Gravid uten å vite det.

[Gjest Barcelona]

Hei ! Er det mulig at en ung kvinne,som ikke har født før, kan være gravid i 8mnd uten å være klar over det.Hun hadde mensen i hele perioden og spiste også p piller.Hun hadde også en vekt økning på ca 5kg de siste 4 mnd og var ikke tynn i utgangspunktet.

[Glimtipper]

Ja, det er i høyeste grad mulig.

Jeg var gravid en stund før jeg oppdaget det (men det var før abortgrensa, altså). Hvis jeg ikke hadde hatt de symptomene jeg hadde, så ville det ikke falt meg inn å ta en test før jeg så riktig så gravid ut. På noen som er rimelig overvektig og kanskje holder en stabil vekt gjennom svangerskapet, så kan det komme som en overraskelse når man føder.

[Gjest høstløv]

Ja, jeg har hørt om flere lignende tilfeller.

For et par år siden var det en beretning om en jente, som fødte et barn på do, hun hadde ikke visst at hun var gravid.

Her er beretningen om en annen kvinne:

http://www.nrk.no/programmer/radio/norgesglasset/3403345.html

Sitat: "....Kjell Salvesen som er seksjonsoverlege ved St. Olavs hospital, forteller at bare i Trondheim skjer det en til to ganger i året at en kvinne føder uten å vite at hun var gravid."

Her er enda en historie:

http://www.babyverden.no/templates/Article____83642.aspx

[Sofline]

Ja, det er fullt mulig. Jeg har hørt om det før, og jeg så et intervju med en jente på TV for noen år siden som hadde blitt innlagt med kraftige magesmerter og ble utskrevet med et barn.

Men hvordan det er mulig å gå så lang tid uten å kjenne at barnet sparker, skjønner jeg ikke.

[Gjest virker uforståelig]

Det er nok av eksempler på dette gjennom historien, ofte med "fødte i do" - oppslag i sladrepressen.. :-o

For meg er det ganske uforståelig.

Faktorer som ofte er involvert, er vel at personen er overvektig (slik at endring i vekt og fasong ikke oppdages på samme måte, evt at de samtidig som babyen vokser, går ned i kroppsmasse, og dermed ikke går så mye opp i vekt).

Dessuten må man kanskje ha et litt distansert forhold til kroppen sin (jeg har hatt lette svangerskap, men har jo følt noen av de hormonelle endringene som har skjedd allikevel, smak, lukt, lyster, søvnbehov, lett bekkenløsning som alle skal ha osv)

Veldig ofte er det vel kombinert med en fortrengning av muligheten av at man er gravid (kanskje i situasjoner med overgrep, eller der jenta er veldig ung)

eller at men intellektuelt sett ikke er helt i stand til å ta dette inn over seg (en del av tilfellene gjelder vel personer som er litt "enkle").

men det finnes sikkert eksepler der dette ikke er delfaktorer.

[Gjest høstløv]

Det er nok av eksempler på dette gjennom historien, ofte med "fødte i do" - oppslag i sladrepressen.. :-o

For meg er det ganske uforståelig.

Faktorer som ofte er involvert, er vel at personen er overvektig (slik at endring i vekt og fasong ikke oppdages på samme måte, evt at de samtidig som babyen vokser, går ned i kroppsmasse, og dermed ikke går så mye opp i vekt).

Dessuten må man kanskje ha et litt distansert forhold til kroppen sin (jeg har hatt lette svangerskap, men har jo følt noen av de hormonelle endringene som har skjedd allikevel, smak, lukt, lyster, søvnbehov, lett bekkenløsning som alle skal ha osv)

Veldig ofte er det vel kombinert med en fortrengning av muligheten av at man er gravid (kanskje i situasjoner med overgrep, eller der jenta er veldig ung)

eller at men intellektuelt sett ikke er helt i stand til å ta dette inn over seg (en del av tilfellene gjelder vel personer som er litt "enkle").

men det finnes sikkert eksepler der dette ikke er delfaktorer.

Du kan da ikke for alvor mene at mennesker er enkle, fordi om deres kropp reagerer på en graviditet, annerledes enn det din har gjort.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=215449

Sitat: "....Kjell Salvesen som er seksjonsoverlege ved St. Olavs hospital, forteller at bare i Trondheim skjer det en til to ganger i året at en kvinne føder uten å vite at hun var gravid."

http://www.nrk.no/programmer/radio/norgesglasset/3403345.html

[Gjest bikku]

Ja, det er fullt mulig. Og de trenger ikke å være verken unge eller uerfarne for at det skal skje. Jeg avsluttet studiene sammen med ei jente som fikk enorme magesmerter etter en fredagsfest. Legevakta sendte henne rett på fødeavdelinga, og barnet var fullgått.

Hun gikk på p-piller, og hadde derfor "kjemisk mens" i hele svangerskapet. Hun la på seg litt, men ikke verre enn at hun og vi satte det i forbindelse med at hun hadde kommet i et stabilt og bedagelig fast forhold.

Det er neppe nødvendig å si at sjokket var enormt.

[Gjest virker uforståelig]

Du kan da ikke for alvor mene at mennesker er enkle, fordi om deres kropp reagerer på en graviditet, annerledes enn det din har gjort.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=215449

Sitat: "....Kjell Salvesen som er seksjonsoverlege ved St. Olavs hospital, forteller at bare i Trondheim skjer det en til to ganger i året at en kvinne føder uten å vite at hun var gravid."

http://www.nrk.no/programmer/radio/norgesglasset/3403345.html

Jeg skrev at dette kan være delfaktorer i _noen_ av tilfellene, noe som jeg faktisk vet fordi jeg har jobbet i tilknytning til et bosenter for psykisk utiviklingshemmede (jeg jobbet ikke med beboerne), og at det flere ganger i løpet av tiden jeg jobbet der, faktisk skjedde at jenter ble gravide (disse hadde jobb osv utenfor boenheten) og de forstod ikke så alt for mye av situasjonen.

Og det er ingenting som tilsier at disse eksemplene legen henviser til, ikke kommer inn under noen av de faktorene jeg sa kunne være forklaringer.

[Gjest høstløv]

Jeg skrev at dette kan være delfaktorer i _noen_ av tilfellene, noe som jeg faktisk vet fordi jeg har jobbet i tilknytning til et bosenter for psykisk utiviklingshemmede (jeg jobbet ikke med beboerne), og at det flere ganger i løpet av tiden jeg jobbet der, faktisk skjedde at jenter ble gravide (disse hadde jobb osv utenfor boenheten) og de forstod ikke så alt for mye av situasjonen.

Og det er ingenting som tilsier at disse eksemplene legen henviser til, ikke kommer inn under noen av de faktorene jeg sa kunne være forklaringer.

Det er stor forskjell på å være psykisk utviklingshemmet og ikke forstå at en er gravid, og så til de historier om fullt oppegående, selvstendige, voksne kvinner, som jeg har sendt linker om tidligere.

Innlegget fra bikku understreker det jeg sier.

[Gjest Elextra]

Ja, det er fullt mulig. Og de trenger ikke å være verken unge eller uerfarne for at det skal skje. Jeg avsluttet studiene sammen med ei jente som fikk enorme magesmerter etter en fredagsfest. Legevakta sendte henne rett på fødeavdelinga, og barnet var fullgått.

Hun gikk på p-piller, og hadde derfor "kjemisk mens" i hele svangerskapet. Hun la på seg litt, men ikke verre enn at hun og vi satte det i forbindelse med at hun hadde kommet i et stabilt og bedagelig fast forhold.

Det er neppe nødvendig å si at sjokket var enormt.

Stusser alltid veldig over slike historier. For meg ville det vært helt utenkelig ikke å merke at jeg var gravid, og kan ikke tenke meg det ville vært veldig annerledes om jeg veide 50 kg. mer.

Hadde en gymnasbekjent som fortrengte at hun var gravid til hun var i 6. eller 7. måned. Hun har i ettertid stusset over det selv - at hun nektet å tro hun var gravid i den grad at hun ikke forstod det. På lignende måte har jeg bestandig trodd et "var noe psykisk" med de som føder uten å vite at de var gravide.

[Gjest ViViola]

Jeg kjenner ei som opplevde dette, og dama er fullt ut oppegående.

Hun kjente "noe" i magen underveis, men det kunne likegjerne forklares med urolig mage (tarmer som "hopper", liksom). Hun la på seg 3-4 kg, var ikke stor i utgangspunktet heller, men de kiloene kunne også tilskrives et jobbskifte.

Hun gikk på p-piller og hadde mens gjennom hele perioden. Havnet på legevakta med store ryggsmerter, og fødte ei jente noen timer senere.

[Gjest Kayia]

Stusser alltid veldig over slike historier. For meg ville det vært helt utenkelig ikke å merke at jeg var gravid, og kan ikke tenke meg det ville vært veldig annerledes om jeg veide 50 kg. mer.

Hadde en gymnasbekjent som fortrengte at hun var gravid til hun var i 6. eller 7. måned. Hun har i ettertid stusset over det selv - at hun nektet å tro hun var gravid i den grad at hun ikke forstod det. På lignende måte har jeg bestandig trodd et "var noe psykisk" med de som føder uten å vite at de var gravide.

Må innrømme at jeg selv har tenkt tanken et par ganger jeg har følt meg oppblåst 0g følt at mensen kanskje var svakere enn vanlig. Det som går igjen i flere slike historier er jo at de har mens under svangerskapet og ikke legger på seg stort mer enn 4-5 kg.

Siden jeg gikk opp fra rett-under-femti til rundt fem-og-søtti sist har jeg imidlertid antatt - med rette så langt - at dette ikke kan skje meg.

[trollemor;o)]

Jeg kjenner ei som opplevde dette, og dama er fullt ut oppegående.

Hun kjente "noe" i magen underveis, men det kunne likegjerne forklares med urolig mage (tarmer som "hopper", liksom). Hun la på seg 3-4 kg, var ikke stor i utgangspunktet heller, men de kiloene kunne også tilskrives et jobbskifte.

Hun gikk på p-piller og hadde mens gjennom hele perioden. Havnet på legevakta med store ryggsmerter, og fødte ei jente noen timer senere.

Helt utrolig at det går an.

[Gjest Elextra]

Må innrømme at jeg selv har tenkt tanken et par ganger jeg har følt meg oppblåst 0g følt at mensen kanskje var svakere enn vanlig. Det som går igjen i flere slike historier er jo at de har mens under svangerskapet og ikke legger på seg stort mer enn 4-5 kg.

Siden jeg gikk opp fra rett-under-femti til rundt fem-og-søtti sist har jeg imidlertid antatt - med rette så langt - at dette ikke kan skje meg.

Oi, la du virkelig på deg over 50%!? Hehe, må ha vært litt av en forandring.

La selv "bare" på meg ca. 20%.

[Gjest Kayia]

Oi, la du virkelig på deg over 50%!? Hehe, må ha vært litt av en forandring.

La selv "bare" på meg ca. 20%.

Det var ikke noen som sa "så flott du ser ut" eller lignende de siste månedene for å si det sånn... Fytti rakkern, jeg hadde ikke hals engang!

[Gjest ViViola]

Det var ikke noen som sa "så flott du ser ut" eller lignende de siste månedene for å si det sånn... Fytti rakkern, jeg hadde ikke hals engang!

Huff, jeg beklager, men jeg må le litt. Har ei venninne som la på seg helt ekstremt mye under siste graviditet, og hun hadde til slutt verken hals, ankler, knær eller noe som helst. Forferdelig for henne, masse vann i kroppen, men det er nesten morsomt å tenke på i dag.

[Gjest høstløv]

Oi, la du virkelig på deg over 50%!? Hehe, må ha vært litt av en forandring.

La selv "bare" på meg ca. 20%.

Jeg la også på meg enormt mye i 1. svangerskap, og fikk den enormt store magen, så gravid uten å vite det for min del er helt utenkelig.

Barnet veide over 5 kg og jeg gikk ned 10 kg i vekt den dagen jeg fødte. Og etter tre måneder hadde jeg gjenfunnet vekten min, unntatt 2 kg, men det var fordi brystene var blitt større og alltid sprengfulle av melk.

[Gjest Kayia]

Huff, jeg beklager, men jeg må le litt. Har ei venninne som la på seg helt ekstremt mye under siste graviditet, og hun hadde til slutt verken hals, ankler, knær eller noe som helst. Forferdelig for henne, masse vann i kroppen, men det er nesten morsomt å tenke på i dag.

Det der høres nesten ut som meg. Jeg gikk ikke ned sånn umidddelbart heller, og dagen etter jeg fødte kom barnets tante på besøk på sykehuset og sa "men har du ikke født likevel??" Syns ikke det var så artig der og da husker jeg, for selv syns jeg at jeg var både lett og spretten..

Men allerede etter et par-tre måneder kunne jeg bruke gammelklærne igjen, så det gikk da seg til.

[Gjest ViViola]

Det der høres nesten ut som meg. Jeg gikk ikke ned sånn umidddelbart heller, og dagen etter jeg fødte kom barnets tante på besøk på sykehuset og sa "men har du ikke født likevel??" Syns ikke det var så artig der og da husker jeg, for selv syns jeg at jeg var både lett og spretten..

Men allerede etter et par-tre måneder kunne jeg bruke gammelklærne igjen, så det gikk da seg til.

He-he...

Såvidt jeg husker, tok det nokså lang tid før min venninne ble kvitt vannet også. Lurer på om hun måtte få noe vanndrivende, jeg, for beina var ille etter at hun kom hjem også.

Ja-ja, man kan saktens le etterpå, men når det står på er det ikke så kjekt...

[Lillemus]

At man kan bli 4-5 mnd på vei uten å merke det går vel an om man har mensen hele tiden, evt. går på pillen, men da begynner jo barnet å bli litt stort og ikke minst begynner det jo å røre på seg i magen!

Det er for meg ufattelig at man skal kunne gå et helt svangerskap og ikke engang ha mistanke om at man er med barn. Men det sies jo at det skjer så...