Han slår i veggen. Er det ok?

[Gjest voksen nå]

Min far var aldri voldelig. Han slo aldri. Men han kunne bli forferdelig sint, kunne rope og skrike mens han sto over meg/oss. Han beklaget ofte at han var blitt så sint, men på en måte som endte med at all skyld ble lagt på meg som da var et barn på fem-seks år. Og jeg trodde det var min skyld. Var forsiktig med hva jeg sa og gjorde, ville ikke utløse et nytt raserianfall. Det var umulig å vite hva som kom til å utløse det, umulig å gjøre noe for å hindre det, men allikevel mitt ansvar. Og så frykten for at han en dag ville gå lenger enn å brøle.

På mange måter ville jeg kanskje taklet det bedre om han faktisk hadde slått, i alle fall nå i voksen alder. Å slå et barn er alltid å gå langt over streken. Å være sliten og miste besinnelsen over bagateller er noe som kan skje alle, det er menneskelig. Jeg sliter fortsatt med mye skyldfølelse, tror det er min skyld hvis noen er sinte eller irriterte, og prøver å endre min oppførsel for å unngå det.

[Gjest been there - done that]

Jeg råder deg til å komme deg ut av forholdet.

Jeg har selv vært i et forhold hvor han kunne vekke meg midt på natta og ønske diskusjoner om ting som lå og ulmet, han holdt meg fysisk fast, nektet meg å forlate rommet osv.

Det tok meg mange år å komme på fote igjen psykisk, dette er terror og maktovergrep

[Elis31]

Tusen takk for alle svar Jeg skal tenke meg godt om i tiden framover dersom slikt skjer igjen så er det rett ut!

Jeg er enig med de andre her. Men jeg synes du skal ta det opp med han hvordan det føles, og at du ikke vil akseptere det.

[Gjest svava]

Min far var aldri voldelig. Han slo aldri. Men han kunne bli forferdelig sint, kunne rope og skrike mens han sto over meg/oss. Han beklaget ofte at han var blitt så sint, men på en måte som endte med at all skyld ble lagt på meg som da var et barn på fem-seks år. Og jeg trodde det var min skyld. Var forsiktig med hva jeg sa og gjorde, ville ikke utløse et nytt raserianfall. Det var umulig å vite hva som kom til å utløse det, umulig å gjøre noe for å hindre det, men allikevel mitt ansvar. Og så frykten for at han en dag ville gå lenger enn å brøle.

På mange måter ville jeg kanskje taklet det bedre om han faktisk hadde slått, i alle fall nå i voksen alder. Å slå et barn er alltid å gå langt over streken. Å være sliten og miste besinnelsen over bagateller er noe som kan skje alle, det er menneskelig. Jeg sliter fortsatt med mye skyldfølelse, tror det er min skyld hvis noen er sinte eller irriterte, og prøver å endre min oppførsel for å unngå det.

''Og så frykten for at han en dag ville gå lenger enn å brøle. ''

Og det er heri at det fryktelig ligger, man kan bli holdt i et "jerngrep" av denne frykten. Mange hustyranner bruker denne strategien....

[damedamen]

Du overreagerer ikke.

Dette er ille.

Hva om det en dag ikke er en bagatell han reagerer på?

Pass på deg selv - og gå - er nå mitt råd...

[ArabianStar]

Herregud, nei! Ingenting av dette du beskriver er greit!

Kom deg vekk før du blir underkua og ikke tør å stille deg i mot mannen..

Mamma pleide å være temmelig voldsom da vi var små.. Bittesmå bagateller ble til krigføring.. Søstra mi var veldig rolig av seg og mamma var sjelden sint på henne. Mens jeg derimot, forsvarte meg og da var alltid krigen i gang. Hun holdt meg fast i begge armene, brølte og skrek til meg og var helt krakilsk, bare for småting(som en annen mor aldri ville brydd seg om) før hun slengte meg inn på rommet mitt og smalt døra igjen så det braka i vegg og tak.

Senere(når jeg ble voksen og hun ikke klarte å bryte meg ned fysisk lengre), kunne hun slå i veggen, brøle og herje galing for fremdeles bittesmå bagateller. Dog ikke så hardt at bilder og inventar falt ned..

Dette gjorde jo såklart meg vettskremt, og jeg var temmelig underkua og nervøs lenge. Tror jeg bikka 20 før jeg klarte å roe meg, for da flytta jeg hjemmefra.

Men det som er så trasig nå er at jeg kan bli ganske redd når kjæresten fyrer seg opp og blir sint. Og da igjen blir han så skuffa fordi jeg "venter" at han skal slå eller være like brutal som hun var..

Så kom deg vekk! Du blir likedan hvis du lar han drive på sånn...

[kaffepiken]

Du overreagerer slettes ikke! Det der hørtes skikkelig skummelt ut!