Bortskjemt 18-åring?

[laban]

''Hun ville nok uansett ikke brukt hvert våkne minutt til lekser - f.eks. tror jeg mye av jobbtiden lørdag ville vært sovet bort. ''

Ja, man må se på helheten i det. Man kan jobbe for mye/for ofte, eller med ting som gjør en veldig sliten, til tidspunkteer som er ugunstige, og/eller for rigid system/vaktliste slik at det ikke er så lett å tilpasse det til viktige prøver osv.

''Dessuten tror jeg man kan ha litt godt av å være "nederst" i arbeidslivet og treffe noen vrange sjefer og sure kunder, mens man er ung og superegoistisk.''

He he, noe sier meg at også enkelte oppesne, godt voksne kunne hatt godt av å (gjen)prøve seg hvordan det er nederst på "rangstigen"...;-)

''Jeg er vel så skeptisk til at mange ungdommer jobber så mye at de venner seg til et kjempehøyt forbruk til bare personlig dilldall.''

Jeg er HELT enig med deg i dette, og kjenner meg dessverre litt igjen. Som nevnt et annet sted hadde jeg deltidsjobb ved siden av vgs, men den gikk ikke ut over skolearbeidet. Men jeg fikk jo en del ekstra penger som stort sett ble brukt opp (ikke bare på tant og fjas, dog, men ihvertfall brukt opp) og jeg syntes også det var enklere og greiere å bruke mine egne penger enn å be om penger fra foreldrene mine.

Da jeg flyttet hjemmefra som 19-åring for å studere et godt stykke hjemmefra, merket jeg virkelig forskjellen. Da ble man også behovsprøvd opp mot foreldrenes inntekt til man var 20, og selv uten spesielt velstående foreldre fikk jeg altså ikke studielån, bare et minimalt stipend.

Jeg var så utrolig blakk det første året som student. Jeg syntes det var svært vanskelig å be foreldrene mine om penger, etter å ha klart meg uten særlige tilskudd utover fri kost og losji i 3 år, og de var heller ikke vant til å tenke på at ungdommer koster penger. Så de stakk til meg et par hundrelapper innimellom og tenkte vel at det gikk til noe "ekstra", og jeg svei av hele beløpet på vaskepulver, melk og brød...;-)

Så du kan nesten si at jeg hadde "skjemt bort" foreldrene mine i tre år der deres lommepengebidrag var minimalt...;-) Kanskje hadde de kunnet gi meg råd om f eks å spare mye av lønna til studietiden dersom de selv hadde hatt erfaring med å studere?

''Da ble man også behovsprøvd opp mot foreldrenes inntekt til man var 20''

Gjett om jeg vet det!

Det er en grunn til at jeg alltid skriver kategorisk "behovsprøving virker ikke" når noen her vil behovsprøve barnetrygden.

Jeg (som altså er lærerbarn) var den eneste i min klasse som fikk kr. 0 i lån første året. Flere av de andre hadde pappaer som drev egne firmaer og hadde både feriehus i syden og penger som gress, men ikke på likningsattestene. De fikk lån.

Som 18-åring kan man stemme ved valg, bli valgt inn på Stortinget selv, dra i krigen og dø for fedrelandet - men ikke ta opp studielån basert på egen inntekt og ikke kjøpe sprit.

[morsan]

''Min mann bruker mer på frisør enn jeg gjør...''

For en jålebukk! :-)

..eventuelt at jeg er for _lite_ jålete! ;-) Han klipper seg hver 5. uke - jeg klipper meg kanskje med 9-12 ukers mellomrom.

Men du har nok rett - han er nok litt jålete, men jeg er ihvertfall glad han er nærmere dette:

http://a7.vox.com/6a00c10e0f63c5d3b400cdf3a851cfcb8f-500pi

enn dette:

http://ui03.gamespot.com/258/longhairgeek.jpg

;-)

[morsan]

''Da ble man også behovsprøvd opp mot foreldrenes inntekt til man var 20''

Gjett om jeg vet det!

Det er en grunn til at jeg alltid skriver kategorisk "behovsprøving virker ikke" når noen her vil behovsprøve barnetrygden.

Jeg (som altså er lærerbarn) var den eneste i min klasse som fikk kr. 0 i lån første året. Flere av de andre hadde pappaer som drev egne firmaer og hadde både feriehus i syden og penger som gress, men ikke på likningsattestene. De fikk lån.

Som 18-åring kan man stemme ved valg, bli valgt inn på Stortinget selv, dra i krigen og dø for fedrelandet - men ikke ta opp studielån basert på egen inntekt og ikke kjøpe sprit.

''Det er en grunn til at jeg alltid skriver kategorisk "behovsprøving virker ikke" når noen her vil behovsprøve barnetrygden.''

*he he*

Jeg kan faktisk ikke huske at noen venner med firmafedre fikk lån, ala det du skriver om. De flestes foreldre var vanlige lønnsmottakere. Jeg husker en venninne fikk lån, men hun hadde enslig mor med dårlig råd, så da var det jo noe annet.

Men har ikke denne behovsprøvingen falt bort nå? For de mellom 18 og 20 mener jeg? Må innrømme at jeg ikke følger med på studiefinansieringsordningen for tiden;-)

[laban]

''Det er en grunn til at jeg alltid skriver kategorisk "behovsprøving virker ikke" når noen her vil behovsprøve barnetrygden.''

*he he*

Jeg kan faktisk ikke huske at noen venner med firmafedre fikk lån, ala det du skriver om. De flestes foreldre var vanlige lønnsmottakere. Jeg husker en venninne fikk lån, men hun hadde enslig mor med dårlig råd, så da var det jo noe annet.

Men har ikke denne behovsprøvingen falt bort nå? For de mellom 18 og 20 mener jeg? Må innrømme at jeg ikke følger med på studiefinansieringsordningen for tiden;-)

Jeg følger heller ikke med, men jeg tror ikke reglene er endret.

Jeg skal følge med fra høsten av, eller i hvert fall fra neste høst :-))

[morsan]

Jeg følger heller ikke med, men jeg tror ikke reglene er endret.

Jeg skal følge med fra høsten av, eller i hvert fall fra neste høst :-))

;-)

[rose23]

Jeg bodde på hybel da jeg gikke på videregående, levde av stipend fra Lånekassen og greide fint å disponere pengene mine selv. Jeg hadde til og med hest det siste året som jeg greide å betale for selv. Å festing var det mer en nok av. Jeg jobbet i vinterferier og sommerferieer og en og annen lørdag... Greide å skaffe meg superkarakterer likevel. Dette var ti år siden da... men sku tro det var mulig å få ned forbruket ja.

[Gjest Mor til 3 stykker.]

Jeg får summere opp min mening nok en gang:

1. Familiens totale økonomiske situasjon må vurderes først. Jeg mener at alle i en familie må ha det like romslig/stramt forutsatt at de alle utfører sine primæroppgaver.

I det videre forutsetter jeg at familien har råd til dette:

2. Jeg synes at ungdommer som går på vg skal ha skolen som sin primæroppgave. Hvordan de løser dette fremgår av karakterene de får.

3. Jeg synes at organiserte fritidsaktiviteter skal komme som en klar nummer to i prioriteringen. Slike aktiviteter er svært viktige for hvordan det går med dem i voksenlivet. Har en penger til pianotimer, korps, idrett etc, bør en støtte så langt en har råd til det.

4. Sosiale tiltak/festing bør en sette rimelige grenser for. Ønsker ungdommen noe ut over dette, får de skaffe disse pengene selv.

5. Jeg mener det er selvsagt at ungdommene får mat, klær (som pkt 4), husly så lenge de bor hjemme og er under utdannelse.

6. Jeg støtter ideen om et større beløp og eget ansvar for å holde de økonomiske rammene. Jeg synes også at ungdommen må få vite hvor mange timer far/mor må arbeide for å skaffe tilveie disse pengene

7. (utenfor tema) Jeg har stor tro på fulltidsstudier som fullføres til ordinær tid. Har en mulighet for sponsing, bør en gjøre det. Studier er ikke bare utdannelse, det er også dannelse. Det ivaretas best ved fulltidsstudier.

'' Sosiale tiltak/festing bør en sette rimelige grenser for. Ønsker ungdommen noe ut over dette, får de skaffe disse pengene selv''

Og det er det vi har kommet frem at hun er nødt til nå 3 måneder etterpå.

Grunnen er: Hun har ikke fått noe bedre tid eller rettere sagt. Hun klarer ikke å disponere tiden. Hun kan komme hjem kl. 24.00 på kvelden for så å lese hele natta til en prøve. Prøvene går bra, men døgnrytmen hennes er forstyrret og humøret hennes har endret seg til det verre. Hun blir jo sliten selvsagt. Hun er er bare hjemmom i kort tid, har ikke tid til å snakke, vil ikke spise sammen med oss. Har det alltid travelt. Drar igjen med det samme og løfter ikke en finger mer for å hjelpe til med noe. Hun bruker all sin tid på venner. Hun har venner fra flere forskjellige skoler på vestkanten og pengekravene er enorme. Det er umulig å leve opp til det og ikke ønsker vi det heller. Anser miljøet her for litt psykt.

Vi er bekymret for utviklingen vi har sett hos henne. Det er ikke sundt. At en 18-åring skal fly rundt å leve luksuslivet uten å løfte en finger, vil ødelegge henne totalt.

Hun var en gang en en skikkelig, ordenlig og hjelpsom jente, men utviklingen det siste året liker jeg ikke.

Har hatt en skikkelig oppvask her. Hun skal jobbe i sommer og også hele neste år til tross for at det neste året er det siste året på videregående. Jeg tror faktisk ikke hun får noe mindre tid til skolearbeid, bare mindre tid til venner og det tror jeg ikke hun har vondt av. Hun har innsett det selv også etter samtalen at det må en endring til. Det virker som hun var litt enig når det kom til stykket og hun har følt det selv også at hun ikke har hatt skikk på seg selv og at dette har gjort henne deppa. Derfor sur og gretten.

Hun som var så glad før. Man blir vel kanskje ikke lykkelig av et slikt liv? Hun har antagelig følt at noe er galt.

Veninnene hennes har fått penger av foreldrene sine for å bo 2 uker i Cannes i sommer. I fjor brukte hun alle konfirmasjonspengene sine i Spania. Vennene får bare dra til Cannes uten henne. Hun får være hjemme å jobbe. Jeg har ikke en gang dårlig samvittighet.

Sånn, det var dagens utblåsning! Jeg tok feil for 3 måneder siden, men det er forhåenligvis ikke for sent å snu.