Er bristen nær?

[Gjest marha]

Sitter her nå som en 24 år gammel gutt og vurderer forholdet mitt til min kjære samboer. Det siste året etter har stort sett forholdet vårt gått nedover etter 4 års tid sammen. Jeg sitter med en følelse at vi er gått på grunn og hun ikke har noen særlig interesse av meg. Jeg er sikker på at hun ikke har funnet noen andre og hun er glad i meg, men jeg er kun interessant nok når det passer henne og det er ikke så ofte. Før kunne vi sitte å kysse og ta på hverandre og ha det hyggelig. Nå er det kun snakk om ingenting og man har ikke den store interessen av å kommunisere og være kosete med hverandre, heller en laptop eller pc som gir et tidsfordriv.

Jeg sitter med følelsen at det er jeg som drifter hjemmet vårt og hun er stort sliten og veldig tiltaksløs, dette smitter over på meg der jeg blir påvirket til å ikke gidde å gjøre noe pga jeg vet at hun ikke kommer til å gjøre noe med det og leiligheten vår blir raskt omvandlet til et roterom.Jeg er nødt til å mase for at ting skal bli gjort.

Vi er begge ganske så opptatte med studier så vi har ikke tid til hverandre noe mer enn på kveldstid. Sexen uteblir og jeg tyr heller til onani enn i det hele tatt å prøve meg på henne og da bli avvist. Onanien gir meg i hvertfall litt av den seksuelle gleden jeg ønsker meg!

Jeg vet at dette handler ikke kun om henne, det er helt sikkert mange ting med meg som gjør at dette forholdet er gått litt på grunn,men jeg har problemer med å se det. Jeg har mange ganger tenkt at vi må prøve å gjøre nye ting sammen,men kan ikke helt se for meg hva det skal være. Og vi har flere ganger prøvd å gjøre noe sammen, det skjer kanskje en gang, men det skal svært mye til for at det skjer det samme en gang til. Det gir ikke akkurat mersmak.

Man begynner nå å tenke på hvordan utfallet av denne perioden skal utløpe og man tenker på å finne seg en annen partner. Jeg har ikke lyst til å gjøre det slutt for denne jenta er veldig flott og jeg har aldri hatt det så trivelig sammen med en person tidligere. Hun har mange kvaliteter som jeg virkelig verdsetter, men akkurat nå blir det til at alt har kollapset. Hun er en veldig bestemt kvinne og liker ikke å få kritikk( Hvem gjør vel det?) og er ganske så sta. Forslaget mitt om å oppsøke hjelp ble ikke nevneverdig godt mottatt så det har uteblitt. Jeg føler meg som et spørsmålstegn og er usikker.Jeg aner ikke hvordan jeg skal løse dette her sammen med henne. I forhold til sex forteller hun at det ikke skal mye feilkoordinasjon til fra min side før hun blir kvalm av dette og ikke ønsker å ha sex, noe som gir meg en veldig prestasjonsangst for å opptre korrekt når man først er inne på å ha sex. Jeg er frustrert nå og det er garantert mange av dere der ute som opplever det samme. Hva skal jeg gjøre?

Er jeg nødt til å finne meg en annen partner?

[Gjest xbellax]

Dere er for unge for dette her.. herlighet du er 24 år og så lever dere som om dere har vært gift i 50 år. Enten må dere ta et krafttak i forholdet deres eller så må dere bryte opp, hva dere velger er avhengig av dere ønsker ut av livene deres og hvordan dere stiller dere til hverandre. Snakk sammen, det er eneste mulighet for å finne ut hvordan hun tenker og om dette er noe å bygge videre på. Et godt forhold krever mye og er hardt arbeid, med mindre begges fokus er på å gjøre en innsats her så er kanskje løsningen å bryte opp.

Dette med at hun blir raskt kvalm ved "feil koordinasjon" hadde forøvrig gitt de aller fleste prestasjonsangst. Igjen- snakk med henne, si at det gjør deg nervøs, der må være rom for å trå feil.

[Gjest mora2]

Uff, dette hørtes ikke mye koslig ut...

Komunikasjon er alt, dere må prate sammen, bort med data og tv, og fokuser på hverandre.

Som par skal man løfte hverandre opp, ikke psyke hverandre ned. Noe det virker som hun gjør med deg seksuelt...

En medalje har alltid to sider. Hva kan DU gjøre for at det skal bedre seg? Er du morsom å leve med? Hva gjør du i hverdagen for å glede henne? Viktige spørsmål å stille seg selv.

Om hun ikke er villig til å endre noe, eller få hjelp, ville jeg ikke brukt mer tid på henne.....

Lykke til! *klem*

[Gjest klok av skader]

Ja, bristen er nær. Her er det like godt å avslutte med en gang.

[Gjest Geir]

Det der høres ikkje så trivelig ut nei.

Finn deg ei ny ei!

[jubalong70]

Synes ikke det høres noe koselig ut å være i et slik forhold.

Her må det en alvorsprat til - enten hun vil eller ikke. Dere må finne ut om dere faktisk ønsker å være i lag lenger. Og gjør dere det, så må begge bidra med positive ting for å få samlivet på fote igjen.

Og sexlivet - det skal jo være en pardans der man hjelper hverandre til felles nytelse. Det hjelper lite å bli "slått ned" med kommentarer om at man blir kvalm (!).

Hvis det ikke blir noen snarlig bedring, så råder jeg deg til å komme deg ut av forholdet før hun drar deg for langt ned.

Du er fremdeles ung, og det finnes flere "drømmedamer".

Lykke til

[Lillemus]

''I forhold til sex forteller hun at det ikke skal mye feilkoordinasjon til fra min side før hun blir kvalm av dette og ikke ønsker å ha sex, noe som gir meg en veldig prestasjonsangst for å opptre korrekt når man først er inne på å ha sex.''

Høres ut som en syltynn unnskyldning for ikke å tørre å si at hun ikke tenner på deg lenger.

Jeg tror dere begge hadde hatt best av å bryte opp og gå videre hver for dere.

[srp1365380487]

Hvis hun blir "kvalm" av sexlivet deres så er det vel kroken på døra...?

Hadde mannen min brukt sånne ord når jeg ønska å elske med han, så ville forholdet vært slutt ganske fort. Det er slemt å si sånt, og svært ødeleggende for den andre parten. Hun bør være voksen nok til å finne seg en partner hun ikke forakter, og du bør ikke sitte og la deg gro mose på i påvente av at hun skal skifte sinn.