Kommer ikke videre

[Gjest takløs]

Bruddet var i sommer, og jeg står fast i gammal dritt. Hvorfor? En helt praktisk ting, jeg får ikke eget sted å bo! Og hvordan får jeg da startet mitt nye liv?

Så jeg går fremdeles og tråkker i uskiftet bo, i våre felles ting, og jakter på ny bolig - hver eneste dag. Boligmangelen her er veldig tydelig;- det er ufattelig vanskelig å finne et sted å bo, eller kjøpe for den saks skyld.

Han - Ulven - skal ha huset, og siden vi har delt ansvar/omsorg kan jeg ikke flytte heller, selv om det ville gjort alt mye mye enklere. Pokker og, The Winner takes it All. Dama, Huset, Lykken...

Jeg vet bare ikke hva jeg skal gjøre - skiftet (snart) vil ikke gi meg noe særlig med penger heller, det hele synes ganske håpløst.

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, er bare så trøtt av det hele

[srp1365380487]

Hvorfor kan du ikke flytte?

[Gjest @krøll]

Hun kan ikke flytte fordi

1. hun får ikke tak i ny bolig i byen hun bor i.

2. hun kan ikke flytte vekk fra byen fordi hun og x har baran 50/50.

Jeg forsto det sånn?

[Gjest The Loser]

Hvorfor kan du ikke flytte?

Stemmer. Jeg kan ikke bare flytte når vi har delt omsorg. Da må vi i så fall flytte begge to, noe som jeg vet er helt uaktuelt for ham.

Det føles bare så bittert, så urettferdig alt sammen...

[Gjest @krøll]

Stemmer. Jeg kan ikke bare flytte når vi har delt omsorg. Da må vi i så fall flytte begge to, noe som jeg vet er helt uaktuelt for ham.

Det føles bare så bittert, så urettferdig alt sammen...

Jeg har vært der selv for en del år siden, og ja....det føles urettferdig. Har egenlign ikke noe råd å gi, bare et trøstens ord. Selv om det virker tøft og vanskelig nå så ordner det seg etterhvert. Og når du vel er igjennom det har du vokst på erfaringen og funnet ut at du nok er mye tøffere enn du trodde.

[Gjest The Loser]

Jeg har vært der selv for en del år siden, og ja....det føles urettferdig. Har egenlign ikke noe råd å gi, bare et trøstens ord. Selv om det virker tøft og vanskelig nå så ordner det seg etterhvert. Og når du vel er igjennom det har du vokst på erfaringen og funnet ut at du nok er mye tøffere enn du trodde.

tusen takk, det er vel bare det jeg trenger - litt trøst