sprite opp forhold...

[Gjest Aimabel]

''Problemet er kanskje at noen av disse mennene går i ekstremt shabby klær også utenfor husets 4 vegger''

Ja, det kan jo bli litt annerledes. Jeg kan godt gå på nærbutikken i joggebukse, men hvis vi skal på et kjøpesenter som ligger en liten halvtime (med bil) unna, kler jeg meg ordentlig og tar kanskje på bittelitt sminke.

Når det gjelder joggebuksene mine, var vi på ferie et sted i fjor sommer og kom over et supersalg på Cubus. Da investerte jeg i tre nye joggebukser og kastet de gamle da vi kom hjem.

Da betrodde min kjære meg at det nok var på tide. Jeg følte da at jeg var glad for at han ikke hadde sagt noe. Så jeg synes ikke alltid at disse "rett fra levra"-uttalelsene er så gagnlig for kjærligheten. Ble egentlig helt varm inni meg fordi han IKKE hade kommentert de utvaskede joggebuksene som hadde mistet fasongen. Ikke at jeg hadde tatt meg nær av det, men jeg liker at han er så raus og hensynsfull.

Vi hadde akkurat den diskusjonen her forrige helg. Jeg ble skikkelig sur fordi mannen min gikk i joggeukse da vi skulle til kjøpesenteret. Så er det jo annerledes å kjøpe mat i joggebukse enn å kjøpe klær. Stusselig å se shabby ut når man skal kjøpe klær da. Dessuten synd å gjemme bort en fin kropp i noe så uformelig som en joggebukse ;-)

[Gjest noe å prøve?]

Kast alle gamle utslitte klær han har i skapet. Han vil jo ikke oppdage det alikevel...Legg inn nye og pene klær så er han nødt til å gå med dem.

Når du er pyntet så spør han rett ut om du ser bra ut. Da vil han måtte tvinge seg til å se på deg og du vet jo at mannfolk trenger å dyttes litt på for at de skal reagere.

Be han om å dusje annenhver dag, lag tid til dette rett etterat han kommer fra jobben slik at han kan ta av arbeidsklær hvis han er svart. Lokk med god middag når han er ferdig på badet. Hvis ikke blir det mat han må lage seg selv.. dette er strengt , men kanskje en dytt bak i riktig retning.

[Gjest togli]

''Jeg håper da virkelig han forteller meg det dersom han synes jeg kler meg stygt, rart, luter vondt etc.''

Ønsker du virkelig å høre sånt hver eneste gang det er aktuelt? Jeg synes det vitner om dannelse og respekt at man ikke føler trang til å påpeke ethvert forbigående negativt trekk ved sin partner.

Ja, jeg vil absolutt vite det. Om jeg kler meg shabby etter en dusj og før leggetid etc (i naturlige sammenhenger) blir det jo ikke naturlig å kommentere det. Om jeg kler meg slik på jobb, i butikken etc., så vil jeg gjerne vite det dersom han synes jeg ser rar ut eller lukter vondt...

Ønsker ikke alle mennesker å se presentable ut da?

Det hender jeg har på meg klær han ikke synes noe om, men da er det som regel fordi han ikke ennå har fått med seg at det er moderne, så da setter jeg uttalelsene på kontoen for uvitenhet og kler meg i de klærne allikevel

[Babette]

Det er ikke bare magen som er nevnt her og det er ikke alt man ser selv av oppførsel eller påkledning eller andre ting.

Og a propos det man ikke ser selv, la oss ta følgende tenkte tilfelle:

Vi står på farten til et stort selskap, og jeg føler meg kjempefin i ny kjole. Og jeg spør hva samboeren synes om antrekket. Han synes også det er fint, men ser også at kjolen får meg til å virke brei over ræva.

I følge din filosofi skal han da si det? Jeg vil neppe få livet ødelagt av en sånn kommentar, men feststemningen ville nok dale noen hakk.

[Gjest togli]

Kast alle gamle utslitte klær han har i skapet. Han vil jo ikke oppdage det alikevel...Legg inn nye og pene klær så er han nødt til å gå med dem.

Når du er pyntet så spør han rett ut om du ser bra ut. Da vil han måtte tvinge seg til å se på deg og du vet jo at mannfolk trenger å dyttes litt på for at de skal reagere.

Be han om å dusje annenhver dag, lag tid til dette rett etterat han kommer fra jobben slik at han kan ta av arbeidsklær hvis han er svart. Lokk med god middag når han er ferdig på badet. Hvis ikke blir det mat han må lage seg selv.. dette er strengt , men kanskje en dytt bak i riktig retning.

Bare vent..Nå kommer du snart til å få masse kjeft her inne ;-P

[Gjest togli]

Og a propos det man ikke ser selv, la oss ta følgende tenkte tilfelle:

Vi står på farten til et stort selskap, og jeg føler meg kjempefin i ny kjole. Og jeg spør hva samboeren synes om antrekket. Han synes også det er fint, men ser også at kjolen får meg til å virke brei over ræva.

I følge din filosofi skal han da si det? Jeg vil neppe få livet ødelagt av en sånn kommentar, men feststemningen ville nok dale noen hakk.

Du har jo spurt ham om hans mening og da bør han jo si sannheten?

[Babette]

Vi hadde akkurat den diskusjonen her forrige helg. Jeg ble skikkelig sur fordi mannen min gikk i joggeukse da vi skulle til kjøpesenteret. Så er det jo annerledes å kjøpe mat i joggebukse enn å kjøpe klær. Stusselig å se shabby ut når man skal kjøpe klær da. Dessuten synd å gjemme bort en fin kropp i noe så uformelig som en joggebukse ;-)

Jeg er helt enig. Og ville aldri føle meg vel i joggebukse på et kjøpesenter.

[Gjest VKF]

Kast alle gamle utslitte klær han har i skapet. Han vil jo ikke oppdage det alikevel...Legg inn nye og pene klær så er han nødt til å gå med dem.

Når du er pyntet så spør han rett ut om du ser bra ut. Da vil han måtte tvinge seg til å se på deg og du vet jo at mannfolk trenger å dyttes litt på for at de skal reagere.

Be han om å dusje annenhver dag, lag tid til dette rett etterat han kommer fra jobben slik at han kan ta av arbeidsklær hvis han er svart. Lokk med god middag når han er ferdig på badet. Hvis ikke blir det mat han må lage seg selv.. dette er strengt , men kanskje en dytt bak i riktig retning.

''Kast alle gamle utslitte klær han har i skapet. Han vil jo ikke oppdage det alikevel.

Legg inn nye og pene klær så er han nødt til å gå med dem.

Be han om å dusje annenhver dag, lag tid til dette rett etterat han kommer fra jobben slik at han kan ta av arbeidsklær hvis han er svart. Lokk med god middag når han er ferdig på badet. Hvis ikke blir det mat han må lage seg selv''

Dette minner meg veldig om en bok jeg har lest 50-tallet. Råd og vink til hvordan unge nygifte husmødre skulle behandle mannen sin:-)

[Gjest noe å prøve?]

Bare vent..Nå kommer du snart til å få masse kjeft her inne ;-P

He..he..ja, jeg leste videre etterat jeg hadde skrevet og ser jo at det var et ømt tema..Men jeg mener at bryr man seg ikke genuint om klær så er det ikke noe problem om garderoben en dag er ny..jeg tror tvert om at en mann ville blitt litt smigret at kona hadde lyst til å bruke penger på ham.

[Babette]

Du har jo spurt ham om hans mening og da bør han jo si sannheten?

Ja, men sannheten er så mangt. Kjolen er veldig fin og fargen kler meg. Han kan framheve det positive uten å nevne hvordan den ser ut bakfra. Noe helt annet ville det være om han var med meg i butikken da jeg prøvde den. Da kunne han godt ha sagt det, så hadde jeg valgt en annen.

Men jeg synes faktisk det er noe som heter takt og tone også i et forhold, og det ville ikke ha kommet noe godt ut av å si den hele og fulle sannhet i denne situasjonen, synes jeg.

Jeg hadde gledet meg lenge til å bruke denne kjolen, og endelig kom anledningen. Hvorfor redusere den gleden?

[Gjest noe å prøve?]

''Kast alle gamle utslitte klær han har i skapet. Han vil jo ikke oppdage det alikevel.

Legg inn nye og pene klær så er han nødt til å gå med dem.

Be han om å dusje annenhver dag, lag tid til dette rett etterat han kommer fra jobben slik at han kan ta av arbeidsklær hvis han er svart. Lokk med god middag når han er ferdig på badet. Hvis ikke blir det mat han må lage seg selv''

Dette minner meg veldig om en bok jeg har lest 50-tallet. Råd og vink til hvordan unge nygifte husmødre skulle behandle mannen sin:-)

Sikkert ikke det mest riktige å skrive på en dag som i dag, men jeg tror også at hvis man er litt lure med mannfolka våre så ville hverdagen kanskje blitt bedre for mange ektepar.

Jeg skriver jo heller ikke at han skal slutt å hjelpe til i huset, men kanskje ikke behøve å lage middag for å få til en løsning på problemet om å lukte godt og friskt.

[morsan]

Ja, men sannheten er så mangt. Kjolen er veldig fin og fargen kler meg. Han kan framheve det positive uten å nevne hvordan den ser ut bakfra. Noe helt annet ville det være om han var med meg i butikken da jeg prøvde den. Da kunne han godt ha sagt det, så hadde jeg valgt en annen.

Men jeg synes faktisk det er noe som heter takt og tone også i et forhold, og det ville ikke ha kommet noe godt ut av å si den hele og fulle sannhet i denne situasjonen, synes jeg.

Jeg hadde gledet meg lenge til å bruke denne kjolen, og endelig kom anledningen. Hvorfor redusere den gleden?

100% enig

[Gjest VKF]

Ja, men sannheten er så mangt. Kjolen er veldig fin og fargen kler meg. Han kan framheve det positive uten å nevne hvordan den ser ut bakfra. Noe helt annet ville det være om han var med meg i butikken da jeg prøvde den. Da kunne han godt ha sagt det, så hadde jeg valgt en annen.

Men jeg synes faktisk det er noe som heter takt og tone også i et forhold, og det ville ikke ha kommet noe godt ut av å si den hele og fulle sannhet i denne situasjonen, synes jeg.

Jeg hadde gledet meg lenge til å bruke denne kjolen, og endelig kom anledningen. Hvorfor redusere den gleden?

Også her foretrekker jeg den brutale sannheten, så kan jeg gå og skifte kjole.

Som regel skjønner man det jo selv også.

[candyqueen_83]

Jeg hang meg opp i denne:

''Nå har du lagt på deg over magen. På tide å begrense kakespisinga litt.''

Ville dere kvinner ha tålt denne? Eller er det andre regler for hva menn kan si til kvinner?

Jeg syns også denne var for drøy. Jeg hadde blitt lei meg over den kommentaren, og det vet jeg han også hadde blitt. Men det har allikevel ikke noe med at vi ikke er ærlige med hverandre.

[Babette]

Også her foretrekker jeg den brutale sannheten, så kan jeg gå og skifte kjole.

Som regel skjønner man det jo selv også.

Å skifte kjole er ikke et alternativ. Vi bor på hotell denne natta, og jeg har ingenting annet med.

[morsan]

He..he..ja, jeg leste videre etterat jeg hadde skrevet og ser jo at det var et ømt tema..Men jeg mener at bryr man seg ikke genuint om klær så er det ikke noe problem om garderoben en dag er ny..jeg tror tvert om at en mann ville blitt litt smigret at kona hadde lyst til å bruke penger på ham.

''Men jeg mener at bryr man seg ikke genuint om klær så er det ikke noe problem om garderoben en dag er ny..jeg tror tvert om at en mann ville blitt litt smigret at kona hadde lyst til å bruke penger på ham.''

Det er jo i grunnen et godt poeng. Jeg snakker jo ut fra hvordan MIN mann kler seg og hva slags klær han går i, så da blir det naturlig å tenke seg at det å hive klærne hans ville vært like upopulært som om han skulle ha hivd mine;-)

[Gjest VKF]

Sikkert ikke det mest riktige å skrive på en dag som i dag, men jeg tror også at hvis man er litt lure med mannfolka våre så ville hverdagen kanskje blitt bedre for mange ektepar.

Jeg skriver jo heller ikke at han skal slutt å hjelpe til i huset, men kanskje ikke behøve å lage middag for å få til en løsning på problemet om å lukte godt og friskt.

Min liker å lage middag, så da skal han få lov til det:-)

Vaske gulv, det slipper han.

[Gjest Aimabel]

Jeg har ikke noe problem i å skjønne at man kan være "for" shabby hjemme, altså. Som en venn av mannen min - han elsket å dasse rundt i huset i en gammel, slitt ullstilong, men hull og frynsete kant nederst, "knær" og ikke minst gylf - ikke særlig lekkert antrekk selv "bare" overfor familien...;-)

Man bør vel være kledd såpass anstendig hjemme at man tør åpne døra om det skulle ringe på? ;-)

[Babette]

Jeg syns også denne var for drøy. Jeg hadde blitt lei meg over den kommentaren, og det vet jeg han også hadde blitt. Men det har allikevel ikke noe med at vi ikke er ærlige med hverandre.

Nei nettopp. Å være ærlig betyr at det man sier, er sannheten. Men det betyr ikke at man trenger å si alt man tenker.

[Gjest VKF]

Å skifte kjole er ikke et alternativ. Vi bor på hotell denne natta, og jeg har ingenting annet med.

Ok, da spiller man rett og slett heller skuespill. Det er mest praktisk og enkelt slik. Det er jeg enig i :-)