Jeg var utro

[meg__123!]

Ingen vil foretrekke at partneren lyver om noe sånt, men det finnes verre ting å lyve om!

God natt :-)

hmm nei det gjør det ikke for meg.. Og de som klarer å gå rundt uten å si noe eier ikke mye samvittighet...

natta.. =)

[Gjest xbellax]

Har du aldri gjort noe feil i forholdet?

Har du aldri løyet eller latt vær å si noe?

Forteller du absolutt alt du gjør, sier og tenker?

Man skal ikke være utro.

Man skal heller ikke lyve.

Men av og til kan det å elske en person, faktisk være å la vær å si noe.

Utroskap er en ting som mange av oss frykter mest av alt i et forhold. Løgnen, sviket, det fysiske, tankene rundt settingen, hvorfor...

Noen er notorisk utro. Noen er utrofordi de savner noe, enten det er lav selvtillit eller mangler noe i forholdet, noen klarer bare rett og slett ikke å motstå fristelsen....

Men om utroskapen fører til at man faktisk klarer å åpne øynene for partneren sin og til og med blir en bedre partner selv, så ville hvertfall ikke jeg visst om det. For for meg hadde det vært snakk om sviket, ikke løgnen. Det hadde vært tankene på den fysiske biten som ville plaget meg, ikke det at det ikke ble fortalt.

Og ukristen som jeg er, så ser jeg likevel ikke noe forskjell i en løgn om utroskap og diverse andr løgner vi menneser serverer hverandre.

Men, så klart. Er du helt ren, så forstår jeg tankegangen din.

En annen plass leste jeg at om man ble et bedre menneske etter en fail man gjorde, så kan det å la være å fortelle om dette, væreen mye større gave til den man elsker, fremfor å fortelle det for å lette sin egen samvittighet.

Jeg tenker som så at dersom man er utro så er ikke alt i skjønneste orden i det forholdet man er i. Og ønsker man å ta tak i forholdet så gjør man noe med det, man forteller om det som skjedde. Jeg ser poenget ditt, og andres, ved å ikke fortelle, at det ikke alltid er klokt å lette på samvittigheten for sin egen skyld. Greien her er at ønsker man å komme videre med livet sitt, vokse litt, modnes som menneske og ha sjanse for å beholde sin partner og viderutvikle et dypt og nært forhold til sin kjære, så tar man tak i det og gjør noe med det. Det skaper så stor avstand i forholdet, både for sin egen del - i seg selv samt mellom den man er og den partneren tror man er, og jeg tenker at om man ikke griper fatt i dette og bare la det gå sin gang vil det sjelden kunne utvikle seg til et nært forhold. Vi tråkker alle feil iblandt, vi snubler og vi faller, det må være rom for feiltrinn, - men løgn er noe av det verste for min del. Jeg aner ikke om jeg hadde klart å tiligi et utroskap -tvilsomt, men det jeg er helt sikker på er at hadde jeg ikke fått vite det før etter feks 10 år ville det mest sannsynlig vært over for min del der og da. Jeg respekterer selvsagt andres syn, men begriper ikke at enkelte ikke ønsker å vite. Jeg føler jeg fortjener å vite, jeg fortjener å bli vist den respekten. Men det er bare slik jeg ser det.

[Gjest xbellax]

jeg synes man skal si det som det er.. sånn er det bare,, å leve på en løgn er bare tåpelig

"Å leve på en løgn er bare tåpelig"

Ikke sant! Life is too short...osv osv.

Er så stas når noen er enig med meg, skjer nemmelig så sjelden!

[Gjest Geir]

Det er bare å "legge seg flat" (ja ikkje bokstavelig talt da) og innrømme at du har driti på draget, så må du gjøre som The Clash å spørre deg sjøl: Should i stay or should i go?

Ikkje noe mere "snikk snakk" no.

[candyqueen_83]

Jeg tenker som så at dersom man er utro så er ikke alt i skjønneste orden i det forholdet man er i. Og ønsker man å ta tak i forholdet så gjør man noe med det, man forteller om det som skjedde. Jeg ser poenget ditt, og andres, ved å ikke fortelle, at det ikke alltid er klokt å lette på samvittigheten for sin egen skyld. Greien her er at ønsker man å komme videre med livet sitt, vokse litt, modnes som menneske og ha sjanse for å beholde sin partner og viderutvikle et dypt og nært forhold til sin kjære, så tar man tak i det og gjør noe med det. Det skaper så stor avstand i forholdet, både for sin egen del - i seg selv samt mellom den man er og den partneren tror man er, og jeg tenker at om man ikke griper fatt i dette og bare la det gå sin gang vil det sjelden kunne utvikle seg til et nært forhold. Vi tråkker alle feil iblandt, vi snubler og vi faller, det må være rom for feiltrinn, - men løgn er noe av det verste for min del. Jeg aner ikke om jeg hadde klart å tiligi et utroskap -tvilsomt, men det jeg er helt sikker på er at hadde jeg ikke fått vite det før etter feks 10 år ville det mest sannsynlig vært over for min del der og da. Jeg respekterer selvsagt andres syn, men begriper ikke at enkelte ikke ønsker å vite. Jeg føler jeg fortjener å vite, jeg fortjener å bli vist den respekten. Men det er bare slik jeg ser det.

Signerer denne!

[bustebeisa]

Jeg tenker som så at dersom man er utro så er ikke alt i skjønneste orden i det forholdet man er i. Og ønsker man å ta tak i forholdet så gjør man noe med det, man forteller om det som skjedde. Jeg ser poenget ditt, og andres, ved å ikke fortelle, at det ikke alltid er klokt å lette på samvittigheten for sin egen skyld. Greien her er at ønsker man å komme videre med livet sitt, vokse litt, modnes som menneske og ha sjanse for å beholde sin partner og viderutvikle et dypt og nært forhold til sin kjære, så tar man tak i det og gjør noe med det. Det skaper så stor avstand i forholdet, både for sin egen del - i seg selv samt mellom den man er og den partneren tror man er, og jeg tenker at om man ikke griper fatt i dette og bare la det gå sin gang vil det sjelden kunne utvikle seg til et nært forhold. Vi tråkker alle feil iblandt, vi snubler og vi faller, det må være rom for feiltrinn, - men løgn er noe av det verste for min del. Jeg aner ikke om jeg hadde klart å tiligi et utroskap -tvilsomt, men det jeg er helt sikker på er at hadde jeg ikke fått vite det før etter feks 10 år ville det mest sannsynlig vært over for min del der og da. Jeg respekterer selvsagt andres syn, men begriper ikke at enkelte ikke ønsker å vite. Jeg føler jeg fortjener å vite, jeg fortjener å bli vist den respekten. Men det er bare slik jeg ser det.

Og jeg ser din og andres side også. :-)

Men når man skriver og leser her inne, og andre steder, så farges alt ut fra hvordan man selv tolker de andres innlegg og ut fra egne erfaringer og tanker. :-)

Jeg er veldig enig i det om at som regel er noe feil i forholdet som fører til et sidesprang. Være seg samspillet, tilbakemeldinger, sex, at man har forskjellige ønsker og krav. Pluss at det finnes noen som ikke er sterke nok til å stole på tilbakemeldingene fra sin partner og derfor må ha bekreftelse fra andre, pluss at noen er og blir bare drittsekker av uforståelige grunner.

Men for meg, så ville selve sidespranget vært det verste. Det ville vært det som ville plaget meg. Om jeg fikk vite det med en gang, eller om jeg fikk vite det etter 10 år. Tankene mine ville kvernet om sex biten, om hvorfor, tilbake til kjærtegnene, om han brukte de samme kjærtegnene på henne som på meg, om han sa de samme tingene. Jeg ville lurt på hva jeg hadde gjort feil. Det ville gått på selvtilliten min løs.

Og om det da hadde vært et sideprang, et enkelt tilfelle, så ville jeg ikke visst det. For om det sidepranget fikk ham til å innse at gresset ikke er grønnere på den andre siden, og funnet ut at han ville satse på meg, og vi får et enda bedre forhold i ettertid, så hadde det kanskje vært verd det, og dermed ville det å vite gjøre det vanskeligere å gå videre.

Hadde det vært noe som gjenntok seg, så ville jeg gjerne visst det, men da forteller det mer om partneren og det er nok en fyr jeg ikke ville inngitt meg med.

Alle lyver om ting. Være seg små hvite løgner for å pynte på ting og tang. Kvinner lyver vel mest om hva ting har kostet. For eksempel når det 12. paret sko blir kjøpt inn, er det gjerne kjøpt på salg... :-) Mennene drikker kanskje åtte halvlitere ute, men når de kommer hjem, så har de bare drukket fire når det fortelles til kona. :-)

Og jeg kan da gjerne snu argumentet til mange om at når en utro partner lyver om en så stor sak, så hva annet har han løyet om? Da tenker jeg at om hvorfor man må ta hvite løgner om filleting, hva annet lyver partneren om....? :-)

Men heldigvis er vi alle forskjellige. Og jeg håper alle får det slik man helst ønsker det selv. :-)

[bustebeisa]

ja faktisk så sier jeg alt sånn det skal være...

Hihi... kjempebra. :-)

Tviler på at jeg vil klare å komme meg til ditt nivå, men jeg får fortsette å jobbe med saken. :-)