sprite opp forhold...

[Babette]

Jada, det hadde ikke vært noe problem og han sier i fra han også:-)

Nå er jeg slank da, men det sklir ut litt med meg også innimellom. Han vet meget godt at jeg har evnen til å ta meg sammen. Jeg gjør jo det år etter år og blir derfor aldri direkte tykk, men jeg legger på meg litt om vinteren.

En kveld jeg gikk vi pysjamas her hjemme og magen var veldig oppblåst og jeg klaget over det selv så sa han med et flir om munnen.- Oj, er du gravid eller?

Slike ting kan vi si til hverandre og jeg blir ikke fornærmet jeg heller.

Men grunnen er nok at vi begge vet at vi ikke er overvektige og vi har rimelig god selvtillit hva kropp angår og ikke minst vet vi at vi kan ta oss sammen når vi bestemmer oss for det.

Vi hadde nok ikke tålt det like godt om vi hadde komplekser for kroppene våre.

''Vi hadde nok ikke tålt det like godt om vi hadde komplekser for kroppene våre.''

Jeg tror ikke man trenger å ha komplekser eller dårlig selvtillit for å reagere på en sånn kommentar. Og særlig ikke koblet med dette med kakespisingen.

Jeg sier som morsan: Jeg hadde blitt sur.

[Gjest VKF]

''Problemet er kanskje at noen av disse mennene går i ekstremt shabby klær også utenfor husets 4 vegger''

Ja, det kan jo bli litt annerledes. Jeg kan godt gå på nærbutikken i joggebukse, men hvis vi skal på et kjøpesenter som ligger en liten halvtime (med bil) unna, kler jeg meg ordentlig og tar kanskje på bittelitt sminke.

Når det gjelder joggebuksene mine, var vi på ferie et sted i fjor sommer og kom over et supersalg på Cubus. Da investerte jeg i tre nye joggebukser og kastet de gamle da vi kom hjem.

Da betrodde min kjære meg at det nok var på tide. Jeg følte da at jeg var glad for at han ikke hadde sagt noe. Så jeg synes ikke alltid at disse "rett fra levra"-uttalelsene er så gagnlig for kjærligheten. Ble egentlig helt varm inni meg fordi han IKKE hade kommentert de utvaskede joggebuksene som hadde mistet fasongen. Ikke at jeg hadde tatt meg nær av det, men jeg liker at han er så raus og hensynsfull.

Jeg vil heller ha ærlighet.

Han kan kritisere klærne jeg har på meg, men jeg tar det overhodet ikke til meg hvis jeg er uenig:-)

[Gjest VKF]

''Vi hadde nok ikke tålt det like godt om vi hadde komplekser for kroppene våre.''

Jeg tror ikke man trenger å ha komplekser eller dårlig selvtillit for å reagere på en sånn kommentar. Og særlig ikke koblet med dette med kakespisingen.

Jeg sier som morsan: Jeg hadde blitt sur.

Hvis det var et ferskt forhold ja.

Men man må nesten være flue på veggen i 20 år for å skjønne og forstå tonen, tror jeg.

Slike ting lager overhodet ikke problemer hos oss.

Han vet veldig godt hvor kjekk jeg synes han er og jeg vet godt hva han mener om meg også.

[Gjest sjøstjerna]

Alt til sin tid, synes nå jeg. Klart man skal pynte seg når man går ut eller det er noe spesielt. Men sånn til hverdags synes jeg ikke det spiller noen rolle om man kler seg i joggedress eller hva man liker å gå i - men flekkete klær er ekkelt.

Så det er mulig dere må møtes litt på halvveien. Han bør sørge for å være ren og velstelt, du må kanskje godta at han har et annet syn på dette å pynte seg til hverdags enn du har.

Selv kler jeg meg som en dass til hjemmebruk, som regel i joggebukse og T-skjorte, eller fritidsklær som ser ut som treningsklær. Men de er ikke lurvete eller skitne. Samboeren min er atskillig mer opptatt av det som befinner seg innenfor klærne, enn antrekket. Han går sjelden i joggebukser hjemme, har enten dongeribukser eller lignende på seg, det føler han seg vel i.

Og han dusjer hver dag og er gjennomført renslig.

Hvorfor kle seg uflidd _hver dag_ bare fordi man er hjemme? Burde man ikke forsøke være litt fin for sin partner også?

Klart man kan gå i slitte klær i blant. Men hele tiden så fremt det ikke er fest? Er det nødvendig?

[Babette]

Hvorfor kle seg uflidd _hver dag_ bare fordi man er hjemme? Burde man ikke forsøke være litt fin for sin partner også?

Klart man kan gå i slitte klær i blant. Men hele tiden så fremt det ikke er fest? Er det nødvendig?

Du kan da ikke kalle f. eks. en ren joggebukse og T-skjorte for uflidd? I så fall synes jeg du bruker ordet helt feil. Uflidd er flekkete og hullete og skittent. Og slik bør man ikke gå.

Hvis man skal pynte seg hver dag, synes jeg ikke det blir noe som heter å pynte seg. Det er jo nettopp for å markere overgangen fra hverdag til noe ekstra at vi pynter oss.

Selv går jeg temelig pyntet kledd på jobb, og synes det er deilig å skifte til noe komfortabelt hjeme.

Men for all del - de som liker å pynte seg til dagligbruk må for all del gjøre det. Men kjærlighet er bl.a. å tolerere at partneren kan ha et annet syn på slikt.

[Babette]

Hvis det var et ferskt forhold ja.

Men man må nesten være flue på veggen i 20 år for å skjønne og forstå tonen, tror jeg.

Slike ting lager overhodet ikke problemer hos oss.

Han vet veldig godt hvor kjekk jeg synes han er og jeg vet godt hva han mener om meg også.

Antakelig har dere en omgangsform hvor dere kommenterer hverandre mye mer en vi gjør. Jeg kan tenke at nå bør han barbere seg, men det er sjelden jeg sier det. For innen kvelden har han som regel gjort det uansett.

Han har til vanlig kort helskjegg, men det hender han barberer alt vekk. Da kan det gå flere dager før jeg legger merke til det, og han morer seg godt over det.

Han ser heller ikke at jeg har vært hos frisøren, men det gjør jeg knapt selv heller.

Og klær og stash betyr ingenting i vårt forhold. Vi er genuint og inderlig tent på hverandre uansett om vi går i kjeledress eller mamelukk - med eller uten skjegg eller nyklippet hår.

[Gjest sjøstjerna]

Antakelig har dere en omgangsform hvor dere kommenterer hverandre mye mer en vi gjør. Jeg kan tenke at nå bør han barbere seg, men det er sjelden jeg sier det. For innen kvelden har han som regel gjort det uansett.

Han har til vanlig kort helskjegg, men det hender han barberer alt vekk. Da kan det gå flere dager før jeg legger merke til det, og han morer seg godt over det.

Han ser heller ikke at jeg har vært hos frisøren, men det gjør jeg knapt selv heller.

Og klær og stash betyr ingenting i vårt forhold. Vi er genuint og inderlig tent på hverandre uansett om vi går i kjeledress eller mamelukk - med eller uten skjegg eller nyklippet hår.

Har dere vært lenge i lag?

Jeg må si at jeg tidligere ikke la så mye merke til at min mann gikk i utslitte klær. Dette var sikkert fordi vi var så opptatt hele tiden med unger, jobb etc.

Men de siste to-tre årene har jeg blitt obs på det. Jeg ser velkledde menn på jobb, TV, internett etc. og så kommer jeg hjem og ser min mann i utslitte klær og ofte med ustelt hår. Normalt er han ren da- men ikke alltid.

Er ikke kjærlighet også å gjøre seg litt fin for hverandre i blant?

[Gjest VKF]

Antakelig har dere en omgangsform hvor dere kommenterer hverandre mye mer en vi gjør. Jeg kan tenke at nå bør han barbere seg, men det er sjelden jeg sier det. For innen kvelden har han som regel gjort det uansett.

Han har til vanlig kort helskjegg, men det hender han barberer alt vekk. Da kan det gå flere dager før jeg legger merke til det, og han morer seg godt over det.

Han ser heller ikke at jeg har vært hos frisøren, men det gjør jeg knapt selv heller.

Og klær og stash betyr ingenting i vårt forhold. Vi er genuint og inderlig tent på hverandre uansett om vi går i kjeledress eller mamelukk - med eller uten skjegg eller nyklippet hår.

Det er jo ikke farlig å si at han trenger å barbere seg hvis han trenger å barbere seg?

Neida, dere må jo gjøre det som passer dere best, men her er det ikke noe problem.

Vi er veldig avslappet på hjemmebane vi også . Jeg skifter til noe behagelig med en gang jeg er innenfor døren etter jobb.

Da vil jeg ha håret vekk, jeg setter opp håret i en husmortopp, tar på meg vide og behaglige klær og ikke minst tøfler. Jeg må ha tøfler på.

[Gjest sjøstjerna]

Du kan da ikke kalle f. eks. en ren joggebukse og T-skjorte for uflidd? I så fall synes jeg du bruker ordet helt feil. Uflidd er flekkete og hullete og skittent. Og slik bør man ikke gå.

Hvis man skal pynte seg hver dag, synes jeg ikke det blir noe som heter å pynte seg. Det er jo nettopp for å markere overgangen fra hverdag til noe ekstra at vi pynter oss.

Selv går jeg temelig pyntet kledd på jobb, og synes det er deilig å skifte til noe komfortabelt hjeme.

Men for all del - de som liker å pynte seg til dagligbruk må for all del gjøre det. Men kjærlighet er bl.a. å tolerere at partneren kan ha et annet syn på slikt.

OK, kanskje brukte jeg feil ord. Han går i slitte klær. Dersom det var bilde på tskjorta så er det knapt synlig lengre. Den sorte dongeribuksa er grå... med knær. osv.

Jeg har også forståelse for at man øsnker komfortable klær dersom man var så pyntet på jobb.

Men jeg synes likevel velkledd mann er mer sexy enn en mann i utslitte og utvaskede klær.

[mrxx]

''Vi hadde nok ikke tålt det like godt om vi hadde komplekser for kroppene våre.''

Jeg tror ikke man trenger å ha komplekser eller dårlig selvtillit for å reagere på en sånn kommentar. Og særlig ikke koblet med dette med kakespisingen.

Jeg sier som morsan: Jeg hadde blitt sur.

Helt utrolig at dere lever i et forhold hvor dere ikke kan si hva som helst til hverandre, så lenge det ikke er onskapsfullt.

Dette er ikke rare greiene å bli sur av.

[Babette]

Har dere vært lenge i lag?

Jeg må si at jeg tidligere ikke la så mye merke til at min mann gikk i utslitte klær. Dette var sikkert fordi vi var så opptatt hele tiden med unger, jobb etc.

Men de siste to-tre årene har jeg blitt obs på det. Jeg ser velkledde menn på jobb, TV, internett etc. og så kommer jeg hjem og ser min mann i utslitte klær og ofte med ustelt hår. Normalt er han ren da- men ikke alltid.

Er ikke kjærlighet også å gjøre seg litt fin for hverandre i blant?

Til sommeren har vi vært sammen i ni år. Men vi er fortsatt boblende og vilt forelsket i hverandre.

Blir det ikke litt urettferdig å sammenligne ham med de du ser på jobb og på TV? Det kan jo hende de også kler seg litt mer komfortabelt hjemme.

''Er ikke kjærlighet også å gjøre seg litt fin for hverandre i blant?''

Jovisst.

[morsan]

OK, kanskje brukte jeg feil ord. Han går i slitte klær. Dersom det var bilde på tskjorta så er det knapt synlig lengre. Den sorte dongeribuksa er grå... med knær. osv.

Jeg har også forståelse for at man øsnker komfortable klær dersom man var så pyntet på jobb.

Men jeg synes likevel velkledd mann er mer sexy enn en mann i utslitte og utvaskede klær.

Jeg har ikke noe problem i å skjønne at man kan være "for" shabby hjemme, altså. Som en venn av mannen min - han elsket å dasse rundt i huset i en gammel, slitt ullstilong, men hull og frynsete kant nederst, "knær" og ikke minst gylf - ikke særlig lekkert antrekk selv "bare" overfor familien...;-)

[Babette]

Det er jo ikke farlig å si at han trenger å barbere seg hvis han trenger å barbere seg?

Neida, dere må jo gjøre det som passer dere best, men her er det ikke noe problem.

Vi er veldig avslappet på hjemmebane vi også . Jeg skifter til noe behagelig med en gang jeg er innenfor døren etter jobb.

Da vil jeg ha håret vekk, jeg setter opp håret i en husmortopp, tar på meg vide og behaglige klær og ikke minst tøfler. Jeg må ha tøfler på.

''Det er jo ikke farlig å si at han trenger å barbere seg hvis han trenger å barbere seg?''

Nei, det er ikke farlig. Men det har ingen hensikt, for han bryr seg ikke om hva jeg mener. Han barberer seg når han selv føler for det. Dette er ikke en mann som lar seg kommandere slik som Lillemus sin, skjønner du. Dessuten spiller det ingen rolle for meg om han ser litt ubarbert ut.

Det hender han spør meg til råds om farge på slips og skjorte, han vet jeg har bedre fargesans enn han. Og da følger han rådene mine. Det hender også at han spør meg om han trenger å pynte seg hvis vi skal på konsert eller noe. Da følger han også rådene mine.

Men ellers gjør han som han vil, uansett hva jeg måtte mene. Han vet at T-skjorte under skjorta er noe av det verste jeg ser, men jeg har gitt opp å påvirke ham der. Og jeg synes faktisk det er litt sexy at han ikke lar seg kommandere.

[Glimtipper]

''Det er jo ikke farlig å si at han trenger å barbere seg hvis han trenger å barbere seg?''

Nei, det er ikke farlig. Men det har ingen hensikt, for han bryr seg ikke om hva jeg mener. Han barberer seg når han selv føler for det. Dette er ikke en mann som lar seg kommandere slik som Lillemus sin, skjønner du. Dessuten spiller det ingen rolle for meg om han ser litt ubarbert ut.

Det hender han spør meg til råds om farge på slips og skjorte, han vet jeg har bedre fargesans enn han. Og da følger han rådene mine. Det hender også at han spør meg om han trenger å pynte seg hvis vi skal på konsert eller noe. Da følger han også rådene mine.

Men ellers gjør han som han vil, uansett hva jeg måtte mene. Han vet at T-skjorte under skjorta er noe av det verste jeg ser, men jeg har gitt opp å påvirke ham der. Og jeg synes faktisk det er litt sexy at han ikke lar seg kommandere.

Helt enig med deg.

Jeg er glad jeg har en samboer som stort sett vil velge sine egne klær, selv bestemmer når han kaster t-skjorter og ikke kan bli fortalt når han må barbere seg.

Ellers er jeg veldig glad for at vi ikke kommenterer hverandre hele tiden heller. Jeg synes det høres slitsomt ut. Jeg vil slappe av i pysjen til klokka tre en søndag ettermiddag om jeg føler for det, jeg vil ikke ha hint eller klar tale fra kjæresten min om at "nå er det på tide å ta på sminke".

Hver sin smak

[Babette]

Helt utrolig at dere lever i et forhold hvor dere ikke kan si hva som helst til hverandre, så lenge det ikke er onskapsfullt.

Dette er ikke rare greiene å bli sur av.

Vi har ikke noe behov for å kommentere alt mulig. Hvis jeg kan se at han har lagt litt på seg, hvorfor kommentere det? Det vet han sikkert selv.

[Babette]

Jeg har ikke noe problem i å skjønne at man kan være "for" shabby hjemme, altså. Som en venn av mannen min - han elsket å dasse rundt i huset i en gammel, slitt ullstilong, men hull og frynsete kant nederst, "knær" og ikke minst gylf - ikke særlig lekkert antrekk selv "bare" overfor familien...;-)

Ja, alt med måte!

[Lillemus]

Moren min holdt også orden på klesskapet til faren min, og kastet det som var hullete. Men jeg trodde dagens mannfolk hadde evnen til å se slike ting selv.

Jeg var "alene hjemme" et par helger mens vi flyttet en etasje ned og skulle tømme 2. etg fullstendig og da kastet jeg en del ting når han ikke var hjemme ja. Lysegrønne akrylgensere fra 1988 f.eks. Og neongule t-skjorter som var 3 nummer for store selv for ham. Han har ikke savnet noe av det.

Men det var ting jeg ikke kastet fordi jeg visste det hadde affeksjonsverdi for ham. Og det er ting jeg ikke kaster fordi jeg vet han liker godt å ha det på seg pga kvaliteten på stoffet. )

[Gjest VKF]

''Det er jo ikke farlig å si at han trenger å barbere seg hvis han trenger å barbere seg?''

Nei, det er ikke farlig. Men det har ingen hensikt, for han bryr seg ikke om hva jeg mener. Han barberer seg når han selv føler for det. Dette er ikke en mann som lar seg kommandere slik som Lillemus sin, skjønner du. Dessuten spiller det ingen rolle for meg om han ser litt ubarbert ut.

Det hender han spør meg til råds om farge på slips og skjorte, han vet jeg har bedre fargesans enn han. Og da følger han rådene mine. Det hender også at han spør meg om han trenger å pynte seg hvis vi skal på konsert eller noe. Da følger han også rådene mine.

Men ellers gjør han som han vil, uansett hva jeg måtte mene. Han vet at T-skjorte under skjorta er noe av det verste jeg ser, men jeg har gitt opp å påvirke ham der. Og jeg synes faktisk det er litt sexy at han ikke lar seg kommandere.

Nå kan jeg vel ikke akkurat si at jeg har en mann som lett lar seg kommandere jeg heller, men det er litt enklere når det gjelder slike småting. Han ønsker jo å ta seg bra ut han også.

[Gjest VKF]

Vi har ikke noe behov for å kommentere alt mulig. Hvis jeg kan se at han har lagt litt på seg, hvorfor kommentere det? Det vet han sikkert selv.

Er det ikke en fordel at partneren vet at du bryr deg da?

[morsan]

Jeg var "alene hjemme" et par helger mens vi flyttet en etasje ned og skulle tømme 2. etg fullstendig og da kastet jeg en del ting når han ikke var hjemme ja. Lysegrønne akrylgensere fra 1988 f.eks. Og neongule t-skjorter som var 3 nummer for store selv for ham. Han har ikke savnet noe av det.

Men det var ting jeg ikke kastet fordi jeg visste det hadde affeksjonsverdi for ham. Og det er ting jeg ikke kaster fordi jeg vet han liker godt å ha det på seg pga kvaliteten på stoffet. )

''Og det er ting jeg ikke kaster fordi jeg vet han liker godt å ha det på seg pga kvaliteten på stoffet. )''

...evt pga _mangelen_ på kvalitet? *he he* Skikkelig utvaskede plagg er jo ofte veldig myke...;-)