Kontakt med eksen igjen

[Tålmodighet]

Hei dere, ønsker gjerne noen tanker rundt situasjonen jeg befinner meg i.

Kort fortalt så har jeg nå vært singel i ett år. Min siste kjæreste har jeg virkelig hatt problemer med å komme over. Vi hadde et kort og intenst forhold som satte sine spor hos oss begge - på en god måte. Det ble slutt fordi vi begge befant oss i en periode i livet hvor vi måtte ta tak i meget personlige ting, men vi klarte ikke å holde oss fra hverandre mer enn noen uker før vi var på'n igjen. Da jeg forstod at han ikke ville ha et fast forhold etter en stund, avsluttet jeg det hele. Jeg elsket han men ville ikke være i et forhold uten at han viste meg det samme. Jeg var heller ikke villig til å gi ham tid da.

Jeg har vært på noen dater i etterkant men alltid dukker han opp i hodet. Ingen av de jeg har hatt kontakt med, som for øvrig er flotte mennesker, kan måle seg med min eks' personlighet. Nylig kontaktet jeg ham for en vennlig kafe-tur og en oppdatering, etter vi hadde truffet tilfeldig på hverandre titt og ofte. Vi fikk aldri sjangs til å lytte ordentlig og snakke sammen - så jeg foreslo at det var på tide- det ville han gjerne. Da vi satt ovenfor hverandre kjente jeg en ro som jeg tidligere ikke hadde følt rundt ham. Jeg var sikker, rolig og konsentrert om han, samtaleemnet mm. (tidligere har hjertet dunket og bena dirret..). Jeg kunne se ham i øynene og innrømme at dette er mannen jeg vil ha, jeg er sikker! Det var en befrielse å få dette bekreftet for meg selv, samtidig litt leit fordi jeg klarte ikke si noe til han. Jeg følte at det var alt for tidlig siden dette var første, planlagte møte på ett år. Jeg så at han kikket på meg på den måten han gjorde tidligere, han var tilgjengelig i væremåten..Jeg ser han liker meg fortsatt.

Nå er jeg klar for å få han tilbake. Vi har begge to jobbet oss igjennom de utfordringene vi hadde tidligere, ting er bra.

Jeg venter nå på at han skal ta kontakt for en ny kafe-tur eller lignende. Og jeg har lovet meg selv å være tålmodig hvilket er utrolig vanskelig. Men er det ikke sånn at vi lever kun en gang her og nå , i dette livet , på denn jorden? Skal jeg ta initiativet igjen? Jeg er også forberedt på at dette eventuelt ikke går som jeg ønsker, men jeg burde vel gi det et forsøk?

Setter pris på noen tanker her. På forhånd takk!!

[mrxx]

Jeg lurer på hvorfor du ikke skal ta initiativet??

Dette er kanskje litt typisk jenter, dere skal sitte og vente. Kast deg ut i det og prøv, så du ikke sitter der og angrer resten av livet fordi du satt der med henda i fanget.

Det er for dumt og ikke prøve, ikke sant?....det er jo dette du vil.

[Tålmodighet]

Jeg lurer på hvorfor du ikke skal ta initiativet??

Dette er kanskje litt typisk jenter, dere skal sitte og vente. Kast deg ut i det og prøv, så du ikke sitter der og angrer resten av livet fordi du satt der med henda i fanget.

Det er for dumt og ikke prøve, ikke sant?....det er jo dette du vil.

Mrxx -

Takk for svar!

Joda, jeg ser den men kan si at jeg vanligvis ikke venter på noe jeg vil ha. Syns bare at dette er så utrolig vanskelig og er vel kanskje redd for å bli avvist selv om jeg skrev at jeg var forberedt på det. Når kontrollen ligger hos den andre, så er det vanskelig fordi man gjør seg så sårbar. Men du, Jeg tok sjangsne og har sendt han en hilsen. Takk for oppmuntring til forsøk!!

[mrxx]

Mrxx -

Takk for svar!

Joda, jeg ser den men kan si at jeg vanligvis ikke venter på noe jeg vil ha. Syns bare at dette er så utrolig vanskelig og er vel kanskje redd for å bli avvist selv om jeg skrev at jeg var forberedt på det. Når kontrollen ligger hos den andre, så er det vanskelig fordi man gjør seg så sårbar. Men du, Jeg tok sjangsne og har sendt han en hilsen. Takk for oppmuntring til forsøk!!

Veldig bra, da er det 3 muligheter, enten hører du ikke en dritt, eller så får du avslag eller det beste av alt, han viser interesse:-)

Det er jo ikke verdens undergang om det ikke blir noe, da kan du i alle fall si at du prøvde og ikke lot muligheten forsvinne for deg.

Lykke til:-)