Mitt barn og min nye samboer

[Gjest fisk66]

Hei Toril Har kommet i en vanskelig situasjon i mitt parforhold og trenger sårt råd for videre utvikling. Er 43 år og har en samboer på 31 år.Vi bor sammen med hennes sønn på 6 år som i og for seg fungerer greit. I tillegg har jeg en datter på 14 år som jeg har annenhver helg. Problemet er min samboers holdning og oppførsel til min datter.Situasjonen har pågått over lang tid og det virker som om min samboer er sjalu på min datter og til stadighet er ute etter henne.exsempler kan være at "hun" bruker mine penger på et senter...at"hun" lukter vondt og må dusje mere... at "hun" har venninner på besøk og til overnatting.....eksemplene er mange og det siste er at min samboer gjemte bort tøy på vaskerommet til min datter...og fant det fram etter mye støy og ubehageligheter... Det har gått så langt at min datter ikke vil besøke meg lenger og har stadig funnet på andre ting de helgene hun skal til meg.Føler derfor at jeg er i ferd med og miste kontakt med henne....og at mitt forhold til min samboer stadig blir kaldere. Det skal også sies at min datter har ingen og leke med hos meg og sitter stort sett på rommet sitt med dataen.... Vil selvfølgelig ha tilbake kontakten med min datter...hun vil gjerne flytte tilbake til der vi bodde før og jeg ser kanskje ingen annen utvei.... Er dette eneste løsning??

[Gjest ViViola]

Jøss... Hvis du framstiller dette riktig, så har du et skikkelig valgproblem.

Hva sier samboeren din selv til dette?

[mrxx]

Jeg forstår datteren din veldig godt, ikke f.. om jeg hadde funnet meg i å bli hakket på hele tiden. Selvsagt skygger hun unna.

Det er datteren din som er viktig i denne sammenhengen, så vil ikke samboeren din oppføre seg skikkelig så gir du han ett tupp eller to i rævva.

[Lillemus]

Dette sier jo mye mer om samboeren din enn om datteren din. Han høres ut til ikke å ha kommet over 5-årsstadiet når det gjelder modenhet...

Har du spurt ham hvorfor han opp fører seg sånn? Har du spurt ham hva han hadde tenkt og gjort om du hadde gjort det samme mot hans sønn? Hvordan klarer du å elske en mann som behandler datteren din på denne måten???

[morsan]

Dette sier jo mye mer om samboeren din enn om datteren din. Han høres ut til ikke å ha kommet over 5-årsstadiet når det gjelder modenhet...

Har du spurt ham hvorfor han opp fører seg sånn? Har du spurt ham hva han hadde tenkt og gjort om du hadde gjort det samme mot hans sønn? Hvordan klarer du å elske en mann som behandler datteren din på denne måten???

ps. denne samboeren er en dame!

[Gjest black ink]

Dette sier jo mye mer om samboeren din enn om datteren din. Han høres ut til ikke å ha kommet over 5-årsstadiet når det gjelder modenhet...

Har du spurt ham hvorfor han opp fører seg sånn? Har du spurt ham hva han hadde tenkt og gjort om du hadde gjort det samme mot hans sønn? Hvordan klarer du å elske en mann som behandler datteren din på denne måten???

jeg leste at dette var en mann som klagde over sin kvinnelige samboer... men det har vel sikkert ikke noe å si for svaret du gir vil jeg tro...

[Mirabell]

Din datter føler seg nok (med rette!) sviktet over at du har valgt en samboer som behandler henne dårlig. Jeg ville krevd, nærmest som et ultimatum, at en samboer skulle behandle mitt barn med respekt. Og når det dreier seg om en tenåring, er det nærmest utenkelig at fars samboer skal bli en slags morsfigur. En slags voksen venninne, i beste fall, men minimum er at de begge behandler hverandre med respekt!

Du må ta et oppgjør med samboeren din, og være veldig tydelig og konkret. Du må også snarest ta en samtale med datteren, og forklare henne at du har sett at dette er en vanskelig situasjon for henne. Du må beklage at du har latt dette skje, men si at du nå har tatt tak i det. Og du må vise at du mener det, i handling!

[morsan]

Din datter føler seg nok (med rette!) sviktet over at du har valgt en samboer som behandler henne dårlig. Jeg ville krevd, nærmest som et ultimatum, at en samboer skulle behandle mitt barn med respekt. Og når det dreier seg om en tenåring, er det nærmest utenkelig at fars samboer skal bli en slags morsfigur. En slags voksen venninne, i beste fall, men minimum er at de begge behandler hverandre med respekt!

Du må ta et oppgjør med samboeren din, og være veldig tydelig og konkret. Du må også snarest ta en samtale med datteren, og forklare henne at du har sett at dette er en vanskelig situasjon for henne. Du må beklage at du har latt dette skje, men si at du nå har tatt tak i det. Og du må vise at du mener det, i handling!

Enig.

[Lillemus]

Ser nå at jeg bommet litt og at samboeren din er en kvinne - det forandrer absolutt ingenting på mitt svar.

[Bookworm]

Jøss... Hvis du framstiller dette riktig, så har du et skikkelig valgproblem.

Hva sier samboeren din selv til dette?

Kan ikke skjønne at det er et valgproblem i det hele tatt jeg, datteren må gå først - dvs. samboeren må kuttes ut. Ingen kan oppføre seg slik mot noen!

[Gjest ViViola]

Kan ikke skjønne at det er et valgproblem i det hele tatt jeg, datteren må gå først - dvs. samboeren må kuttes ut. Ingen kan oppføre seg slik mot noen!

Helt enig - men siden valget ikke allerede er tatt, kan det synes som å være et problem...

[fisk66]

Kan ikke skjønne at det er et valgproblem i det hele tatt jeg, datteren må gå først - dvs. samboeren må kuttes ut. Ingen kan oppføre seg slik mot noen!

Takk for et entydig svar.

ringer megleren etterpå

mvh

Fisk

[fisk66]

Din datter føler seg nok (med rette!) sviktet over at du har valgt en samboer som behandler henne dårlig. Jeg ville krevd, nærmest som et ultimatum, at en samboer skulle behandle mitt barn med respekt. Og når det dreier seg om en tenåring, er det nærmest utenkelig at fars samboer skal bli en slags morsfigur. En slags voksen venninne, i beste fall, men minimum er at de begge behandler hverandre med respekt!

Du må ta et oppgjør med samboeren din, og være veldig tydelig og konkret. Du må også snarest ta en samtale med datteren, og forklare henne at du har sett at dette er en vanskelig situasjon for henne. Du må beklage at du har latt dette skje, men si at du nå har tatt tak i det. Og du må vise at du mener det, i handling!

Hei mirabell

Har snakket med min samboer dag ut og dag inn om dette og varslet at jeg ikke kan bo her hvis dette gjentar seg hele tiden...men det går liksom ikke inn....og mener jeg blir manipulert av dattern min.

Det blir nok flytting på meg.

MVH

Fisk

[fisk66]

Dette sier jo mye mer om samboeren din enn om datteren din. Han høres ut til ikke å ha kommet over 5-årsstadiet når det gjelder modenhet...

Har du spurt ham hvorfor han opp fører seg sånn? Har du spurt ham hva han hadde tenkt og gjort om du hadde gjort det samme mot hans sønn? Hvordan klarer du å elske en mann som behandler datteren din på denne måten???

Hei Lillemus

Har spørt henne om hva hun hadde sagt hvis situasjonen var omvendt....og hun svarer ikke

[Katt-ja]

Kan ikke skjønne at det er et valgproblem i det hele tatt jeg, datteren må gå først - dvs. samboeren må kuttes ut. Ingen kan oppføre seg slik mot noen!

Hørtes noe sært ut,- hvis hun virkelig er konsekvent slem mot henne. Nå pleier jeg å være den første til å forsvare stemødre - for det _kan_ være en del tøffere enn utenforstående tror...

Dette derimot:

''Det skal også sies at min datter har ingen og leke med hos meg og sitter stort sett på rommet sitt med dataen.... ''

høres jo ikke unormalt ut for en 14-åring... (..leke med? Tror denne faren har hoppet over noen år i ungens utvikling...)

[fisk66]

Helt enig - men siden valget ikke allerede er tatt, kan det synes som å være et problem...

Hei igjen......vi har bodd her i 1 1/2 år og og prøver og løse floken uten og flytte...men det ser ut til ikke og være mulig...og utifra meldingene jeg får er det ingen vei utenom...

MVH

Fisk

[Lillemus]

Hei Lillemus

Har spørt henne om hva hun hadde sagt hvis situasjonen var omvendt....og hun svarer ikke

Og det skulle være svar godt nok. Kjempebra at du tar tak i dette - datteren din vil være deg evig takknemlig! )

[fisk66]

Hørtes noe sært ut,- hvis hun virkelig er konsekvent slem mot henne. Nå pleier jeg å være den første til å forsvare stemødre - for det _kan_ være en del tøffere enn utenforstående tror...

Dette derimot:

''Det skal også sies at min datter har ingen og leke med hos meg og sitter stort sett på rommet sitt med dataen.... ''

høres jo ikke unormalt ut for en 14-åring... (..leke med? Tror denne faren har hoppet over noen år i ungens utvikling...)

hei Katt-ja

Er kanskje litt dårlig beskrevet men hun sitter på rommet sitt fordi hun føler seg uvelkommen i stua der vi andre sitter....og i nabolaget kjenner hun ingen....skjønner at en 14-åring sitter på dataen

MVH

Fisk

[Katt-ja]

hei Katt-ja

Er kanskje litt dårlig beskrevet men hun sitter på rommet sitt fordi hun føler seg uvelkommen i stua der vi andre sitter....og i nabolaget kjenner hun ingen....skjønner at en 14-åring sitter på dataen

MVH

Fisk

OK,- hørtes bare litt rart med "å leke med" :-)

Uansett - det er ikke uvanlig at 14-åringer murer seg inne på rommet i perioder, altså. Eller er mutte, gretne, kommunikasjonsløse osv :-)

Jeg påstår herved _ikke_ at samboeren din oppfører seg OK.

[Mirabell]

Hei mirabell

Har snakket med min samboer dag ut og dag inn om dette og varslet at jeg ikke kan bo her hvis dette gjentar seg hele tiden...men det går liksom ikke inn....og mener jeg blir manipulert av dattern min.

Det blir nok flytting på meg.

MVH

Fisk

Ja, hvis hun ikke kan innse det, er det kanskje riktig å flytte. Barn bør være nummer en i foreldrenes liv. Men, du, ikke glem å ta den praten med datteren din som jeg nevnte i innlegget mitt.