Hva gjør dere i fritiden dere som er alenemødre?

[Gjest Elextra]

Samme her, jeg har bla vært alene i over en uke nå;-) Og ikke Noe uvanlig med det.

Men kall gjerne trådstarter "uoppfinnsom", men jeg skjønner ikke all denne pepperen hun får i tråden fra dem som føler seg støtt på de "ekte" alenemødrenes vegne.

''Men kall gjerne trådstarter "uoppfinnsom", men jeg skjønner ikke all denne pepperen hun får i tråden fra dem som føler seg støtt på de "ekte" alenemødrenes vegne.''

Jeg kan forstå enkelte føler seg støtt når hun nærmest sidestiller sin situasjon, og sine problemer, med alenemødres.

[Gjest sjøstjerna]

''Men kall gjerne trådstarter "uoppfinnsom", men jeg skjønner ikke all denne pepperen hun får i tråden fra dem som føler seg støtt på de "ekte" alenemødrenes vegne.''

Jeg kan forstå enkelte føler seg støtt når hun nærmest sidestiller sin situasjon, og sine problemer, med alenemødres.

He-he.

jeg er kvinne selv, men blir likevel sliten av disse "kvinneproblemene".

Dvs bli sint på hverandre fordi de tror at noen tror de har det verre enn en - noe en er totalt uenig i.

Så blir det "krangel" som går på at trådstarter ikke har det så ille som i dette tilfelle de "ekte" alenemødrene osv osv.

Dette er ikke absolutt rettet spesifikt til deg, elextra. Jeg leste bare ditt svar, og koblet meg til tråden. :-)

Jeg må bare smile- for dette er så typisk kvinner. :-)

[Glimtipper]

''Men kall gjerne trådstarter "uoppfinnsom", men jeg skjønner ikke all denne pepperen hun får i tråden fra dem som føler seg støtt på de "ekte" alenemødrenes vegne.''

Jeg kan forstå enkelte føler seg støtt når hun nærmest sidestiller sin situasjon, og sine problemer, med alenemødres.

Jeg vil nesten si hun har det verre enn en velfungerende alenemor, for å være ærlig. Det handler om hva man er vant til og hvordan man har innrettet livet sitt.

Eksempel: Jeg var alene med sønnen min i 1,5 år med svært lite hjelp utenfra. Det gikk greit, selv om jeg ble sliten. Jeg var bare vant til det.

Så fikk jeg samboer i en periode på seks måneder. Plutselig hadde jeg masse fritid og -frihet-, jeg fikk sove lenge på morgenen når jeg trengte det og slapp å ta vare på en 2-åring når jeg hadde 40 i feber.

Plutselig bodde jeg alene en periode igjen. Herregud, så sliten jeg ble... Bare det å handle på butikken ble et ork, fordi jeg aldri fikk gjort det alene. Jeg var jo vant til det nå.

Det er alltid de første månedene av en ny situasjon som er tøffest, tror jeg

[Gjest Elextra]

He-he.

jeg er kvinne selv, men blir likevel sliten av disse "kvinneproblemene".

Dvs bli sint på hverandre fordi de tror at noen tror de har det verre enn en - noe en er totalt uenig i.

Så blir det "krangel" som går på at trådstarter ikke har det så ille som i dette tilfelle de "ekte" alenemødrene osv osv.

Dette er ikke absolutt rettet spesifikt til deg, elextra. Jeg leste bare ditt svar, og koblet meg til tråden. :-)

Jeg må bare smile- for dette er så typisk kvinner. :-)

Det har du sikkert rett i

[Gjest Elextra]

Jeg vil nesten si hun har det verre enn en velfungerende alenemor, for å være ærlig. Det handler om hva man er vant til og hvordan man har innrettet livet sitt.

Eksempel: Jeg var alene med sønnen min i 1,5 år med svært lite hjelp utenfra. Det gikk greit, selv om jeg ble sliten. Jeg var bare vant til det.

Så fikk jeg samboer i en periode på seks måneder. Plutselig hadde jeg masse fritid og -frihet-, jeg fikk sove lenge på morgenen når jeg trengte det og slapp å ta vare på en 2-åring når jeg hadde 40 i feber.

Plutselig bodde jeg alene en periode igjen. Herregud, så sliten jeg ble... Bare det å handle på butikken ble et ork, fordi jeg aldri fikk gjort det alene. Jeg var jo vant til det nå.

Det er alltid de første månedene av en ny situasjon som er tøffest, tror jeg

Du kan sikkert ha rett i det.

Men jeg skjønner likevel ikke helt problemstillingen - hva skal man finne på, liksom.

[Gjest Afrodita]

Du kan sikkert ha rett i det.

Men jeg skjønner likevel ikke helt problemstillingen - hva skal man finne på, liksom.

Jeg er enig med deg i at den problemstillingen hva skal jeg finne på er/var vanskelig å forstå. Å være gressenke er ikke det samme som alenemor.

[....AV]

Hvor gamle er barna?

Jeg er ikke alenemor, men både mannen min og jeg har egne interesser som av og til tar helger. Denne helgen er jeg f.eks. stort sett alene med barna som er 8 og 10. I går var vi i slalåmbakken sammen, måkte snø, handlet mat og bakte kake til farfar som hadde bursdag. I dag har vi en rolig formiddag og skal snart ut og måke snø. Det er det samme som vi ville gjort hvis han var hjemme.

Vi drar på hytta, går på skitur/slalåm, i svømmehallen uavhengig av om vi er en eller to voksne hjemme i helgen. Blir jeg invitert på hyttetur, reiser jeg og ungene uten pappaen. Det er jo selvfølgelig litt lettere nå som barna er større, da jeg hadde to som ikke kunne svømme syntes jeg det var vanskeligere å dra i svømmehalle, f.eks. og det samme med slalåmbakken. Da prøvde jeg evt. å avtale med noen venner eller min søster slik at vi var flere voksne om barna. Men jeg har da vært alene på skitur med to barn i pulken også og det gikk fint:-)

[candyqueen_83]

Samme her! Mannen min sovner uansett

Jeg er forøvrig helt sikker på at vi hadde hatt et kjempeproblem om jeg ikke var døv. Han snorker nemlig noe helt forferdelig og jeg fikser bare ikke å høre på ham!! Veldig glad jeg kan slå av "ørene" når jeg legger meg

Det kan jo sikkert være deilig innimellom ) Her leser og sparker jeg får harde livet ) Ja, min er også en snorker. Hehe

[candyqueen_83]

Bra det er flere av oss.. Ingen som sover i skje her, gitt. ;-)

Blir så klamt a`gitt ;O) Deilig med litt rom. Hehe

[Gjest Kayia]

Heisann, det har vært en livlig helg på dol ser jeg!

Jeg har erfaring fra alle situasjonene som har vært nevnt i tråden, og for meg har ikke dette hatt den helt store betydningen for hvordan jeg har brukt tiden min. Da jr var liten jobbet mannen min veldig mye, og jeg var mye alene med den daglige omsorgen. Mannen min hadde både lang arbeisdveg og jobbet mye overtid, han dro før vi stod opp og returnerte sent. Etterhvert ble det mye reisevirksomhet også. I en periode var det roligere, men etter noen rolige tilstedeværende år jobbet han utenlands i 4 mnd. De siste årene har vi bodd fra hverandre, og jr har bodd en uke hos hver.

Det er egentlig rart hvor lite dette har påvirket min hverdag og gjøremål. Begge har, så rart det enn kan høres, hatt fokus på jr, og også mannen min har fulgt opp jr når han har hatt fri (det var nok vårt forhold jobbingen hans først og fremst gikk utover). Jeg har, uavhengig av at mannen min har jobbet mye, alltid likt å holde kontakten med venninnene mine, og vi har også hatt mye kontakt med naboene der vi bor. Det var derfor aldri manko på fritidtilbud hverken når jeg var alene eller når vi begge var hjemme. I den perioden mannen min var utenlands kom dessuten moren min et par ganger (hun bor noen timer unna) for å være barnevakt mens jeg gikk på kino og delte en flaske vin med venninner.

Så hva fyller jeg dagene med? Ukedagene går lynkjapt med henting og bringing til begges treninger og ellers er vi innimellom på hverdagsmiddag hos vennefamilier,eller har folk hos oss. Meget upretensiøst opplegg, hadde man tenkt å ha fiskeboller med gullerøtter den dagen, endres ikke dette. Når jr har lagt seg har jeg likt å slappe av og pusle rundt i eget tempo, og har gjort alt fra å lese aviser og bøker, løst sudoku, sett tv, jobbet, sydd, fikset i huset, småsnekret litt, vasket og ryddet, bakt brød eller hatt besøk. Kveldene har sett sånn ut uavhengig av hvorvidt min mann har vært i hjemme eller ikke. Etter jeg ble separert har jeg dessuten oppdaget dol, og dette har definitivt erstattet sudoku’en.

Jeg er selvstendig, og har aldri vært avhengig av at min mann må tilrettelegge helgene heller, så også disse så relativt like ut, uavhengig av hvorvidt han var der eller ikke. Vi har vært på besøk, på kafe, i svømmehallen, på ski, på stranden, på utstillinger, konserter eller shopping etc etc – bare to eller alle tre – eller alene eller med venner etter jeg ble alene. Jeg har vært så vant til dette at jeg aldri har tenkt at det skulle være annerledes.

Og hva tror jeg du burde gjort? Vel, du har to valg. Enten kan du gjøre som vanlig, med unntak av å dempe nivået et par hakk i helgene. Ellers kan du tenke gjennom hva _du_ kunne få ut av dette halvåret. Du er selv innom tanken om å invitere kollegaene dine hjem, og utvikle egne vennskap ut over dine og din manns felles (hans) venner. Dette syns jeg høres ut som en aldeles _prima_ ide! Om jeg var deg hade jeg tenkt litt på hvordan dette halvåret kan gjøre noe bra for _ditt_ liv. Er det noe kurs du kunne tenkt deg å ta? Noe du har lyst til å lære? En hobby du har lyst til å utvikle deg innefor? Sånn som jeg har lest deg er dette halvåret et resultat av at du har begynt å ta hensyn også til _deg_ og dine ønsker - hva med å ta den helt ut?

[Gjest mora2]

Det beste tipset må jo være å sitte her på dol å klage over hvor fælt det er å være alenemor , eller i ditt tilfelle "alenemor" ;0)

Ellers fikk du jo noen fine svar på slutten her.

Venninne kvelder syns jeg er koslig om jeg er alene.

Husk å få barnevakt en kveld da, og kom deg ut en tur.

Viktig å ta vare på seg selv også :0)

Husk å kos deg hvertfall! Lykke til!

[Sofline]

Jeg er enig med deg i at den problemstillingen hva skal jeg finne på er/var vanskelig å forstå. Å være gressenke er ikke det samme som alenemor.

''Å være gressenke er ikke det samme som alenemor.''

Nei, det er det ikke, men det har mange likheter. Når mannen er vekk må også gressenker gjøre alt som skal gjøres selv om man har 40 i feber. I motsetning til de fleste alenemødre får gressenker heller ikke fri de helgene barna er hos faren.

[Gjest Afrodita]

''Å være gressenke er ikke det samme som alenemor.''

Nei, det er det ikke, men det har mange likheter. Når mannen er vekk må også gressenker gjøre alt som skal gjøres selv om man har 40 i feber. I motsetning til de fleste alenemødre får gressenker heller ikke fri de helgene barna er hos faren.

Og i motsetning til alenemødre så er ikke gressenker alene om det økonomiske ansvaret.

Jeg var alene i lange perioder med barn da jeg var gift, og det kan ikke sammenlignes med å være skilt og alene. Jeg definerte meg ikke som alenemor dersom barna var blitt såpass store da jeg ble skilt og var mye hos sin far som bodde i nabolaget og vi delte på det økonomiske ansvaret. Jeg var likevel per definisjon alenemor en periode.

Jeg kan ikke huske at jeg noensinne sto ovenfor det spørsmålet hva jeg skulle finne på selvom jeg var alene i noen uker eller måneder (og det var mange perioder).

[Sofline]

Og i motsetning til alenemødre så er ikke gressenker alene om det økonomiske ansvaret.

Jeg var alene i lange perioder med barn da jeg var gift, og det kan ikke sammenlignes med å være skilt og alene. Jeg definerte meg ikke som alenemor dersom barna var blitt såpass store da jeg ble skilt og var mye hos sin far som bodde i nabolaget og vi delte på det økonomiske ansvaret. Jeg var likevel per definisjon alenemor en periode.

Jeg kan ikke huske at jeg noensinne sto ovenfor det spørsmålet hva jeg skulle finne på selvom jeg var alene i noen uker eller måneder (og det var mange perioder).

''Og i motsetning til alenemødre så er ikke gressenker alene om det økonomiske ansvaret.''

Vel, jeg er gressenke, og nei, jeg er ikke alene med det økonomiske ansvaret, men hvis jeg og samboeren (far til barnet mitt) hadde bodd hver for oss, så hadde begges økonomier vært bedre på grunn av alle de tilskudd jeg ville fått som alenemor (jeg er student og har ingen inntekt). Det på tross av at det ville ført til dobbel husleie.

''Jeg kan ikke huske at jeg noensinne sto ovenfor det spørsmålet hva jeg skulle finne på selvom jeg var alene i noen uker eller måneder (og det var mange perioder).''

Jeg har heller ikke hatt det problemet etter at jeg fikk barn, men derfor synes jeg ikke en som har det bør få kjeft fordi hun ikke har nok å gjøre.

[Gjest Afrodita]

''Og i motsetning til alenemødre så er ikke gressenker alene om det økonomiske ansvaret.''

Vel, jeg er gressenke, og nei, jeg er ikke alene med det økonomiske ansvaret, men hvis jeg og samboeren (far til barnet mitt) hadde bodd hver for oss, så hadde begges økonomier vært bedre på grunn av alle de tilskudd jeg ville fått som alenemor (jeg er student og har ingen inntekt). Det på tross av at det ville ført til dobbel husleie.

''Jeg kan ikke huske at jeg noensinne sto ovenfor det spørsmålet hva jeg skulle finne på selvom jeg var alene i noen uker eller måneder (og det var mange perioder).''

Jeg har heller ikke hatt det problemet etter at jeg fikk barn, men derfor synes jeg ikke en som har det bør få kjeft fordi hun ikke har nok å gjøre.

Jeg har ikke kjeftet på noen her. Jeg var en av de første som svarte i denne tråden, og jeg forsto ikke engang helt hva hun mente med første innlegget. Etterhvert forsto jeg det, men jeg har sagt og synes at hun ordla seg klønete til å begynne med.

Det er noe helt annet å lese hele tråden igjennom etterpå, og ikke engang i riktig rekkefølge.