Hva gjør dere i fritiden dere som er alenemødre?

[Gjest @krøll]

Var i samme siyuasjon i fjor høst da mannen reiste to mnd til Afrika. Men jeg hadde i problemer med å fylle fritida. Full jobb på dagtid, følge til og fra fritidsaktiviteter om ettermiddager og kvelden. Eller så leste jeg mye, så på tv, broderte, gikk på kino med dattera. Og så dro vi 4 dager på hytta i høstferien. Eller fikk jeg endelig malt soverommet. Hadde i flere år irritert meg over den rosa soveromsveggen som jeg arvet etter dattera. Så jeg malte og ommøblerte og fikk det akkurat slik jeg ville. Sydde meg nye gardiner.

Og så lagde jeg masse god mat som jeg liker, men som mannen ikke er så glad i.

Hadde - ikke - problemer skulle det selvfølgelig stå

[Gjest Trenger tips til]

Du skulle brukt anførselstegn i overskriften! Det var der jeg gikk fem på, beklager.

Nei, hva gjør vi...? Vet ikke hvor gamle barna dine er, men da mine var små, gikk vi mye turer.

Må bare si at økonomi har en stor rolle her....Enslige mødre i dag sliter med å finne aktiviteter til barna sine, som ikke koster ne hel lørdagskos, likssom...

Beklager for ufint svar.

Vi har god økonomi, så det finnes ikke det minste synd på meg hverken på den ene aller andre måten.

[morsan]

''Fritid for meg er også fritid _med_ barna. Finne på ting med barna i fritiden. Pleier ikke dere alenemødre og gjøre ting med barna i helgene?''

Helt enig med deg i at fritid er tid med barna. Er selv gift, og tilbringer det meste av fritiden med barna. Men en hel del tid er jeg alikevel alene med barna, enten fordi mannen min er på jobb, eller fordi vi skal ulike ting. Andre ganger er det jeg som er bortreist, på jobb eller skal noe annet. Så vi er vant med å være alene med barna begge to, og har aldri sett på det som noe underlig.

Så heller ikke jeg forstår helt problemstillingen din.

Samme her, jeg har bla vært alene i over en uke nå;-) Og ikke Noe uvanlig med det.

Men kall gjerne trådstarter "uoppfinnsom", men jeg skjønner ikke all denne pepperen hun får i tråden fra dem som føler seg støtt på de "ekte" alenemødrenes vegne.

[hidi, the scorpion]

Selvsagt kan ikke den som er alene i Norge med barna fordi mannen er utenlands i månedsvis sammenlignes med skilsmisse - det følelsesmessige, og trolig også det økonomiske, er hel annerledes.

Men det er da ikke DET hun snakker om heller; det er dette med hva man gjør og hvordan man forholder seg til situasjonen når man er vant til å ha en annen voksen person hjemme hos seg om kveldene og i helgene.

Og hvem er "alenemor" da? Dem som er alene med alt i ukesvis/månedsvis i strekk, eller dem som har barn som har en jevnlig besøksordning med den andre forelderen?

Jeg vet ikke hva som er din historie, men dem jeg kjenner som er _virkelig_ alene om det å være forelder, er dem som er enker, har en fraskilt ektefelle som bor på den andre siden av jorda eller har en historikk med far som gjør at han ikke har jevnlig besøksordning.

Hadde hun bare brukt anførselstegn i overskriften, så hadde alt vært såre vel. Har beklaget jeg.

Overskriften er viktig!

[morsan]

Jeg synes du har fått unødvendig sure reaksjoner på innlegget ditt.

Hva med å bruke disse månedene til å få lest mer enn du kanskje rekker til vanlig?

Helgene bør sikkert planlegges bedre enn du trenger nå, da barna jo trenger aktivitet selv om dere ikke kommer til å reise på hytta som vanlig.

''Jeg synes du har fått unødvendig sure reaksjoner på innlegget ditt''

Helt enig.

[Gjest Afrodita]

Javisst er det et luksusproblem. Noe annet har jeg heller ikke antydet.

Men spørsmålet bør ikke være vanskeligere å svare på enn hvis jeg hadde spurt om et annet enkelt spørsmål på dol.

Hvis jeg hadde spurt om dere kunne tenke dere å kysse ungkaren, hadde jeg fått mange svar. Spørsmålet mitt er i grunnen like enkelt å svare på. (Trodde jeg da)

Nei jeg kunne ikke tenkt meg å kysse ungkaren, siden jeg ikke vet hvem har er. Jeg kan ikke tenke meg å kysse hvem som helst, og like lite kan jeg tenke meg å være sammen med hvem som helst. Det spiller ingen rolle om jeg er gift eller ugift.

Når du snakker om å være alenemor i noen måneder så blir det en smule naivt. Det er mange som opplever det som utrolig vanskelig både økonomisk og følelsesmessig og ser derfor rødt når slike spørsmål kommer fra en som ikke kan ha en anelse om hva det er å være alenemor.

Jeg skulle ønske at jeg kunne komme med kjapt svar på hva alle alenemødre eller andre som er ensomme skulle gjort. Da hadde vi blitt spart for mye i det moderne samfunnet.

[Gjest Trenger tips til]

''Fritid for meg er også fritid _med_ barna. Finne på ting med barna i fritiden. Pleier ikke dere alenemødre og gjøre ting med barna i helgene?''

Helt enig med deg i at fritid er tid med barna. Er selv gift, og tilbringer det meste av fritiden med barna. Men en hel del tid er jeg alikevel alene med barna, enten fordi mannen min er på jobb, eller fordi vi skal ulike ting. Andre ganger er det jeg som er bortreist, på jobb eller skal noe annet. Så vi er vant med å være alene med barna begge to, og har aldri sett på det som noe underlig.

Så heller ikke jeg forstår helt problemstillingen din.

Vet du, da er jeg bare igrunnen ute etter å høre hva _du_ gjør i fritiden din når du har barna alene.

Har du lyst til å svare på det?

Jeg er bare ute etter å samle enkle tips skjønner du.

[frosken]

Jeg ble faktisk veldig sjokkert over svarene her.

Jeg vet jo at jeg har et bra liv, men jeg hadde ikke regnet med å bli "tatt" på den måten av den grunn.

Jo lese skal jeg gjøre mye av og det gleder jeg meg masse til. Har kjøpt serien av Stig Larson i dag også og kveldene blir bra:-)

Jeg var mer ute etter tips til hva andre bruker helgene til, men jeg skal da alltids finne på noe uten tips heifra altså. Det er ikke det.

Likevel ville jeg blitt veldig glad om noen ville gi noen tips da.

Har du nevnt alderen til ungene dine? Den er jo viktig dersom det er aktiviteter sammen med dem du ønsker tips til. Eller er det mer ting å fokusere på mens ungene enten sover eller holder på med egne ting du er opptatt av?

[Gjest Emmie]

Hvorfor skulle du ikke kunne dra til fjells med de parene du vanligvis omgås? Du er jo ikke skilt eller separert om jeg forstår deg rett, så de vil vel ikke fryse deg ut akkurat?

[morsan]

Hadde hun bare brukt anførselstegn i overskriften, så hadde alt vært såre vel. Har beklaget jeg.

Overskriften er viktig!

Overskriften er viktig, ja, men det er sannelig å lese innleggene også ;-)

[hidi, the scorpion]

Vi har god økonomi, så det finnes ikke det minste synd på meg hverken på den ene aller andre måten.

Det er derfor jeg tror du ikke kan få mange gode tips fra oss. At du/dere har god økonomi er flott, men du skulle formulert deg annerledes:

Hva gjør dere sammen med barna når mannen er bortreist?

[Gjest Afrodita]

Selvsagt kan ikke den som er alene i Norge med barna fordi mannen er utenlands i månedsvis sammenlignes med skilsmisse - det følelsesmessige, og trolig også det økonomiske, er hel annerledes.

Men det er da ikke DET hun snakker om heller; det er dette med hva man gjør og hvordan man forholder seg til situasjonen når man er vant til å ha en annen voksen person hjemme hos seg om kveldene og i helgene.

Og hvem er "alenemor" da? Dem som er alene med alt i ukesvis/månedsvis i strekk, eller dem som har barn som har en jevnlig besøksordning med den andre forelderen?

Jeg vet ikke hva som er din historie, men dem jeg kjenner som er _virkelig_ alene om det å være forelder, er dem som er enker, har en fraskilt ektefelle som bor på den andre siden av jorda eller har en historikk med far som gjør at han ikke har jevnlig besøksordning.

Min historie er ikke viktig her. Jeg oppfattet meg aldri som alenemor, derfor kan jeg ikke svare henne. Jeg var nok likevel mye mer alenemor enn hun. Det er bruk av begreper og forklaring av situasjon jeg reagerer på.

[Dorthe]

''Jeg synes du har fått unødvendig sure reaksjoner på innlegget ditt''

Helt enig.

Jeg er også enig. Jobb og ansvar for tre unger er ikke lett når man ikke er vant med det og jeg ser godt den greia at man ikke vil dra med gifte par.

Jeg kjenner ikke et eneste gift par, sånn er samfunnet fordelt, de gifte for seg og de som er alene med unger for seg.

[Gjest Trenger tips til...]

De som er alenemødre er like forskjellige og gifte kvinner. De har ganske mange interesser. Jeg vet ikke helt hvorfor du kommer slik i forsvar, men synes innlegget ditt virker litt klønete for de som gjerne ville hatt det problemet du har.

Begrepet alenemødre brukte jeg aldri om meg selv siden barna mine var i tenårene da jeg ble skilt og min eks delte på ansvaret med meg. Jeg kjenner mange alenemødre og har kent hele mitt liv. Synes det blir litt rart å fremstille det slik du gjør at du ikke kan være sammen med par i noen uker eller måneder mens din mann er bortreist. Får en følelse av at du er på leting etter et eller annet som du ikke helt vet hva er.

Slik er det bare sånn som det ser ut for meg. Du bør gå igjennom det første innlegget ditt og se hvordan du formulerte det. Beklager hvis jeg er brutal.

Slike diskusjoner kan du ta i en mer egnet tråd.

Er det greit for deg at vi holder oss til tema?

Hva gjør _du_ i helgene?

[Gjest Afrodita]

Overskriften er viktig, ja, men det er sannelig å lese innleggene også ;-)

Hvis du leser innlegget så skriver hun ingenting om sine ytre omstendigheter annet enn at hun ikke har lyst å være sammen med par. Tenk så mange ville ha vært glad for å kunne velge...........det kan lett oppfattes som provoserende.

[Gjest annlovinda]

Skjønner ikke hvorfor du ikke kan tilbringe tid med deres vennepar selv om mannen din skal være borte noen måneder.

Sambo og jeg er ofte alene sammen barna vi. Ser på det som helt normalt.

På vinterstid er vi ofte på langrennstur, slalåmtur. Ute og aker. Går på tur. Kino. Noen helger er det ok å ikke ha noe program også, bare slappe av og kose seg.

[hidi, the scorpion]

Overskriften er viktig, ja, men det er sannelig å lese innleggene også ;-)

Hrmp.

Tar den til meg, men overskriften kan gjøre deg blind for innholdet...

Hva om hun hadde skrevet: Hva gjør dere sammen med barna når mannen er bortreist, eller lignende.

[Gjest ikke nå da]

Selvsagt kan ikke den som er alene i Norge med barna fordi mannen er utenlands i månedsvis sammenlignes med skilsmisse - det følelsesmessige, og trolig også det økonomiske, er hel annerledes.

Men det er da ikke DET hun snakker om heller; det er dette med hva man gjør og hvordan man forholder seg til situasjonen når man er vant til å ha en annen voksen person hjemme hos seg om kveldene og i helgene.

Og hvem er "alenemor" da? Dem som er alene med alt i ukesvis/månedsvis i strekk, eller dem som har barn som har en jevnlig besøksordning med den andre forelderen?

Jeg vet ikke hva som er din historie, men dem jeg kjenner som er _virkelig_ alene om det å være forelder, er dem som er enker, har en fraskilt ektefelle som bor på den andre siden av jorda eller har en historikk med far som gjør at han ikke har jevnlig besøksordning.

Selv regner jeg meg som alenemor. Det er fordi jeg har barnet mitt mer enn to tredjedeler av tiden. Jeg har ikke noen avlastning av familie eller noe slag. Og der er ekstra behov og ekstra oppfølging i forbindelse med mitt barn. Noe som gjør at jeg føler meg alene om ansvaret da far har meldt seg ut, og forhold mellom far og barn er svært dårlig. Tidsspørsmål før rettssak. Så selv om der er far i bildet føler jeg meg som alenemor. Hadde far vært på banen og gjort noe bra for barnet vårt ville jeg nok ikke følt det slik. Deres dårlige forhold gir meg merarbeid.

Men jeg har kanskje ikke rett til å kalle meg det. Men det føles slik. Men jeg har tenkt påd et samme, hvem kan kalle seg eller kjenne seg som en alenemor.

[morsan]

Vet du, da er jeg bare igrunnen ute etter å høre hva _du_ gjør i fritiden din når du har barna alene.

Har du lyst til å svare på det?

Jeg er bare ute etter å samle enkle tips skjønner du.

Jeg har bare vært alene inntil én uke i strekk, og livet går omtrent som vanlig - jobb, middag, ymse ting som skjer i huset.

Og enda mer DOL enn vanlig *he he*

Jeg har også benyttet anledningen til å gjøre ting som han ikke er så interessert i, både av arbeid i og rundt huset og mer "festlige" ting.

Og så leser jeg masse på sengaa, for han er sterk motstander av lys på når han skal sove...;-)

Jeg bestemmer alle TV-programmer.

Jeg ville hellerikke hatt problemer med å delta på ting som andre par er med på, heller ikke en eller annen hyttetur.

Jeg har dratt på mange fester uten mannen min opp igjennom årene, inklusive foreldrefest for alle foreldre på trinnet. Jeg har også vært på bursdagsfest til en av mannens barndomsvenner uten han.

[morsan]

Hvorfor skulle du ikke kunne dra til fjells med de parene du vanligvis omgås? Du er jo ikke skilt eller separert om jeg forstår deg rett, så de vil vel ikke fryse deg ut akkurat?

Unnskyld meg, men er det vanlig at gifte par "fryser ut" skilte venner??

Isåfall: *sjokkert*