Bortskjemt 18-åring?

[Gjest J31!]

Korps/fotball som eks:

Betydningen av å komme presis på jobben. Yte til fellesskapet. Totalprestasjonen avhenger av hver enkelts delinnsats. En må spille mot samme mål om en er på samme lag.Fellesskapet lider om du skulker øvelse/trening. Du er nødt til å trene/øve for å få framgang.

Sønnen min sa en gang: "Ingen som har hatt BS som trenes vil noen gang komme for sent på jobben".

Ok, skjønner ;o)

Takk skal du ha, dette var kjekt å få svar på.

[Gjest Mor til 3 stykker]

Jeg får summere opp min mening nok en gang:

1. Familiens totale økonomiske situasjon må vurderes først. Jeg mener at alle i en familie må ha det like romslig/stramt forutsatt at de alle utfører sine primæroppgaver.

I det videre forutsetter jeg at familien har råd til dette:

2. Jeg synes at ungdommer som går på vg skal ha skolen som sin primæroppgave. Hvordan de løser dette fremgår av karakterene de får.

3. Jeg synes at organiserte fritidsaktiviteter skal komme som en klar nummer to i prioriteringen. Slike aktiviteter er svært viktige for hvordan det går med dem i voksenlivet. Har en penger til pianotimer, korps, idrett etc, bør en støtte så langt en har råd til det.

4. Sosiale tiltak/festing bør en sette rimelige grenser for. Ønsker ungdommen noe ut over dette, får de skaffe disse pengene selv.

5. Jeg mener det er selvsagt at ungdommene får mat, klær (som pkt 4), husly så lenge de bor hjemme og er under utdannelse.

6. Jeg støtter ideen om et større beløp og eget ansvar for å holde de økonomiske rammene. Jeg synes også at ungdommen må få vite hvor mange timer far/mor må arbeide for å skaffe tilveie disse pengene

7. (utenfor tema) Jeg har stor tro på fulltidsstudier som fullføres til ordinær tid. Har en mulighet for sponsing, bør en gjøre det. Studier er ikke bare utdannelse, det er også dannelse. Det ivaretas best ved fulltidsstudier.

Tusen takk for svar ;-) Jeg trodde jeg takket deg før i dag, men ser nå at jeg ikke har gjort det.

[Gjest Geir]

''Jeg husker en gang du skrev at de som tar skolen alvorlig ikke bør ha jobb utenom videregående. Hun her får bare 5-ere og 6-ere.''

Der synes eg deres jobb som foreldre er å legge forholda til rette for at ho klarer å opprettholde så gode karakterer.

Og det gjør dere på en fremragende måte, tydeligvis.

''Men de enste pliktene hun har nå for tiden er å hjelpe broren frem til bedre karakterer. Hovedsakelig i matte og naturfag. Det fungerer fint og det hjelper.''

Det er en vinn, vinn + vinn situasjon!

Deres datter får pedagogisk trening, og bidrar til noe svært viktig.

Sønnen deres får bedre karakterer og større muligheter i møte med videregående opplæring og seinere hos næringslivet, samtidig er han sikkert også litt stolt av å få hjelp fra storesøsteren.

Dere får avlastning og skoleflinke barn, som blir i stand til å bidra i samfunnet og å forsørge sine egne familier i fremtiden.

''Og som hun sier har hun tett program med med innleveringer og prøver. Jeg mister nesten pusten når jeg hører planen hennes de neste 2 ukene.''

Ja, det er knallharde krav til ungdommene i disse "ulvetider", nå blir du enten vinner eller taper, det er svært lite "midt i mellom" desverre!

''Saken er den at hun får 1600 inn på kontoen sin hver måned. Dette er ikke nok. Hun spør etter mer. Hun er svært sosial og har en stor venneflokk og er på noe som koster penger hele tiden. 18-årsdager og fester i ett sett.''

1 600.- i mnd utgjør 369.- i uka, eller 53.- dagen, det er ikkje MYE penger!

Det at det er 18 års feiringer "i ett sett" tyder på eit stort og sosilat nettverk, det krever gode sosiale evner og det er verdt sin vekt i gull.

''Da går det naturligvis penger. Hun klarer å sette av litt til russebil neste år da heldigvis, men ikke alt og da er det vi som må ut med det.''

Ho er flink om ho klarer å spare utenom.

''Så skal hun til frisøren.''

Glad eg har ein sønn...

''Vi betaler 1800 i måneden for pianospillingen.''

Det er mye penger, men om ho er lidenskapelig opptatt av dette så gir det mye åndelig påfyll, og det er viktigere og viktigere i eit samfunn som måler det meste i materielle verdier.

''Hun har de høyeste mobilutgiftene i familien som vi betaler for. ++++''

Det er normalt!

Kanskje ho kan ha et annet abbonement, har dere sjekka ut Telenor sitt "FriPrat" abb. med en eventuell "SMSpakke" i tillegg?

''Du sa en gang (til en annen enn meg) at skolelever som tar skolen alvorlig ikke bør ha jobb ved siden av videregående. Jobbe kunne de gjøre senere i livet. Jeg var enig da du sa det''

Det er eg og enig i, om ikkje ungdommene sjøl har sterke ønsker (og overskudd) til å jobbe.

''Hva lærer hun av dette da at alt hun vil nær sagt kommer ramlende i fanget på henne?''

5-erne og 6-erne kommer IKKJE ramlende ned i fanget på noen, det krever stor egeninnsats, konsentrasjon, overskudd og "god logistikk" i tilværelsen. :-)

''Bør hun ikke ha en jobb når hun ønsker å leve et slikt liv?''

Nei!

Ho har en "fulltidsjobb" allerede...

[avidi]

''Jeg husker en gang du skrev at de som tar skolen alvorlig ikke bør ha jobb utenom videregående. Hun her får bare 5-ere og 6-ere.''

Der synes eg deres jobb som foreldre er å legge forholda til rette for at ho klarer å opprettholde så gode karakterer.

Og det gjør dere på en fremragende måte, tydeligvis.

''Men de enste pliktene hun har nå for tiden er å hjelpe broren frem til bedre karakterer. Hovedsakelig i matte og naturfag. Det fungerer fint og det hjelper.''

Det er en vinn, vinn + vinn situasjon!

Deres datter får pedagogisk trening, og bidrar til noe svært viktig.

Sønnen deres får bedre karakterer og større muligheter i møte med videregående opplæring og seinere hos næringslivet, samtidig er han sikkert også litt stolt av å få hjelp fra storesøsteren.

Dere får avlastning og skoleflinke barn, som blir i stand til å bidra i samfunnet og å forsørge sine egne familier i fremtiden.

''Og som hun sier har hun tett program med med innleveringer og prøver. Jeg mister nesten pusten når jeg hører planen hennes de neste 2 ukene.''

Ja, det er knallharde krav til ungdommene i disse "ulvetider", nå blir du enten vinner eller taper, det er svært lite "midt i mellom" desverre!

''Saken er den at hun får 1600 inn på kontoen sin hver måned. Dette er ikke nok. Hun spør etter mer. Hun er svært sosial og har en stor venneflokk og er på noe som koster penger hele tiden. 18-årsdager og fester i ett sett.''

1 600.- i mnd utgjør 369.- i uka, eller 53.- dagen, det er ikkje MYE penger!

Det at det er 18 års feiringer "i ett sett" tyder på eit stort og sosilat nettverk, det krever gode sosiale evner og det er verdt sin vekt i gull.

''Da går det naturligvis penger. Hun klarer å sette av litt til russebil neste år da heldigvis, men ikke alt og da er det vi som må ut med det.''

Ho er flink om ho klarer å spare utenom.

''Så skal hun til frisøren.''

Glad eg har ein sønn...

''Vi betaler 1800 i måneden for pianospillingen.''

Det er mye penger, men om ho er lidenskapelig opptatt av dette så gir det mye åndelig påfyll, og det er viktigere og viktigere i eit samfunn som måler det meste i materielle verdier.

''Hun har de høyeste mobilutgiftene i familien som vi betaler for. ++++''

Det er normalt!

Kanskje ho kan ha et annet abbonement, har dere sjekka ut Telenor sitt "FriPrat" abb. med en eventuell "SMSpakke" i tillegg?

''Du sa en gang (til en annen enn meg) at skolelever som tar skolen alvorlig ikke bør ha jobb ved siden av videregående. Jobbe kunne de gjøre senere i livet. Jeg var enig da du sa det''

Det er eg og enig i, om ikkje ungdommene sjøl har sterke ønsker (og overskudd) til å jobbe.

''Hva lærer hun av dette da at alt hun vil nær sagt kommer ramlende i fanget på henne?''

5-erne og 6-erne kommer IKKJE ramlende ned i fanget på noen, det krever stor egeninnsats, konsentrasjon, overskudd og "god logistikk" i tilværelsen. :-)

''Bør hun ikke ha en jobb når hun ønsker å leve et slikt liv?''

Nei!

Ho har en "fulltidsjobb" allerede...

Du verden, Geir, her har duvirkelig en flott forsvarstale.

[Mary Poppins]

''Jeg husker en gang du skrev at de som tar skolen alvorlig ikke bør ha jobb utenom videregående. Hun her får bare 5-ere og 6-ere.''

Der synes eg deres jobb som foreldre er å legge forholda til rette for at ho klarer å opprettholde så gode karakterer.

Og det gjør dere på en fremragende måte, tydeligvis.

''Men de enste pliktene hun har nå for tiden er å hjelpe broren frem til bedre karakterer. Hovedsakelig i matte og naturfag. Det fungerer fint og det hjelper.''

Det er en vinn, vinn + vinn situasjon!

Deres datter får pedagogisk trening, og bidrar til noe svært viktig.

Sønnen deres får bedre karakterer og større muligheter i møte med videregående opplæring og seinere hos næringslivet, samtidig er han sikkert også litt stolt av å få hjelp fra storesøsteren.

Dere får avlastning og skoleflinke barn, som blir i stand til å bidra i samfunnet og å forsørge sine egne familier i fremtiden.

''Og som hun sier har hun tett program med med innleveringer og prøver. Jeg mister nesten pusten når jeg hører planen hennes de neste 2 ukene.''

Ja, det er knallharde krav til ungdommene i disse "ulvetider", nå blir du enten vinner eller taper, det er svært lite "midt i mellom" desverre!

''Saken er den at hun får 1600 inn på kontoen sin hver måned. Dette er ikke nok. Hun spør etter mer. Hun er svært sosial og har en stor venneflokk og er på noe som koster penger hele tiden. 18-årsdager og fester i ett sett.''

1 600.- i mnd utgjør 369.- i uka, eller 53.- dagen, det er ikkje MYE penger!

Det at det er 18 års feiringer "i ett sett" tyder på eit stort og sosilat nettverk, det krever gode sosiale evner og det er verdt sin vekt i gull.

''Da går det naturligvis penger. Hun klarer å sette av litt til russebil neste år da heldigvis, men ikke alt og da er det vi som må ut med det.''

Ho er flink om ho klarer å spare utenom.

''Så skal hun til frisøren.''

Glad eg har ein sønn...

''Vi betaler 1800 i måneden for pianospillingen.''

Det er mye penger, men om ho er lidenskapelig opptatt av dette så gir det mye åndelig påfyll, og det er viktigere og viktigere i eit samfunn som måler det meste i materielle verdier.

''Hun har de høyeste mobilutgiftene i familien som vi betaler for. ++++''

Det er normalt!

Kanskje ho kan ha et annet abbonement, har dere sjekka ut Telenor sitt "FriPrat" abb. med en eventuell "SMSpakke" i tillegg?

''Du sa en gang (til en annen enn meg) at skolelever som tar skolen alvorlig ikke bør ha jobb ved siden av videregående. Jobbe kunne de gjøre senere i livet. Jeg var enig da du sa det''

Det er eg og enig i, om ikkje ungdommene sjøl har sterke ønsker (og overskudd) til å jobbe.

''Hva lærer hun av dette da at alt hun vil nær sagt kommer ramlende i fanget på henne?''

5-erne og 6-erne kommer IKKJE ramlende ned i fanget på noen, det krever stor egeninnsats, konsentrasjon, overskudd og "god logistikk" i tilværelsen. :-)

''Bør hun ikke ha en jobb når hun ønsker å leve et slikt liv?''

Nei!

Ho har en "fulltidsjobb" allerede...

Geir, det var faktisk et imponerende bra svar.

[Gjest Geir]

Geir, det var faktisk et imponerende bra svar.

Takk for det.

[Gjest Geir]

Du verden, Geir, her har duvirkelig en flott forsvarstale.

Takk, takk.

[også en mor]

Har ikke lest alle svarene, men av det jeg HAR lest ser det ut som om de fleste er enige om at jobbing ved siden av skolen er en uting. Jeg har et barn som jobber ved siden av skolen, av egen fri vilje. Sikkert fordi hun har tillagt seg noen vaner som jeg ikke har mulighet for å imøtekomme rent økonomisk. Siden hun jobber ved siden av skolen, har hun så og si ingen plikter hjemme. (hun har mer enn nok med skole, jobb og trening)

Hun har alltid klart seg godt på skolen og karakterne er det ikke noe å si på (selv om de har gått pittelitt ned siden ungdomsskolen)

Jeg synes det ser ut som om hun takler fint balansen mellom sine gjøremål.

Jeg har ikke råd til å nekte henne å jobbe.

Men sitter igjen med en følelse av å være en "dårlig mor" etter å ha skummet gjennom innleggene her...... :S

[avidi]

Har ikke lest alle svarene, men av det jeg HAR lest ser det ut som om de fleste er enige om at jobbing ved siden av skolen er en uting. Jeg har et barn som jobber ved siden av skolen, av egen fri vilje. Sikkert fordi hun har tillagt seg noen vaner som jeg ikke har mulighet for å imøtekomme rent økonomisk. Siden hun jobber ved siden av skolen, har hun så og si ingen plikter hjemme. (hun har mer enn nok med skole, jobb og trening)

Hun har alltid klart seg godt på skolen og karakterne er det ikke noe å si på (selv om de har gått pittelitt ned siden ungdomsskolen)

Jeg synes det ser ut som om hun takler fint balansen mellom sine gjøremål.

Jeg har ikke råd til å nekte henne å jobbe.

Men sitter igjen med en følelse av å være en "dårlig mor" etter å ha skummet gjennom innleggene her...... :S

Jeg synes ikke du er en dårlig mor som lar datteren din jobbe. Enhver må gjøre dt som er best for en selv. Så lenge hun takler jobb, skole og trening er det greit.

[Aliza1365380759]

Har ikke lest alle svarene, men av det jeg HAR lest ser det ut som om de fleste er enige om at jobbing ved siden av skolen er en uting. Jeg har et barn som jobber ved siden av skolen, av egen fri vilje. Sikkert fordi hun har tillagt seg noen vaner som jeg ikke har mulighet for å imøtekomme rent økonomisk. Siden hun jobber ved siden av skolen, har hun så og si ingen plikter hjemme. (hun har mer enn nok med skole, jobb og trening)

Hun har alltid klart seg godt på skolen og karakterne er det ikke noe å si på (selv om de har gått pittelitt ned siden ungdomsskolen)

Jeg synes det ser ut som om hun takler fint balansen mellom sine gjøremål.

Jeg har ikke råd til å nekte henne å jobbe.

Men sitter igjen med en følelse av å være en "dårlig mor" etter å ha skummet gjennom innleggene her...... :S

Du er ingen dårlig mor som lar datteren din jobbe, når det er det hun vil! Jeg ønsket også å jobbe, og som jeg sa i en av de andre trådene om dette temaet, så jobbet jeg ca 11 timer i uka fra like før jeg fylte 17 år (lørdager fra 9-14 og 16-19 på onsdag og torsdag, hvis ikke annet var avtalt måneden før), gikk på vgs, og trente ca 20 timer i uka (var aktiv spiller, trener og dommer innen en idrett). I tillegg skulle jeg ha tid til kjæreste og venner, og det gikk helt fint. Man må bare planlegge! :-) (og skolen led ikke den heller, gikk ut av vgs med nesten 6 i snitt)

Hvis datteren din ønsker å jobbe for å finansiere forbruket sitt, så synes jeg hun skal få gjøre det så lenge hun vet å si nei til å jobbe når hun faktisk har andre ting å prioritere.

[Gjest Mor til 3 stykker]

Har ikke lest alle svarene, men av det jeg HAR lest ser det ut som om de fleste er enige om at jobbing ved siden av skolen er en uting. Jeg har et barn som jobber ved siden av skolen, av egen fri vilje. Sikkert fordi hun har tillagt seg noen vaner som jeg ikke har mulighet for å imøtekomme rent økonomisk. Siden hun jobber ved siden av skolen, har hun så og si ingen plikter hjemme. (hun har mer enn nok med skole, jobb og trening)

Hun har alltid klart seg godt på skolen og karakterne er det ikke noe å si på (selv om de har gått pittelitt ned siden ungdomsskolen)

Jeg synes det ser ut som om hun takler fint balansen mellom sine gjøremål.

Jeg har ikke råd til å nekte henne å jobbe.

Men sitter igjen med en følelse av å være en "dårlig mor" etter å ha skummet gjennom innleggene her...... :S

Det synes jeg ikke du har den minste grunn til. Jeg tror ikke det finnes noe fasitsvar på dette. Vi lever tross alt i Norge, et av verdens rikeste land. Vi er rimelig priviligerte (de fleste) av oss sammenlignet med mange andre land og det er ikke akkurat synd på en 18-åring fordi han/hun jobber og tjener egne penger.

Kanskje det vil gå litt ut over skolearbeidet eller kanskje gjør det ikke det i det hele tatt. Uansett så har du et "barn" som er arbeidsvillig og det blir alltid verdsatt.

[Gjest Mor til 3 stykker]

Da bør foreldrene lære dem å justere forbruket. Det gjør de ikke om ungdommen jobber masse - og bruker tilsvarende mye penger på seg selv?

Dette var det vi også erfarte. Dette læres den dagen de får faste utgifter som husleie, strømregning osv. Jeg tror ikke det er like lett å lære om alle pengene bare går til eget forbruk.

[Gjest Mor til 3 stykker]

Som du kanskje husker fra tidligere, har min 18-åring en (relativt liten) jobb ved siden av vgs. Hun går 3. året, er altså snart russ og jobber hver mandag ettermiddag pluss annenhver helg. Når hun jobber helg, er det fredag ettermiddag og store deler av lørdagen. Dagligvarebutikk, så hun er sent hjemme fra ettermiddagsvaktene.

Vi betaler et billig mobilabonnement, det fungerer slik at mye av hennes typiske forbruk er gratis, og så blir det en drøy hundrelapp ekstra som jeg tar.

Hun dekker klær, sminke og frisør selv, vi betaler månedskort og bidrar litt til ferier, siden hun jo ikke er med oss på ferier lenger. Det hender også vi sponser deler av regningen hvis hun f.eks. trenger ny vinterjakke eller gymsko, eller taxi hjem. Jeg har også betalt en liten "startpakke" med russeklær, fordi jeg synes hun har vært veldig fornuftig mht. russetiden. Verken hun eller kjæresten (han går også i 3., de har vært sammen i halvannet år) er med på noen buss som stjeler all fritid / inntekt, hun er ikke interessert i å ofre eksamen eller avgangskarakterer.

Jeg er glad hun ikke jobber mer, men synes det er veldig greit at hun lærer seg å disponere en inntekt og får se hva ting koster. Nå har hun satt av ganske mye penger i det siste på en sparekonto, for å ha til russetiden og sommeren.

Hun tar skolen veldig alvorlig og får svært gode karakterer, så jeg synes ikke det er noen automatisk motsetning mellom jobb og skolesatsing. Hun ville nok uansett ikke brukt hvert våkne minutt til lekser - f.eks. tror jeg mye av jobbtiden lørdag ville vært sovet bort. Dessuten tror jeg man kan ha litt godt av å være "nederst" i arbeidslivet og treffe noen vrange sjefer og sure kunder, mens man er ung og superegoistisk.

Jeg er kanskje litt preget av at jeg selv ikke fikk lov til å jobbe da jeg var ung. Foreldrene mine var lærere og forlangte at jeg skulle være med dem på ferier osv., helt til jeg var ferdig med vgs. Det er svært mange av vennene hennes (som også går på en prestisjetung skole og satser på en god eksamen) som har en deltidsjobb.

Jeg er vel så skeptisk til at mange ungdommer jobber så mye at de venner seg til et kjempehøyt forbruk til bare personlig dilldall. Det kan man ikke fortsette med den dagen man må betale regninger. Denne balansen har vi forsøkt å finne, ved f.eks. å la henne betale alt som har med festing / konserter, klær og parfymerivarer å gjøre.

Jeg synes det høres ut som hun mestrer dette svært godt og hun høres også fornuftig ut.

Jeg tror heller ikke det finnes et fasitsvar som er riktig for alle. Det vi opplevde med vår datter var hun ble svært stresset. Hun tålte nærmest ikke at vi pratet til henne for hun hadde ikke tid til å stoppe opp og høre. Ble mere nebbete også.

Hun er mye blidere nå.

Når Rektor sa til foreldrene på vårt første møte med skolen at de ikke anbefalte jobb ved siden, så var det nok en grunn til det. Det er nok fordi de har dårlige erfaringer med de elevene som har jobb, men selvfølgelig behøver jo ikke dette gjelde alle elever med ekstrajobb. Det høres ut som din datter mester det veldig bra.

[morsan]

''Jeg husker en gang du skrev at de som tar skolen alvorlig ikke bør ha jobb utenom videregående. Hun her får bare 5-ere og 6-ere.''

Der synes eg deres jobb som foreldre er å legge forholda til rette for at ho klarer å opprettholde så gode karakterer.

Og det gjør dere på en fremragende måte, tydeligvis.

''Men de enste pliktene hun har nå for tiden er å hjelpe broren frem til bedre karakterer. Hovedsakelig i matte og naturfag. Det fungerer fint og det hjelper.''

Det er en vinn, vinn + vinn situasjon!

Deres datter får pedagogisk trening, og bidrar til noe svært viktig.

Sønnen deres får bedre karakterer og større muligheter i møte med videregående opplæring og seinere hos næringslivet, samtidig er han sikkert også litt stolt av å få hjelp fra storesøsteren.

Dere får avlastning og skoleflinke barn, som blir i stand til å bidra i samfunnet og å forsørge sine egne familier i fremtiden.

''Og som hun sier har hun tett program med med innleveringer og prøver. Jeg mister nesten pusten når jeg hører planen hennes de neste 2 ukene.''

Ja, det er knallharde krav til ungdommene i disse "ulvetider", nå blir du enten vinner eller taper, det er svært lite "midt i mellom" desverre!

''Saken er den at hun får 1600 inn på kontoen sin hver måned. Dette er ikke nok. Hun spør etter mer. Hun er svært sosial og har en stor venneflokk og er på noe som koster penger hele tiden. 18-årsdager og fester i ett sett.''

1 600.- i mnd utgjør 369.- i uka, eller 53.- dagen, det er ikkje MYE penger!

Det at det er 18 års feiringer "i ett sett" tyder på eit stort og sosilat nettverk, det krever gode sosiale evner og det er verdt sin vekt i gull.

''Da går det naturligvis penger. Hun klarer å sette av litt til russebil neste år da heldigvis, men ikke alt og da er det vi som må ut med det.''

Ho er flink om ho klarer å spare utenom.

''Så skal hun til frisøren.''

Glad eg har ein sønn...

''Vi betaler 1800 i måneden for pianospillingen.''

Det er mye penger, men om ho er lidenskapelig opptatt av dette så gir det mye åndelig påfyll, og det er viktigere og viktigere i eit samfunn som måler det meste i materielle verdier.

''Hun har de høyeste mobilutgiftene i familien som vi betaler for. ++++''

Det er normalt!

Kanskje ho kan ha et annet abbonement, har dere sjekka ut Telenor sitt "FriPrat" abb. med en eventuell "SMSpakke" i tillegg?

''Du sa en gang (til en annen enn meg) at skolelever som tar skolen alvorlig ikke bør ha jobb ved siden av videregående. Jobbe kunne de gjøre senere i livet. Jeg var enig da du sa det''

Det er eg og enig i, om ikkje ungdommene sjøl har sterke ønsker (og overskudd) til å jobbe.

''Hva lærer hun av dette da at alt hun vil nær sagt kommer ramlende i fanget på henne?''

5-erne og 6-erne kommer IKKJE ramlende ned i fanget på noen, det krever stor egeninnsats, konsentrasjon, overskudd og "god logistikk" i tilværelsen. :-)

''Bør hun ikke ha en jobb når hun ønsker å leve et slikt liv?''

Nei!

Ho har en "fulltidsjobb" allerede...

''"Så skal hun til frisøren."

Glad eg har ein sønn...''

Tja, riktignok er en dameklipp mer kostbar enn en herreklipp, men ettersom flere jenter/damer er mer langhårede enn menn, kan det jo hende de går sjeldnere til frisøren også;-)

Min mann bruker mer på frisør enn jeg gjør - av nevntee grunn.

[morsan]

Jeg mente ikke at de kutter ut fritidsaktiviteter _fordi_ de jobber. Det er maaange på 18 som ikke går på organiserte fritidsaktiviteter lenger, selv om foreldrene ideelt sett kunne ønsket at de fortsatte.

Jeg ser ikke den enorme forskjellen mellom å bruke 1 - 2 ettermiddager pr. uke på en hobby og på å bruke omtrent den samme tiden på en jobb, forutsatt at det ikke går ut over skolen.

''Jeg ser ikke den enorme forskjellen mellom å bruke 1 - 2 ettermiddager pr. uke på en hobby og på å bruke omtrent den samme tiden på en jobb, forutsatt at det ikke går ut over skolen.'

Enig.

Jeg hadde selv deltidsjobb ved siden av videregående, g jeg kan med hånden på hjertet si at det ikke gikk utover skolearbeidet.

Men det kunne gå utover det sosiale livet, da, for det var en helgejobb! :-) (ikke hver helg og ikke fast, mest på ad hoc-basis)

Og i jul- og påskeferie. Jeg var servitør på et hotell...

[Gjest høstløv]

Jeg mente ikke at de kutter ut fritidsaktiviteter _fordi_ de jobber. Det er maaange på 18 som ikke går på organiserte fritidsaktiviteter lenger, selv om foreldrene ideelt sett kunne ønsket at de fortsatte.

Jeg ser ikke den enorme forskjellen mellom å bruke 1 - 2 ettermiddager pr. uke på en hobby og på å bruke omtrent den samme tiden på en jobb, forutsatt at det ikke går ut over skolen.

Enig i dette.

Sønnen min jobbet fredag kveld og lørdag morgen, samtidig som han tok studieforberedende. Han fikk 10 seksere og resten femmere på vitnemålet.

[morsan]

Som du kanskje husker fra tidligere, har min 18-åring en (relativt liten) jobb ved siden av vgs. Hun går 3. året, er altså snart russ og jobber hver mandag ettermiddag pluss annenhver helg. Når hun jobber helg, er det fredag ettermiddag og store deler av lørdagen. Dagligvarebutikk, så hun er sent hjemme fra ettermiddagsvaktene.

Vi betaler et billig mobilabonnement, det fungerer slik at mye av hennes typiske forbruk er gratis, og så blir det en drøy hundrelapp ekstra som jeg tar.

Hun dekker klær, sminke og frisør selv, vi betaler månedskort og bidrar litt til ferier, siden hun jo ikke er med oss på ferier lenger. Det hender også vi sponser deler av regningen hvis hun f.eks. trenger ny vinterjakke eller gymsko, eller taxi hjem. Jeg har også betalt en liten "startpakke" med russeklær, fordi jeg synes hun har vært veldig fornuftig mht. russetiden. Verken hun eller kjæresten (han går også i 3., de har vært sammen i halvannet år) er med på noen buss som stjeler all fritid / inntekt, hun er ikke interessert i å ofre eksamen eller avgangskarakterer.

Jeg er glad hun ikke jobber mer, men synes det er veldig greit at hun lærer seg å disponere en inntekt og får se hva ting koster. Nå har hun satt av ganske mye penger i det siste på en sparekonto, for å ha til russetiden og sommeren.

Hun tar skolen veldig alvorlig og får svært gode karakterer, så jeg synes ikke det er noen automatisk motsetning mellom jobb og skolesatsing. Hun ville nok uansett ikke brukt hvert våkne minutt til lekser - f.eks. tror jeg mye av jobbtiden lørdag ville vært sovet bort. Dessuten tror jeg man kan ha litt godt av å være "nederst" i arbeidslivet og treffe noen vrange sjefer og sure kunder, mens man er ung og superegoistisk.

Jeg er kanskje litt preget av at jeg selv ikke fikk lov til å jobbe da jeg var ung. Foreldrene mine var lærere og forlangte at jeg skulle være med dem på ferier osv., helt til jeg var ferdig med vgs. Det er svært mange av vennene hennes (som også går på en prestisjetung skole og satser på en god eksamen) som har en deltidsjobb.

Jeg er vel så skeptisk til at mange ungdommer jobber så mye at de venner seg til et kjempehøyt forbruk til bare personlig dilldall. Det kan man ikke fortsette med den dagen man må betale regninger. Denne balansen har vi forsøkt å finne, ved f.eks. å la henne betale alt som har med festing / konserter, klær og parfymerivarer å gjøre.

''Hun ville nok uansett ikke brukt hvert våkne minutt til lekser - f.eks. tror jeg mye av jobbtiden lørdag ville vært sovet bort. ''

Ja, man må se på helheten i det. Man kan jobbe for mye/for ofte, eller med ting som gjør en veldig sliten, til tidspunkteer som er ugunstige, og/eller for rigid system/vaktliste slik at det ikke er så lett å tilpasse det til viktige prøver osv.

''Dessuten tror jeg man kan ha litt godt av å være "nederst" i arbeidslivet og treffe noen vrange sjefer og sure kunder, mens man er ung og superegoistisk.''

He he, noe sier meg at også enkelte oppesne, godt voksne kunne hatt godt av å (gjen)prøve seg hvordan det er nederst på "rangstigen"...;-)

''Jeg er vel så skeptisk til at mange ungdommer jobber så mye at de venner seg til et kjempehøyt forbruk til bare personlig dilldall.''

Jeg er HELT enig med deg i dette, og kjenner meg dessverre litt igjen. Som nevnt et annet sted hadde jeg deltidsjobb ved siden av vgs, men den gikk ikke ut over skolearbeidet. Men jeg fikk jo en del ekstra penger som stort sett ble brukt opp (ikke bare på tant og fjas, dog, men ihvertfall brukt opp) og jeg syntes også det var enklere og greiere å bruke mine egne penger enn å be om penger fra foreldrene mine.

Da jeg flyttet hjemmefra som 19-åring for å studere et godt stykke hjemmefra, merket jeg virkelig forskjellen. Da ble man også behovsprøvd opp mot foreldrenes inntekt til man var 20, og selv uten spesielt velstående foreldre fikk jeg altså ikke studielån, bare et minimalt stipend.

Jeg var så utrolig blakk det første året som student. Jeg syntes det var svært vanskelig å be foreldrene mine om penger, etter å ha klart meg uten særlige tilskudd utover fri kost og losji i 3 år, og de var heller ikke vant til å tenke på at ungdommer koster penger. Så de stakk til meg et par hundrelapper innimellom og tenkte vel at det gikk til noe "ekstra", og jeg svei av hele beløpet på vaskepulver, melk og brød...;-)

Så du kan nesten si at jeg hadde "skjemt bort" foreldrene mine i tre år der deres lommepengebidrag var minimalt...;-) Kanskje hadde de kunnet gi meg råd om f eks å spare mye av lønna til studietiden dersom de selv hadde hatt erfaring med å studere?

[morsan]

Jeg er lærer på videregående. Etter mitt syn fins det ikke noe fasitssvar på dette, det kommer an på ungdommen det gjelder. For de av elevene mine som stort sett gjør det de skal, så vil jeg si at det å gå på skolen er mer enn nok som "heltidsarbeid" - 6-8 timer hver dag, samt lekser og øving til prøver blir raskt lengre arbeidsdager enn det vi voksne har. Å jobbe ved siden av da ser jeg kan føre til mye stress, og i blant til at de blir helt utbrendte. I en klasse jeg hadde i fjor var mange så overarbeidete at det resulterte i angst, depresjon og spiseforstyrrelser. Da tenker jeg at eleven bør slippe å arbeide, men selvsagt også selv prøve å begrense forbruket sitt. Ikke alle har foreldre som kan eller vil betale så mye lommepenger.(Dette er ofte elever som krever mye av seg selv og får gode karakterer. )

For de som ikke tar skolen fullt så alvorlig, kan kanskje det å arbeide litt ved siden av være greit. De får prøvd seg i arbeidslivet, kan få god selvtilit av det og lærer seg å arbeide for tingene de vil ha.

Sommerjobber mener jeg selvsagt alle kan ha. Da kan de også spe på med disse pengene resten av året

1600 kroner i uken synes jeg høres veldig mye ut. I min klasse får de fleste fra 500-2000 kroner i måneden, og dett er i et område med mange ressursterke og "rike" foredre.

Jeg synes du har veldig mange gode poenger her, og det er noe å legge seg på minnet til en selv får barn på vgs.

Men dersom jobben ikke er for omfattende kan nok en del klare å la skolen være førsteprioritet selv om man har jobb ved siden av. Det kommer an på helhetsbildet mht fritidsaktiviteter osv.

[morsan]

Hei :-)

Jeg synes dere skal gi henne 2500kr i måneden og si til henne at hun skal dekke alt selv, slik vil hun lære seg å prioritere.

Hun vil uansett ikke få råd til å gå til frisøren hver måned og spille piano til nesten 2000kr i måneden og skravle masse i telefon når hun skal videre på studier som krever mye.

Håret kan man farge hjemme, og det holder vell strengt tatt med klipp hver tredje måned på langt hår og hver andre på kort hår?

Siden hun er veldig flink på skolen kan hun sikkert også regne ut hvilket mobilabbonement som lønner seg for henne? Og når hun må prioritere bruken så ringer hun kanskje litt mindre.

Jeg tenker også at hobbyer som koster 20 000 i året det har man bare ikke råd til å ha når man har blitt voksen...

Lær henne å prioritere og avlær henne med kostbare vaner hun ikke vil komme til å ha økonomi til å klare på mange mange år.

''Jeg tenker også at hobbyer som koster 20 000 i året det har man bare ikke råd til å ha når man har blitt voksen...

Lær henne å prioritere og avlær henne med kostbare vaner hun ikke vil komme til å ha økonomi til å klare på mange mange år''

Generelt sett kan dette være gode råd, men jeg synes ikke foreldrene av disse grunnene skal la være å betale for pianospillingen dersom de har lyst og råd til å sponse dette. Javel, så kan det hende at hun ikke har råd til å opprettholde dette selv i fremtiden, men ett år til med pianoundervisning er noe hun kan ha stor glede av i lange tider fremover.

Siste året jeg bodde hjemme hadde jeg temmelig god tilgang til lån av min mors gamle skrabbete "konebil". Det hadde vært litt rart om hovedargumentet mot at jeg fikk låne bilen var at jeg ikke skulle venne meg til å ha bil når jeg likevel ikke ville ha råd til å ha bil etter at jeg flyttet hjemmefra! ;-)

[Gjest Geir]

''"Så skal hun til frisøren."

Glad eg har ein sønn...''

Tja, riktignok er en dameklipp mer kostbar enn en herreklipp, men ettersom flere jenter/damer er mer langhårede enn menn, kan det jo hende de går sjeldnere til frisøren også;-)

Min mann bruker mer på frisør enn jeg gjør - av nevntee grunn.

''Min mann bruker mer på frisør enn jeg gjør...''

For en jålebukk! :-)