Hehe* Barneoppdragelse og barnas hverdag består av langt mer enn en fotballkamp i ny og ne ja. )

Jeg himlet litt med øynene for meg selv over det innlegget, men gadd ikke la meg provosere.

[Sommerbris]

Jeg syns faktisk det er kjempedeilig å få slippe å være supermamma på heltid. Noen ting er guttegreier eller far-sønn-greier, og det gjør INGEN VERDENS ting om ungene opplever at noen fellesskap har de med far, andre med mor.

Ingen er tjent med at jeg sliter meg ut. De helgene i året jeg ikke har mitt "særkullsbarn" syns jeg det er deilig å prioritere annerledes. Det har jeg kjempegod samvittighet for, ettersom jeg veit at ungen har det fint med pappa og føler seg sett og prioritert av pappa når de har sine samværsdager.

Samboeren min er litt mer "samvittighetsfull", han går på mye greier med særkullet og eksen, og det oppfattes sikkert som "flinkt" av mange. Men jeg veit at det i starten var veldig vanskelig og sårt - blant annet er det lett for at barn trur det betyr at mamma og pappa er i ferd med å flytte sammen igjen, og det ble mange runder med tårer og misforståelser... De måtte slutte å opptre på samme arena i en laaaaang periode, før de nå kan gjøre det igjen.

Så dette må dere faktisk ta på alvor, og våge å si det høyt: Ja, jeg og pappa kommer begge to, selv om vi ikke er kjærester og heller ikke skal bli det igjen!

Jeg er langt fra noen supermamma. Jeg er en mamma som synes det er gøy å følge opp ungene med vintersporten de holder på med. Sporten krever en del av foreldrene til alle utøverne, og de minste trenger hjelp til det de skal..

Da vi har to barn som trenger oppfølging på forskjellige plan, synes jeg det er på sin plass at jeg og pappan er med isteden for at andre foreldre må bli med en av dem, fordi mamma er med nye kjæresten sin på Joker..

-Jeg skrev bare i en bisetning nederst i tråden at jeg synes det var galt å ikke følge opp barna. DET har alle som har svart hengt seg opp i..

INGEN har kommentert at min venninne faktisk var den som KRITISERTE meg for å være med på min "frihelg"..

Alle gjør som en vil. Er det noen her inne som ser på meg som en supermamma fordi jeg er med ungene mine en dag de er hos pappa, ja, så får jeg si "Tusen Takk"

[srp1365380487]

Jeg er langt fra noen supermamma. Jeg er en mamma som synes det er gøy å følge opp ungene med vintersporten de holder på med. Sporten krever en del av foreldrene til alle utøverne, og de minste trenger hjelp til det de skal..

Da vi har to barn som trenger oppfølging på forskjellige plan, synes jeg det er på sin plass at jeg og pappan er med isteden for at andre foreldre må bli med en av dem, fordi mamma er med nye kjæresten sin på Joker..

-Jeg skrev bare i en bisetning nederst i tråden at jeg synes det var galt å ikke følge opp barna. DET har alle som har svart hengt seg opp i..

INGEN har kommentert at min venninne faktisk var den som KRITISERTE meg for å være med på min "frihelg"..

Alle gjør som en vil. Er det noen her inne som ser på meg som en supermamma fordi jeg er med ungene mine en dag de er hos pappa, ja, så får jeg si "Tusen Takk"

Jeg føler meg faktisk som en supermamma, jeg, det var ikke ironi en gang, det. Men jeg er som sagt glad det kan være på deltid - dvs at hver 14. dag får eksen min lov å være litt superpappa. Jeg har faktisk flere barn, og de har også krav på meg og min tid!

Da vi bodde sammen hendte det ALDRI at vi gikk begge på f eks foreldremøter. Den ene gikk, den andre passet unger. I dag når vi bor hver for oss er det fortsatt ingen grunn til å gjøre MER mht oppfølging enn før - vi er like gode eller dårlige foreldre da som nå, enten det er to eller færre personer der.

Jeg syns oppfølging, som det kalles nå til dags, er blitt et honnørord som er best på symbolplan. Mye oppfølging er synlig i lokalmiljøet, men er av liten betydning for barnets sjelelige utvikling. Jeg kjenner en familie som hadde en talentfull sønn; langt over gjennomsnittet dyktig på fotball. Der var det ikke snakk om at mor og far kom på kamp hver sin gang. Der var både mor, far og søster til stede på HVER BIDIGE trening...

Jeg syns og syntes da - at det var råttent gjort mot lillesøster. Ho markerte seg verken sportslig eller kunstnerisk på noe felt, men var nødt til - og oppdratt til - å være heiagjeng for brorens unike begavelse. Han kom på idrettsgymnas og gjør det visst bra, og alle syns sikkert at mor og far har fulgt opp så fint, og se bare, det funker... Men JEG syns foreldrene kunne ha bydd datteren litt nærhet og alenetid - de kunne ha blitt hjemme i alle fall en av de to og bare pusla puslespill eller bakt boller med jenta.

Laget trente minst 2 ganger i uka, og både mor og far var med, hver gang. Den tida snøyt de sin datter for, men du verden så flinke de var å "følge opp" sønnen. Bare synd at det tydeligste utsagnet man kan lese ut av atferden deres er: Mamma og pappa foretrekker flinke barn. De som er minder flinke får finne seg i å stå på sidelinja og ikke være gjenstand for dyrkelse!