Til: "Jeg er kontrollerende og sjalu"

[Gjest sjokoladeplaten]

Hei

Noe gikk galt da jeg prøve å svare på innlegget ditt; så jeg legger det som en egen tråd.

Jeg er i ferd med å forlate mannen min pga akkurat de samme tingene. Bare at hans/vår problematikk er værre. Han ble skikkelig sjuk.

Jeg tror at en av årsakene til det du strever med er usikkerhet på deg selv. Kan det stemme?

Uansett tror jeg du trenger behandling. Jeg ser at du har prøvd dette, men har du fått rett behandling? Fastlegen er et sted å starte.

Hvis du ikke synes det er en god ide, må du rett og slett jobbe med dette selv. Tenk gode tanker om de du er glad i. Fokuser på at den du er sammen med har valgt DEG og ikke naboen. Tenk hvor heldig du er som har denne personen.

Å leve med en som er såpass kontrollerende, og som ikke legger bånd på seg, er utrolig slitsomt. sjalusien kan virkelig ta knekken som kjærligheten. Slik det har gjort i mitt tilfelle.

Jeg ønsker deg lykke til!

[Gjest fed up with myself]

Jeg har selv vært sammen med en som var i overkant sjalu. Dette var flere år siden, men jeg husker hvordan jeg ble nervøs og sliten av å gå på tå hev. Dessuten drepte det følelsene mine. Og jeg tror at jeg er en del verre enn jeg kan huske at han var.

Jeg vil ikke noe annet enn å være sammen med samboeren min for alltid. Vi er sjelevenner, men jeg ødelegger en del dager med å være som jeg er. Hans eneste ønske er at jeg skal klare å roe meg ned og nyte livet sammen med ham.

Jeg har nok veldig dårlig selvfølelse. Har alltid sammenlignet meg selv med andre jenter og følt at jeg kommer dårlig ut av det. Alle er liksom penere og bedre føler jeg.

Forstår at du vil starte et nytt liv,.det er en grense for hvor mye man kan tåle av dette. Jeg forstår det. Lett for meg å se ting utenifra... men å endre meg selv virker fryktelig vanskelig.

[Sorgfri]

Jeg har selv vært sammen med en som var i overkant sjalu. Dette var flere år siden, men jeg husker hvordan jeg ble nervøs og sliten av å gå på tå hev. Dessuten drepte det følelsene mine. Og jeg tror at jeg er en del verre enn jeg kan huske at han var.

Jeg vil ikke noe annet enn å være sammen med samboeren min for alltid. Vi er sjelevenner, men jeg ødelegger en del dager med å være som jeg er. Hans eneste ønske er at jeg skal klare å roe meg ned og nyte livet sammen med ham.

Jeg har nok veldig dårlig selvfølelse. Har alltid sammenlignet meg selv med andre jenter og følt at jeg kommer dårlig ut av det. Alle er liksom penere og bedre føler jeg.

Forstår at du vil starte et nytt liv,.det er en grense for hvor mye man kan tåle av dette. Jeg forstår det. Lett for meg å se ting utenifra... men å endre meg selv virker fryktelig vanskelig.

Dette høres skremmemde kjent ut. Jeg har gått ut av et 11 år langt samliv/ekteskap med en som var sykelig sjalu og kontrollerende, + litt annet. Det som skremmer meg er at jeg etter å ha forlatt ham har begynt å bli sånn selv.

Jeg traff min sjelevenn i omtrent samme periode som jeg gikk fra eksen min, og flyttet langt avgårde for å være sammen med ham. Vi er virkelig sjelevenner, og tenker helt likt. Men fra å ikke være sjalu i det hele tatt er jeg nå så livredd for å miste kjæresten min at han nesten ikke orker mer. Jeg tar knekken på forholdet vårt, og jeg ser desperat etter en løsning.

Jeg jobber med meg selv hver dag, men ofte har ikke det vært nok. Særlig nå som han er avgårde på hotell hele uken. Det eneste både han og jeg vil er å leve lykkelig sammen resten av livet.

En god venninne av meg sa at "du er ikke sjalu, du er livredd", redd for å miste han som er plattformen i livet mitt. Hvorfor? Jo, fordi jeg må lære å elske meg selv før jeg virkelig kan elske og ha full tillit til andre. Jeg har dårlig selvbilde og dårlig selvtillit, og føler meg helt alene her langt unna familie og venner.

Men jeg må først og fremst jobbe med meg selv, lære å bli glad i meg selv. Da vil det andre komme etterhvert, ifølge min venninne. Hun er veldig klok og har hjulpet mange med psykiske problemer.

En øvelse hun har gitt meg er å se på seg selv i et speil...se inn i øynene, ikke bare på øynene, og si at "jeg elsker/er glad i meg selv". Minimum 3 ganger hver dag. Da vil man til slutt tro på det.

Håper noe av dette kan være til hjelp for deg også.

Og jeg tar også gjerne imot gode råd her. :-)

Klem fra

[Gjest Har også flyttet ut...]

Dette høres skremmemde kjent ut. Jeg har gått ut av et 11 år langt samliv/ekteskap med en som var sykelig sjalu og kontrollerende, + litt annet. Det som skremmer meg er at jeg etter å ha forlatt ham har begynt å bli sånn selv.

Jeg traff min sjelevenn i omtrent samme periode som jeg gikk fra eksen min, og flyttet langt avgårde for å være sammen med ham. Vi er virkelig sjelevenner, og tenker helt likt. Men fra å ikke være sjalu i det hele tatt er jeg nå så livredd for å miste kjæresten min at han nesten ikke orker mer. Jeg tar knekken på forholdet vårt, og jeg ser desperat etter en løsning.

Jeg jobber med meg selv hver dag, men ofte har ikke det vært nok. Særlig nå som han er avgårde på hotell hele uken. Det eneste både han og jeg vil er å leve lykkelig sammen resten av livet.

En god venninne av meg sa at "du er ikke sjalu, du er livredd", redd for å miste han som er plattformen i livet mitt. Hvorfor? Jo, fordi jeg må lære å elske meg selv før jeg virkelig kan elske og ha full tillit til andre. Jeg har dårlig selvbilde og dårlig selvtillit, og føler meg helt alene her langt unna familie og venner.

Men jeg må først og fremst jobbe med meg selv, lære å bli glad i meg selv. Da vil det andre komme etterhvert, ifølge min venninne. Hun er veldig klok og har hjulpet mange med psykiske problemer.

En øvelse hun har gitt meg er å se på seg selv i et speil...se inn i øynene, ikke bare på øynene, og si at "jeg elsker/er glad i meg selv". Minimum 3 ganger hver dag. Da vil man til slutt tro på det.

Håper noe av dette kan være til hjelp for deg også.

Og jeg tar også gjerne imot gode råd her. :-)

Klem fra

Jeg levde 12 år med en kontrollerende mann. Tok en del år før jeg forstod vad det var jeg ble utsatt for, av psykisk vold osv..

Er snart ett år siden jeg dro.. Senest i dag ringte han meg i forhold til noe med ungene. Greit den, men ikke da han begynte å spørre meg ut i forhold til hvor jeg er til enhver tid, hvem jeg er sammen med, hvem som kommer på besøk til meg osv..

Han er syk, men ser det ikke selv.. -En ensom, usikker og usosial sjel, vil jeg si..

[Gjest Er håp!!]

Jeg har selv vært sammen med en som var i overkant sjalu. Dette var flere år siden, men jeg husker hvordan jeg ble nervøs og sliten av å gå på tå hev. Dessuten drepte det følelsene mine. Og jeg tror at jeg er en del verre enn jeg kan huske at han var.

Jeg vil ikke noe annet enn å være sammen med samboeren min for alltid. Vi er sjelevenner, men jeg ødelegger en del dager med å være som jeg er. Hans eneste ønske er at jeg skal klare å roe meg ned og nyte livet sammen med ham.

Jeg har nok veldig dårlig selvfølelse. Har alltid sammenlignet meg selv med andre jenter og følt at jeg kommer dårlig ut av det. Alle er liksom penere og bedre føler jeg.

Forstår at du vil starte et nytt liv,.det er en grense for hvor mye man kan tåle av dette. Jeg forstår det. Lett for meg å se ting utenifra... men å endre meg selv virker fryktelig vanskelig.

Jeg vet hvordan du har det.

Har slette med det veldig mye selv, stakkar samboeren min sier jeg bare.

Jeg har også vært til forskjellige typer behandling men synes liksom ikke at jeg har kommet meg videre men nå prøver jeg en ny psykolog som fullstendig klarer å snu tankegangen min.

Så det jeg vil anbefale, prøv en annen psykolog, healer eller behandler.

Dette kan jo være dyrt men hvis du snakker med fastlegen din kan han/hun henvende deg til en psykiatrisk sykepleier å det skal være gratis. Det koster ingenting å spørre.. Hvis dette også går ut over forholdet kan du ta en tlf til familievernkontoret, som også er gratis, å høre om du kan komme til samtale der.

Lykke til.

[ArabianStar]

Jeg har selv vært sammen med en som var i overkant sjalu. Dette var flere år siden, men jeg husker hvordan jeg ble nervøs og sliten av å gå på tå hev. Dessuten drepte det følelsene mine. Og jeg tror at jeg er en del verre enn jeg kan huske at han var.

Jeg vil ikke noe annet enn å være sammen med samboeren min for alltid. Vi er sjelevenner, men jeg ødelegger en del dager med å være som jeg er. Hans eneste ønske er at jeg skal klare å roe meg ned og nyte livet sammen med ham.

Jeg har nok veldig dårlig selvfølelse. Har alltid sammenlignet meg selv med andre jenter og følt at jeg kommer dårlig ut av det. Alle er liksom penere og bedre føler jeg.

Forstår at du vil starte et nytt liv,.det er en grense for hvor mye man kan tåle av dette. Jeg forstår det. Lett for meg å se ting utenifra... men å endre meg selv virker fryktelig vanskelig.

Huff.. Kan tenke meg dette er veldig slitsomt.. MEN, jeg syns du fortjener en skikkelig bonus for at du har oppdaget dette sjøl! Så utrolig mange par sliter med dette(og sikkert like mange enkelt-mennesker), uten å forstå at de har et problem. Så bare dette er et skritt i riktig retning!

Akkurat hva det vil si å være sjalu og kontrollerende, kan ikke jeg begi meg utpå. For det aner jeg rett og slett ikke.

Men som de fleste andre her sier, gå til en psykolog. Men jeg syns kanskje det også er viktig at kjæresten din også går til terapi. Omså bare et par ganger eller noe, for at han skal få hjelp til å takle dette riktig i en overgangsfase.

Kjæresten min kan også være en tanke sjalu iblandt. Men etter hva jeg har hørt, så var han mye verre før. Han kan gjerne bli litt på hugget hvis han misstenker at jeg har hatt kontakt med eks'n eller noe sånt, men jeg syns i grunn han er bedre nå enn tidligere.

Så eksakt hva slags hjelp du trenger(om det er psykolog, psykiatrisk sykepleier eller uansett), kan jeg ikke gi råd om(kan ikke så mye om sånt).. Men mitt råd er at også kjæresten/samboeren din får noe råd/hjelp han også..

Lykke til!