Dere som er psykisk friske

[Gjest bølger]

Ser at det er en del her som ikke sliter psykisk og lurer på hva som egentlig er normalt.

Har dere aldri tanker om at det var bedre å ikke leve?

Våkner opp på morgenen og kjenner bare på en tomhet?

Kjenner en gnagende uro og deprimerende følelse til tross for at

dere har det bra?

Likegyldig, alt er et ork, ser ikke vitsen med livet ved å være så sliten.

Etter å ha vært psyk i så mange år, lurer jeg på hva som er "normale"

følelser.

[Lotte :o)]

Jeg har aldri hatt slike tanker.

[Gjest xbellax]

Dette er ikke normalt, dette er sykdom.

[Gjest Svar til deg]

''Har dere aldri tanker om at det var bedre å ikke leve?''

Nei

''Våkner opp på morgenen og kjenner bare på en tomhet?''

Nei

''Kjenner en gnagende uro og deprimerende følelse til tross for at dere har det bra?''

En skjelden gang. Da er det gjerne en grunn til det.

''Likegyldig, alt er et ork, ser ikke vitsen med livet ved å være så sliten''

Nei

[Gjest lakua]

Dette er ikke normalt, dette er sykdom.

Tenkte de fleste var sånn jeg. Bare at de som er psyke har det verre innimellom liksom. Jeg har vært sånn siden jeg var 10 år sånn cirka. Slitsomt, spesielt å komme seg opp hver morgen uten lyst, uten tiltak, uten energi.

[Gjest Sånn er det for meg.....]

Jeg er psykisk frisk, men opplever at jeg har et svingende stemningsleie. I perioder opplever jeg da en deprimerende tomhetsfølelse som er gjennomgripende, og livet føles som et ork.

Men det er ikke så gjennomgripende at jeg noen gang har tenkt at det er unormalt, at jeg ikke skulle ønske å leve, og det hindrer meg ikke i å leve et normalt liv. Og så går det jo over, jeg må bare vente og være tålmodig, finne noe positivt å drive med i mellomtiden, ikke henfalle til grubling..

Jeg tror det er normalt at stemningsleiet svinger til en viss grad.

[Gjest lakua]

Interessant tema. Lærte faktisk litt nå, at jeg sannsynligvis er syk likevel da.

[Lillemus]

Niks. Ikke alle dager er like gledesfylte selvfølgelig, men jeg har aldri tenkt at det må være bedre å dø eller bare følt en uendelig tomhet nei.

[Gjest lilatu_28]

Interessant tema. Lærte faktisk litt nå, at jeg sannsynligvis er syk likevel da.

Enig i dette og samme her. :-(

[Gjest Svar til deg]

Tenkte de fleste var sånn jeg. Bare at de som er psyke har det verre innimellom liksom. Jeg har vært sånn siden jeg var 10 år sånn cirka. Slitsomt, spesielt å komme seg opp hver morgen uten lyst, uten tiltak, uten energi.

Det kan være tungt å komme seg opp om morgenen når klokka ringer tidlig for alle innimellom, tror jeg. Ihverfall for meg, men jeg er fin etter en kopp kaffe.

Var det det du mente?

[Gjest lakua]

Det kan være tungt å komme seg opp om morgenen når klokka ringer tidlig for alle innimellom, tror jeg. Ihverfall for meg, men jeg er fin etter en kopp kaffe.

Var det det du mente?

Nei,ikke helt. All verdens kaffe virker ikke når jeg er syk. Det må sterkere saker til :=/

[Gjest Kopernikus]

Overskriften burde være "dere som er lettere psykisk syke" på et forum som dette

[candyqueen_83]

Nei, egentlig må jeg si at jeg aldri har tenkt noen av disse tankene. Men det kan jo godt være det skjer i fremtiden. Det vet man aldri!

[Gjest prust]

Nei - jeg har ikke hatt disse tankene noen gang - selv om jeg har vært dønn sliten i perioder (spesielt da barna var små og sov lite) - da ville jeg bare sove og sove - men det var fordi jeg hadde så utrolig søvnunderskudd. Men jeg hadde altså ikke de tankene du beskriver her.

[Gjest har erfaring]

Jeg har hatt det slik i perioder ja, men ikke hele tiden. Jeg vet ikke om jeg er normal eller ikke. Jeg har vært deprimert og plaget av angst innimellom.

Selvom det er som å banne i kirka å si det her så er jeg nokså sikker på at sovemedisiner og angstdempende har av og til gitt meg økte plager.

Jeg vet at når jeg får de tankene at jeg ikke orker å leve så er det tegn på et eller annet. Heldigvis så greier jeg/har greid så langt å rive meg opp selv opp på håret. Og ja det er utrolig smertefullt. Jeg har vært heldig og grepet fatt i de hendene som har vært der og ikke mistet taket.

[Gjest siss-ex]

Nei, kjenner det aldri sånn.

[Helmi]

Det kan være tungt å komme seg opp om morgenen når klokka ringer tidlig for alle innimellom, tror jeg. Ihverfall for meg, men jeg er fin etter en kopp kaffe.

Var det det du mente?

''Det kan være tungt å komme seg opp om morgenen når klokka ringer tidlig for alle innimellom, tror jeg. Ihverfall for meg, men jeg er fin etter en kopp kaffe.''

Jeg må bare spørre: er dette alvorlig ment? Tror du virkelig at spørsmålsstilleren tenker på vanlig morgentrøtthet som kureres med en kopp kaffe?

[Lillemus]

''Det kan være tungt å komme seg opp om morgenen når klokka ringer tidlig for alle innimellom, tror jeg. Ihverfall for meg, men jeg er fin etter en kopp kaffe.''

Jeg må bare spørre: er dette alvorlig ment? Tror du virkelig at spørsmålsstilleren tenker på vanlig morgentrøtthet som kureres med en kopp kaffe?

Jeg tror nok vedkommende bare mente å forklare hvordan det er for oss som ikke sliter med psyken, ikke å latterliggjøre noen på noe vis.

[Helmi]

Jeg tror nok vedkommende bare mente å forklare hvordan det er for oss som ikke sliter med psyken, ikke å latterliggjøre noen på noe vis.

Tenkte ikke på latterliggjøring som motiv. Synes bare at det er ganske utrolig at noen kan tro at en her snakker om å føle seg litt trøtt når vekkerklokken ringer...

Men slik er det vel: de som ikke sliter, har ofte store problemer med å skjønne hvordan dagene er for dem som har det psykisk tøft.

[....AV]

Nei, slike følelser har jeg så og si aldri. Det eneste jeg har kjent enkelte ganger er:

''Kjenner en gnagende uro og deprimerende følelse til tross for at dere har det bra?''

Men da er det alltid en ytre årsak til det. Når det som plager meg er ryddet opp i, forsvinner dette.