Diabetes og blodsukker

[Gjest Vet du noe om dette?]

I de siste mnd har jeg vært svimmel.Ikke hele tiden men kan plutselig koome.Kan stå i kø på butikken og jeg kjenner at jeg besvimer.Men det går over før jeg besvimer.Det har skjedd flere ganger.Når jeg bøyd med hodet ned og reiser meg opp går det helt rundt.De siste dagene har jeg målt blodsukker med ett apperat vi har hjemme.Det har ligget på 8,5 og 8,1.Er det høyt?.Kam svimmerheten komme av det?.Bør jeg sjekke meg hos legen?.I går og idag har jeg vært kvalm også

[filiokus81]

Blodsukkerverdiene du oppgir er ikke høye hvis de er målt i løpet av dagen, er de derimot målt på fastende mage (om morgenen) bør du ta deg en tur til legen. Fastende blodsukker over 7 mmol/l, og over 11 mmol/l målt i løpet av dagen indikerer diabetes.

[Gjest Vet du noe on dette?]

Blodsukkerverdiene du oppgir er ikke høye hvis de er målt i løpet av dagen, er de derimot målt på fastende mage (om morgenen) bør du ta deg en tur til legen. Fastende blodsukker over 7 mmol/l, og over 11 mmol/l målt i løpet av dagen indikerer diabetes.

Jeg hadde netopp spist frokost så jeg skal måle fastende i morgen tidlig

[Bookworm]

Symptomene du nevner, minner meg mer om lavt blodtrykk enn diabetes. Blodsukkerverdiene dine var langt fra høye i forhold til at du hadde spist når du målte.

[Gjest qigong]

Jeg hadde netopp spist frokost så jeg skal måle fastende i morgen tidlig

Du burde også måle blodprosenten din.

[Mrs D]

Jeg hadde netopp spist frokost så jeg skal måle fastende i morgen tidlig

Hva mener du med at du nettopp hadde spist frokost? Blodsukkeret er vel på topp et par timer etter at man har spist, ikke rett etterpå.

[candyqueen_83]

Jeg ville også som de andre har svart heller målt blodprosent og blodtrykk, enn blodsukkeret.

[tzatziki1365380058]

Hva mener du med at du nettopp hadde spist frokost? Blodsukkeret er vel på topp et par timer etter at man har spist, ikke rett etterpå.

På vei ned et par timer etter at man har spist. På topp ca en halv time etter, mener jeg å huske fra glukosebelastningen jeg tok for ei stund siden.

[Mrs D]

På vei ned et par timer etter at man har spist. På topp ca en halv time etter, mener jeg å huske fra glukosebelastningen jeg tok for ei stund siden.

OK, mulig du har rett. Diabetikere skal i alle fall måle blodsukkeret to timer etter mat i måleperiodene.

[Mrs D]

På vei ned et par timer etter at man har spist. På topp ca en halv time etter, mener jeg å huske fra glukosebelastningen jeg tok for ei stund siden.

På diabetesinfo.no fant jeg dette: "Lavest ønsker vi at blodsukkeret skal være rett før et måltid. Ca 1 1/2 til 2 timer etter et måltid er blodsukkeret på topp."

Så da husker nok du feil.

[tzatziki1365380058]

På diabetesinfo.no fant jeg dette: "Lavest ønsker vi at blodsukkeret skal være rett før et måltid. Ca 1 1/2 til 2 timer etter et måltid er blodsukkeret på topp."

Så da husker nok du feil.

Men det kan da virkelig ikke stemme. Når man tar glukosebelastning, blir blodsukkeret målt i starten og etter to timer. En av gangene jeg ble målt, ble jeg målt hver halvtime i tillegg. Og da var definitivt blodukkeret lavere etter to timer enn etter en. Det er jo helt logisk også, at det stiger raskt etter måltid, og så er lavest før man spiser. Merkelig. Skal prøve å finne ut mer

[tzatziki1365380058]

På diabetesinfo.no fant jeg dette: "Lavest ønsker vi at blodsukkeret skal være rett før et måltid. Ca 1 1/2 til 2 timer etter et måltid er blodsukkeret på topp."

Så da husker nok du feil.

http://www.nettdoktor.no/sykdommer/fakta/blodsukkerlavt.php

Fant det jeg lette etter, som tilsvarer det jeg mener å huske ble sagt på glukosebelastning. Blodsukkeret stiger kraftig rett etter inntak, og begynner å falle 1 - 2 timer etter måltidet.

[Mrs D]

http://www.nettdoktor.no/sykdommer/fakta/blodsukkerlavt.php

Fant det jeg lette etter, som tilsvarer det jeg mener å huske ble sagt på glukosebelastning. Blodsukkeret stiger kraftig rett etter inntak, og begynner å falle 1 - 2 timer etter måltidet.

http://www.diabetes.no/Ofte+stilte+sp%C3%B8rsm%C3%A5l.9UFRrWZn.ips

''To timer etter måltidet er blodsukkeret "på topp".''

Hvis du ser på slutten av svaret til spørsmål 6, så ser du at det jeg sier er rett. Jeg har hatt diabetes type 1 i 12 år, og det stemmer med det jeg har lært om måling av blodsukker.

Det du snakker om er en glukosebelastning, som er noe helt annet enn et måltid. Den ene gangen jeg har tatt glukosebelastning drakk jeg en halv liter sukkervann, og med sukkerholdig drikke stiger blodsukkeret omtrent umiddelbart. Det samme skjer ved inntak av sterkt sukkerholdige ting som f.eks sjokolade og godteri. Dette er jo ting diabetikere spiser/drikker når blodsukkeret blir for lavt og man har bruk for å øke det raskt. Et måltid mat skal selvfølgelig ikke ha denne effekten, men skal øke blodsukkeret sakte sånn at man holder det på et jevnt nivå.

[tzatziki1365380058]

http://www.diabetes.no/Ofte+stilte+sp%C3%B8rsm%C3%A5l.9UFRrWZn.ips

''To timer etter måltidet er blodsukkeret "på topp".''

Hvis du ser på slutten av svaret til spørsmål 6, så ser du at det jeg sier er rett. Jeg har hatt diabetes type 1 i 12 år, og det stemmer med det jeg har lært om måling av blodsukker.

Det du snakker om er en glukosebelastning, som er noe helt annet enn et måltid. Den ene gangen jeg har tatt glukosebelastning drakk jeg en halv liter sukkervann, og med sukkerholdig drikke stiger blodsukkeret omtrent umiddelbart. Det samme skjer ved inntak av sterkt sukkerholdige ting som f.eks sjokolade og godteri. Dette er jo ting diabetikere spiser/drikker når blodsukkeret blir for lavt og man har bruk for å øke det raskt. Et måltid mat skal selvfølgelig ikke ha denne effekten, men skal øke blodsukkeret sakte sånn at man holder det på et jevnt nivå.

Den artikkelen jeg viste til, "snakker" om blodsukkerstiging ved måltider, ikke glukosebelastning. Klart at noen typer matvarer og søtsaker får blodsukkeret til å stige veldig mye raskere enn andre matvarer, jmg. alt fokuse som er på "langsomme karbohydrater" for tiden.

Antagelig finnes det flere svar her, det er selvfølgelig forskjell mellom diabetikere type 1, type 2 og ikke-diabetikere også. Det sier seg jo selv.

[Mrs D]

Den artikkelen jeg viste til, "snakker" om blodsukkerstiging ved måltider, ikke glukosebelastning. Klart at noen typer matvarer og søtsaker får blodsukkeret til å stige veldig mye raskere enn andre matvarer, jmg. alt fokuse som er på "langsomme karbohydrater" for tiden.

Antagelig finnes det flere svar her, det er selvfølgelig forskjell mellom diabetikere type 1, type 2 og ikke-diabetikere også. Det sier seg jo selv.

''Den artikkelen jeg viste til, "snakker" om blodsukkerstiging ved måltider, ikke glukosebelastning. Klart at noen typer matvarer og søtsaker får blodsukkeret til å stige veldig mye raskere enn andre matvarer, jmg. alt fokuse som er på "langsomme karbohydrater" for tiden.

Antagelig finnes det flere svar her, det er selvfølgelig forskjell mellom diabetikere type 1, type 2 og ikke-diabetikere også. Det sier seg jo selv.''

Nei, svaret ligger ikke i om du er diabetiker eller ikke, eller hva slags diabetes du har. Så lenge en diabetiker type 2 bruker f.eks diett/trim/tabletter, en type 1 diabetiker er velregulert og bruker rett dose insulin og en frisk (som her vil si en uten diabetes) bruker kroppens egen mekanisme, så skal akkurat det samme skje etter samme type måltid. Forskjellen ligger i hvordan du setter mekanismene i gang, ikke om de kommer i gang.

Etter et måltid _begynner_ blodsukkeret å stige raskt, og dette gir bukspyttkjertelen beskjed om å produsere insulin hos en ikke-diabetiker, eller man tilfører insulin hos en uten insulinproduksjon for å sette i gang samme mekanismen. Hadde ikke denne mekanismen kommet i gang ville blodsukkeret fortsatt å stige raskt, men i stedet stiger det langsomt til det når en topp etter 90-120 minutter.

Det er jo en grunn til at diabetikere (og helst alle andre også) bør holde seg til lavglykemisk kost og langsomme karbohydrater. Ideelt sett skal nemlig ikke blodsukkeret stige raskt, ikke for noen enten de er diabetikere type 1/2 eller ikke har sykdommen. Men for en diabetiker som ikke har kroppens naturlige mekanisme for å regulere blodsukkeret skal mat med lav GI holde blodsukkeret ganske stabilt må det tilføres noe utenfra for å holde dettes ystemet i gang.

Og sjekker du diabetessidene som finnes på nettet, både de i regi av diabetesforbundet og andre, så sier de at blodsukkeret er høyest rundt 1,5 til 2 timer etter et _måltid_, og slett ikke etter en halv time som du har hevdet. Dette gjelder forresten både friske og diabetikere. Dette er almenn lærdom når man får påvist diabetes som en del av det å lære seg å regulere blodsukkeret godt. Etter disse to timene vil blodsukkernivået synke igjen frem mot neste måltid, det er dette som fører til at mange blir litt sjelven og slapp rett forut for neste måltid. Hos noen, også ikke-diabetikere, vil blodsukkeret synke til et for lavt nivå som tegn på at "nå må jeg ha mat igjen". Andre igjen merker ikke noe til dette i det hele tatt.

Det var forresten du som blandet inn dette med glukosebelastning som et "bevis" på det du hevdet om at sukkerinnholdet i blodet er høyest etter en halvtime, ikke jeg. Og du kan altså _ikke_ sammenligne et vanlig måltid med det resultatet man får i forbindelse med en glukosebelastning ettersom det i denne sammenheng er snakk om noe sterkt sukkerholdig, noe et vanlig måltid helst ikke skal være. Normalt sunn mat skal gjøre at blodsukkeret stiger langsomt, det er det som i følge Fedon Lindberg er mat med lav GI. En glukosebelastning kan i beste fall sammenlignes med høyt inntak av godterier eller sjokolade, og det er noe helt annet enn _mat_.

Dette skrev du i innlegget ditt som jeg svarte på først:

''På vei ned et par timer etter at man har spist. På topp ca en halv time etter, mener jeg å huske fra glukosebelastningen jeg tok for ei stund sida.''

Så dette:

''http://www.nettdoktor.no/sykdommer/fakta/blodsukkerlavt.php

Fant det jeg lette etter, som tilsvarer det jeg mener å huske ble sagt på glukosebelastning. Blodsukkeret stiger kraftig rett etter inntak, og begynner å falle 1 - 2 timer etter måltidet.''

Og igjen, glukosebelastning og matinntak er to vidt forskjellige ting og overhodet ikke sammenlignbart. Så fremst ikke dine måltider stort sett består av søtsaker, da.

[tzatziki1365380058]

''Den artikkelen jeg viste til, "snakker" om blodsukkerstiging ved måltider, ikke glukosebelastning. Klart at noen typer matvarer og søtsaker får blodsukkeret til å stige veldig mye raskere enn andre matvarer, jmg. alt fokuse som er på "langsomme karbohydrater" for tiden.

Antagelig finnes det flere svar her, det er selvfølgelig forskjell mellom diabetikere type 1, type 2 og ikke-diabetikere også. Det sier seg jo selv.''

Nei, svaret ligger ikke i om du er diabetiker eller ikke, eller hva slags diabetes du har. Så lenge en diabetiker type 2 bruker f.eks diett/trim/tabletter, en type 1 diabetiker er velregulert og bruker rett dose insulin og en frisk (som her vil si en uten diabetes) bruker kroppens egen mekanisme, så skal akkurat det samme skje etter samme type måltid. Forskjellen ligger i hvordan du setter mekanismene i gang, ikke om de kommer i gang.

Etter et måltid _begynner_ blodsukkeret å stige raskt, og dette gir bukspyttkjertelen beskjed om å produsere insulin hos en ikke-diabetiker, eller man tilfører insulin hos en uten insulinproduksjon for å sette i gang samme mekanismen. Hadde ikke denne mekanismen kommet i gang ville blodsukkeret fortsatt å stige raskt, men i stedet stiger det langsomt til det når en topp etter 90-120 minutter.

Det er jo en grunn til at diabetikere (og helst alle andre også) bør holde seg til lavglykemisk kost og langsomme karbohydrater. Ideelt sett skal nemlig ikke blodsukkeret stige raskt, ikke for noen enten de er diabetikere type 1/2 eller ikke har sykdommen. Men for en diabetiker som ikke har kroppens naturlige mekanisme for å regulere blodsukkeret skal mat med lav GI holde blodsukkeret ganske stabilt må det tilføres noe utenfra for å holde dettes ystemet i gang.

Og sjekker du diabetessidene som finnes på nettet, både de i regi av diabetesforbundet og andre, så sier de at blodsukkeret er høyest rundt 1,5 til 2 timer etter et _måltid_, og slett ikke etter en halv time som du har hevdet. Dette gjelder forresten både friske og diabetikere. Dette er almenn lærdom når man får påvist diabetes som en del av det å lære seg å regulere blodsukkeret godt. Etter disse to timene vil blodsukkernivået synke igjen frem mot neste måltid, det er dette som fører til at mange blir litt sjelven og slapp rett forut for neste måltid. Hos noen, også ikke-diabetikere, vil blodsukkeret synke til et for lavt nivå som tegn på at "nå må jeg ha mat igjen". Andre igjen merker ikke noe til dette i det hele tatt.

Det var forresten du som blandet inn dette med glukosebelastning som et "bevis" på det du hevdet om at sukkerinnholdet i blodet er høyest etter en halvtime, ikke jeg. Og du kan altså _ikke_ sammenligne et vanlig måltid med det resultatet man får i forbindelse med en glukosebelastning ettersom det i denne sammenheng er snakk om noe sterkt sukkerholdig, noe et vanlig måltid helst ikke skal være. Normalt sunn mat skal gjøre at blodsukkeret stiger langsomt, det er det som i følge Fedon Lindberg er mat med lav GI. En glukosebelastning kan i beste fall sammenlignes med høyt inntak av godterier eller sjokolade, og det er noe helt annet enn _mat_.

Dette skrev du i innlegget ditt som jeg svarte på først:

''På vei ned et par timer etter at man har spist. På topp ca en halv time etter, mener jeg å huske fra glukosebelastningen jeg tok for ei stund sida.''

Så dette:

''http://www.nettdoktor.no/sykdommer/fakta/blodsukkerlavt.php

Fant det jeg lette etter, som tilsvarer det jeg mener å huske ble sagt på glukosebelastning. Blodsukkeret stiger kraftig rett etter inntak, og begynner å falle 1 - 2 timer etter måltidet.''

Og igjen, glukosebelastning og matinntak er to vidt forskjellige ting og overhodet ikke sammenlignbart. Så fremst ikke dine måltider stort sett består av søtsaker, da.

Jeg skal gi deg rett i en ting: Jeg tenkte ikke da jeg skrev det på sammenhengen mellom raske og langsomme karbohydrater, og det er naturligvis en forskjell på måltider med det ene eller det andre.

Også kan jeg fortelle deg en ting til, og det er at jeg har diabetes, akkurat som du, og det stemmer ikke at blodsukkeret er på topp to timer etter inntak. Det kommer feks, som du ganske riktig beskriver, an på hva man spiser. Ved glukosebelastning, som er hyper-raske karbo, så stiger blodsukekret raskt ,og begynner å falle lenge før de to timene du påstår, hos folk som ikke har diabetes. Det å ha diabetes betyr heller ikke at blodsukkeret vil stige til det uendelige dersom man ikke får medisiner. Det er tross alt begrenset hvor mye blodsukkerstigning et knekkebrød fører til. Men dersom man ikke har insulinproduksjon eller får tilført insulin, vil det naturligvis stige mer før det kuliminerer enn hos en frisk person.

For øvrig blir det litt meningsløst å bruke betegnelsen "etter måltidet" som en generell term. Det er da ingen generell definisjon på hva et måltid inneholder, og hvilken effekt det har på blodsukkeret. Et havregrøt med masse sukker på - måltid er også et måltid, det er kaker til kaffen også, for den del.

Jeg holder fast ved at det ikke er fasitsvar, selv om du tydeligvis er ekstremt uenig.

[Mrs D]

Jeg skal gi deg rett i en ting: Jeg tenkte ikke da jeg skrev det på sammenhengen mellom raske og langsomme karbohydrater, og det er naturligvis en forskjell på måltider med det ene eller det andre.

Også kan jeg fortelle deg en ting til, og det er at jeg har diabetes, akkurat som du, og det stemmer ikke at blodsukkeret er på topp to timer etter inntak. Det kommer feks, som du ganske riktig beskriver, an på hva man spiser. Ved glukosebelastning, som er hyper-raske karbo, så stiger blodsukekret raskt ,og begynner å falle lenge før de to timene du påstår, hos folk som ikke har diabetes. Det å ha diabetes betyr heller ikke at blodsukkeret vil stige til det uendelige dersom man ikke får medisiner. Det er tross alt begrenset hvor mye blodsukkerstigning et knekkebrød fører til. Men dersom man ikke har insulinproduksjon eller får tilført insulin, vil det naturligvis stige mer før det kuliminerer enn hos en frisk person.

For øvrig blir det litt meningsløst å bruke betegnelsen "etter måltidet" som en generell term. Det er da ingen generell definisjon på hva et måltid inneholder, og hvilken effekt det har på blodsukkeret. Et havregrøt med masse sukker på - måltid er også et måltid, det er kaker til kaffen også, for den del.

Jeg holder fast ved at det ikke er fasitsvar, selv om du tydeligvis er ekstremt uenig.

''Ved glukosebelastning, som er hyper-raske karbo, så stiger blodsukekret raskt ,og begynner å falle lenge før de to timene du påstår, hos folk som ikke har diabetes.''

Jeg har da ikke påstått noe annet? Har du overhodet lest hva jeg skriver før du begynner å argumentere med glukosebelastningen din? En glukosebelastning er ekstrem og slett ikke noe man ønsker å utsette kroppen for om man kan unngå det. Det er derfor totalt meningsløst å sammenligne en glukosebelastning med et måltid frokost som det var snakk om i denne tråden. En glukosebelastning virker mer som ekstrem versjon av den sukkerbiten, den sjokoladebiten eller den sukkerholdige safta vi diabetikere drikker nettopp for å få en rask økning i blodsukkeret når det er for lavt og vi får føling.

Det jeg snakker om er måltider vi skal ha daglig ved et sunt og alminnelig kosthold. Det er gjerne frokost, lunsj, middag, kvelds og eventuelle mellommåltider. Jeg snakker om alminnelig hverdagsmat, ikke kaker til kaffen eller "sukkervann". Og ved disse måltidene vil, uansett om du diskuterer deg blå, toppen ligge mellom 1,5 og 2 timer etter måltidet. Og nettopp derfor er det da man skal måle blodsukkeret etter måltidet.

Og det du sier om at blodsukkeret ikke vil øke og øke uten medisinering hos en diabetiker, så er det noe som bare stemmer til en viss grad. På sikt vil faktisk blodsukkeret fortsette å stige, sakte men sikkert til det ender med at man dør av komplikasjoner. Dette er jo noe av grunnen til at man skal passe på og regulere diabetes. Blodsukkeret vil øke sakte men sikkert selv om ikke et lite knekkebrød kommer til å gjøre den store forskjellen fra eller til. Men ubehandlet diabetes er livstruende, nettopp fordi blodsukkeret øker. Men da over tid.

At du velger å ikke skjønne forskjellen mellom hva som skjer ved en glukosebelastning og ved et måltid grovbrød med leverpostei får du selv stå inne for, men det er altså en himmelvid forskjell på de to angåenede hvor rask stigning i blodsukkeret vil være. Også derfor er den artikkelen du viser til misvisende ved denne typen misforståelse.

[tzatziki1365380058]

''Ved glukosebelastning, som er hyper-raske karbo, så stiger blodsukekret raskt ,og begynner å falle lenge før de to timene du påstår, hos folk som ikke har diabetes.''

Jeg har da ikke påstått noe annet? Har du overhodet lest hva jeg skriver før du begynner å argumentere med glukosebelastningen din? En glukosebelastning er ekstrem og slett ikke noe man ønsker å utsette kroppen for om man kan unngå det. Det er derfor totalt meningsløst å sammenligne en glukosebelastning med et måltid frokost som det var snakk om i denne tråden. En glukosebelastning virker mer som ekstrem versjon av den sukkerbiten, den sjokoladebiten eller den sukkerholdige safta vi diabetikere drikker nettopp for å få en rask økning i blodsukkeret når det er for lavt og vi får føling.

Det jeg snakker om er måltider vi skal ha daglig ved et sunt og alminnelig kosthold. Det er gjerne frokost, lunsj, middag, kvelds og eventuelle mellommåltider. Jeg snakker om alminnelig hverdagsmat, ikke kaker til kaffen eller "sukkervann". Og ved disse måltidene vil, uansett om du diskuterer deg blå, toppen ligge mellom 1,5 og 2 timer etter måltidet. Og nettopp derfor er det da man skal måle blodsukkeret etter måltidet.

Og det du sier om at blodsukkeret ikke vil øke og øke uten medisinering hos en diabetiker, så er det noe som bare stemmer til en viss grad. På sikt vil faktisk blodsukkeret fortsette å stige, sakte men sikkert til det ender med at man dør av komplikasjoner. Dette er jo noe av grunnen til at man skal passe på og regulere diabetes. Blodsukkeret vil øke sakte men sikkert selv om ikke et lite knekkebrød kommer til å gjøre den store forskjellen fra eller til. Men ubehandlet diabetes er livstruende, nettopp fordi blodsukkeret øker. Men da over tid.

At du velger å ikke skjønne forskjellen mellom hva som skjer ved en glukosebelastning og ved et måltid grovbrød med leverpostei får du selv stå inne for, men det er altså en himmelvid forskjell på de to angåenede hvor rask stigning i blodsukkeret vil være. Også derfor er den artikkelen du viser til misvisende ved denne typen misforståelse.

Herlighet for en kverulant du er! Den artikkelen jeg viser til snakker IKKE om glukosebelastning!!! Hvor mange ganger må jeg si det? Den snakker om et måltid mat!

Og hele poenget med raske og langsomme krabohydrater, er at hastigheten på blodsukkerstigningen varierer med type måltid. Du sier at etter 2 timer er blodsukkeret på topp uansett. Det stemmer ikke.

Feks gir brød med ost mye raskere topp enn bønner med ost, selv om begge deler kan definerers som sunt.

En uregulert diabetiker får ikke evigstigende blodsukker etter mat. Det stagnerer naturligvis før eller siden. At nivået det stagnerer på er altfor, og farlig, høyt, er en helt annen sak.

[Mrs D]

Herlighet for en kverulant du er! Den artikkelen jeg viser til snakker IKKE om glukosebelastning!!! Hvor mange ganger må jeg si det? Den snakker om et måltid mat!

Og hele poenget med raske og langsomme krabohydrater, er at hastigheten på blodsukkerstigningen varierer med type måltid. Du sier at etter 2 timer er blodsukkeret på topp uansett. Det stemmer ikke.

Feks gir brød med ost mye raskere topp enn bønner med ost, selv om begge deler kan definerers som sunt.

En uregulert diabetiker får ikke evigstigende blodsukker etter mat. Det stagnerer naturligvis før eller siden. At nivået det stagnerer på er altfor, og farlig, høyt, er en helt annen sak.

''Herlighet for en kverulant du er!''

Takk, det er du som kverulerer, eller ikke leser hva jeg skriver. Eller ikke vil innrømme at du tar feil, eller hva faen det er som feiler deg. Det jeg sier er fakta, og bygger på mer enn en artikkel på et eller annet helsenett. Les på diabetessider du, og fortell meg hva som der står om topper etter måltid. Les i brosjyrer du får på apotek eller legekontor og se hva som står der. les om hvordan hurtigvirkende insulin virker og prøv å se sammenhengen mellom det og det som skjer i kroppen når en diabetiker får mat. At du tar forsøk på å komme med saklig informasjon som kverulering sier nok mer om deg enn om meg.

''Den artikkelen jeg viser til snakker IKKE om glukosebelastning!!! Hvor mange ganger må jeg si det? Den snakker om et måltid mat!''

Nei, det er du som snakker om glukosebelastning og sammenlignet det med et måltid mat, og som i samme sveip som du nevner glukosebelastning bruker denne artikkelen som bevis for det du sier. Og den artikkelen, som jeg faktisk har lest, sier _ingen_ting_ om at blodsukkeret er på topp etter en halv time. Den sier at det begynner å stige raskt ca en halv time etter et måltid. Og det er altså her insulinen kommer inn, for å bremse denne stigningen. Hurtigvirkende inslulin for de som tar det, fungerer på den måten at man skal unngå topper, derfor virker det mest effektivt 1,5 til 2 timer etter at det er tatt. Og derfor begynner det å virke effektivt rundt 30 minutter etter et måltid. Og hvorfor gjør det det? Jo, for å holde blodsukkeret mest mulig jevnt. For lite insulininntak vil føre til en topp etter ca to timer, rett inntak vil føre til at det holder seg ganske stabilt og for høyt inntak fører til for lavt blodsukker.

''Og hele poenget med raske og langsomme krabohydrater, er at hastigheten på blodsukkerstigningen varierer med type måltid. Du sier at etter 2 timer er blodsukkeret på topp uansett. Det stemmer ikke.''

Hvor sier jeg det? Jeg har tvert imot igjen og igjen understreket at jeg snakker om blodsukker ved inntak av sunn, alminnelig mat med lav GI. Jeg har faktisk også sagt at blodsukkeret stiger fortere ved inntak av raske karbohydrater, og at denne typen inntak til en viss grad kan sammenlignes med glukosebelastningen du snakker om.

''Feks gir brød med ost mye raskere topp enn bønner med ost, selv om begge deler kan definerers som sunt.''

Men i et kosthold der lavglykemisk mat er ønskelig, er ikke mat med raske karbohydrater og høy GI sunn mat. Og diabetikere bør holde seg til lavglykemisk kost fordi den gjør det enklere å regulere diabetes. Pr definisjon er ikke mat med høy GI sunn for en diabetiker.

''En uregulert diabetiker får ikke evigstigende blodsukker etter mat. Det stagnerer naturligvis før eller siden. At nivået det stagnerer på er altfor, og farlig, høyt, er en helt annen sak.''

Jeg snakker ikke om et enkelt måltid mat. Jeg snakker om en diabetes som over tid ikke behandles. For hver dag, eller uke, eller måned vil blodssukkeret bli høyere og høyere. Ved et måltid mat vil selvsagt blodsukkeret slutte å stige etter omlag to timer, men det vil ikke komme ned på det nivået det var tidligere. Og det sier seg selv at det dermed vil bli høyere og høyere til det blir dødelig. Ikke fordi du spiser, men fordi den er ubehandlet og dermed ikke kommer ned på normalt nivå i det hele tatt.

[ChiengMai]

Herlighet for en kverulant du er! Den artikkelen jeg viser til snakker IKKE om glukosebelastning!!! Hvor mange ganger må jeg si det? Den snakker om et måltid mat!

Og hele poenget med raske og langsomme krabohydrater, er at hastigheten på blodsukkerstigningen varierer med type måltid. Du sier at etter 2 timer er blodsukkeret på topp uansett. Det stemmer ikke.

Feks gir brød med ost mye raskere topp enn bønner med ost, selv om begge deler kan definerers som sunt.

En uregulert diabetiker får ikke evigstigende blodsukker etter mat. Det stagnerer naturligvis før eller siden. At nivået det stagnerer på er altfor, og farlig, høyt, er en helt annen sak.

''Herlighet for en kverulant du er! Den artikkelen jeg viser til snakker IKKE om glukosebelastning!!! Hvor mange ganger må jeg si det? Den snakker om et måltid mat!''

Det du kommer mer er jo bare surr, jo! Du har selv brukt denne artikkelen for å forklare det du uriktig sier om at blodsukkeret er på topp en halv time etter et måltid. Ja, hvis et måltid er kaker eller sukkerholdig drikke/søtsaker, så vil toppen komme så raskt og synke lenge før de to timene Mrs Doolittle nevner. Men det er ikke dette vanlige folk kaller et måltid. Den artikkelen du viser til er i beste fall misvisende. I alle fall om man leser den slik du tydeligvis gjør. Argumentasjonen din minner ikke lite om en som sier at pest og kolera er det samme. :-) To onder, ja, men også vidt forskjellige.

Enten leser du ikke skikkelig, eller så vil du rett og slett ikke forstå det Mrs Doolittle prøver å formidle i det hun skriver. For det hun skriver om kroppens reaksjon på mat av typen som er sunn for en diabetiker (og for den del for alle andre også!) og det er mat med sakte karbohydrater, det stemmer faktisk. Velregulert diabetes sammen med det mange litt misvisende kaller Fedon-mat fører til at blodsukkeret stiger til det har gått rundt to timer etter inntak. Så vil det selvsagt falle igjen frem mot neste måltid. Ved riktig insulindose vil denne stigningen ikke komme eller bremses kraftig ned, blodsukkeret vil holde seg noen lunde på samme nivå rett før og to timer etter et måltid. Uten bruk av insulin vil nivået sukker i blodet kanskje dobles på denne tiden før det igjen vil synke. Men startnivået, det fastende blodsukkeret vil øke og øke over tid, som Mrs Doolittle ganske riktig påpeker.

Mrs Doolittle har ikke bestridet det du sier om at høyglykemiske inntak vil øke blodsukkerverdien mye raskere enn lavglykemiske inntak. Men helt ærlig, vil du hvis du er diabetiker bevisst utsette kroppen ditt for et slikt jojo-nivå daglig? Det er nemlig det du gjør når du snakker om grøt med mye sukker på og kaker til kaffen. For mange diabetikere hører slik mat til det sjeldne unntaket, ikke regelen.

Det imponerer meg ikke så rent lite at du som blander hummer og kanari gidder angripe noen som prøver å presisere og forklare det som burde være almennlære blant diabetikere og som inngår i det vi lærer om kosthold og diabetesbehandling. Og som er tommelfingerregelen når vi skal sjekke blodsukkeret selv.

Bare av ren nysgjerrighet: Hva tror du er grunnen til at du skal måle blodsukkere to timer etter at du har spist, ikke en halv time etterpå? Og har du noen gang prøvd å måle blodsukkeret, ta insulindosen din (under forutsetning av at du bruker ekstra hurtigvirkende insulin går jeg ut fra), spise maten din (og for meg er altså denne maten det som er sunn, sakte mat for en diabetiker), måle blodsukkeret etter en halv time OG etter to timer og se hva som skjer? I så fall kan du gjerne få fortelle meg hva du kom frem til, og hvorfor. SÅ kan du få argumentere mot det Mrs Doolittle sier og for ditt eget surr med glukosebelastning og et alminnelig måltid mat.