Diabetes og blodsukker

[tzatziki1365380058]

Jeg har ikke sagt du er dum, igjen en feiltolkning fra din side. Det jeg sier er at du ikke kan ha forstått hva vi snakker om, og du har jo selv innrømmet etter hvert at du ikke har særlig greie på dette med diabetes 1 som jo er mitt og Mrs Doolittles utgangspunkt. Da er det jo fint at du hever nivået ved faktisk å si det direkte, at andre er dumme. :-P

''Du har fasiten, du, atlså? Poenget ER altså ikke om jeg er like bastant som Doolittle, men at jeg har feil? Så det med raske karbohydrater osv, det er også feil da? Uansett hva man spiser, så er ¨blodsukkeret på topp etter 1,5 til 2 timer, og ALDRI på vei ned etter 2 timer?''

Det er ingen steder jeg har sagt at uansett hva man spiser, så vil toppen komme etter to timer.Ser jo at du flerte ganger sier at Mrs Doolittle eller jeg har sagt det, men da leser du innleggene som fandens oldemor.

Tvert imot har vi også sagt at det er avhengig av hva man spiser. MEN kroppen hos en person med insulinproduksjon er nå en gang sånn laget at uavhengig av hva man spiser, så vil ikke blodsukkeret stige mye fordi insulinproduksjonen jo regulerers ut fra hvor mye sukker som er i blodet til enhver tid.

Og jeg trodde det var innlysende, om toppen kommer etter CA en og en halv time, så begynner blodsukkeret (og også insulinproduksjonen) å synke før det har gått to timer. Og hiver man innpå med en halv kilo smågodt eller en stor melkesjokolade vil det begynne å synke enda tidligere fordi dette er raske karbohydrater. Det er derfor det er greit å understreke hvorvidt man snakker om mat eller "mat" når man forklarer tingene.

Nettopp fordi du er så opptatt av å understreke at toppen er veldig avhengig av hva du spiser er det jo rart at du så til de grader står på at mat og glukosebelastning er sammenlignbart.

Og hvem denne Fürst er har jeg faktisk ikke peiling på, for den del kunne han vært bestemora di eller den nevnte fandens oldemor. Forresten, nei, det går jo ikke...

Postet for fort igjen:

''MEN kroppen hos en person med insulinproduksjon er nå en gang sånn laget at uavhengig av hva man spiser, så vil ikke blodsukkeret stige mye fordi insulinproduksjonen jo regulerers ut fra hvor mye sukker som er i blodet til enhver tid.''

Dette er feil. Det varierer, og jeg siterer igjen Ahus:"Etter glukose per os vil glukosekonsentrasjonen i blodet endre seg avhengig av : a) absorpsjonshastigheten, distribusjonsvolumet og c) hvor raskt glukosen fjernes fra blodet. Den siste faktor er i alt vesentlig avhengig av insulin."

Jeg har da ikke sagt at du er dum. Like lite som du har sagt det - du har bare sagt at min oppfatning bygger på manglende evne til å skjønne, kommet med "geipetegn" osv, og det er jo langt fra det samme som å si at noen er dumme. Det er for øvrig en velkjent hersketeknikk å komme med "subtile" uttalelser, også gå rett i strupen på noen som tør å gjenta det som blir sagt med ærlige ord. Veldig lett å skjule seg bak.

Fürst: http://www.fürst.no/

[Mrs D]

''En glukosebelastning vil føre til at ikke insulinen vil greie å holde blodsukkeret like godt i sjakk som mat ville gjort, og brukes derfor blant annet for å påvise type 2 diabetes eller insulinresistens. ''

Her tar du helt feil. Dersom man spiser mat med like mye sukker som ved glukosebelastning, så får man akkurat samme reaksjon. Det er vanskelig å få i seg, men i prinsippet akkurat det samme.

Det er ingenting ved glukosen som gjør at insulinen ikke greier å "holde blodsukkeret i sjakk som mat ville gjort". Forholdet er utelukkende at man ved glukosebelastning enklet klarer å tilføre stor nok mengde sukker på kort nok tid, OG at det er enkelt å kontrollere den mengden man får i seg - slik at resultatene blir sammenliknbare fra gang til gang og mellom personer. Det er ikke noe ved glukosen som får kroppen til å reagere annereldes på den, enn den ville gjort på mat med tilsvarende glukoseinnhold (sukker).

Testen brukes for å vise kroppens evne til å omsette sukker. Hvor sukkeret kommer fra, har ingenting å si (du kan sjekke Rikshospitalets og Ahus sine sider, hvis du lurer mer på det).

Ahus skriver forresten: Generelt

"Etter glukose per os vil glukosekonsentrasjonen i blodet endre seg avhengig av : a) absorpsjonshastigheten, distribusjonsvolumet og c) hvor raskt glukosen fjernes fra blodet. Den siste faktor er i alt vesentlig avhengig av insulin."

Disse tre elementene vil variere fra person til person, og er årsaken til at det ikke går an å si at blodsukkerinnholdet er på topp etter to timer, og faller etter det, eller at det er på topp etter en halv time, og fallende mot to timer. Det varierer.

''Her tar du helt feil. Dersom man spiser mat med like mye sukker som ved glukosebelastning, så får man akkurat samme reaksjon. Det er vanskelig å få i seg, men i prinsippet akkurat det samme.''

Det du snakker om her er en ikkeeksisterende problemstilling. Folk spiser ikke mat med like mye sukker som man får i seg ved en glukosebelastning. Jeg snakker om mat, du snakker om noe vi ikke bruker i det norske kostholdet. Ikke i noe kosthold jeg har hørt om, forresten. Selv cola eller havregrøt med store mengder sukker eller søtt brød med syltetøy, eller for den del alle tre sammen vil komme i nærheten av den konsentrasjonen det er snakk om ved en glukosebelastning.

Og tar jeg virkelig feil når jeg sier at man blant annet bruker glukosebelastning for å påvise diabetes type 2 og insulinintoleranse? I så fall brukes det helt feil her på det lokale sykehuset.

[tzatziki1365380058]

Jeg har ikke sagt du er dum, igjen en feiltolkning fra din side. Det jeg sier er at du ikke kan ha forstått hva vi snakker om, og du har jo selv innrømmet etter hvert at du ikke har særlig greie på dette med diabetes 1 som jo er mitt og Mrs Doolittles utgangspunkt. Da er det jo fint at du hever nivået ved faktisk å si det direkte, at andre er dumme. :-P

''Du har fasiten, du, atlså? Poenget ER altså ikke om jeg er like bastant som Doolittle, men at jeg har feil? Så det med raske karbohydrater osv, det er også feil da? Uansett hva man spiser, så er ¨blodsukkeret på topp etter 1,5 til 2 timer, og ALDRI på vei ned etter 2 timer?''

Det er ingen steder jeg har sagt at uansett hva man spiser, så vil toppen komme etter to timer.Ser jo at du flerte ganger sier at Mrs Doolittle eller jeg har sagt det, men da leser du innleggene som fandens oldemor.

Tvert imot har vi også sagt at det er avhengig av hva man spiser. MEN kroppen hos en person med insulinproduksjon er nå en gang sånn laget at uavhengig av hva man spiser, så vil ikke blodsukkeret stige mye fordi insulinproduksjonen jo regulerers ut fra hvor mye sukker som er i blodet til enhver tid.

Og jeg trodde det var innlysende, om toppen kommer etter CA en og en halv time, så begynner blodsukkeret (og også insulinproduksjonen) å synke før det har gått to timer. Og hiver man innpå med en halv kilo smågodt eller en stor melkesjokolade vil det begynne å synke enda tidligere fordi dette er raske karbohydrater. Det er derfor det er greit å understreke hvorvidt man snakker om mat eller "mat" når man forklarer tingene.

Nettopp fordi du er så opptatt av å understreke at toppen er veldig avhengig av hva du spiser er det jo rart at du så til de grader står på at mat og glukosebelastning er sammenlignbart.

Og hvem denne Fürst er har jeg faktisk ikke peiling på, for den del kunne han vært bestemora di eller den nevnte fandens oldemor. Forresten, nei, det går jo ikke...

''Nettopp fordi du er så opptatt av å understreke at toppen er veldig avhengig av hva du spiser er det jo rart at du så til de grader står på at mat og glukosebelastning er sammenlignbart.

''

Overså dette: Ja, kroppens omsetning av sukker er sammenliknbar og lar seg overføre fra en glukosebelastning til annen mat. Det er utelukkende evne til sukkeromsetning som måles ved en glukosebelastning, og den er den samme uansett hva man spiser. Men - dersom man putter lite sukker inn, får man naturligvis ikke samme utslag på blodsukkeret, ikke fordi glukosebelastningen ikke sier noe om sukkeromsetning, men fordi det ikke er tilført sukker til omsetning.

Og ja, man kunne like gjerne tilført mat for å måle kroppens evne til sukkeromsetning. Man måtte imidlertid tilført MYE mat, for å komme opp i riktig mengde. I tillegg ville det være vanskelig å måle hvor mye sukker som ble tilført gjennom maten, og det ville være vanskelig å sammenlikne resultater fra gang til gang og person til person.

Ærlig talt så fatter jeg ikke hva dere krangler om. Tror dere at glukosebelastning er noen mystiske greier som får kroppen til å reagere HELT annerledes enn på all annen energitilførsel til kroppen (for å slippe å bruke det belastende ordet "mat", siden det tydeligvis kun er fedon som inngår i den definisjonen hos dere).

Ja, dere snakker om diabetes 1. Men denne diskusjonen har på ingen måte startet med diabetes1 - problematikk. At dere ble så opphengt i det, må dere nesten ta ansvar for selv.

[Mrs D]

''MEN kroppen hos en person med insulinproduksjon er nå en gang sånn laget at uavhengig av hva man spiser, så vil ikke blodsukkeret stige mye fordi insulinproduksjonen jo regulerers ut fra hvor mye sukker som er i blodet til enhver tid.''

Dette er feil. Det varierer, og jeg siterer igjen Ahus:"Etter glukose per os vil glukosekonsentrasjonen i blodet endre seg avhengig av : a) absorpsjonshastigheten, distribusjonsvolumet og c) hvor raskt glukosen fjernes fra blodet. Den siste faktor er i alt vesentlig avhengig av insulin."

Jeg har ikke et sted sagt at du er dummin oppfatning bygger på manglende evne til å skjønne, kommet med "geipetegn" osv, og det er jo langt fra det samme som å si at noen er dumme. Det er en velkjent hersketeknikk å komme med "subtile" uttallelser, også gå rett i strupen på noen som tør å gjenta det som blir sagt med ærlige ord. Veldig lett å skjule seg bak.

Fürst: http://www.fürst.no/

Det du siterer sier ingen verdens ting så lenge det er tatt ut av sin sammenheng og ikke viser til hva man i utgangspunktet viser til.

[Mrs D]

''Nettopp fordi du er så opptatt av å understreke at toppen er veldig avhengig av hva du spiser er det jo rart at du så til de grader står på at mat og glukosebelastning er sammenlignbart.

''

Overså dette: Ja, kroppens omsetning av sukker er sammenliknbar og lar seg overføre fra en glukosebelastning til annen mat. Det er utelukkende evne til sukkeromsetning som måles ved en glukosebelastning, og den er den samme uansett hva man spiser. Men - dersom man putter lite sukker inn, får man naturligvis ikke samme utslag på blodsukkeret, ikke fordi glukosebelastningen ikke sier noe om sukkeromsetning, men fordi det ikke er tilført sukker til omsetning.

Og ja, man kunne like gjerne tilført mat for å måle kroppens evne til sukkeromsetning. Man måtte imidlertid tilført MYE mat, for å komme opp i riktig mengde. I tillegg ville det være vanskelig å måle hvor mye sukker som ble tilført gjennom maten, og det ville være vanskelig å sammenlikne resultater fra gang til gang og person til person.

Ærlig talt så fatter jeg ikke hva dere krangler om. Tror dere at glukosebelastning er noen mystiske greier som får kroppen til å reagere HELT annerledes enn på all annen energitilførsel til kroppen (for å slippe å bruke det belastende ordet "mat", siden det tydeligvis kun er fedon som inngår i den definisjonen hos dere).

Ja, dere snakker om diabetes 1. Men denne diskusjonen har på ingen måte startet med diabetes1 - problematikk. At dere ble så opphengt i det, må dere nesten ta ansvar for selv.

''Ja, dere snakker om diabetes 1. Men denne diskusjonen har på ingen måte startet med diabetes1 - problematikk.''

Og det er det heller ingen som har påstått. Og det kan tydeligvis sier igjen: En velregulert diabetes 1 gjør at kroppen oppfører seg svært likt som hos en ikke-diabetiker. Det er lenge sida denne diskusjonen handlet om trådstarter og hennes problemstilling.

[Mrs D]

Kranglefanter ;-)

Opplysningsplikten overgår faktisk det å bli oppfattet som kranglete. ;-)

[tzatziki1365380058]

''Her tar du helt feil. Dersom man spiser mat med like mye sukker som ved glukosebelastning, så får man akkurat samme reaksjon. Det er vanskelig å få i seg, men i prinsippet akkurat det samme.''

Det du snakker om her er en ikkeeksisterende problemstilling. Folk spiser ikke mat med like mye sukker som man får i seg ved en glukosebelastning. Jeg snakker om mat, du snakker om noe vi ikke bruker i det norske kostholdet. Ikke i noe kosthold jeg har hørt om, forresten. Selv cola eller havregrøt med store mengder sukker eller søtt brød med syltetøy, eller for den del alle tre sammen vil komme i nærheten av den konsentrasjonen det er snakk om ved en glukosebelastning.

Og tar jeg virkelig feil når jeg sier at man blant annet bruker glukosebelastning for å påvise diabetes type 2 og insulinintoleranse? I så fall brukes det helt feil her på det lokale sykehuset.

''Og tar jeg virkelig feil når jeg sier at man blant annet bruker glukosebelastning for å påvise diabetes type 2 og insulinintoleranse? I så fall brukes det helt feil her på det lokale sykehuset.''

Har jeg sagt at det er feil? I så fall må det ha kommet med i noe annet jeg mener er feil, siden jeg ikke mener at sykehuset deres bruker det feil. Men - de færreste som tar glukosebelastning har diabetes 1 eller insulinintoleranse. Eller - skal ikke si "de færreste", for det aner jeg ikke, men mange tar slik test uten at det ender med noen diagnose av noe slag. Gjort det flere ganger selv, og leste nettopp at glukosebelastning er obligatorisk hos gravide med start BMI på 27 eller høyere. Sier seg selv at det blir mange friske (i betydningen med normal evne til omsetning av sukker i kroppen) som må ta testen, da.

Det er ikke umulig å få i seg glukosemengden på annet vis en ved å drikke rein glukose, nok en gang i følge Fûrst. Men det er upraktisk.

Glukosebelastning sier noe om hvordan sukkeret omsettes i kroppen. Resultatet fra testen, kan overføres på hvordan sukkeret tilført fra mat, omsettes i kroppen. Det er DET jeg mener med at det er sammenliknbart. Og det er jeg helt sikker på at er riktig, både ut i fra det Fürst sier, det legen jeg i sin tid var hos på Ullevål sa, og det fastlegen sier, og ut i fra det jeg har lest om emnet. Men merk: Det er omsetningsTAKTEN jeg sier at testen sier noe om og som kan overføres - ikke at ethvert måltid gir samme verdier som glukosebelastningen gav. Blodsukkernivået avhenger av sukkerinhold i maten, og av personlige faktorer, som de Ahus viser til.

Dere har tydeligvis bestemt dere for at jeg har feil i alt jeg sier, og er veldig lite innstilt på å overhodet åpne for at noen andre faktisk også vet noe. Ser ikke vitsen i å fortsette diskusjonen. Det spiller ingen rolle for meg hva dere mener om glukosebelastning - her vet jeg at jeg har rett. Så bastant kan jeg være siden jeg faktisk vet hva jeg snakker om. Kan være at dere ikke skjønner hva jeg prøver å si - enten av vrangvilje, eller fordi jeg forklarer meg dårlig, men uansett ser jeg ikke at videre diskusjon gir noen mulighet til å rette opp i det.

[tzatziki1365380058]

Det du siterer sier ingen verdens ting så lenge det er tatt ut av sin sammenheng og ikke viser til hva man i utgangspunktet viser til.

Du har fått oppgitt kilden, og kan lete opp selv. Men det sier uanett ALT. Sukkeromsetningen i blodet avhenger av de faktorene Ahus beskriver. Det er satt opp som en beskrivelse av hva som skjer under glukosebelastning, men sukkeromsetningen skjer på samme måte, helt uavhengig av hvordan og i hvilke mengde sukkeret er tilført.

Det velger dere å ikke tro på, men det er sant. Dere kan jo prøve å forklare hvorfor sukkeromsetningen ved å få tilført et naturlig stoff som glukose i ren form skal være annerledes enn ved å få tilført glukose via hvitt brød, altså når det gjelder kroppens reaksjoner, Så kan dere også prøve å forklare vitsen med en glukosebelasrnign dersom den bare forklarer kroppens reaksjoner ved tilførsel av ren glukose dersom det ikke har overføringsverdi til normalt liv. Klarer dere det, og i tillegg finner dokumentasjon på det, skal jeg ta min viten opp til vurdering på nytt.

[tzatziki1365380058]

Du har fått oppgitt kilden, og kan lete opp selv. Men det sier uanett ALT. Sukkeromsetningen i blodet avhenger av de faktorene Ahus beskriver. Det er satt opp som en beskrivelse av hva som skjer under glukosebelastning, men sukkeromsetningen skjer på samme måte, helt uavhengig av hvordan og i hvilke mengde sukkeret er tilført.

Det velger dere å ikke tro på, men det er sant. Dere kan jo prøve å forklare hvorfor sukkeromsetningen ved å få tilført et naturlig stoff som glukose i ren form skal være annerledes enn ved å få tilført glukose via hvitt brød, altså når det gjelder kroppens reaksjoner, Så kan dere også prøve å forklare vitsen med en glukosebelasrnign dersom den bare forklarer kroppens reaksjoner ved tilførsel av ren glukose dersom det ikke har overføringsverdi til normalt liv. Klarer dere det, og i tillegg finner dokumentasjon på det, skal jeg ta min viten opp til vurdering på nytt.

veldig mange skriveleifer....

[Mrs D]

''Og tar jeg virkelig feil når jeg sier at man blant annet bruker glukosebelastning for å påvise diabetes type 2 og insulinintoleranse? I så fall brukes det helt feil her på det lokale sykehuset.''

Har jeg sagt at det er feil? I så fall må det ha kommet med i noe annet jeg mener er feil, siden jeg ikke mener at sykehuset deres bruker det feil. Men - de færreste som tar glukosebelastning har diabetes 1 eller insulinintoleranse. Eller - skal ikke si "de færreste", for det aner jeg ikke, men mange tar slik test uten at det ender med noen diagnose av noe slag. Gjort det flere ganger selv, og leste nettopp at glukosebelastning er obligatorisk hos gravide med start BMI på 27 eller høyere. Sier seg selv at det blir mange friske (i betydningen med normal evne til omsetning av sukker i kroppen) som må ta testen, da.

Det er ikke umulig å få i seg glukosemengden på annet vis en ved å drikke rein glukose, nok en gang i følge Fûrst. Men det er upraktisk.

Glukosebelastning sier noe om hvordan sukkeret omsettes i kroppen. Resultatet fra testen, kan overføres på hvordan sukkeret tilført fra mat, omsettes i kroppen. Det er DET jeg mener med at det er sammenliknbart. Og det er jeg helt sikker på at er riktig, både ut i fra det Fürst sier, det legen jeg i sin tid var hos på Ullevål sa, og det fastlegen sier, og ut i fra det jeg har lest om emnet. Men merk: Det er omsetningsTAKTEN jeg sier at testen sier noe om og som kan overføres - ikke at ethvert måltid gir samme verdier som glukosebelastningen gav. Blodsukkernivået avhenger av sukkerinhold i maten, og av personlige faktorer, som de Ahus viser til.

Dere har tydeligvis bestemt dere for at jeg har feil i alt jeg sier, og er veldig lite innstilt på å overhodet åpne for at noen andre faktisk også vet noe. Ser ikke vitsen i å fortsette diskusjonen. Det spiller ingen rolle for meg hva dere mener om glukosebelastning - her vet jeg at jeg har rett. Så bastant kan jeg være siden jeg faktisk vet hva jeg snakker om. Kan være at dere ikke skjønner hva jeg prøver å si - enten av vrangvilje, eller fordi jeg forklarer meg dårlig, men uansett ser jeg ikke at videre diskusjon gir noen mulighet til å rette opp i det.

''Men - de færreste som tar glukosebelastning har diabetes 1 eller insulinintoleranse.''

For det første brukes ikke glukosebelastning for å påvise diabetes 1, men blant annet ved mistanker om diabetes 2 og insulinintoleranse. Dermed vil jo ikke resultatet alltid bli en bekreftende konklusjon, men også en måte å avkrefte mistankene på. At det brukes på gravide med en BMI på over 27 er for å finne ut om vedkommende har eller står i fare for å utvikle svangerskapsdiabetes eller ikke, noe som sikkert er mer vanlig blant personer med BMI over 27 enn under.

Jeg sier ikke at du ikke har greie på glukosebelastning, det jeg reagerer på er at du har sidestilt det med reaksjonen du får ved et måltid mat. Du har riktignok i ett av dine siste innlegg presisert dette til et måltid mat tilsvarende glukosevæsken, noe som blir helt utopisk ettersom vi ikke får i oss noe stilsvarende i det norske kostholdet. Selv melkesjokolade har virkestoffer som virker bremsende sammenlignet med væska du får i deg ved glukosebelastning.

[tzatziki1365380058]

''Men - de færreste som tar glukosebelastning har diabetes 1 eller insulinintoleranse.''

For det første brukes ikke glukosebelastning for å påvise diabetes 1, men blant annet ved mistanker om diabetes 2 og insulinintoleranse. Dermed vil jo ikke resultatet alltid bli en bekreftende konklusjon, men også en måte å avkrefte mistankene på. At det brukes på gravide med en BMI på over 27 er for å finne ut om vedkommende har eller står i fare for å utvikle svangerskapsdiabetes eller ikke, noe som sikkert er mer vanlig blant personer med BMI over 27 enn under.

Jeg sier ikke at du ikke har greie på glukosebelastning, det jeg reagerer på er at du har sidestilt det med reaksjonen du får ved et måltid mat. Du har riktignok i ett av dine siste innlegg presisert dette til et måltid mat tilsvarende glukosevæsken, noe som blir helt utopisk ettersom vi ikke får i oss noe stilsvarende i det norske kostholdet. Selv melkesjokolade har virkestoffer som virker bremsende sammenlignet med væska du får i deg ved glukosebelastning.

Skrev feil, mente diabetes 2 eller insulinresistens. Aner ikke noe om diagnostisering av diabetes 1.

[tzatziki1365380058]

''Men - de færreste som tar glukosebelastning har diabetes 1 eller insulinintoleranse.''

For det første brukes ikke glukosebelastning for å påvise diabetes 1, men blant annet ved mistanker om diabetes 2 og insulinintoleranse. Dermed vil jo ikke resultatet alltid bli en bekreftende konklusjon, men også en måte å avkrefte mistankene på. At det brukes på gravide med en BMI på over 27 er for å finne ut om vedkommende har eller står i fare for å utvikle svangerskapsdiabetes eller ikke, noe som sikkert er mer vanlig blant personer med BMI over 27 enn under.

Jeg sier ikke at du ikke har greie på glukosebelastning, det jeg reagerer på er at du har sidestilt det med reaksjonen du får ved et måltid mat. Du har riktignok i ett av dine siste innlegg presisert dette til et måltid mat tilsvarende glukosevæsken, noe som blir helt utopisk ettersom vi ikke får i oss noe stilsvarende i det norske kostholdet. Selv melkesjokolade har virkestoffer som virker bremsende sammenlignet med væska du får i deg ved glukosebelastning.

Alt du skriver over har du rett i, og dessuten vet jeg det fra før

Poenget er at glukosebelastning viser omsetningstakten, og den kan overføres til omsetning av sukker fra annen mat. Enig i at det ikke er spesielt vanlig å få i seg sukker tilvarende 75 gram ren glukose, eller hvor mye det nå er.

NÅ er jeg ferdig her.

[Mrs D]

Du har fått oppgitt kilden, og kan lete opp selv. Men det sier uanett ALT. Sukkeromsetningen i blodet avhenger av de faktorene Ahus beskriver. Det er satt opp som en beskrivelse av hva som skjer under glukosebelastning, men sukkeromsetningen skjer på samme måte, helt uavhengig av hvordan og i hvilke mengde sukkeret er tilført.

Det velger dere å ikke tro på, men det er sant. Dere kan jo prøve å forklare hvorfor sukkeromsetningen ved å få tilført et naturlig stoff som glukose i ren form skal være annerledes enn ved å få tilført glukose via hvitt brød, altså når det gjelder kroppens reaksjoner, Så kan dere også prøve å forklare vitsen med en glukosebelasrnign dersom den bare forklarer kroppens reaksjoner ved tilførsel av ren glukose dersom det ikke har overføringsverdi til normalt liv. Klarer dere det, og i tillegg finner dokumentasjon på det, skal jeg ta min viten opp til vurdering på nytt.

''Dere kan jo prøve å forklare hvorfor sukkeromsetningen ved å få tilført et naturlig stoff som glukose i ren form skal være annerledes enn ved å få tilført glukose via hvitt brød, altså når det gjelder kroppens reaksjoner,''

Svaret sier seg da selv uten at man trenger dokumentasjon? Ren glukose har ingen andre virkestoffer enn glukosen i seg selv, men det hvite brødet inneholder i tillegg andre virkestoffer som bremser ned virkningen av glukosen i større eller mindre grad. F. eks fiber, selv i små mengder vil de bremse opp virkningen.

Hvor mye hvitt brød tror du forresten du må tilføre kroppen for å få samme virkning som en væske tilsvarende den du får i deg ved en glukosebelastning?

Hadde du sammenlignet med druesukkertabletter, som visstnok er verdens mest hurtigvirkende sukkerslag, så hadde jeg skjønt sammenligningen din selv om det er utopisk å tro noen frivillig har i seg den mengden druesukker.

''Så kan dere også prøve å forklare vitsen med en glukosebelasrnign dersom den bare forklarer kroppens reaksjoner ved tilførsel av ren glukose dersom det ikke har overføringsverdi til normalt liv.''

Fordi glukosebelastning blant annet brukes til å bekrefte eller avkrefte mistanker om f.eks diabetes 2, insulinresistens og savngerskapsdiabetes? Mulig den brukes også for å diagnostisere andre tilstander, det kan kanskje du svare på om du har tatt det av andre grunner enn de jeg nevner. Vi trenger da ikke glukose for å vise hvordan kroppen reagerer på mat. Ddet kan vi se med vanlig matinntak hver eneste dag. Som sagt er glukosebelastning temmelig ekstremt, og noe kroppen ikke utsettes for til vanlig.

''Klarer dere det, og i tillegg finner dokumentasjon på det, skal jeg ta min viten opp til vurdering på nytt.''

Du kan jo heller få finne dokumentasjon som viser at det jeg sier ikke stemmer.

[hidi, the scorpion]

Opplysningsplikten overgår faktisk det å bli oppfattet som kranglete. ;-)

Dere er utholdende i "misjonen", ihvertfall, det skal dere ha;)))

[tzatziki1365380058]

''Dere kan jo prøve å forklare hvorfor sukkeromsetningen ved å få tilført et naturlig stoff som glukose i ren form skal være annerledes enn ved å få tilført glukose via hvitt brød, altså når det gjelder kroppens reaksjoner,''

Svaret sier seg da selv uten at man trenger dokumentasjon? Ren glukose har ingen andre virkestoffer enn glukosen i seg selv, men det hvite brødet inneholder i tillegg andre virkestoffer som bremser ned virkningen av glukosen i større eller mindre grad. F. eks fiber, selv i små mengder vil de bremse opp virkningen.

Hvor mye hvitt brød tror du forresten du må tilføre kroppen for å få samme virkning som en væske tilsvarende den du får i deg ved en glukosebelastning?

Hadde du sammenlignet med druesukkertabletter, som visstnok er verdens mest hurtigvirkende sukkerslag, så hadde jeg skjønt sammenligningen din selv om det er utopisk å tro noen frivillig har i seg den mengden druesukker.

''Så kan dere også prøve å forklare vitsen med en glukosebelasrnign dersom den bare forklarer kroppens reaksjoner ved tilførsel av ren glukose dersom det ikke har overføringsverdi til normalt liv.''

Fordi glukosebelastning blant annet brukes til å bekrefte eller avkrefte mistanker om f.eks diabetes 2, insulinresistens og savngerskapsdiabetes? Mulig den brukes også for å diagnostisere andre tilstander, det kan kanskje du svare på om du har tatt det av andre grunner enn de jeg nevner. Vi trenger da ikke glukose for å vise hvordan kroppen reagerer på mat. Ddet kan vi se med vanlig matinntak hver eneste dag. Som sagt er glukosebelastning temmelig ekstremt, og noe kroppen ikke utsettes for til vanlig.

''Klarer dere det, og i tillegg finner dokumentasjon på det, skal jeg ta min viten opp til vurdering på nytt.''

Du kan jo heller få finne dokumentasjon som viser at det jeg sier ikke stemmer.

Jeg sa jeg ikke skulle gjøre det, men....

Ja, glukosebelastning er middel for å diagnostisere diabetes 2 og insulinresistens. Men hvorfor gjør den det? Jo, fordi man ser hvordan kroppen reagerer på sukkertilførsel gjennom å utføre en slik belastning. Det er kroppens omsetningstakt under normale forhold man er ute etter å vite noe om, og det finner man ved å kjøre en ekstremvariant som en slik belastning er. Resultatet forteller noe om hvordan sukkeromsetningen i kroppen er, også ved normalt matinntak - det er DET man er ute etter å finne, og det er KUN det som er interessant når man diagnostiserer diabetes 2 og insulinresistens. Det har ingen hensikt å isolert finne ut hvordan kroppen reagerer på glukosebelastningen, dersom den ikke var indikator for vanlig mat. Som du ganske riktig påpeker, skal det mye til før man får i seg sukkermengder i nærheten av å tilsvare det man får ved en glukosebelastning.

Mine blodsukkerverdier etter to timer var ca 15 under siste belastning. Det hadde ikke vært noe problem å leve med en slik verdi etter en glukosebelastningstest, dersom den var et ekstremt unntak fra hverdagslivet. Men det er den jo ikke. Resultatet viser at jeg har nedsatt evne til å omsette sukkeret i kroppen i normaltilstand - ikke bare at jeg har det under glukosebelastning. Og det er kun derfor det er problematisk. Dersom glukosebelastning ikke hadde noen overføringsverdi til "mat", ville den vært meningsløs.

Jeg trenger ikke dokumentere dette. Det er ikke jeg som tviler. Jeg vet at jeg har rett, eventuelt har envher lege jeg noensinne har vært borte i, OG de som utfører testen løyet meg rett opp i ansiktet - hver eneste gang. Dessuten sier det seg selv at det er sånn.

At mat inneholder ting som hemmer virkning av sukker er greit nok, men det sukkeret som ikke "hemmes" skal likevel omsettes. Og den takten sier glukosebelastning noe om.

Hvitt brød eller druesukker - det er revnende likegyldig for meg. Du har naturligvis rett i at det er ekstremt sjelden at noen i det hele tatt er i nærheten av å få i seg samme mengde sukker som ved en slik belastning. Men dersom man hadde klart det, hadde kroppen reagert på samme måte. (Visstnok kan man komme i nærheten ved å drikke store mengder sukkerholdig brus på kort tid, men skal ikke garantere for sannhetsgehalten - har bare hørt det)

[Mrs D]

Jeg sa jeg ikke skulle gjøre det, men....

Ja, glukosebelastning er middel for å diagnostisere diabetes 2 og insulinresistens. Men hvorfor gjør den det? Jo, fordi man ser hvordan kroppen reagerer på sukkertilførsel gjennom å utføre en slik belastning. Det er kroppens omsetningstakt under normale forhold man er ute etter å vite noe om, og det finner man ved å kjøre en ekstremvariant som en slik belastning er. Resultatet forteller noe om hvordan sukkeromsetningen i kroppen er, også ved normalt matinntak - det er DET man er ute etter å finne, og det er KUN det som er interessant når man diagnostiserer diabetes 2 og insulinresistens. Det har ingen hensikt å isolert finne ut hvordan kroppen reagerer på glukosebelastningen, dersom den ikke var indikator for vanlig mat. Som du ganske riktig påpeker, skal det mye til før man får i seg sukkermengder i nærheten av å tilsvare det man får ved en glukosebelastning.

Mine blodsukkerverdier etter to timer var ca 15 under siste belastning. Det hadde ikke vært noe problem å leve med en slik verdi etter en glukosebelastningstest, dersom den var et ekstremt unntak fra hverdagslivet. Men det er den jo ikke. Resultatet viser at jeg har nedsatt evne til å omsette sukkeret i kroppen i normaltilstand - ikke bare at jeg har det under glukosebelastning. Og det er kun derfor det er problematisk. Dersom glukosebelastning ikke hadde noen overføringsverdi til "mat", ville den vært meningsløs.

Jeg trenger ikke dokumentere dette. Det er ikke jeg som tviler. Jeg vet at jeg har rett, eventuelt har envher lege jeg noensinne har vært borte i, OG de som utfører testen løyet meg rett opp i ansiktet - hver eneste gang. Dessuten sier det seg selv at det er sånn.

At mat inneholder ting som hemmer virkning av sukker er greit nok, men det sukkeret som ikke "hemmes" skal likevel omsettes. Og den takten sier glukosebelastning noe om.

Hvitt brød eller druesukker - det er revnende likegyldig for meg. Du har naturligvis rett i at det er ekstremt sjelden at noen i det hele tatt er i nærheten av å få i seg samme mengde sukker som ved en slik belastning. Men dersom man hadde klart det, hadde kroppen reagert på samme måte. (Visstnok kan man komme i nærheten ved å drikke store mengder sukkerholdig brus på kort tid, men skal ikke garantere for sannhetsgehalten - har bare hørt det)

''Men dersom man hadde klart det, hadde kroppen reagert på samme måte.''

Ja, og det er det ingen som betviler. Men sannheten er altså at man ikke havner i slike situasjoner og det derfor er svært søkt med en slik sammenligning. Forskere flest begrunner f.eks ikke forskningen sin med hva som hadde skjedd om et eller annet umulig var mulig, men hva som faktisk skjer og gjøres (selv om det finnes unntak som dikter i vilske og forsker fra skrivebordet.)

Du nevner store mengder sukkerholdig brus som et eksempel på noe trilsvarende det en glukosebelastning gjør, og der kan jeg være enig med deg for en gangs skyld. Sukkerholdig drikke som sådan er i tillegg til druesukker det som øker blodsukkeret raskest. Men bare til en viss grad enig, for 99,999999999% av befolkningen hadde hatt problemer med å få i seg nok stor mengde for tilsvarende effekt i det tidsrommet man bruker på å få i seg glukosevannet. Og uten noen reell mulighet, ikke noe sammenligningsgrunnlag. I de siste innleggene dine har du jo heldigvis innrømmet at du snakker om tenkte tilfeller, altså ikke realistiske sammenligninger. Og det er denne typen argumentasjon som du i tidligere innlegg presenterte som reelle sammenligningsgrunnlag jeg har villet til livs.

Jeg vil slenge ut en påstand om at det rett og slett er umulig å få nok mengde på kort nok tid. Dermed vil nok virkningen bli langt mindre, toppen forskyves fremover og virkningen vil være av betydelig kortere varighet, og igjen ikke direkte sammenlignbart.

Du famler litt i blinde i sammenligningene dine, og ikke noe av det du nevner er helt tilsvarende og gir helt samme effekt. Egentlig er det ganske langt unna, selv for kjempehurtige karbohydrater vi faktisk kan ha i oss uten å tenke utopiske tilfeller. Nettopp fordi det blir svakt i forhold, og fordi mengden man må innta blir så mye større at du ikke har nubbesjans på å få det i deg i samme tidsrom som du har på å få i deg væsken som brukes til glukosebelastning.

[Mrs D]

Dere er utholdende i "misjonen", ihvertfall, det skal dere ha;)))

;-)

Det jeg snakker om her er hverdagen min, og det fremsatt såpass mange luftige påstander om hva jeg har sagt og ment fra tzatzikis side at jeg ikke kan gi meg.

[tzatziki1365380058]

''Men dersom man hadde klart det, hadde kroppen reagert på samme måte.''

Ja, og det er det ingen som betviler. Men sannheten er altså at man ikke havner i slike situasjoner og det derfor er svært søkt med en slik sammenligning. Forskere flest begrunner f.eks ikke forskningen sin med hva som hadde skjedd om et eller annet umulig var mulig, men hva som faktisk skjer og gjøres (selv om det finnes unntak som dikter i vilske og forsker fra skrivebordet.)

Du nevner store mengder sukkerholdig brus som et eksempel på noe trilsvarende det en glukosebelastning gjør, og der kan jeg være enig med deg for en gangs skyld. Sukkerholdig drikke som sådan er i tillegg til druesukker det som øker blodsukkeret raskest. Men bare til en viss grad enig, for 99,999999999% av befolkningen hadde hatt problemer med å få i seg nok stor mengde for tilsvarende effekt i det tidsrommet man bruker på å få i seg glukosevannet. Og uten noen reell mulighet, ikke noe sammenligningsgrunnlag. I de siste innleggene dine har du jo heldigvis innrømmet at du snakker om tenkte tilfeller, altså ikke realistiske sammenligninger. Og det er denne typen argumentasjon som du i tidligere innlegg presenterte som reelle sammenligningsgrunnlag jeg har villet til livs.

Jeg vil slenge ut en påstand om at det rett og slett er umulig å få nok mengde på kort nok tid. Dermed vil nok virkningen bli langt mindre, toppen forskyves fremover og virkningen vil være av betydelig kortere varighet, og igjen ikke direkte sammenlignbart.

Du famler litt i blinde i sammenligningene dine, og ikke noe av det du nevner er helt tilsvarende og gir helt samme effekt. Egentlig er det ganske langt unna, selv for kjempehurtige karbohydrater vi faktisk kan ha i oss uten å tenke utopiske tilfeller. Nettopp fordi det blir svakt i forhold, og fordi mengden man må innta blir så mye større at du ikke har nubbesjans på å få det i deg i samme tidsrom som du har på å få i deg væsken som brukes til glukosebelastning.

Nei, forskere bruker nettopp overdrivelser og enkelthendelser til å forklare vanlige sammenhenger. På samme måte forklarer glukosebelastning hvordan kroppen omsetter sukker - også til vanlig, ikke bare i forb. med glukosebelastning. Det er derfor den benyttes, og det er det du sier du er uenig i.

At man får nøyaktig samme utslag i vanlig mat/snop/brus-situasjon, har jeg aldri sagt. Tvert i mot har jeg fra starten hevdet at det er forskjell på mat, at noen typer fører til raskere stigning og fall enn andre typer mat. Sånn sett er rein glukose ekstremvarianten, det er vi enige om.

Likevel, dersom man tok glukosebelastning på to tilfeldige personer, ville resultatene fra disse OGSÅ si noe om hvordan de to individene reagerer på annen sukkerholdig mat (og ikke bare hvordan de to reagerer på glukose i ren form), med andre ord vil si noe om hverdagstilstanden. Som feks er vidt forskjellig hos en person med insulinresistens og en person med normal omsetning av sukker.

Dette er det jeg har forsøkt å få deg til å skjønne i lang tid, men fullstendig uten hell. Dersom du fremdeles er uenig, så gjør jeg som Hanna Kvannmo gjorde i sin tid: "Kaster kortene og sier gris"

[Mrs D]

Nei, forskere bruker nettopp overdrivelser og enkelthendelser til å forklare vanlige sammenhenger. På samme måte forklarer glukosebelastning hvordan kroppen omsetter sukker - også til vanlig, ikke bare i forb. med glukosebelastning. Det er derfor den benyttes, og det er det du sier du er uenig i.

At man får nøyaktig samme utslag i vanlig mat/snop/brus-situasjon, har jeg aldri sagt. Tvert i mot har jeg fra starten hevdet at det er forskjell på mat, at noen typer fører til raskere stigning og fall enn andre typer mat. Sånn sett er rein glukose ekstremvarianten, det er vi enige om.

Likevel, dersom man tok glukosebelastning på to tilfeldige personer, ville resultatene fra disse OGSÅ si noe om hvordan de to individene reagerer på annen sukkerholdig mat (og ikke bare hvordan de to reagerer på glukose i ren form), med andre ord vil si noe om hverdagstilstanden. Som feks er vidt forskjellig hos en person med insulinresistens og en person med normal omsetning av sukker.

Dette er det jeg har forsøkt å få deg til å skjønne i lang tid, men fullstendig uten hell. Dersom du fremdeles er uenig, så gjør jeg som Hanna Kvannmo gjorde i sin tid: "Kaster kortene og sier gris"

''Nei, forskere bruker nettopp overdrivelser og enkelthendelser til å forklare vanlige sammenhenger.''

Når det gjelder forskning, så kan ikke den lene seg på enkelthendelser og forklare ut fra disse. De kan brukes som utgangspunkt for forskning, men ikke som konklusjon. Det du sier om mat og glukose er mer for Erasmus Montanus-filosofi å regne.

''På samme måte forklarer glukosebelastning hvordan kroppen omsetter sukker - også til vanlig, ikke bare i forb. med glukosebelastning. Det er derfor den benyttes, og det er det du sier du er uenig i.''

Det jeg sier jeg er uenig i, er at det direkte kan sammenlignes. Sukkerholdig mat, ja, til en viss grad. Om du greier skeie i deg tilsvarende mengde sukker på samme tid, så ja. Men igjen, til en dirkete sammenligning er en glukosebelastning for ekstrem i forhold til hverdagen, og den inneholder ikke andre virkestoffer som vi har i maten, stoffer som vil bremse ned virkningen av glukosen.

Så du sier altså at glukosebelastning brukes for å forklare hvordan kroppen omsetter sukker uten at det er mistanker om f.eks diabetes 2, insulinresistens eller svangerskapsdiabetes? Er det ikke heller slik at om man har mistanker om en av disse tilstandene så kan man ved å finne ut hvordan kroppen reagerer på sukker, altså slå fast eller avkrefte mistankene, og at dette er hovedgrunnen til å utsette kroppen for en slik belastning?

''At man får nøyaktig samme utslag i vanlig mat/snop/brus-situasjon, har jeg aldri sagt. Tvert i mot har jeg fra starten hevdet at det er forskjell på mat, at noen typer fører til raskere stigning og fall enn andre typer mat.''

Det har da jeg også sagt, og jeg har også sagt at like kriterier fører til like resultater. Du sa fra starten av at man godt kan sammenligne en glukosebelastning med mat, og der er jeg altså sterkt uening. Og slett ikke mer enig etter at du har kommet med eksempler som loff og sukkerholdig brus. Det er dette jeg sier meg uenig i, ikke at ulike kriterier gir ulikt resultat. Jeg understreket nemlig tidligere at jeg la til grunn at kriteriene var like for at resultatet skulle bli det samme.

''Likevel, dersom man tok glukosebelastning på to tilfeldige personer, ville resultatene fra disse OGSÅ si noe om hvordan de to individene reagerer på annen sukkerholdig mat (og ikke bare hvordan de to reagerer på glukose i ren form), med andre ord vil si noe om hverdagstilstanden. Som feks er vidt forskjellig hos en person med insulinresistens og en person med normal omsetning av sukker.''

Men fra begynnelsen av snakket ikke du om sukkerholdig mat, men om mat. Det du ganske riktig sier om at forskjellig mat gir forskjellige reaksjoner, det har jeg ikke sagt meg uenig i en eneste gang. Det er dine uttalelser om at ren glukose og hvitt brød med tilsvarende mengde glukose vil førte til samme stigning i blodsukker, og dette er ikke riktig fordi hvitt brød i tillegg inneholder andre virkestoffer som bremse virkningen av sukkeret og i tillegg må inntas i så store mengder at det er urealistisk å tenke seg et reelt resultat. Altså, tilsvarende mengde hvitt brød som en halv liter sukkervann vil du ikke greie å få i deg på på samme tid. Eller i det hele tatt for den del. Og det er dette jeg argumenterer mot, ikke det jeg siterer rett over her.

Hanna Kvanmo var egentlig en dame som var ondskapsfull med et smil om munnen, og det er kanskje for deg noe man kan beundre. (På andre måter var hun en utrolig flott dame)

[tzatziki1365380058]

''Nei, forskere bruker nettopp overdrivelser og enkelthendelser til å forklare vanlige sammenhenger.''

Når det gjelder forskning, så kan ikke den lene seg på enkelthendelser og forklare ut fra disse. De kan brukes som utgangspunkt for forskning, men ikke som konklusjon. Det du sier om mat og glukose er mer for Erasmus Montanus-filosofi å regne.

''På samme måte forklarer glukosebelastning hvordan kroppen omsetter sukker - også til vanlig, ikke bare i forb. med glukosebelastning. Det er derfor den benyttes, og det er det du sier du er uenig i.''

Det jeg sier jeg er uenig i, er at det direkte kan sammenlignes. Sukkerholdig mat, ja, til en viss grad. Om du greier skeie i deg tilsvarende mengde sukker på samme tid, så ja. Men igjen, til en dirkete sammenligning er en glukosebelastning for ekstrem i forhold til hverdagen, og den inneholder ikke andre virkestoffer som vi har i maten, stoffer som vil bremse ned virkningen av glukosen.

Så du sier altså at glukosebelastning brukes for å forklare hvordan kroppen omsetter sukker uten at det er mistanker om f.eks diabetes 2, insulinresistens eller svangerskapsdiabetes? Er det ikke heller slik at om man har mistanker om en av disse tilstandene så kan man ved å finne ut hvordan kroppen reagerer på sukker, altså slå fast eller avkrefte mistankene, og at dette er hovedgrunnen til å utsette kroppen for en slik belastning?

''At man får nøyaktig samme utslag i vanlig mat/snop/brus-situasjon, har jeg aldri sagt. Tvert i mot har jeg fra starten hevdet at det er forskjell på mat, at noen typer fører til raskere stigning og fall enn andre typer mat.''

Det har da jeg også sagt, og jeg har også sagt at like kriterier fører til like resultater. Du sa fra starten av at man godt kan sammenligne en glukosebelastning med mat, og der er jeg altså sterkt uening. Og slett ikke mer enig etter at du har kommet med eksempler som loff og sukkerholdig brus. Det er dette jeg sier meg uenig i, ikke at ulike kriterier gir ulikt resultat. Jeg understreket nemlig tidligere at jeg la til grunn at kriteriene var like for at resultatet skulle bli det samme.

''Likevel, dersom man tok glukosebelastning på to tilfeldige personer, ville resultatene fra disse OGSÅ si noe om hvordan de to individene reagerer på annen sukkerholdig mat (og ikke bare hvordan de to reagerer på glukose i ren form), med andre ord vil si noe om hverdagstilstanden. Som feks er vidt forskjellig hos en person med insulinresistens og en person med normal omsetning av sukker.''

Men fra begynnelsen av snakket ikke du om sukkerholdig mat, men om mat. Det du ganske riktig sier om at forskjellig mat gir forskjellige reaksjoner, det har jeg ikke sagt meg uenig i en eneste gang. Det er dine uttalelser om at ren glukose og hvitt brød med tilsvarende mengde glukose vil førte til samme stigning i blodsukker, og dette er ikke riktig fordi hvitt brød i tillegg inneholder andre virkestoffer som bremse virkningen av sukkeret og i tillegg må inntas i så store mengder at det er urealistisk å tenke seg et reelt resultat. Altså, tilsvarende mengde hvitt brød som en halv liter sukkervann vil du ikke greie å få i deg på på samme tid. Eller i det hele tatt for den del. Og det er dette jeg argumenterer mot, ikke det jeg siterer rett over her.

Hanna Kvanmo var egentlig en dame som var ondskapsfull med et smil om munnen, og det er kanskje for deg noe man kan beundre. (På andre måter var hun en utrolig flott dame)

Vedr. forskning, så klarer man veldig sjelden å dokumentere noe som helst dersom man ikkeforenkler sammenhengene og kontrollere det man gjør veldig strengt. Samme som man gjør ved glukosebelastningen.

Alt det andre du kom med er gjentakelser, gjentakelser, gjentakelser.

Spørsmålet det koker ned til, er om du er enig i at glukosebelastning måler kroppens evne til å omsette sukker eller ei.

Og mener du at kroppens evne til å omsette sukker er noenlunde stabil over tid, eller mener du det ikke?

Dersom du er enig i de to spørsmålene over, så er du kanskje også enig i at glukosebelastning forteller noe generelt om kroppens evne til å omsette sukker? Kroppens evne til å omsette sukker påvirkes nemlig ikke av type mat, snop, drikke. Det er en konstant - som naturligvis kan endres over tid, men vanligvis ikke "på femøringen". Hvis svaret er ja, så er vi enige - måten kroppen reagerer på glukosebelastning forteller mye om kroppens genrelle evne til å omsette sukker, og forteller dermed også noe om hvordan kroppen klarer å omsette sukkeret som tas inn via mat av ymse slag. Er svaret nei, så tar du rett og slett feil. Da foreslår jeg at du leter på nettet, blant annet på Ahus og Rikshospitalets side for å lese mer om det.

Hanna Kvannmo kan man si mye om, for øvrig. Ondskapsfull synes jeg ikke hun var, spissformulert - ja, definitivt.