Jeg er kontrollerende og sjalu

[Gjest fed up with myself]

... og jeg er forderdelig slitsom å være sammen med når jeg er på mitt verste.

Jeg har prøvd terapi i form av psykiater og tilogmed healer (desperat!) uten at det har hjulpet noe som helst.

Det jeg lurer på er hva denne kontrollerende adferden skyldes? Hva er det denne adferden ivaretar? Jeg tenker vel noe sånn som at hvis jeg mister kontrollen vil fæle ting skje og jeg klarer ikke å slappe av. Men i virkeligheten slapper jeg jo aldri av uansett.

Jeg er kontrollerende ovenfor barn og samboer; personer jeg er redd for å miste. Jeg er ikke i det hele tatt kontrollerende når det gjelder jobb,husarbeid eller andre hverdagslige gjøremål. Det er KUN i nære relasjoner at jeg sliter - og da sliter jeg noe fryktelig.

Det er spesielt i forhold til samboer jeg sliter - og det har jeg også gjort med eks-kjærester. Jeg går rundt og er redd for at de skal finne seg en annen eller være utro,men ikke nok med det; jeg henger meg fullstendig opp i fortiden deres og blir veldig detaljorientert rundt det jeg vil vite. Det kan være hva slags hårfarge den og den eks'en hans hadde,hvordan one-night-standen hans for 18 år siden forløp, hvorfor ditt og hvorfor datt. Jeg blir nesten gal av å tenke på at han har hatt sex med andre før meg - selv om fornuften min selvsagt sier at det er naturlig og bra at han har hatt andre før.

Hva kan jeg gjøre? Er jeg dømt? Jeg mener, behandlingen jeg har prøvd så langt har ikke hjulpet..

Jeg har prøvd å ikke spørre ham ut om ting, men det resulterer i at jeg blir så urolig inni meg at jeg bare MÅ spørre for å få en slags "fred".

Er det flere som meg? Jeg er 35 år gammel.

[Gjest anonymaja]

Du er ikke aleine.

_Selvtillit_ er én ting, den kan man bygge opp. Selvtillit kan handle om f eks trygghet i en bestemt situasjon , i jobben, i profesjonelle sammenhenger, eller med gjøremål man mestrer.

Men man "mestrer" aldri et forhold - man har jo ingen makt over hva andre tenker og syns om oss. Så god "selvtillit" trenger ikke bety at man slipper å føle sjalusi.

_Selvbilde_ er noe helt annet, og et selvbildet stikker litt dypere. det handler mer om ditt forhold til deg selv og ditt syn på hvem du er, hvilken verdi du har osv. Å ha et dårlig selvbilde påvirker deg veldig i forholdet til andre - fordi det dårlige selvbildet f eks forteller deg at du ikke er verd å elske o.l.

Mange har det sånn... Dessverre. Jeg kjenner meg igjen i mye av det du beskriver. Jeg føler at det noen ganger grenser mot angst: jeg er livredd for å miste min kjære.

Og jeg har ingen formell "grunn" til å føle meg dårlig; jeg har utdannelse og er flink og god i faget mitt, jeg er morsom og sjarmerende, sier mange, og vakker, sier mannen min i alle fall... Så mange vil sikkert tro at alt er i orden med selvbldet.

Men også en "flott og flink" dame kan ha mange vonde erfaringer, kan ha opplevd fæle skuffelser og ha et selvbilde (på kjærlighetsfronten) som ikke rimer med selvtilliten ellers. Det er vondt, og det er ingen lett vei ut. Og sjalusien er jo også med på å skyve ens partner bort, og dermed blir de vonde tankene en selvoppfyllende profeti!

Men jeg tror det kan jobbes med, og i mitt liv har dette variert veldig. Akkurat nå er det ganske vondt, men jeg veit at det er i endring..

[Gjest]

Jeg kjenner meg igjen. Gikk også å snakket med psykolog pga det samme problemet. Føler dette har hjulpet en del, men får likevel vonde tilbakefall. Jeg leste en historie en gang som ble et lite vendepunkt for meg. Det var om en mann som gikk til psykolog- fordi han var så sjalu. Han sto i fare for å miste sin kjære kone akkurat pga av dette problemet. Psykologen stilte han et spørsmål: Er det noen kvinner i hele verden du kan stole 100 % på? noen du med sikkerhet vet, ikke vil gå fra deg/være utro e.l.? Mannen måtte, etter noen runder, erkjenne for seg selv at det var det ikke. Likevel kunne ikke mannen slå seg helt til ro med dette og kom med en siste løsning til psykologen om hvordan han kunne holde sin kone under oppsikt/ha kontroll over hva hun til en hver tid gjorde. Han kunne jo leie inn en spion!! Spionen kunne følge etter henne og rapportere til han om hva hun foretok seg. Det var da psykologen stilte spørsmålet: Men hva om hun er utro med spionen??Kan du sikre deg 100% mot det?

Mannen innsåg jo at han KUNNE IKKE, på noen måte, sikre seg 100% mot at dette vil skje- og han fant ut at eneste alternativ var å stole på henne.

Jeg har, etter mange år med sjalusi, bestemt meg for å frasi meg ansvaret for min manns handlinger! Det han gjør- får han ta ansvar for, jeg kan ikke ta ansvar for HANS handlinger! Er han utro mot deg er det i såfall han som er drittsekken, du vil uansett klare å handtere problemet om du skulle havne opp i det. Da blir det plutselig en konkret sak som du må forholde deg til og som du må takle. Konkrete, reelle problemer er lettere å takle enn tenkte tanker(for de har ingen begrensninger for hvor fælt det vil ende!).

Ergo, vi kan ikke ha full kontroll over et annet mennske- hadde mannen din villet være utro kunne det ha skjedd i "butikken", på "trening" når han "jobbet overtid" osv,..En har ikke forutsetning for å følge med en person HELE tiden! Ergo, så må vi bare velge å stole på personen- innse at en kan uansett ikke følge med på alt det den andre foretar seg! Usikkerhet er en del av livet, sånn er det!

Når det gjelder tanker om forhistorien til min kjære, tillater jeg meg ikke til å tenke en eneste tanke om dette. Skulle det dukke opp noe så penser jeg bevisst tankene over på noe helt annet!Å begynne en så håpløs og negativ tanke rekke fører ingenting godt med seg og har heller ingenting for seg. Det er en grunn til at det ble slutt mellom han og tidligere ekser og en grunn for at det er deg han har valgt!

Ellers fungerer affirmasjon bra- jeg sier til meg selv: jeg vil gi frihet, jeg vil stole på!

Til slutt et boktips: The secret av Ronda Byrne- en fantastisk bok som jeg tror vil hjelpe deg!

Håper ikke du synes dette hørtes ut som lettvinte løsninger, du har tydeligvis prøvd alt det du kan, men jeg ville bare dele med deg, det som jeg føler har hjulpet litt for meg.

Lykke til!!!

[Gjest også-sjalu]

Jeg kjenner meg igjen. Gikk også å snakket med psykolog pga det samme problemet. Føler dette har hjulpet en del, men får likevel vonde tilbakefall. Jeg leste en historie en gang som ble et lite vendepunkt for meg. Det var om en mann som gikk til psykolog- fordi han var så sjalu. Han sto i fare for å miste sin kjære kone akkurat pga av dette problemet. Psykologen stilte han et spørsmål: Er det noen kvinner i hele verden du kan stole 100 % på? noen du med sikkerhet vet, ikke vil gå fra deg/være utro e.l.? Mannen måtte, etter noen runder, erkjenne for seg selv at det var det ikke. Likevel kunne ikke mannen slå seg helt til ro med dette og kom med en siste løsning til psykologen om hvordan han kunne holde sin kone under oppsikt/ha kontroll over hva hun til en hver tid gjorde. Han kunne jo leie inn en spion!! Spionen kunne følge etter henne og rapportere til han om hva hun foretok seg. Det var da psykologen stilte spørsmålet: Men hva om hun er utro med spionen??Kan du sikre deg 100% mot det?

Mannen innsåg jo at han KUNNE IKKE, på noen måte, sikre seg 100% mot at dette vil skje- og han fant ut at eneste alternativ var å stole på henne.

Jeg har, etter mange år med sjalusi, bestemt meg for å frasi meg ansvaret for min manns handlinger! Det han gjør- får han ta ansvar for, jeg kan ikke ta ansvar for HANS handlinger! Er han utro mot deg er det i såfall han som er drittsekken, du vil uansett klare å handtere problemet om du skulle havne opp i det. Da blir det plutselig en konkret sak som du må forholde deg til og som du må takle. Konkrete, reelle problemer er lettere å takle enn tenkte tanker(for de har ingen begrensninger for hvor fælt det vil ende!).

Ergo, vi kan ikke ha full kontroll over et annet mennske- hadde mannen din villet være utro kunne det ha skjedd i "butikken", på "trening" når han "jobbet overtid" osv,..En har ikke forutsetning for å følge med en person HELE tiden! Ergo, så må vi bare velge å stole på personen- innse at en kan uansett ikke følge med på alt det den andre foretar seg! Usikkerhet er en del av livet, sånn er det!

Når det gjelder tanker om forhistorien til min kjære, tillater jeg meg ikke til å tenke en eneste tanke om dette. Skulle det dukke opp noe så penser jeg bevisst tankene over på noe helt annet!Å begynne en så håpløs og negativ tanke rekke fører ingenting godt med seg og har heller ingenting for seg. Det er en grunn til at det ble slutt mellom han og tidligere ekser og en grunn for at det er deg han har valgt!

Ellers fungerer affirmasjon bra- jeg sier til meg selv: jeg vil gi frihet, jeg vil stole på!

Til slutt et boktips: The secret av Ronda Byrne- en fantastisk bok som jeg tror vil hjelpe deg!

Håper ikke du synes dette hørtes ut som lettvinte løsninger, du har tydeligvis prøvd alt det du kan, men jeg ville bare dele med deg, det som jeg føler har hjulpet litt for meg.

Lykke til!!!

Tusen takk for innlegget ditt. Jeg sliter med det samme. Går i terapi, og har gjort det en god stund. Han har aldri satt slike ord på det som du. Jeg følte at innlegget ditt hjalp meg mer enn alle timene hos terapeuten til sammen.

klem