Bortskjemt 18-åring?

[Gjest J31!]

Erfaring viser det.

Jo, skjønner det.. men hvordan, mener jeg..?

Andre kan gjerne svare om de vil.. har tenkt endel på nettopp dette..

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jo, skjønner det.. men hvordan, mener jeg..?

Andre kan gjerne svare om de vil.. har tenkt endel på nettopp dette..

Korps/fotball som eks:

Betydningen av å komme presis på jobben. Yte til fellesskapet. Totalprestasjonen avhenger av hver enkelts delinnsats. En må spille mot samme mål om en er på samme lag.Fellesskapet lider om du skulker øvelse/trening. Du er nødt til å trene/øve for å få framgang.

Sønnen min sa en gang: "Ingen som har hatt BS som trenes vil noen gang komme for sent på jobben".

[Cilien]

Jeg får summere opp min mening nok en gang:

1. Familiens totale økonomiske situasjon må vurderes først. Jeg mener at alle i en familie må ha det like romslig/stramt forutsatt at de alle utfører sine primæroppgaver.

I det videre forutsetter jeg at familien har råd til dette:

2. Jeg synes at ungdommer som går på vg skal ha skolen som sin primæroppgave. Hvordan de løser dette fremgår av karakterene de får.

3. Jeg synes at organiserte fritidsaktiviteter skal komme som en klar nummer to i prioriteringen. Slike aktiviteter er svært viktige for hvordan det går med dem i voksenlivet. Har en penger til pianotimer, korps, idrett etc, bør en støtte så langt en har råd til det.

4. Sosiale tiltak/festing bør en sette rimelige grenser for. Ønsker ungdommen noe ut over dette, får de skaffe disse pengene selv.

5. Jeg mener det er selvsagt at ungdommene får mat, klær (som pkt 4), husly så lenge de bor hjemme og er under utdannelse.

6. Jeg støtter ideen om et større beløp og eget ansvar for å holde de økonomiske rammene. Jeg synes også at ungdommen må få vite hvor mange timer far/mor må arbeide for å skaffe tilveie disse pengene

7. (utenfor tema) Jeg har stor tro på fulltidsstudier som fullføres til ordinær tid. Har en mulighet for sponsing, bør en gjøre det. Studier er ikke bare utdannelse, det er også dannelse. Det ivaretas best ved fulltidsstudier.

Veldig enig i det du skriver her! Dessverre er det mange ungdommer som nå har skolen som 2. eller 3. prioritering. De kan ikke lese til prøver fordi "de skal jobbe kveden før, og da rekker jeg ikke å lese, sant?". Dette er problemstillinger vi lærere møter hver dag. Jeg støtter fulltidseleven og fulltidsstudenten. Min mor var også lærer, og ville ikke at jeg skulle jobbe utenom. Jeg arbeidet seriøst med skolearbeidet, holdt frister, lærte meg å disponere tid, at innsats lønner seg. Jeg ikke noen problemer med økonomien nå når jeg er voksen, og har fint lært at ting ikke kommer gratis. Det er mange måter å lære seg ansvar og hard jobbing må - min "jobb" var skolen.

[laban]

Veldig enig i det du skriver her! Dessverre er det mange ungdommer som nå har skolen som 2. eller 3. prioritering. De kan ikke lese til prøver fordi "de skal jobbe kveden før, og da rekker jeg ikke å lese, sant?". Dette er problemstillinger vi lærere møter hver dag. Jeg støtter fulltidseleven og fulltidsstudenten. Min mor var også lærer, og ville ikke at jeg skulle jobbe utenom. Jeg arbeidet seriøst med skolearbeidet, holdt frister, lærte meg å disponere tid, at innsats lønner seg. Jeg ikke noen problemer med økonomien nå når jeg er voksen, og har fint lært at ting ikke kommer gratis. Det er mange måter å lære seg ansvar og hard jobbing må - min "jobb" var skolen.

Alternativet er vel ikke alltid å la være å lese, men å lese kvelden før der igjen? Nettopp den tidsdisponeringen du nevner?

Det spiller vel ingen kjemperolle om man skal på jobb eller spille håndballkamp kvelden før en prøve, man må planlegge deretter i alle fall?

Jeg spilte piano på ganske høyt nivå ved siden av vgs, datteren min har en liten jobb. Begge deler medfører visse forpliktelser ved siden av skolen og begge deler tar litt "fast" tid på bestemte dager. Jeg ser ikke den helt enorme forskjellen.

[Gjest qigong]

Veldig enig i det du skriver her! Dessverre er det mange ungdommer som nå har skolen som 2. eller 3. prioritering. De kan ikke lese til prøver fordi "de skal jobbe kveden før, og da rekker jeg ikke å lese, sant?". Dette er problemstillinger vi lærere møter hver dag. Jeg støtter fulltidseleven og fulltidsstudenten. Min mor var også lærer, og ville ikke at jeg skulle jobbe utenom. Jeg arbeidet seriøst med skolearbeidet, holdt frister, lærte meg å disponere tid, at innsats lønner seg. Jeg ikke noen problemer med økonomien nå når jeg er voksen, og har fint lært at ting ikke kommer gratis. Det er mange måter å lære seg ansvar og hard jobbing må - min "jobb" var skolen.

Helt enig med det du skriver. Økonomi kan man jo lære hele livet, slutter vel ikke å lære når man er 20 vel? Jeg lærer enda jeg ;-)

[avidi]

Som du kanskje husker fra tidligere, har min 18-åring en (relativt liten) jobb ved siden av vgs. Hun går 3. året, er altså snart russ og jobber hver mandag ettermiddag pluss annenhver helg. Når hun jobber helg, er det fredag ettermiddag og store deler av lørdagen. Dagligvarebutikk, så hun er sent hjemme fra ettermiddagsvaktene.

Vi betaler et billig mobilabonnement, det fungerer slik at mye av hennes typiske forbruk er gratis, og så blir det en drøy hundrelapp ekstra som jeg tar.

Hun dekker klær, sminke og frisør selv, vi betaler månedskort og bidrar litt til ferier, siden hun jo ikke er med oss på ferier lenger. Det hender også vi sponser deler av regningen hvis hun f.eks. trenger ny vinterjakke eller gymsko, eller taxi hjem. Jeg har også betalt en liten "startpakke" med russeklær, fordi jeg synes hun har vært veldig fornuftig mht. russetiden. Verken hun eller kjæresten (han går også i 3., de har vært sammen i halvannet år) er med på noen buss som stjeler all fritid / inntekt, hun er ikke interessert i å ofre eksamen eller avgangskarakterer.

Jeg er glad hun ikke jobber mer, men synes det er veldig greit at hun lærer seg å disponere en inntekt og får se hva ting koster. Nå har hun satt av ganske mye penger i det siste på en sparekonto, for å ha til russetiden og sommeren.

Hun tar skolen veldig alvorlig og får svært gode karakterer, så jeg synes ikke det er noen automatisk motsetning mellom jobb og skolesatsing. Hun ville nok uansett ikke brukt hvert våkne minutt til lekser - f.eks. tror jeg mye av jobbtiden lørdag ville vært sovet bort. Dessuten tror jeg man kan ha litt godt av å være "nederst" i arbeidslivet og treffe noen vrange sjefer og sure kunder, mens man er ung og superegoistisk.

Jeg er kanskje litt preget av at jeg selv ikke fikk lov til å jobbe da jeg var ung. Foreldrene mine var lærere og forlangte at jeg skulle være med dem på ferier osv., helt til jeg var ferdig med vgs. Det er svært mange av vennene hennes (som også går på en prestisjetung skole og satser på en god eksamen) som har en deltidsjobb.

Jeg er vel så skeptisk til at mange ungdommer jobber så mye at de venner seg til et kjempehøyt forbruk til bare personlig dilldall. Det kan man ikke fortsette med den dagen man må betale regninger. Denne balansen har vi forsøkt å finne, ved f.eks. å la henne betale alt som har med festing / konserter, klær og parfymerivarer å gjøre.

Støtter tankegangen din, vi gjør det omtrent på samme måte med vår 18-åring. Hun satser veldig seriøst på skolen og leser og jobber knallhardt for å få best mulig avgangskarrakter.

Hun har ikke noen fast deltidsjobb men er ekstrahjelp i en butikk ved behov.

Vi har også sponset "russepakken" for henne, mens utgifter til russebuss må hun betale selv.

[Gjest Mor til 3 stykker]

Alternativet er vel ikke alltid å la være å lese, men å lese kvelden før der igjen? Nettopp den tidsdisponeringen du nevner?

Det spiller vel ingen kjemperolle om man skal på jobb eller spille håndballkamp kvelden før en prøve, man må planlegge deretter i alle fall?

Jeg spilte piano på ganske høyt nivå ved siden av vgs, datteren min har en liten jobb. Begge deler medfører visse forpliktelser ved siden av skolen og begge deler tar litt "fast" tid på bestemte dager. Jeg ser ikke den helt enorme forskjellen.

Forskjellen jeg ser er at hun vil ha glede av pianospillingen hele livet.

Før gikk hun både i korps, danset/sang og spilte piano. Da hun begynte på videregående bestemte hun seg for å kutte ut de to første fordi hun så for seg at hun ville få mye og gjøre.

Det var da vi nærmest påtvang henne en jobb som vi senere bestemte at hun skulle slutte i.

Nå sitter hun igjen med bare pianospillinga og der har hun selv veldig lyst til å fortsette.

Mener du hun heller burde ha prioritert en jobb?

Det er ikke det at vi ikke har økonomi til å betale for henne, men det blir stadig diskusjoner rundt pengebruken og det gjelder ikke pianoen, men alt det unødvendige som kommer utenom.

Mobilregninga f.eks. Jeg skjønner ikke hvordan hun greier å skravle så mye i telefonen og hun skjønner ikke hvordan det er mulig å skjære ned mer enn det hun har gjort.

Og alle festene og 18-årsdagene for tiden. 18-årsdagene er livsviktig og det er ikke så lett å si nei heller for vi vet jo hvor viktig 50-årsdagene er for oss:-)

[Cilien]

Alternativet er vel ikke alltid å la være å lese, men å lese kvelden før der igjen? Nettopp den tidsdisponeringen du nevner?

Det spiller vel ingen kjemperolle om man skal på jobb eller spille håndballkamp kvelden før en prøve, man må planlegge deretter i alle fall?

Jeg spilte piano på ganske høyt nivå ved siden av vgs, datteren min har en liten jobb. Begge deler medfører visse forpliktelser ved siden av skolen og begge deler tar litt "fast" tid på bestemte dager. Jeg ser ikke den helt enorme forskjellen.

De fleste har BÅDE jobb og piano, fotball osv. Veldig få som kutter ut fritidsaktiviteter fordi de jobber (og bra er det). Når de i tillegg har kjærester, fester, russetid osv osv, blir skolen prioritert langt ned på listen.

[Cilien]

Som du kanskje husker fra tidligere, har min 18-åring en (relativt liten) jobb ved siden av vgs. Hun går 3. året, er altså snart russ og jobber hver mandag ettermiddag pluss annenhver helg. Når hun jobber helg, er det fredag ettermiddag og store deler av lørdagen. Dagligvarebutikk, så hun er sent hjemme fra ettermiddagsvaktene.

Vi betaler et billig mobilabonnement, det fungerer slik at mye av hennes typiske forbruk er gratis, og så blir det en drøy hundrelapp ekstra som jeg tar.

Hun dekker klær, sminke og frisør selv, vi betaler månedskort og bidrar litt til ferier, siden hun jo ikke er med oss på ferier lenger. Det hender også vi sponser deler av regningen hvis hun f.eks. trenger ny vinterjakke eller gymsko, eller taxi hjem. Jeg har også betalt en liten "startpakke" med russeklær, fordi jeg synes hun har vært veldig fornuftig mht. russetiden. Verken hun eller kjæresten (han går også i 3., de har vært sammen i halvannet år) er med på noen buss som stjeler all fritid / inntekt, hun er ikke interessert i å ofre eksamen eller avgangskarakterer.

Jeg er glad hun ikke jobber mer, men synes det er veldig greit at hun lærer seg å disponere en inntekt og får se hva ting koster. Nå har hun satt av ganske mye penger i det siste på en sparekonto, for å ha til russetiden og sommeren.

Hun tar skolen veldig alvorlig og får svært gode karakterer, så jeg synes ikke det er noen automatisk motsetning mellom jobb og skolesatsing. Hun ville nok uansett ikke brukt hvert våkne minutt til lekser - f.eks. tror jeg mye av jobbtiden lørdag ville vært sovet bort. Dessuten tror jeg man kan ha litt godt av å være "nederst" i arbeidslivet og treffe noen vrange sjefer og sure kunder, mens man er ung og superegoistisk.

Jeg er kanskje litt preget av at jeg selv ikke fikk lov til å jobbe da jeg var ung. Foreldrene mine var lærere og forlangte at jeg skulle være med dem på ferier osv., helt til jeg var ferdig med vgs. Det er svært mange av vennene hennes (som også går på en prestisjetung skole og satser på en god eksamen) som har en deltidsjobb.

Jeg er vel så skeptisk til at mange ungdommer jobber så mye at de venner seg til et kjempehøyt forbruk til bare personlig dilldall. Det kan man ikke fortsette med den dagen man må betale regninger. Denne balansen har vi forsøkt å finne, ved f.eks. å la henne betale alt som har med festing / konserter, klær og parfymerivarer å gjøre.

"Jeg er glad hun ikke jobber mer, men synes det er veldig greit at hun lærer seg å disponere en inntekt og får se hva ting koster."

Dette kan man lære selv uten å arbeide på videregående. Man kan justere forbruket sitt. Ingen MÅ ha russebil, feste mange ganger i måneden eller ha nyeste MP3-spiller. Kan man ikke lære hva ting koster ved å bidra i en familie, gjøre litt oppgaver der, og lære seg å ha et mindre forbruk?

[laban]

Forskjellen jeg ser er at hun vil ha glede av pianospillingen hele livet.

Før gikk hun både i korps, danset/sang og spilte piano. Da hun begynte på videregående bestemte hun seg for å kutte ut de to første fordi hun så for seg at hun ville få mye og gjøre.

Det var da vi nærmest påtvang henne en jobb som vi senere bestemte at hun skulle slutte i.

Nå sitter hun igjen med bare pianospillinga og der har hun selv veldig lyst til å fortsette.

Mener du hun heller burde ha prioritert en jobb?

Det er ikke det at vi ikke har økonomi til å betale for henne, men det blir stadig diskusjoner rundt pengebruken og det gjelder ikke pianoen, men alt det unødvendige som kommer utenom.

Mobilregninga f.eks. Jeg skjønner ikke hvordan hun greier å skravle så mye i telefonen og hun skjønner ikke hvordan det er mulig å skjære ned mer enn det hun har gjort.

Og alle festene og 18-årsdagene for tiden. 18-årsdagene er livsviktig og det er ikke så lett å si nei heller for vi vet jo hvor viktig 50-årsdagene er for oss:-)

Jeg fatter ikke hvordan det er mulig å tolke meg dithen at jeg mener hun (eller noen andre) burde prioritert jobb framfor piano eller noe annet.

Jeg skrev at det er ikke uvanlig at de slutter på organiserte fritidsaktiviteter (altså etter eget ønske) selv om foreldrene gjerne ville sett at de fortsatte. Og HVIS de slutter - hvorfor er det da så skadelig om de tar en jobb som tar omtrent like mye tid som aktiviteten? Man kan jo lære noe av det som man gjør på en fritidsaktivitet, gjennom en jobb også - selvsagt lærer man ikke håndball eller piano på jobben, men det som ble framhevet her som viktig - å møte opp, jobbe i team osv.

[laban]

"Jeg er glad hun ikke jobber mer, men synes det er veldig greit at hun lærer seg å disponere en inntekt og får se hva ting koster."

Dette kan man lære selv uten å arbeide på videregående. Man kan justere forbruket sitt. Ingen MÅ ha russebil, feste mange ganger i måneden eller ha nyeste MP3-spiller. Kan man ikke lære hva ting koster ved å bidra i en familie, gjøre litt oppgaver der, og lære seg å ha et mindre forbruk?

Selvsagt kan man det. Men denne tråden handler jo om hva man gjør dersom ungdommen ønsker seg et større personlig forbruk enn det foreldrene synes de bør dele ut.

Datteren min har forøvrig ingen utgifter til russebil.

[laban]

De fleste har BÅDE jobb og piano, fotball osv. Veldig få som kutter ut fritidsaktiviteter fordi de jobber (og bra er det). Når de i tillegg har kjærester, fester, russetid osv osv, blir skolen prioritert langt ned på listen.

Jeg mente ikke at de kutter ut fritidsaktiviteter _fordi_ de jobber. Det er maaange på 18 som ikke går på organiserte fritidsaktiviteter lenger, selv om foreldrene ideelt sett kunne ønsket at de fortsatte.

Jeg ser ikke den enorme forskjellen mellom å bruke 1 - 2 ettermiddager pr. uke på en hobby og på å bruke omtrent den samme tiden på en jobb, forutsatt at det ikke går ut over skolen.

[Gjest Mor til 3 stykker]

Jeg fatter ikke hvordan det er mulig å tolke meg dithen at jeg mener hun (eller noen andre) burde prioritert jobb framfor piano eller noe annet.

Jeg skrev at det er ikke uvanlig at de slutter på organiserte fritidsaktiviteter (altså etter eget ønske) selv om foreldrene gjerne ville sett at de fortsatte. Og HVIS de slutter - hvorfor er det da så skadelig om de tar en jobb som tar omtrent like mye tid som aktiviteten? Man kan jo lære noe av det som man gjør på en fritidsaktivitet, gjennom en jobb også - selvsagt lærer man ikke håndball eller piano på jobben, men det som ble framhevet her som viktig - å møte opp, jobbe i team osv.

Beklager at jeg tolket litt raskt her. Jeg har ikke hatt tid til å lese hele tråden enda og hopper kjapt innom her og der og skumleste dessverre litt for raskt;-)

[laban]

Beklager at jeg tolket litt raskt her. Jeg har ikke hatt tid til å lese hele tråden enda og hopper kjapt innom her og der og skumleste dessverre litt for raskt;-)

Alt i orden. Det er mange som dreier denne diskusjonen over på noe annet.

Vi har forøvrig ikke så høy totalinntekt som dere, så det er kanskje litt lettere for oss å avvise ønsker om mer penger til forbruk. Datteren min har egentlig funnet ut selv at det er bedre å ha en liten jobb enn å måtte (be om å) få mer penger av oss.

Dessuten er hun litt mer "på siden" av familien nå - kommer og går mer uavhengig av felles måltider, overnatter en del borte i helgene, osv. Da faller det etter hvert naturlig at man finansierer en god del av livet sitt selv, også.

Jeg kjenner forøvrig godt igjen det du skrev om 18-årsdager et eller annet sted her.

[Cilien]

Jeg mente ikke at de kutter ut fritidsaktiviteter _fordi_ de jobber. Det er maaange på 18 som ikke går på organiserte fritidsaktiviteter lenger, selv om foreldrene ideelt sett kunne ønsket at de fortsatte.

Jeg ser ikke den enorme forskjellen mellom å bruke 1 - 2 ettermiddager pr. uke på en hobby og på å bruke omtrent den samme tiden på en jobb, forutsatt at det ikke går ut over skolen.

Tenk selv - er det ikke forskjell på om du jobber eller spiller fotball? Hva blir du mest sliten av? Når det er sagt - de gjør altså BEGGE deler, som jeg prøver å si. Først fritidsaktivitet, dernest jobb. Det blir mer enn 1-2 timer.

[Gjest jjente 23]

ja, veldig bortkjemt!!! Fytti når jeg gikk på videregående - er ca. fem år siden nå, fikk jeg 100 kroner i mnd av foreldrene mine. Ellers jobbet jeg mye i sommerferien og sparte dette utover skoleåret. Satt også ganske masse barnevakt for nabobarn og tente litt der. Har klart meg veldig fint!

[Cilien]

Selvsagt kan man det. Men denne tråden handler jo om hva man gjør dersom ungdommen ønsker seg et større personlig forbruk enn det foreldrene synes de bør dele ut.

Datteren min har forøvrig ingen utgifter til russebil.

Da bør foreldrene lære dem å justere forbruket. Det gjør de ikke om ungdommen jobber masse - og bruker tilsvarende mye penger på seg selv?

[Cilien]

Alternativet er vel ikke alltid å la være å lese, men å lese kvelden før der igjen? Nettopp den tidsdisponeringen du nevner?

Det spiller vel ingen kjemperolle om man skal på jobb eller spille håndballkamp kvelden før en prøve, man må planlegge deretter i alle fall?

Jeg spilte piano på ganske høyt nivå ved siden av vgs, datteren min har en liten jobb. Begge deler medfører visse forpliktelser ved siden av skolen og begge deler tar litt "fast" tid på bestemte dager. Jeg ser ikke den helt enorme forskjellen.

De planlegger somregel ikke. Mange jobber flere dager i uken, og skylder hele tiden på dette. Av og til mener jeg man må lære sine ungdommer at man må ta ansvar for egne valg. Velger man et høyt forbruk og arbeider mye, kan det gå utover skolen.Dette vil mange elever ikke gå med på - da er det skolen og lærerne som må legge til rette og legge prøver når de "kan", arrangere ekstraprøver, ikke gi lekser osv. Det er en gjeng "enebarn" der ute, som vil ha "alt" - men det går faktisk ikke hele tiden.

[laban]

Tenk selv - er det ikke forskjell på om du jobber eller spiller fotball? Hva blir du mest sliten av? Når det er sagt - de gjør altså BEGGE deler, som jeg prøver å si. Først fritidsaktivitet, dernest jobb. Det blir mer enn 1-2 timer.

Om jobb eller trening er mest slitsomt, kommer vel helt an på jobben.

Jeg er enig med deg i at skole, jobb, fritidsaktiviteter og et utstrakt sosialt liv fort kan bli for mye. Poenget mitt var at det faktisk ikke er alle som holder på slik, men klarer å planlegge tiden sin _selv om_ de har en liten jobb _fordi_ de ikke gjør alt dette andre. Jeg kjenner mange ungdommer som klarer det helt fint. Synd hvis _ingen_ av dine elever gjør det (men jeg skjønner godt at de som får problemer med det, er mest synlige for deg som underviser dem).

Det er totalbelastningen som teller, akkurat som når man blir eldre, ikke det at man evt. har en liten jobb - så lenge man reduserer noe annet, og det trenger slett ikke blir skolearbeidet.

Jeg tror heller ikke foreldrene kan / bør styre dem 100% når de blir såpass gamle. Verken når det gjelder hva de skal bruke tiden eller pengene på. Man kan gi tydelige råd, men de må få ta litt ansvar selv - og heller revurdere hvis det ikke går.

Lærerforeldrene mine styrte meg etter dine prinsipper. De så at mange av deres egne elever lot jobb gå ut over skolen, derfor fikk jeg ingen sjanse til å prøve. Jeg fikk også minimalt med penger og kunne f.eks. ikke reise noe sted sammen med jevnaldrende. Med null penger og et enormt fokus på skole ble det sosiale livet deretter. Det er kanskje en viss motreaksjon på dette som gjør at jeg lar min egen tenåring få _litt_ friere tøyler. Og det går heldigvis aldeles utmerket.

[laban]

Da bør foreldrene lære dem å justere forbruket. Det gjør de ikke om ungdommen jobber masse - og bruker tilsvarende mye penger på seg selv?

Jeg er ikke uenig i det. Men mange utviser en helt annen evne til å planlegge / justere forbruket når de skal bruke penger de selv har tjent, enn om de bruker penger de har fått av foreldrene...