Hjelpe sørgende venninne

[Gjest Sørgehjelper]

Venninna di lider av sorg.

Det er ikke vi som kan vurdere hvorvidt hennes sorg er berettiget eller ikke. Vi ser det fra utsida, og synes at hennes mann ikke var noe å sørge over. Men hennes liv er kjent for HENNE, og det som er kjent, sørger man over å miste.

Hun må ut av huset og bli ferdig med prosessen. Nå sitter hun i en "frossen" tilstand der sorgen ikke får mulighet til å gå sin gang, fordi bruddet et strukket ut i tid. Fasen av tap og sjokk er blitt permanent, mens hun normalt sett skulle ha vært forbi sinne-fasen og over i nyorientering nå.

Det finnes ikke piller mot sorg, det har din venninne rett i. Men det finnes behandling mot patologisk (sykelig) sorg. Og det finnes behandlig for det som kan kalles "depressive reaksjoner" på langvarige belastninger. Hun har kanskje en kombinasjon av flere diagnoser.

Legen kan faktisk by henne mye annet enn tabletter, men det kommer an på hvordan hun selv klarer å beskrive sin situasjon og tilstand. Kanskje du kan tilby henne å være "verge" for henne på legekontoret, og hjelpe henne med å være streng mot legen når han vil skrive ut piller?

Ikke dra tenåringen inn i dette. Unger - selv store unger - skal ikke behandle sine mødre. 18-åringer trenger omsorg selv, de er sjelden klar til å bli omsorgsgivere.

Det er hun som skal beholde huset om det blir et endelig brudd. Mannen har flyttet ut. Så de bor ikke sammen lenger. Så på den fronten er det ingenting å gjøre.

Det FINNES tabletter som kan hjelpe i en slik sorg som tar helt overhånd. Jeg har to bekjente som har testet dette, og som kan bekrefte at det hjalp for dem.

Uansett så tror jeg at leger har erfaring med hva som bør gjøres i en slik situasjon. Problemet er jo bare at ho ikke tror på det.

Fikk klar beskjed av ei til om å holde 18-åringen unna. Så da er det nok greit å gjøre det.

Problemet nå er jo at jeg sitter og ser på at ho lider seg gjennom dagene, og at jeg ikke klarer å gjøre noe for å hjelpe. De jeg tenker mest på er egentlig ikke henne, men barna som sitter og ser på dette hver dag. De har jo fått nok gjennom årenes løp.

[Gjest Midt oppe i det]

Her må det reageres, NÅ. Barna kan ikke ha en mamma som går og gråter. Vært borte i det samme via jobben min og her var det barnehagen som reagerte, så hvor vondt mamma'n hadde det som så veldig nedfor ut og gråt mye. Samlivsproblemer her også. Det er barna vi må tenke på først. Oppsøk fastlegen og grip fatt i det derfra. I tilfelle jeg var vitne til ble det fra fastlege til et akutteam og deretter innleggelse. Om ikke så alvorlig så innleggelse må til må i hvertfall samtaletimer hos proffe behandlere til.

[Gjest Sørgehjelper]

Her må det reageres, NÅ. Barna kan ikke ha en mamma som går og gråter. Vært borte i det samme via jobben min og her var det barnehagen som reagerte, så hvor vondt mamma'n hadde det som så veldig nedfor ut og gråt mye. Samlivsproblemer her også. Det er barna vi må tenke på først. Oppsøk fastlegen og grip fatt i det derfra. I tilfelle jeg var vitne til ble det fra fastlege til et akutteam og deretter innleggelse. Om ikke så alvorlig så innleggelse må til må i hvertfall samtaletimer hos proffe behandlere til.

Jeg vet ikke engang hvordan jeg skal klare å finne fastlegen hennes. Og hvordan i all verden skal jeg klare å få henne dit? Jeg kan jo ikke kiddnappe henne heller....